Disse brikkene var nyttigere enn vi hadde trodd

Vi tester seks forskjellige sporingsbrikker – her er de beste.

Torstein Norum Bugge

Publisert 10. desember 2015

Ingen av oss liker å miste ting, spesielt ikke om det du har mistet er veldig viktig og du har litt hastverk. For å ta et eksempel: det er tidlig på morgenkvisten, du har gått ut døra og går kjekt mot bilen for å kjøre til jobb eller skole. Men hvor i himmelens navn er bilnøklene?

Dette scenarioet er nok ikke helt utypisk for morgentrøtte nordmenn landet over, og er nok til å ødelegge humøret til selv den største optimist. Men hva hvis du hadde kunnet spore opp nøklene dine enkelt og greit via en app på mobiltelefonen din?

Dette er det selvfølgelig noen som har tenkt på, og det er også nettopp det vi skal ta en titt på i denne samletesten: sporingsbrikker.

En sporingsbrikke er ganske enkelt en liten dings du kan feste på gjenstander, og som via en app på mobiltelefonen din lar deg spore opp brikken. Dermed kan du enkelt finne igjen lommeboka, nøkkelknippet, kameraet eller hva det nå enn skulle være ved å klikke deg inn i appen og se hvor dingsen befinner seg.

De fleste sporingsbrikker har dessuten mulighet for å finne telefonen din, ved at du rister, klikker eller gjør andre ting med brikken – hvorpå telefonen vil ule en eller annen form for alarm. Hvis du er et skikkelig rotehue, er altså sporingsbrikke noe du definitivt burde ønske deg til jul i år.

Vi har fått inn seks forskjellige sporingsbrikker til test, og felles for dem er at de er relativt små, billige og funksjonsrike:

• Kensington Proximo Tag (99 kroner – tilbud)
• Gigaset G-Tag (165 kroner)
• Eletra Bluetooth Tracker (199 kroner)
• Pebblebee Honey (ca. 280 kroner)
• Chipolo (ca. 315 kroner)
• Tile (ca. 390 kroner)

De tre første sporingsbrikkene kan kjøpes i butikk i Norge, mens de tre siste må bestilles fra leverandørens nettside. Det finnes også flere andre typer sporingsbrikker der ute, men dette er de som er lettest tilgjengelige både transportmessig og økonomisk for den jevne nordmann.

Selv om tre av brikkene altså må bestilles over nettet og fra andre land, tok det faktisk ikke mange dagene før de dumpet inn i postboksen vår i Oslo. To av dem er dessuten såpass billige at de glir under den magiske momsgrensen på 350 kroner (prisene over er oppgitt med frakt).

Forskjellene mellom brikkene er som nevnt ikke så fryktelig store, og de gjør stort sett det samme. Spørsmålet blir derfor ikke først og fremst hva de gjør, men heller hvor godt de gjør det. Det er tross alt grenser for hvor mye du kan variere et nisjeprodukt på størrelse med en 20-kroning, som først og fremst skal gjøre én ting – nemlig å spore opp tingene dine.

Selv om formfaktoren varierer noe, er brikkene altså nokså like rent fysisk, og på papiret skal de ha mer eller mindre de samme grunnleggende funksjonene. Det som derimot varierer mer i utformingen– og kvaliteten – er appene. Vi vil derfor vie en god del plass til en gjennomgang og test av disse, ettersom det er helt avgjørende for brikkens totalkarakter at appen er intuitiv, effektiv og lett å bruke.

Testen vil således bli en direkte og helhetlig sammenligning mellom brikkene og deres medfølgende apper, for å finne ut hvilket produkt som kan spore eiendelene dine mest effektivt, tryggest og for minst mulig penger. Men før vi kaster oss ut i selve testen, la oss ta en titt på spesifikasjonene til de individuelle brikkene:

Da er det på tide å starte selve testen. Vi skal gå gjennom hver brikke i den rekkefølgen de tidligere var nevnt, altså stigende etter pris. Hver gjennomgang vil være delt opp i tre deler:

1. Innholdet i pakken og selve brikken
2. Appens utforming og funksjonalitet
3. Produktets nytteverdi

I den endelige konklusjonen på siste side vil vi legge hovedvekt på appens funksjonalitet og interaksjonen mellom den og brukeren – samt også hvor enkelt det er å finne brikken. Disse to tingene er sannsynligvis det som i størst grad avgjør om sporingsbrikken er verdt pengene dine – og dermed også det som har størst potensiale til å skuffe, irritere eller glede deg. Uansett, la oss starte!

Dette er den helt klart billigste brikken i testen. Med en prislapp på knapt 99 kroner på Clas Ohlson (frem til årsskiftet) kan du kjøpe Kensington Proximo Tag for godt under én gjennomsnittlig timelønn. Men er produktet virkelig verdt dine hardt ervervede kronasjer? Og gjør det jobben sin like godt som de andre – og langt dyrere – sporingsbrikkene?

Før vi finner svaret på det, la oss først se på hva som befinner seg i pakken:

• Kensington Proximo Tag
• Skrujern
• Nøkkelring (2x)
• Brukerhåndbok

Rent fysisk ser Proximo Tag nokså pen ut. Byggekvaliteten er tillitsvekkende, og blandingen av blank og matt svart plastikk gjør brikken behagelig å se på. Bøylen øverst – i blankt metall – er med på å forsterke det gode inntrykket. Rent utseendemessig er det altså ingenting å utsette på Proximo Tag.

Bakpå er det imidlertid en liten skrue, noe som virker litt unødvendig. Batteriet som følger med er ikke montert inn som standard, og selv om skruen er standard og det følger med et skrujern, kunne plastluken enkelt vært designet uten behov for en skrue – det beviser flere av de andre brikkene. Men det er ikke noe stort problem, for med en batteritid på 6 måneder trenger du stort sett ikke levne denne luken en tanke.

