På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Trådløse propper trenger ikke være dyre
...og lyden trenger heller ikke være så ille.
Innhold
- Hvorfor gå trådløst?
- Hvordan tester vi?
- Gode til både trening og hverdags
- Sony MDRXB50BS
- Om du vil ha mest mulig for pengene
- Skullcandy Ink'd Wireless
- Sonys billigere alternativ for vanlige brukere
- Sony MDR-XB70BT
- KitSound Bluetooth Hive Buds
- Koss BT190i
- KitSound Bounce Wireless
- Skullcandy JIB Wireless
- KitSound Ribbons Bluetooth
Musikksmak er en svært individuell ting, og heldigvis er det ikke låter vi skriver samletester av her på Tek. Derimot skriver vi veldig mye om det disse låtene formidles gjennom, nemlig høyttalere, øreklokker og – ikke minst – dagens testprodukter: ørepropper.
Nå har vi tidligere testet mye trådløse propper her på huset, for eksempel i disse omfattende samletestene:
- 19 forskjellige modeller: Her er vår nye favoritt blant ørepropper under 500 kroner »
- 16 forskjellige modeller: Dette er de aller beste trådløse øreproppene med nakkebøyle eller -tråd »
- 7 forskjellige modeller: Dette er de beste helt trådløse øreproppene »
I dag skal det som i den midterste testen testes trådløse ørepropper festet sammen med nakkebøyle eller -kabel, men mens det tidligere har vært snakk om de heftigste løsningene du finner på markedet, er det langt mer beskjedne saker vi denne gangen har fått inn til test.
Prisene varierer fra 249 kroner for de billigste, til snaut 700 kroner for de dyreste. For observante og trofaste lesere kan kanskje dette virke litt rart, ettersom vi i den tidligere testen hadde med et par propper som nå krysser inn i denne samletesten. Det er rett og slett en konsekvens av at vi nå velger å skille ut de billige alternativene i en egen sak for å gjøre det enklere for dere der ute å finne det som passer best for deres behov. En del av proppene vi tidligere har testet har også sunket betraktelig i pris siden den gang.
Ønsker du bare et par billige treningspropper? Vel, da er nok dette stedet å begynne. Vil du heller ha et par heftige, vellydende og velbygde designpropper som kan overta som dine nye, daglige slitere fra og til jobb? Vel – da burde du som du sikkert gjettet ta en titt på den andre samletesten vår.
Hvorfor gå trådløst?
Det er mange som fortsatt foretrekker å bruke den gamle, trofaste minijacken til å høre på musikk, lydbøker og annet, og det er egentlig ganske forståelig. Lenge har dette vært den idiotsikre, universelle lydpluggen, som kunne brukes i nær sagt alle høyttalere, telefoner, datamaskiner og annet stæsj.
Vel, den tiden kan se ut til å være over. Stadig flere mobiltelefoner lanseres med fullstendig manglende minijack, med iPhone 7 og 8 som de mest kjente eksemplene. Men også andre store produsenter har kastet ut inngangen, fortrinnsvis i toppmodellene sine.
Her i Norge selges det mange toppmodeller. Mange får da to valg: bruke ladeinngangen til å høre på lyd, eller sende lyden trådløst til et kompatibelt hodesett – som for eksempel dagens testkandidater. Da er naturligvis batteritid en svært viktig faktor, ettersom trådløse ting ubønnhørlig må lades opp. Derfor vektlegger vi dette sterkt i testen.
Hvordan tester vi?
Testmetodikken vår varierer noe fra test til test, men såpass billige propper som dem vi har med i denne testen er propper som typisk vil bli benyttet som verktøy, i den forstand at de rett og slett skal utfylle et praktisk formål i hverdagen.
Det er også slik vi har brukt dem – under for eksempel jobbing, studier eller for å stenge ute støyen fra en busstur. Alle proppene har også vært med på korte joggedistanser, ettersom et par av dem er rettet spesifikt mot treningsformål.
