×
Annonse fra Story Labs for
Testes hardt: Datamaskiner kontrollerer vaskemaskinen og henter inn resultatene etter hver vask, for analyse.
Annonsørinnhold
Testes hardt: Datamaskiner kontrollerer vaskemaskinen og henter inn resultatene etter hver vask, for analyse.

Dette er ekstremtestene som gjør klær rene

  • Story Labs Dette er en annonse. Journalistene i Tek.no er ikke involvert i produksjonen.

Formelen for fjerning av lørdagens vinflekker på skjorter er forbausende enkel. En vaskemaskin har fem elementer den kan jobbe med: Vann, tid, såpe, bevegelse og varme. De siste årene har kravene til energibesparelser gjort at produsentene av hvitevarer må sette seg ned på laboratoriet og tenke ut nye måter å gjøre tøyet rent på. Varme gjør at rengjøringsmiddel fungerer bedre på skitt i tøyet, og varmt vann i seg selv løser en del flekker lettere enn kaldt. Men om miljøkravene sier at varmen må kuttes, må det brukes noe mer av et annet element.

Dermed kan man bruke mer såpe, pøse på med mer vann eller la vasken gå lenger. Slik blir den ganske ordinære klesvasken på badet ditt en brikke i et meget komplekst nullsumspill.

Vaskemaskinguruen finner løsninger

Elektronikken inne i maskinen gir gode muligheter for avansert analyse av programmene, og til innhenting av informasjon før vasken startes.
Elektronikken inne i maskinen gir gode muligheter for avansert analyse av programmene, og til innhenting av informasjon før vasken startes.

Dr. Karsten Gayk hos Miele er maskin-magikeren som hver dag eksperimenterer med de fem elementene han har til rådighet for å gjøre vasken din enda renere. Det innebærer en nær uendelig mulighet til å mikse og trikse for å finne den mest økonomiske og effektive formelen som krever minst tid.

– De gamle måtene man brukte for å vaske klær krevde veldig mye mer energi, sier Gayk mens han står på laboratoriet der assistentene nøysomt vasker noen merkelige tøystriper for å se hvor effektiv vasken egentlig var.

– Vi har en del standardiserte metoder for å måle hvor effektiv programmene er, det er en del av retningslinjene vi følger for å være i tråd med miljøsertifiseringen, forklarer Gayk.

På en tur i Mieles gigantiske fabrikk ved den lille byen Gütersloh i Tyskland, finner vi et velutstyrt bygg som helt fint kunne ha passet inn på kjemifakultetet i et moderne universitet.

– Der inne klekker vi ut nye prosedyrer og nye programmer som nye PowerWash 2.0, og her er laben der vi tester ytelsen av programmene, sier Gayk og peker på dusinvis av vaskemaskiner som er koblet opp mot PCer og konstant utfører eksperimenter. I kjelleren durer mange dusin vaskemaskiner avgårde dag og natt, det er Gayks andre ansvarsområde, utholdenhetstesten.

- Det hentes ut ganske mye informasjon fra vaskemaskinene, og vi lagrer alt de gir oss. Det gjør vi for å kunne lage resultater som kan gjentas, forklarer Gayk.

Må vaske optimalt hver gang

Realistisk test: Vaskemaskinene hos Miele testes under realistiske forhold, det betyr full last med klær, vaskepulver og sentrifugering.
Realistisk test: Vaskemaskinene hos Miele testes under realistiske forhold, det betyr full last med klær, vaskepulver og sentrifugering.

Der kommer den vitenskapelige metoden inn. Det holder ikke å ha et godt resultat én gang, det skal gjentas igjen og igjen. På det kanskje mest krevende av alle laboratorier; kundens vaskerom.

– Vi kan se status for alle prøvene gjennom hele programmet, og lage prosedyrer som er til å stole på og som lar seg gjenta gang på gang. Vår utfordring er ikke bare å komme på nye ideer, men å kunne utføre dem.

Vaskemaskin som tenker for deg

Med Mieles nye vaskesystem PowerWash 2.0 som eksempel viser han hvor mye tankevirksomhet som ligger bak det man skulle tro var et enkelt vaskeprogram. Siden de fleste av oss så vidt sjekker at temperaturvalget matcher det som står på tøyet, er større deler av prosessen automatisert.