Ellers er det lite annet spennende i pakken, utenom en liten brukerhåndbok. Det står også noen korte instruksjoner utenpå pakken, som hvilke operativsystemer brikken støtter og hvilke app-butikker du kan finne den tilhørende appen i.

Dette bringer oss over på det kanskje aller viktigste ved en slik sporingsbrikke, nemlig programvaren som skal sette deg i stand til å interagere med brikken. For Proximo Tag har Kensington utviklet en app til både Apples iOS-system og Googles Android-system, så mesteparten av dagens smartmobilbrukere burde være dekket.

Rent utover et par ikoner er appene identiske både i funksjon og form, og designmessig ser det ut som noe Apple kunne ha puttet i en iPhone anno 2010. Altså: mye tekstur, skygger og blanke overflater. Dette står ikke godt i stil med verken Androids Material-grensesnitt eller iOS sitt flate, halvgjennomsiktige design.

Med det sagt, så kan en app fungere godt uten å se så stilig ut. Men gjør denne det? Vel, vi skal iallefall ikke anklage Kensington for å være utydelige på hvordan programvaren fungerer. Appen er bokstavelig talt gjennomsyret av miniguider og instruksjoner. Ved å holde inne på et ikon får du opp detaljert informasjon om nøyaktig hva slags funksjon ikonet har, og ved oppstart blir du møtt av en nokså lang gjennomgang av appens funksjonalitet. Denne gjennomgangen kan du dessuten hente frem igjen til enhver tid ved å enten trykke på et spørsmålstegn øverst til høyre (Android) eller på Proximo-ikonet øverst til venstre (iOS).

For å koble brikken til appen, må du trykke inn en bitteliten knapp på baksiden av Proximo Tag. I selve appen får du tilgang på en rekke funksjoner. Fra forsiden kan du skru av og på rekkeviddealarmen, lokalisere brikken, velge innstillinger for brikken og se signalstyrken. I menyen øverst kan du legge til nye brikker og gå til innstillinger for selve appen. Innstillingene for både appen og brikken gir deg mulighet for stor tilpasning, og du kan for eksempel velge å la appen overstyre volumet på telefonen og låse enheten. Videre kan du velge i et vell av varsellyder for både telefonen og brikken, og velge navn og bilde på sistnevnte.

En veldig kjekk funksjon er også muligheten for å opprette «stillesoner», slik at alarmen ikke går av hver gang du går ut for å hente noe i bilen. Du kan opprette haugevis av slike, ved å legge inn adresser manuelt eller posisjonsbasert. Dette fungerer bra, og deaktiverer alarm-funksjonen innenfor området – men du kan fortsatt aktivere alarmen manuelt.

Så, til det kanskje aller viktigste: gjør Proximo Tag det lettere å finne tingene dine? Dette avhenger av flere ting, men aller viktigst er at brikken gir fra seg en høy og klar lyd. Proximo Tag spiller ganske høyt, og har dessuten et blinkende, grønt LED-lys i front. Allikevel synes vi godt den kunne spilt en tanke høyere, og det skal ikke så veldig mye tildekking eller avstand til før brikken blir svært vanskelig å høre.

Når det er sagt, så vil det nok i mange tilfeller duge helt greit – og du har også et bra potensiale til å irritere vettet av de som til enhver tid befinner seg i din umiddelbare nærhet. Alarm-funksjonen fungerer som den skal, og er Proximo Tag utenfor rekkevidde vil du få tilgang til en «sist sett»-funksjon som viser brikkens siste kjente posisjon på et kart. Du må også huske å ha bluetooth og sted-funksjonen aktivert på telefonen for at disse funksjonene skal fungere optimalt.

Brikken kan ikke hjelpe deg med å finne telefonen, hvilket kunne vært veldig kjekt. Det finnes en større, mer avansert versjon kalt Proximo Fob, som har denne funksjonen. Da må du imidlertid i skrivende stund ut med fire ganger så mye, i tillegg til at Fob er en langt mindre tiltalende brikke rent fysisk.

Tjenester som Google Enhetsbehandler og Find my iPhone reduserer uansett behovet noe, men på langt nær helt. Mens disse tjenestene først og fremst er rettet mot tyverisikring, vil en brikke bli brukt primært til å finne mobilen for eksempel når du i hui og hast skal ut av huset. Uansett, så er det – prisen tatt i betraktning – ikke noe stort savn, og Proximo Tag fungerer i det store og det hele som den skal.

Gigaset G-tag er betydelig mer moderat innpakket enn de øvrige brikkene, men skinnet kan som kjent bedra. Brikken koster fra 165 kroner på nettet, og 199 kroner i butikk. Altså over dobbelt så mye som Proximo Tag i skrivende stund, men så er også sistnevnte på tilbud frem til nyåret. Da stiger prisen til normalt nivå, og legger seg egentlig helt likt med G-tags butikkpris.

Dette betyr uansett at vi forventer minst like mye fra G-tag som fra Kensingtons lille, svarte sporingsbrikke, men leverer den varene? La oss først se på innholdet i pakken:

• Gigaset G-tag
• Brukerhåndbok
• Aktiveringslapp

Det følger altså ikke med så veldig mye i pakken. Vi kunne godt ønsket oss en nøkkelring her, men det går det tross alt lett an å skaffe fra andre steder. Nuvel. Brukerhåndboken er strengt tatt ikke så veldig nødvendig, i og med at appen leder deg gjennom oppkobling og start.