Ellers vektlegger vi lydkvalitet og komfort sterkt, samt byggekvalitet og – selvfølgelig – pris. Og resultatene? Jo, de ser du under!
Gode til både trening og hverdags
Sony MDRXB50BS
Testens vinner fra Sony er et par propper som forener mye av det beste fra to verdener. På den ene siden er de utformet for å brukes til trening, med all elektronikk samlet i proppene og behagelige, godt utformede bøyler. Dette gjør at proppene sitter svært godt i ørene selv under bevegelse, til tross for at de altså er litt tyngre enn det som er vanlig på grunn av elektronikken.
At man har valgt å samle sistnevnte i propphusene er vi imidlertid positive til, for det gjør det betydelig mer bekymringsfritt å bruke XB50BS i praksis. Kun en tynn, flat kabel legges bak nakken under bruk – nesten helt umerkelig for alle praktiske formål. At Sony har utstyrt proppene med IPX4-sertifiseringen betyr dessuten at du trygt kan ta en joggetur i diverse styggevær, så lenge du ikke forsøker deg på en triatlon med innlagt svømmetur; da går det nok dårlig.
På den andre siden, så har Sony også utstyrt XB50BS med gode drivere – og lydkvaliteten er det lite å utsette på. Her får du både dyp og fyldig bassgjengivelse, som kun i mindre grad virker å gå utover resten av registeret – samtidig som volumet også kan dras skikkelig opp uten antydning til skjæring eller andre kontrollproblemer. Bassen er dessuten tilfredsstillende presis, men også perkusjon slipper unna uten større skader. Dere Sonys billige treningspropper sliter mest, er kanskje på vokal. Når det skjer mye, blir det tydelig at den ikke er den aller sterkeste her, og noe bedre instrumentseparasjon kunne vi nok også ønsket oss. Men dette er og blir småpirk – totalt sett er dette en trivelig lydopplevelse.
Det er imidlertid viktig å understreke at du nok burde være glad i et bassig lydbilde om du skal kjøpe dette hodesettet. Eksempelvis blir Bernhofts «Everyone's a Stranger» noe baktung uten justering, og andre sanger som også lener seg på vokal og mellomtone vil nok oppleves likedan. Dette er forresten ikke spesielt overraskende, all den tid treningspropper gjerne skal ha et bunntungt lydbilde.
Men totalt sett er dette et godt kompromiss som burde fungere for de fleste – spesielt prisen tatt i betraktning. For 670 kroner er dette relativt bra med funksjonalitet, gitt at det både er vannbeskyttelse, bra design og god lyd. Verdt å nevne er også at det er gode og responsive knapper for både volum og start/stopp, og at batteritiden er mer enn akseptabel.
En klar anbefaling!
Sony MDRXB50BS
Et supert alternativ for både trening og vanlig lytting.
Fordeler
- +Behagelige å bruke, sitter godt i ørene
- +Godt egnet til trening, fuktsikre
- +God lyd, basstungt lydbilde
- +Tydelige, gode knapper
- +God batteritid
- +Tiltalende design, god byggekvalitet
Ting å tenke på
- —Ørebøylene passer ikke alle
- —Ser ikke så naturlig ut i bruk
- —Kan bli noe mye bass uten justering
Om du vil ha mest mulig for pengene
Skullcandy Ink'd Wireless
Skullcandy har ikke tidligere vært viet mye kjærlighet her på huset, men i denne testen hevder selskapet seg med et par svært gunstig prisede propper. Ink'd Wireless heter herligheten, som er utformet med en bøyle der all elektronikken ligger, og kabler ut til proppene.
Selve proppene er ikke det mest imponerende vi har sett, med til dels litt billig, blank plast og jevnt over litt lavere byggekvalitet enn det vi ser fra eksempelvis Sony. Men det knirker ikke, og virker passe solid. Bøylen er dessuten gummiert og passe kompakt. Den består av to avlange klumper i hver ende, med en halvstiv bøyle som forbinder de to. Kablene løper ut fra klumpene, men har en smart justeringsanordning som lar deg korte ned eller øke lengden alt etter behovet ditt. Et lite aber er at kablene er tynne og runde, noe som vorder for litt sammenvikling over tid. Justeringsanordningen gjør det imidlertid mulig å feste kablene langsmed bøylen, noe som langt på vei eliminerer problemet. Smart!
