×
Annonse fra Delta V for
Hvor langt kan hacking av mennesker gå?
Annonsørinnhold
(Bilde: Paramount Pictures)

Hvor langt kan hacking av mennesker gå?

  • Delta V Dette er en annonse. Journalistene i Tek.no er ikke involvert i produksjonen.

Skulle du ønske du kunne få dine kroppsdeler oppgradert? Byttet dem ut som datakomponenter, slik at du kan yte bedre i hverdagen, koble deg opp til sentrale databaser, få bedre funksjonalitet i hjernen, hjertet eller armene?

Slike prosesser har vært omtalt mange ganger i diverse science-fiction-verk, og blir også utforsket i den kommende filmen Ghost in the Shell. Det å være i besittelse av en oppgraderbar, oppkoblet, kybernetisk kropp er nok fremdeles bare en fantasi.

Likevel er det et konsept som blir diskutert i virkeligheten (også av norske bloggere og foredragsholdere, blant annet risikoeksperten Kjell-Ola Kleiven) og det finnes mange entusiaster som forsøker å eksperimentere med egne kropper. Selv om det ikke er helt uten fare. Vi har sett på noen av mulighetene som finnes i dag:

#1: Implanterte brikker

Den kanskje enkleste, og samtidig veldig spennende måten å «oppgradere» seg selv på, er RFID-brikker. Slike brikker brukes i mange sammenhenger i dag, for eksempel for å spore kjæledyr eller identifisere forskjellige produkter. Brikkene er bittesmå og holdbare, og sender informasjon til mottakeren uten å være i direkte synslinje.

Neste steg er altså å implantere RFID-brikker i mennesker, og det er allerede blitt gjort av ganske mange entusiaster. Det finnes nettsider som selger diverse typer brikker, og bruksområder varierer fra å kunne låse opp dører eller skru på lyset hjemme bare ved å være i nærheten, til å betale for seg i nattklubber.

#2: Forbedret hjerne

En litt mer avansert oppgaderingsvariant ble utført for noen år tilbake av forskeren Kevin Warwick (som også var den første personen som testet implanterte RFID-brikker). Han bestemte seg for å implantere et såkalt nevralt grensesnitt, som ble koblet opp mot hans nervesystem.

Eksperimentet resulterte i at Warwick klarte å sende ut et signal fra sin egen kropp som fjernstyrte en robotisk hånd. Denne hånda klarte å etterligne bevegelser Warwick selv gjorde med armen sin. Warwick har også utvidet eksperimentet til å omfatte sin kone, der begge klarte å sende enkle signaler til hverandres nervesystemer. Et slags veldig grunnleggende telepati, altså.

#3: Bedre syn

Ghost in the Shell

Filmen er en moderne adaptasjon av japanske tegneserier og animerte filmer fra 80- og 90-tallet.

 

Settingen er en fremtidig verden der folk flest har kybernetiske hjerner og avanserte implantater. Dette åpner også opp for et helt nytt nivå av hackerangrep...

 

LES MER HER

Før Google Glass og lignende løsninger, fantes det noe som het Eyetap. Oppfinneren Steve Mann regnes som «faren» av wearable computing, og han gikk så langt som å feste en slags skjerm semi-permanent i skallen sin. Prinsippet er ikke ulikt det som Google Glass skulle bli noen år senere – skjermen kunne vise informasjon direkte til brukeren, ta bilder og filme. Konseptet er at visuelle signaler og impulser på denne måten kan forsterkes og leveres direkte til hjernen.

Steve Mann opplevde for øvrig å bli nektet servering og bli kastet ut av en McDonald's restaurant, på grunn av implantatet sitt. Noe han ikke kunne fjerne der og da, da det var skrudd fast i hodet hans.

#4: Magneter i fingertuppene

Har du drømt om å løfte objekter uten å ta på dem direkte? I hvert fall bitte små objekter? Det er fullt mulig å implantere små magneter inn i fingertuppene, og dermed plukke opp ting som mynter eller binders. Det finnes også magneter som kan reagere på magnetfelt i omgivelsene og utføre små bevegelser inne i fingertuppene. Dermed får brukeren umiddelbart beskjed om nærliggende magnetfelt. Noen velger å kalle det den sjette sansen.

Hvor ille kan det gå?

Som med så mange andre tekniske nyvinninger, åpner også «biohacking» for mange farer og usikkerhetsmomenter. Det foreligger allerede forskning på at så dagligdagse implantater og «oppgraderinger» som pacemakere kan angripes av uvedkommende, og det fryktes at også mer avansert biohacking kan føre med seg mer avanserte farer.

Enheter som samler inn mye helsedata om brukeren kan for eksempel være svært farlige om en uvedkommende får tilgang til dataene.

I motsatt retning – implantater kan i verste fall brukes av hackere til å ta kontroll over andre enheter. Det ble bevisst av en mann ved navn Seth Wahle, som fikk en brikke med NFC-funksjonalitet implantert i hånda. Wahle fortalte at siden han jobbet i militæret har han vært nødt til å passere diverse sjekkpunkter daglig, uten at brikken noen gang ble oppdaget. Og NFC-funksjonaliteten har latt ham få tilgang til Android-telefoner som befant seg i nærheten. Hele prosessen var veldig grunnleggende og basert på godt kjente metoder, men prinsippet består: Det kan en dag bli mulig til å modifisere seg selv til å bli den ultimate hackeren.

Det er ingen tvil om at biohacking er her for å bli, selv om sjansen for å møte på noen med en brikke implantert under huden er fortsatt liten. Kroppsoppgraderinger er heller ikke ufarlige, hverken for brukerne eller for samfunnet som helhet.

Vil vi noensinne leve i en verden der kroppsoppgraderinger er blitt så avansert at vi alle lever tilkoblet og kan bytte ut kroppsdeler etter behov? Kanskje ikke, men filmen Ghost in the Shell viser et glimt av hvordan en slik fremtid kunne sett ut.

Se Ghost in the Shell på kino 31. mars

KJØP BILLETTER HER

Til toppen