Brikken har ingen knapper, og utover et lite festehull og tre skruer bak er den helt fullstendig symmetrisk og dekket av rene overflater. Derimot må du ved oppstart trekke ut en aktiveringslapp i plast, som skiller batteriet fra kontaktene inne i brikken. Når du trekker ut denne skrus brikken på, og du kan finne den med telefonen.

I likhet med de fleste brikkene i testen er det meningen at man skal kunne skifte ut det lille klokkebatteriet i G-tag, men akkurat i dette tilfellet er det unødvendig komplisert å gjøre dette. Ikke bare er det tre skruer, men de er bittesmå og langt i fra standard bit. Undertegnede har mange skrutrekkere i hjemmet, men måtte lete en stund før en skrutrekker som passet dukket opp. I og med at det er begrenset hvor ofte du trenger å åpne G-tag, så er det overhodet ikke krise – men vi noterer oss at samtlige av konkurrentene har løst dette langt bedre. Batteritiden på brikken er for øvrig oppgitt til ett år.

Du får G-tag i opptil fem forskjellige farger, så her er det muligheter for individualisering. Det gjør det også lettere å skille brikkene fra hverandre om du har flere ting du vil spore – bra!

G-tags medfølgende app heter enkelt og greit G-tag, og er den eneste av testens apper som kommer med norsk språk! En klar stjerne i boka der, altså. Det er noen små skrivefeil hist og pist, men alt i alt er norsk språk en utelukkende positiv ting. Appen i seg selv er veldig pen og stilren i designet, på både Android og iOS. Det er noen små designforskjeller mellom appene, men dette er i all hovedsak estetisk. iOS-appen ser en tanke mer moderne ut enn Android-versjonen, der tankene ledes hen mot Android 4.4 KitKat heller enn dagens Lollipop-grensesnitt. Begge to krever bluetooth-oppkobling for å fungere.

Fra venstre side i appen kan du hente frem en meny, der du kan velge mellom flere forskjellige ting. De viktigste funksjonene er defintivt Mine G-tag-er, Mine Grupper, Hjemmesone og Rediger konto. Førstnevnte gir deg en oversikt over alle de aktive tag-ene dine, og mulighet for å legge til flere. Det er også en hurtigknapp øverst til høyre for å aktivere midlertidig stillemodus, noe vi setter stor pris på. Klikker du deg inn på en tag, får du en slags radar som viser signalstyrken, og muligheten for å aktivere en tilsvarende radarlyd fra mobilen som piper raskere og raskere dess nærmere brikken er.

Noe spesielt er det imidlertid at brikken selv ikke kan spille av lyd. Du er altså avhengig av denne radar-funksjonen på mobilen for å finne G-tag, og pipelyden er ikke alltid like grei å forholde seg til – eller så nøyaktig. Det blir litt «tampen brenner», og hvis du virkelig ikke aner hvor brikken er, så kan det ta lang tid å finne den igjen. Her skulle vi gjerne sett at selve brikken pep, og ikke telefonen.

Inne på den spesifikke tag-en kan du også velge mellom en rekke innstillinger, som alle har med telefonen å gjøre. Du kan skru av og på vibrasjon, justere lydnivået og velge alarmlyd når brikken varsler deg om ymse ting. Du kan også velge profilbilde til tag-en og navngi den.

Den neste funksjonen i sidemenyen, Mine Grupper, lar deg samle flere tag-er i én gruppe. Hvis du har flere tag-er på flere forskjellige ting, kan du altså bruke denne funksjonen til å sjekke at alle er på samme sted – for eksempel i en veske eller en bil. Vi hadde ikke tilgang på flere brikker under testen, så dette fikk vi dessverre ikke prøvd ut selv. En annen smart funksjon, er kalt Hjemmesone. Her kan du aktivere en sone som «hjemme», som enkelt og greit betyr at mengden varslinger fra tag-en reduseres til et absolutt minimum. Denne sonen kan enten lokaliseres automatisk, eller velges manuelt via kart – og kan også utvides eller minskes for å dekke et større eller mindre område. Smart!

G-tag skal hjelpe deg med å finne mistede ting, men gjør den det på en god måte? Rent interaksjonsmessig er det lite å utsette på brikken. Den oppfører seg pent, og appen er ryddig og funksjonell – men mangler noe funksjonalitet.

For eksempel, så skulle vi gjerne ha kunnet velge flere hjemmesoner, ikke bare én. Det hadde også vært en stor fordel om appen hadde vært noe mer presis i sporingen av brikken, ettersom det varierer stort hvor nærme den mener at vi faktisk befinner oss i forhold til G-tag. Pipelyden kommer i intervaller som blir stadig mindre ettersom du beveger deg nærmere brikken, men forskjellen er for liten etter undertegnedes mening.

Her finner vi også G-tags akilleshæl: at den ikke gir fra seg lyd. Dette har faktisk mye å si for lokaliseringen av brikken, og gjør at den ikke utfyller sin funksjon så godt som den potensielt kunne ha gjort. Tidvis sliter også appen med å finne brikken, selv om den er rett i nærheten. Ettersom du ikke kan interagere med G-tag direkte, har du derfor ingen andre muligheter enn å restarte appen, restarte telefonen eller – aller mest drastisk – skru opp hele brikken og ta ut og inn batteriet. Og som vi allerede har nevnt, så er det sistnevnte veldig upraktisk.

Også i denne brikken finner du en sist sett-funksjon, som fungerer mer eller mindre som den skal. Vi skulle helst sett at brikken kunne brukes til å finne mobilen, men heller ikke her er dette mulig. Brikken får plusspoeng for pen og lekker app på norsk, men får ris for at den føles noe funksjonsfattig og at noen de funksjonene den har ikke fungerer så bra som de burde. Dette gjelder spesielt lokaliseringsfunksjonen – som også er den aller viktigste funksjonen.