En annen smart ting er knappene som sitter på oversiden av den venstre klumpen. Faktisk er hele oversiden bare knapper – opphøyede volumknapper på høyre- og venstresidene og nedsenket stopp/start-knapp i midten. Helt i enden av samme klump finner vi dessuten en luke som åpenbarer Micro-USB-inngangen for lading.
Lydmessig er det et ålreit og jevnt over ganske kontrollert lydbilde som serveres. Det eneste vi merker oss er at det kan bli litt skarpt i diskanten til tider, men med litt enkel justering ble det straks mye bedre. Et lite grep som gjør et par greie propper gode. Proppene har akseptabel instrumentseparasjon, og gir også plass til vokalen i lydbildet – noe som gir nerve og varme. Volumet blir også nokså høyt.
Prisen på knapt 368 kroner betyr at dette er en svært fristende totalpakke, som også fungerer til trening takket være den kompakte bøylen. Batteritiden er også godt innafor, og uten flere innvendinger er det liten tvil om at dette er mye trådløs lyd for pengene.
Skullcandy Ink'd Wireless
Det kanskje beste kompromisset mellom pris og funksjonalitet i denne klassen.
Fordeler
- +Fin og kompakt bøyle – fungerer også til trening
- +Tydelige knapper, store
- +Kjekk justeringsanordning for kablene
- +God og balansert lyd
- +Super batteritid, godt plassert ladeinngang
Ting å tenke på
- —Ikke like god på diskanten som dyrere alternativer
- —Litt småkjip plast noen steder
- —Ikke flate kabler
Sonys billigere alternativ for vanlige brukere
Sony MDR-XB70BT
Sony leverte ikke bare ett, men to par propper til denne testen. Nestemann ut er ikke beregnet på trening, og er da heller ikke sprutsikret som sin slektning. XB70BT har derimot prioritert komfort, lyd og utseende, med en lang, fleksibel gummibøyle som henger bedagelig rundt hodet. I hver ende av bøylen sitter en avlang klump i todelt materiale, som både fungerer som hus for elektronikk og batteri, og også senter for knapper og ladeinngang på venstresida.
I tillegg løper selve kablene opp til proppene ut fra hver sin ende av disse klumpene, og heldigvis er disse flate og dermed relativt krøllefrie. Kablene har dessuten riller, som gjør sammenfletting enda mindre sannsynlig, samt en hekteordning som lar deg tilpasse lengden etter eget ønske. Totalt sett er inntrykket av byggekvalitet og design høyt – enda bedre enn på XB50BS et par hakk opp.
Men så var det lyden og bruksopplevelsen da. Lyden har vi ikke mye å utsette på, men i likhet med andre Sony-produkter med XB-betegnelse på får du nettopp det: «eXtra Bass». Og bunnregisteret er dugelig representert her, om enn ikke like sterkt som i XB50BS. Det er egentlig mest en fordel, for det gjør at langt flere typer musikk trives her. Pink Floyds «Comfortably Numb» gjør en god figur, med både trykk i basslinjene og tydelig definering av den ikoniske stemmen og den stemningsfulle instrumenteringen. Eller sagt på en annen måte: XB70BT takler mellomtonene bedre enn sitt søsken.
Disse proppene er også testens desidert mest utholdende, og tåler helt fint en hel dags bruk på én lading. Vi snakker om batteritid på rundt 8-9 timer om du ikke kjører full pinne hele tiden, og det må sies å holde for de fleste. Også her er knappene tydelige og gode i bruk. XB70BT er et bra sett propper – med ett stort forbehold. De kan ikke brukes til trening. Under jogging klasker bøylen deg noe infernalsk på brystet, og er ellers til stort bry for alle andre, eh, utfordrende kroppslige posisjoner. Armhevinger og slikt, altså.