– Vi begynner med å måle hvor mye klesvask som ligger i trommelen, som her hvor det er en delvis fylt trommel. Da spinner vi trommelen litt og bruker trommelens moment til å beregne hvor mye klesvask som er inni og setter vannforbruket utfra det.

Når den beregningen er gjort, blir tøyet fuktet. Ikke dynket i vann, men fuktet. – Det gjør maskinen ved å slippe inn litt vann, og så spinne det ut igjen. Så varmer elementet i bunnen av maskinen vannet til det blir damp, og damp er veldig godt egnet til å skape en jevn temperatur i klesvasken med minimal bruk av energi.

– Å varme vannet er det mest energikrevende delen av vasken så vi sparer strøm der samtidig som vi øker konsentrasjonen av vaskemidler i vannet siden det er mindre vann å tynne det ut i, sier Gayk.

Mindre energi, vann og såpe, men bedre resultat

Tester hele tiden: Dr. Gayk er ansvarlig for Mieles testlaboratorium, og forsker seg frem til kombinasjonene som gir best vaskeresultat.
Tester hele tiden: Dr. Gayk er ansvarlig for Mieles testlaboratorium, og forsker seg frem til kombinasjonene som gir best vaskeresultat.

Så hva er resultatet av den ideen som ble uteksperimentert og testet? For prosedyren som endte opp med navnet PowerWash 2.0, viste det seg at maskinen kunne vaske rundt 25 prosent mer effektivt på klesvask der maskinen ikke blir fylt optimalt. En klesvask som er optimal med tanke på vann, strøm og tidsforbruk, bruker maskinens maksimale kapasitet. For eksempel åtte kilo klesvask i en maskin som tar inntil åtte kilo. De fleste vasker mindre mengder enn det, og på vanlige maskiner går det dermed en del energi bort i å varme en vannmengde som er unødvendig stor. Det fikser PowerWash 2.0.

– Vi gjorde grundige tester, og det viser seg at maskinen er like effektiv med seks kilo tøy, som med åtte, som er den fulle og optimale tøymengden, forklarer Gayk. Det betyr ikke at klærne blir mindre rene: – Samtidig som det ble brukt mindre energi, så vi at resultatet ble noe bedre.

– Det er en stor fordel for de aller fleste kundene ettersom mange kun fyller maskinen delvis opp ved vask. Slikt gleder et ingeniørhjerte: – Det er veldig, veldig effektivt, sier Gayk med et smil.

Rådyre kunstige flekker

Blod og svette: Disse stripene, syntetiske fargestoffer som etterlikner flekker, sier noe om hvor godt en vaskemaskin utfører jobben sin. Her er blod og svette, samt kakao og olje representert. Jo nærmere en ren bomullstripe vaskemaskinen kommer, jo bedre.
Blod og svette: Disse stripene, syntetiske fargestoffer som etterlikner flekker, sier noe om hvor godt en vaskemaskin utfører jobben sin. Her er blod og svette, samt kakao og olje representert. Jo nærmere en ren bomullstripe vaskemaskinen kommer, jo bedre.

Så hvordan måles effektiviteten til en maskin som har fått et nytt program å teste ut? På Mieles laboratorier brukes de samme metodene som i resten av bransjen, svært nøye tilflekkede bomullslapper.

– De må lagres riktig, det er en del av standarden, sier dr. Gayk og tar ut en vakuumpakket pose med svært nøye konstruerte flekker. Flekkene, som er syntetiske, skal representere vanlige situasjoner som en klesvask kan komme over, blant annet mekking på bil (olje), en god kveld på byen (vin) eller en dårlig kveld på byen (blod).

– Vi vasker så en slik stripe per kilo vask som testes, og som kontroll vaskes en lik mengde i en referansemaskin som er den samme modellen over hele verden for testing.

Når testingen er utført, analyseres bomullsstripene for effektivitet og viser om ideen fungerer i praksis, og om maskinen samtidig oppnår miljøkravene.

Les mer: Seks grunner til å velge Miele

Til toppen