Eletra Bluetooth Tracker kommer fra et selskap undertegnede kun har hørt om før fra billige TV-er, og som på mirakuløst vis ikke har noen egen nettside. Faktisk finner vi overhodet ingenting om produsenten på nettet, noe som er litt urovekkende i seg selv. Hvor henvender en stakkars kunde seg da for å få mer informasjon om produktet, eller for å få support? Med dét sagt, så kan selvfølgelig et produkt fra en ukjent produsent også være bra. Men er Bluetooth Tracker virkelig en god sporingsbrikke?

Det skal vi finne ut av, men la oss først presentere den ytterst korte listen over ting som følger med i pakken:

• Eletra Bluetooth Tracker

Her snakker vi altså ikke om store pakken, og selv brukermanual har de droppet. Det står et par instruksjoner utenpå boksen, men de er i beste fall mangelfulle. Utover dette har vi kun brikken å forholde oss til, som i seg selv ikke er store saken. Brikken er laget utelukkende i plastikk, og det som ved første øyekast kan se ut som en metallramme rundt hele kanten og i nøkkelringhullet, er egentlig bare en stiv etterligning i glossy plast. De to neongrønne dekslene er litt penere, men fortsatt oser hele brikken av billige materialer og lettvinte løsninger.

Dette inntrykket styrkes hvis du tar av bakdekselet, og tar en titt på innsiden. Da kommer for det første batteriet og den ubeskyttede innmaten frem i dagen, men på innsiden av selve bakdekselet finner vi en bitteliten, brettet teipbit som sannsynligvis er der for å holde batteriet på plass. En slik løsning virker uhyre unødvendig i et industrielt produkt, og formelig skriker at dette produktet er et resultat av billige, lettvinte løsninger.

For øvrig er det svært enkelt å både åpne og lukke dekselet, via et ganske tydelig spor på baksiden av brikken. Muligens for enkelt – i testperioden opplevde undertegnede et par ganger at brikken rett og slett åpnet seg i lomma av seg selv. Ikke positivt i noen forstand av ordet, og heller ikke spesielt tillitsvekkende.

Én positiv ting ved det fysiske designet på denne brikken, er at den er utstyrt med en knapp på rammen. Dette gjør det både lettere å interagere med brikken via appen, og også å restarte hele sulamitten om noe skulle gå på tverke.

Akkurat den sistnevnte funksjonen fikk vi dessverre god bruk for, allerede fra første gang vi tok appen i bruk. Men før vi går inn på dét, la oss starte med det helt grunnleggende: hvilken app snakker vi om? Man skulle kanskje tro at appen het noe med «Eletra», men neida. Den medfølgende appen heter iTracing, og kan fås på både iOS og Android. Eletra er ikke nevnt med et ord.

Det første som møtte oss da vi åpnet appen, var en oversikt over brikkene våre. Unnskyld, brikkene? Appen ser ut til å finne flere brikker enn den egentlig skal, og registrerer alt fra smartklokker til høyttalere, TV-er, mobiltelefoner og andre sporingsbrikker. Den finner også sporingsbrikker som ikke finnes, og som ikke heter noe. Men den eneste brikken den av en eller annen grunn nekter å finne, er selve Eletra-brikken.

Først etter at vi skrudde opp brikken, satte i batteriet på nytt og restartet brikken, dukket den opp i oversikten – som «iTag». Dette forvirret oss litt, men etter litt eksperimentering fant vi ut at dette faktisk var riktig brikke. Etter sammenkobling omdøpte vi brikken til «Tek Eletra», og ga den et bilde. Da burde vel problemet være løst? Neida. En liten stund etterpå fant nok en gang ikke appen brikken, og da den gjorde det var alle endringene våre borte.

Andre innstillinger, som «ikke forstyrr»-modusen, fungerer tilsynelatende ikke. Fordi rekkevidden på brikken er svært kort begynte telefonen til undertegnede å ule nærmest ustanselig både hjemme, ute og i det stille kontormiljøet til redaksjonen – til stor underholdning for undertegnedes kollegaer. Brikken varslet oss også i tide og utide om at den Bluetooth Tracker var utenfor rekkevidde, uavhengig av hvor den faktisk befant seg. Til slutt rett og slett deaktiverte vi hele greia.

Det skal sies at Eletras Bluetooth Tracker tidvis fungerer som den skal. Når den er koblet opp, kan du for eksempel aktivere alarmen for å finne brikken. Da vil den pipe raskt i intervaller, og blinke rødt med en liten LED-diode under logoen. Lyden er imidlertid nokså svak, og lyset hjelper overhodet ikke. Ganske dumt, siden dette tross alt er brikkens hovedfunksjon.

Utenpå pakken skrytes det for øvrig av et par unike funksjoner, som for eksempel bildeutløser og lydopptaksutløser. Disse to funksjonene er enkelt lagt opp, og er faktisk – sammenlignet med selve sporingsfunksjonaliteten – velfungerende. Men nytteverdien av å kunne knipse et bilde på avstand eller starte et opptak fra flere meters hold kan diskuteres. Begge deler fungerer uansett bedre i de fleste telefoners tilsvarende apper.

Eletra Bluetooth Tracker gir ikke noe godt førsteinntrykk, og etter å ha brukt brikken i et par uker har ikke inntrykket blitt spesielt mye bedre. Den er ikke billigst i testen, men sammenlignet med alle de andre brikkene både ser og føles den veldig billig ut.