Sony MDR-XB70BT
Kan ikke brukes til trening, men til alle andre formål er det supert.
Fordeler
- +Knallgod batteritid
- +Gode, tydelige knapper
- +Super lyd, bra med bass men balansert
- +God byggekvalitet sett i lys av prisen
- +Behagelige i bruk
Ting å tenke på
- —Direkte uegnet til å trene med
- —Bøylen kan skli ut av posisjon
- —...og er unødvendig lang?
- —Litt dyre
KitSound Bluetooth Hive Buds
Kitsound lager mange propper, og ett av de nyeste settene er de trådløse Hive Buds. Dette er et par propper med hus i metall, og et ganske gjennomsnittlig ålreit design. Knappene er imidlertid litt vanskelige å skille fra hverandre, og det er ikke til å komme fra at elektronikklumpen er noe malplassert. Den forskyver vekten, og gjør proppene litt ubehagelige å bruke i lengden.
Videre er det ikke alt ved lyden som er helt på topp heller, selv om det stort sett er ganske trivelig. Det låter generelt litt flatere enn vi skulle ønske, og blikkbokstendensene trer innimellom frem. Det mangler rett og slett litt varme og nerve, men til enkel musikklytting og bakgrunnsmusikk duger det fint. I dynamisk utfordrende låter blir det fort litt grøtete, og de ulike delene av lydbildet skilles ikke så godt fra hverandre som de burde.
Det skal også være magnetisk kontakt i proppene, men magneten er nokså svak og slipper lett. Men de skal ha for metallet i propphusene og den flate kabelen.
Låter ganske ålreit, men feiler litt på andre områder
Fordeler
- +Stort sett trivelig lyd
- +Passe med bass, kontroll i toppen
- +Metallhus i de magnetiske proppene
- +Flat kabel
Ting å tenke på
- —Låter litt flatt, litt blikkboks innimellom
- —Mangler nerve og varme
- —Malplassert klump på kabelen
- —Vanskelig å skille på knappene
Koss BT190i
Koss forsøker seg her på rendyrkede, billige sportspropper i trådløs drakt, og kan med det potensielt friste store kjøpergrupper. BT190i sitt design er dessuten nokså tiltalende, og takket være formen og festebøyler sitter de også godt i ørene. Samtidig er det også litt småkjip og blank plast i husene, men totalt sett er det et tiltalende design.
Lyden er det litt verre med. Bassen har en tendens til å «smelle» litt når det røyner på, og utforkjøring i toppen når volumet dras opp er det heller ikke fritt for. Diskant er ingen stor styrke, og perkusjonen i Lemaitres «Closer» blir fort slitsom. Mellomtone og vokal trives imidlertid godt, men gitt at det er treningspropper er dette neppe området man burde ha prioritert.
Videre er ikke kabelen flat, og vil altså knyte og flette seg ganske mye etterhvert. Kontrollklumpen er også litt kjipt konstruert, og ikke den mest brukervennlige vi har vært borti. Svetteresistens er et pluss, men IP-sertifisering har ikke Koss her.
Treningspropper som dessverre ikke har så mye trykk og engasjement som man skulle ønske.
Fordeler
- +Trives godt i mellomtonen
- +Svetteresistente
- +Behagelige og pene propper
- +Spiller jevnt over «greit»
Ting å tenke på
- —Litt støy over Bluetooth-signalet
- —Går ikke så dypt som man ønsker
- —Småkjip og blank plast i konstruksjonen
- —Ikke flat kabel
- —Svak på diskantregisteret, mister kontroll
KitSound Bounce Wireless
Noen propper er ikke så lett å få til å sitte behagelig, og Kitsound Bounce er et par slike. Nå har alle ulike ører, men proppene har såpass stor åpning i midten at det ikke er overraskende at de sitter dårligere enn andre. Samtidig er også klumpen på høyresiden i veien, og skjevfordeler vekten slik at du vil irritere deg over tid. Klumpen har knapper, men trykker du på «+», skifter du sang, ikke volumstyrke. For å skifte volum, må du holde inne. Merksnodig.