Dette inntrykket forsterkes av stort sett alle deler av den fysiske brikken, og understrekes av at den ikke leveres med en egen app. Istedenfor ser det ut som om Eletra har «lånt» en app som kan brukes til mange forskjellige typer bluetooth-dingser, og det hele fungerer svært dårlig. Appen kobler seg opp til feil enheter, varsler i hytt og pine om ting som ikke har forsvunnet og er svært vanskelig å koble opp til selve Eletra-brikken – som appen for øvrig hevder at heter iTag.

Kombinert med at selve hovedfunksjonen du sannsynligvis kjøper en slik brikke for – at den skal finne ting – ikke fungerer så veldig bra, så ville det vært ren løgn å påstå at Eletra Bluetooth Tracker gjør jobben sin så godt som den burde. Ihvertfall ikke sammenlignet med de andre brikkene i testen.

Chipolo er etter undertegnedes mening den klart mest elegant designede brikken i testen, og også den kanskje mest minimalistiske. Den kommer dessuten i hele ni forskjellige farger: rosa, rød, oransje, gul, grønn, blå, lilla, svart og hvit.

Her er det med andre ord store muligheter for personliggjøring, og det hjelper deg også med å holde brikkene fra hverandre om du skulle ønske å legge til flere i appen.

Men før vi begynner å titte på hverken brikken eller appen i detalj, la oss ta den obliatoriske titten på innholdet i esken:

• Chipolo
• Ekstra batteri
• Nøkkelring
• Aktiveringslapp
• Brukerhåndbok

Her er det altså et par nyttige tilbehørsartikler, selv om du nok ville greid å skaffe både nøkkelring og batteri selv også. Men det er definitivt med på å heve førsteinntrykket et par hakk.

Selve Chipolo-brikken er en liten og nett sak – faktisk testens minste og letteste brikke. Etter undertegnedes svært subjektive oppfatning er den også den peneste. Faktum er i alle fall at den er kompakt og lett, og rett og slett ser ganske stilig ut. Henger du en Chipolo på nøkkelknippet ditt, kan du nesten argumentere for at det ikke er en sporingsbrikke, men et motetilbehør. Nesten.

Utenom det lille hullet til å feste brikken i ting, er det bare én annen asymmetrisk detalj på brikken: en liten, utvidet glippe i den syltynne glippen langsmed de to halvdelene av brikken. Denne svakt utvidede glippen kan brukes til å åpne brikken for å bytte ut batteriet eller restarte den.

Kvalitetsmessig er det ingenting å utsette på designet og materialene, og i motsetning til for eksempel Eletra Bluetooth Tracker er innmaten kapslet inn og beskyttet med et indre skall. Inni dette skallet finner vi imidlertid to ganske spennende komponenter: et akselerometer og et termometer. Eller med andre ord: du kan riste på brikken for å utføre handlinger, og se temperaturen rundt brikken i appen. Dette kommer vi snart tilbake til, i gjennomgangen av appen.

For første gang i denne testen er alle de tre store operativsystemene representert. Chipolo-appen har nemlig støtte for både iOS, Android og Windows Phone/Windows 10 Mobile – hvilket er en utelukkende positiv ting. Forskjellen mellom de tre appene er minimal, og består i all hovedsak av at et par ikoner har byttet side. Dette er egentlig helt ok, for det ser ut som om appen føler seg hjemme i samtlige av de tre operativsystemene.

Grensesnittet er flatt og preget av tynne linjer, med runde ikoner i duse farger som hovedelementer. Bakgrunnen er stort sett hvit, og det hele ser veldig lekkert ut. Faktisk vil vi driste oss til å kåre dette til testens klart lekreste app. Alle delene ser ut til å snakke godt sammen designmessig, og i motsetning til Tile – den siste brikken i testen – er det ingen rare, kvasi-kombinasjoner av designelementer fra de forskjellige operativsystemene her.

Ved oppstart blir du møtt av en stor, grå runding med et plusstegn på. Trykk på dette plusstegnet, dra ut aktiveringslappen fra Chipolo-brikken og la magien skje. Med en gang appen oppdager brikken, vil du få en ekstra skjerm i tillegg til den opprinnelige, med en stor runding i brikkens farge og et klokkesymbol i midten. Dette er også alarmknappen, som du kan bruke til å finne Chipolo-brikken med.

Over dette store ikonet er det en rekke bittesmå, grå rundinger, med én litt større, oransje runding iblandet. Denne viser signalstyrken – og dermed avstanden – til brikken. Dess nærmere den lille, oransje rundingen er den store, dess nærmere er telefonen til brikken. Merk at fargen i appen er oransje her fordi brikken vi fikk utlevert til test er oransje. Oppe til venstre for den store rundingen er det en litt dusere, oransje runding på størrelse med en 1-kroning (på mobil), som viser temperaturen.

Ellers er det bare to ting å gjøre fra forsiden. Nederst er det to valg, ett som gir deg en oversikt over alle brikkene dine, og ett som gir oss en rekke valg og innstillinger. Sistnevnte gir deg følgende valg:

• Dele Chipolo-brikken
• Ta en selfie
• Tilpasse Chipolo-brikken
• Stillesoner
• Chipolo-nettverket
• Hjelp

Den første lar deg enkelt og greit dele brikken med flere. Opptil fire personer kan ta spore brikken samtidig. Selfie-funksjonen burde være nokså selvforklarende, og du starter utløseren ved å riste på brikken. Dette fungerer bra, uten at vi helt greier å se den store nytteverdien. Så lenge du holder telefonen vil ikke forskjellen på tidsinnstilt bilde og å riste på brikken være spesielt stor, og du trenger uansett et stativ for å få noen glede ut av fjernselfie-funksjonen.

Det neste valget lar deg tilpasse brikken etter egen smak, og du kan blant annet velge navn, skru av og på lyden på brikken, velge om du skal bli varslet når brikken kommer uten- eller innenfor rekkevidde og velge om riste-funksjonen for å finne mobilen skal være på. Du kan også kalibrere temperaturmåleren, og eventuelt slette Chipolo-brikken fra appen. Dette kan gjøres individuelt for hver enkelt brikke. Stillesonene kan også stilles individuelt for hver brikke, og er bundet til WiFi – ikke GPS, som hos de andre brikkene.

Helt til sist vil vi nevne Community Search, som du finner under det femte valget. Denne funksjonen blir aktiv hvis du markerer en Chipolo som mistet, hvorpå alle brukere i Chipolo-nettverket vil lete anonymt og passivt etter brikken – uten at de vet det selv. Kommer de i nærheten av brikken, vil du få beskjed om posisjonen. Dette er spesielt nyttig dersom en gjenstand med en brikke blir stjålet.

Chipolo er en svært lekker liten sak, og de kompakte målene gjør at den passer stort sett overalt – både på nøkkelknipper, i lommebøker, på pass og andre ting som er viktige å ikke miste. Det at en eventuell knapp er erstattet med et lite rist på brikken, er også utelukkende positivt. Dette fungerer godt , og aktiveres ikke unødvendig. Interaksjonen mellom deg som bruker og brikken i seg selv er altså svært god.

Appen er også en historie for seg selv, med flott design og gode, intuitive løsninger. Vi opplevde heller ingen problemer med den i løpet av testperioden, og den gjør stort sett alltid det du ber den om. Lyden fra brikken er dessuten testens kanskje høyeste og klareste, og er lett å høre selv langt unna, med brikken plassert i et annet rom. Den er heller ikke så enerverende som lyden fra mange av de andre brikkene, og piper ikke konstant, men kun en kort periode når du trykker på alarmen.

Etter undertegnedes mening er dessuten stillesonene bedre behandlet i denne appen enn hos konkurrentene, fordi de er koblet til WiFi-soner. Det er stort sett WiFi der man vil at brikkene skal være stille, og det er langt mer presist enn GPS-soner. Ellers er det lite å sette fingeren på, og funksjoner som Community Search, temperaturmåleren og selfie-funksjonen oppleves nærmest kun som hyggelige bonuser.

Alt i alt gjør Chipolo det den skal, på en god og intuitiv måte.

Pebblebee Honey er på mange måter en av nykommerne i markedet, og det er bare et knapt år siden brikken fikk liv gjennom folkefinansieringssiden Kickstarter. Men ettersom det finnes en del brikker på markedet allerede, så må vel Honey by på noe helt spesielt siden den faktisk ble ferdigfinansiert? Vel, før vi svarer på det spørsmålet, la oss titte på eskeinnholdet:

• Pebblebee Honey
• Åpningsnøkkel til baksiden
• Oppstartsguide
• Gummideksler (ekstrautstyr)

Rent utenom den ene Honey-brikken, følger det altså med noen få andre dingser. Men la oss først ta en titt på selve designet på sporingsbrikken. Sammenlignet med for eksempel Chipolo, er Honey betydelig større, og ganske mye mindre stilren også. Nøkkelringhullet er ovalt i formen, og på fremsiden sitter en stor Pebblebee-logo rett under dette hullet. På baksiden sitter derimot en skjevt plassert, rund luke, som kan åpnes for å komme til batteriet. Lokket er litt rotete plassert, og er dessuten dekket av masse produktmerker, en bluetooth-logo, piler, opprinnelsesland og annet dilldall.

Det ser rett og slett litt rart ut, og hadde brikken hatt samme åpningsløsning som for eksempel Chipolo, så ville designet fått et plusspoeng fra oss – men den gang ei. Å få opp dette lokket er dessuten veldig vanskelig. Det følger med en liten åpningsnøkkel, som egentlig bare er en liten plastbit med haker nederst. Denne passer i et par hakk på luken, og du kan vri den rundt – men så sitter luka fast. Vi ble ikke helt kloke på hvordan det var tenkt at luka skulle komme av, og endte opp med å bruke både dunking, skarpe kniver, nåler og andre spisse ting for å få opp luka.

At den er såpass vanskelig å få opp, kan kanskje forklares med at brikken er IPX4-sertifisert, og altså skal tåle en kraftig regnskur eller å bli dyppet i vasken.

Utenom luka og hullet, har Honey også en knapp som kan brukes til en rekke forskjellige ting – blant annet til å trigge alarmen på telefonen din. Med i pakken fikk vi fem fargerike gummideksler, som du kan feste rundt brikken for å beskytte og personliggjøre den. Dette er imidlertid ikke standard utstyr, men ekstrautstyr som koster rundt 30 kroner. Oppstartsguiden er for øvrig fin og oversiktlig, og består egentlig bare av tre enkle steg som vi skal komme tilbake til om litt.

Ved første øyekast er appen svært tillitsvekkende, men ser også svært forskjellig ut på iOS og Android. Den har fått navnet Pebblebee Hive, og ved oppstart blir du møtt av en mørk skjerm med et gult felt øverst. Dette temaet er gjennomgående i hele appen, og ser rent og pent ut. I Android ser grensesnittet veldig hjemme ut, og henter det meste av designet rett fra 5.0 Lollipop og Material Design-filosofien. iOS-appen er tilpasningene rettet mot Apples tynne linjer og duse bakgrunner, og passer godt inn i økosystemet.