Lydbildet er på sin side litt flat og lukket – som om alt spilles gjennom en gardin av noe slag. Det er dog ganske balansert, og kan gå nokså dypt ned i bassen. Dog, her knepper det til når ting blir veldig utfordrende. Vokal mister også mye varme, og lydbildet kunne med fordel vært mer detaljert.
Designet er for øvrig bedre enn de verste, men heller ikke så mye mer. Pluss for flat kabel!
Fordeler
- +Flat kabel
- +Grei balanse i lydbildet
- +Går ganske dypt i bassen
Ting å tenke på
- —Dårlig knappeløsning
- —Lekker lyd inn
- —Flatt og lukket lydbilde
- —Skjevfordelt vekt med rart plassert klump
- —Føles litt billige ut
Skullcandy JIB Wireless
Skullcandys andre bidrag i testen koster mer enn Ink'd, men spiller dårligere. Her får du flatere, mer uengasjerende lyd som mangler varme og nerve og som med fordel kunne vært mer kompetent på instrumentseparasjon. Volumet blir heller ikke spesielt høyt, og proppene takler dårlig å dras opp til maks. Da lider dynamikken kraftig.
Det gjør den for øvrig også når det er mye bass, men der det ikke er bass i for eksempel «Tuesday» av Burak Yeter blir lyden direkte uengasjerende. Med dét sagt, så er det ikke bare vondt heller. Det skjærer ikke noe særlig. Det er bare ikke på høyde med de beste.
Konstruksjonen er imidlertid det verste. JIB Wireless er rett og slett helt utrolig kjipt bygget, med den tristeste, mest glossy plasten du kan forestille deg. Det hjelper heller ikke at klumpen på ledningen ikke har noen knapper, er ganske tung og ikke legger seg naturlig noe sted. Og volumknapper? Glem det.
JIB Wireless ser fryktelig billige ut og oppleves likedan.
Fordeler
- +Ganske rimelige
- +Stort sett grei lyd på lavere volum
Ting å tenke på
- —Fryktelig kjip konstruksjon i billig plast
- —Merkelige i bruk
- —Dårlig på instrumenseparasjon
- —Til tider uengasjerende lyd; dynamikken dør
- —For dyr, gitt hva du får
- —Ikke volumstyring på kabelen
KitSound Ribbons Bluetooth
Lyden i Kitsounds siste bidrag i denne testen er ganske begredelig. For det første sliter proppene sterkt med å skille bass og dyp mellomtone fra hverandre, og «Comfortably Numb» har plutselig knapt skarptrommer lenger, men bare en taktfast, susete børsting i bakgrunnen. Udigg. Instrumentseparasjon og dynamikk er altså ikke Ribbons' sterkeste sider.
Dermed er dyp vokal og instrumentering rett og slett to store utfordringer for disse proppene. En annen utfordring er konstruksjonsmessig – byggekvaliteten er tidvis latterlig lav. Ladeluka holder allerede på å slites av, og plasten er veldig tynn og kjip. Knappene likeså.
Propphusene er imidlertid av metall, og magnetiske. Magneten her fungerer fint, og er passe sterk. Kabelen er også flat. Men klumpen på ledningen er malplassert på høyresida, og gir ujevn vektfordeling. Irriterende over tid? Ja visst!
For spinkle og lite vellydende.
Fordeler
- +Flat kabel
- +Skjærer ikke
Ting å tenke på
- —Latterlig spinkel byggekvalitet
- —Sliter med å skille bassen fra de dype mellomtonene
- —Høres tilbaketrukkent og flatt ut
- —Dårlig instrumentseparasjon
Vil du sammenligne?
Velg produktene du er interessert i og se hvordan de skiller seg.
KitSound Bluetooth Hive Buds
Koss BT190i
KitSound Bounce Wireless
Skullcandy JIB Wireless