Om en slik tilpasning er bra eller dårlig er smak og behag, men undertegnede synes det er mer hensiktsmessig å utvikle et eget grensesnitt og holde på det gjennom alle operativsystemer – slik som Chipolo-folka har gjort. Både iOS- og Android-appen er nemlig plaget av visse designelementer som ikke harmonerer helt med resten av appen, og også noen få bugs – som at profilbildet ikke beskjæres korrekt i konto-innstillingene.

Det er imidlertid ikke snakk om store problemer, og stort sett tenker vi ikke på det. For øvrig finnes det mange funksjoner i appen. På forsiden ser du oversikten over de forskjellige Honey-ene dine (hvis du har flere), og signalstyrken deres. Klikker du deg inn på en Honey, får du et svært signalstyrke-ikon i fleisen, med navn og to knapper under. Disse to knappene brukes til å aktivere lydvarselet på brikken og til å skru på det blinkende LED-lyset.

På alle de fire sidene av det svære signalstyrke-ikonet er det valg og informasjon. Helt nederst til venstre ser du temperaturen til omgivelsene brikken befinner seg i, men det blir nesten en slags gimmick. Hvor ofte glemmer du brikken i kjøleskapet, kanskje? Temperaturen du får fra tjenester som Yr.no er nok til enhver tid uansett mer presist. Oppe til venstre kan du klikke deg inn i et kart som viser brikkenes plassering, og oppe til høyre finner du innstillingene. Nede til høyre finner du et valg som lar deg dele brikken med andre, slik at også de kan bruke den og spore den.

I innstillingene kan du stille inn de viktigste tingene, som hvordan og når du vil bli advart om at brikken er i ferd med å forsvinne eller kommer tilbake innenfor rekkevidde, og hva slags funksjon den lille knappen på brikken skal ha. Den kan enten stilles til å finne telefonen, eller til å brukes som fjernutløser til telefonen (men kun i kamera-funksjonen i selve appen). Utover dette kan du også velge å merke brikken som mistet, og å merke den som privat. Førstnevnte fungerer nøyaktig slik som Chipolos nevnte Community Search, og lar andre lete etter brikken for deg. Sistnevnte hindrer andre (delte) brukere i å se brikken, og stopper også all informasjon som går fra brikken og opp til nettet.

Utover dette kan du velge profilbilde til både deg selv og Honey, og kalle brikken det du vil. Vil du videreføre den din til noen andre, kan du enkelt sveipe den vekk fra startskjermen

Pebblebee Honey forsøker å være et alternativ til de andre store aktørene på markedet, og klarer å skille seg ut med noen funksjoner – eller rettere sagt, ved å ha mange funksjoner. Men alle funksjonene er ikke like nyttige, og grensesnittet kunne vært litt bedre lagt opp på de to platformene. Noen små bugs er også et skår i gleden, selv det er langt fra så ille som i iTracing-appen til Eletra-brikken.

Med det sagt, så gjør brikken det den skal, og det på en god måte. Brikken har relativt høy og klar lyd, og sikrer at du finner den stort sett hvor det skulle være. Radar-funksjonen fungerer også bra, og er presis nok til at man faktisk drar nytte av den. Lyset fra den lille LED-dioden bidrar imidlertid ikke så veldig mye til brukeropplevelsen, og putter du et av gummidekslene på brikken blir lyset nesten fullstendig eliminert. Men det er uansett lyden som er viktigst. Å finne telefonen med Honey fungerer også bra, med en tydelig og god knapp.

Akkurat den fysiske utformingen er imidlertid en liten nedtur, både størrelsen og designet tatt i betraktning. Brikken er større enn de fleste konkurrentene, og også mer rotete designet. Spesielt lokket bak har ikke genene (eller kanskje heller designerne) på sin side, og trekker helheten ned et par hakk – pluss at det er et uvær å åpne. Designet avhjelpes noe av de fargede beskyttelsesdekslene, som både beskytter og gir brikken litt mer livlighet.

Men i det store og det hele gjør Honey det den skal, og fungerer flott til det som er hovedoppdraget: å lokalisere ting. At brikken dessuten skal tåle en regnskur eller to er utelukkende positivt, og noe andre brikkeprodusenter også burde implementere i sine produkter.

Oppdatert: Tile har informert oss om at sporingsbrikken deres vil komme i ordinært salg gjennom «...store retail-kjeder utover 2016...».

Du har sikkert hørt utsagnet om at førstenntrykket er svært viktig for hvordan noe blir oppfattet. Tile er et godt eksempel på dette, og allerede fra utsiden av boksen oser dette produktet lang vei av kvalitet. Dette er strengt tatt ingen unboxing-sak, men selve boksen fortjener en liten omtale her fordi den understreker inntrykket av selve brikken og bruken av denne. Selve utsiden har et lekkert bilde av Tile-brikken festet på et nøkkelknippe. Denne utsiden er et lokk du kan ta av, hvorpå du blir møtt av et hvitt omslag med en grønn Tile på.

Skyver du dette av, dukker en grønn pappforhøyning med den hvite Tile-brikken i midten. Løfter du på en liten flapp, kan du ta ut forhøyningen. Da titter du ned på en kort og oversiktlig instruksjonslapp, som kjapt setter deg i gang med Tile. Dette er altså det lille som finnes i boksen:

• Tile
• Instruksjonslapp

Selve brikken – som kun kommer i hvit – er formet som en flis med avrundede kanter – derav navnet. Langs hele siden går en smal glippe, og kanten fra siden mot baksiden og fremsiden er i skarp vinkel. På tross av glippen, kan ikke brikken åpnes slik som for eksempel Chipolo, hvilket betyr at du ikke kan bytte ut batteriet når det en eller annen gang går tom for strøm. Selskapet bak Tile oppgir selv batteritiden til ett år, men med brikken følger en litt ekslusiv serviceplan. Når batteriet etter dette året takker for seg, vil du nemlig få Tile-enheten din erstattet med en lik eller nyere versjon av brikken – helt gratis.

En annen grunn til at brikken ikke kan åpnes, er kanskje at den er IPX5-sertifisert. Dette er et enda et hakk opp fra vannsikringen i Pebblebee Honey, og betyr at Tile vil tåle både svette fra trening og en kort dusj uten å bli ødelagt.

Utover dette er det ikke så mye tant og fjas med Tile. Foran på brikken står det skrevet produktnavnet i diskréte, grå bokstaver, og i øvre høyre hjørne er det et hull til å feste brikken i ting. Men det er en skjult funksjon her: en knapp. Denne knappen er nærmest usynlig, og befinner seg rett under den runde e-en i Tile-logoen. Knappen kan brukes til noen smarte ting, som vi skal komme tilbake til senere i testen.

Men alt i alt virker Tile godt bygget, og det er ingen deler som bøyer seg, knirker eller virker å kunne gå i stykker lett. Kvalitetsinntrykket er rett og slett skyhøyt tvers igjennom. Men gjelder det appen også?

Tile-appen er en veldig minimalistisk og pen affære, som i stor grad ser ut til å hente designet sitt fra Apples iOS-system. Det betyr at tynne linjer, myke bakgrunner og minimalisme gjennomsyrer hele grensesnittet, men det betyr også at appen står seg bedre på iOS enn på Googles Android-system. Undertegnede har et noe skeptisk syn på kvasi-blandingen av designelementer så langt tilbake som fra Android 4.3 Jelly Bean og iOS 7-elementer. Nuvel. Sammenlignet med mange andre apper er dette uansett rent og pent, og på iOS er appen virkelig i sitt rette element. Dette er også den eneste appen som er tilpasset bruk på iPad-enheter.

Men nok om designet – det viktigste er tross alt hvor godt Tiles funksjoner virker. For å koble opp brikken til telefonen, åpner du ganske enkelt appen, trykker på pluss-ikonet og trykker én gang på knappen under e-en i logoen. Da vil brikken dukke opp i appen, og du kan endre navn, bilde og innstillinger. Deretter er det bare å sette i gang med å bruke Tile.

Brikken har i hovedsak to funksjoner:

1. Å finne tingene dine
2. Å finne telefonen din

Disse to funksjonene er rendyrket i dette produktet, og det gjør Tile svært enkel og behagelig å bruke. Mister du tingene dine, kan du ganske enkelt trykke på den aktuelle brikken og trykke Find under Tile-ikonet, hvorpå brikken spiller en relativt høylydt melodi i stigende toner. Trykker du på den vibrerende, virtuelle brikken i appen vil den snu rundt, og du får en radarfunksjon som forteller deg hvor nærme brikken du er.

Drar du opp fra bunnen av appen i denne menyen, får du et kart som viser hvor brikken sist ble sett. Samtidig får du også opp et veldig interessant valg, dersom brikken er utenfor rekkevidde – da kan du nemlig markere brikken som mistet. Dette setter i gang en stor leteaksjon, der alle andre Tile-brukere med appen lastet ned på sin mobil hele tiden leter etter brikken i bakgrunnen og uten at de vet det. Du kan godt kalle det en «lag-GPS», og dersom en bruker kommer i nærheten av din mistede brikke, vil du få en beskjed om posisjonen og at brikken er funnet. Denne funksjonen er for øvrig nøyaktig den samme som den Chipolo kaller Community Search i sin app, og som Honey også har en variant av.

Den andre hovedfunksjonen i appen er som nevnt å finne telefonen din. Dette gjøres enkelt ved å trykke to ganger kjapt på knappen, hvorpå telefonen ringer med en etter forholdene ganske behagelig og klar melodi. Både det å finne brikken og det å finne telefonen er enkelt nok lagt opp til at man husker prosessen når man er i en stresset situasjon hvor man virkelig trenger gjenstandene. En klar stjerne i boka her, altså.

Utover dette burde det nevnes at du kan legge til mange brikker i appen, og også flere telefoner – så lenge de er tilknyttet kontoen din. Du kan også dele brikker med andre brukeres kontoer, slik at de også kan finne den og se hvor den befinner seg. Smart, hvis familien for eksempel deler en bil eller har en tendens til å rote bort fjernkontrollen til TV-en.

Tile er den kanskje klart best byggede brikken i testen, med et skyhøyt kvalitetsinntrykk og helt klart gjennomtenkt design både i brikkens fysiske utforming og i appens grensesnitt. Dette gjør den svært enkel å bruke, og ved å heller fokusere på de helt essensielle funksjonene istedenfor å proppe appen full av strengt tatt mindre viktige funksjoner, gjør de brukeren en stor tjeneste. Vannbestandighet er også et stort pluss i boka vår.

Lyden er relativt høy og klar, men ikke testens aller tydeligste. Den kan også være ganske enerverende i lengden, og det kunne gjerne vært et valg i innstillingene som lot deg bytte den ut med en annen. Nuvel. Ingen av delene er et stort problem.

Funksjonen som lar deg sette alle andre Tile-brukere på oppdraget med å finne den mistede brikken din, er dessuten ganske genial – og enklere i bruk enn Chipolo og Honeys tjenester. Kartet er også svært nyttig, og lar deg se både brikkene og telefonene du har koblet til appen. Alt i alt gjør Tile jobben sin svært godt, og har også utseendet på sin side. I likhet med Chipolo, kan du nesten se på Tile som et motetilbehør, heller enn en rent praktisk sporingsbrikke.

Som vi nevnte i starten av testen, er det egentlig ganske lite som kan varieres i et såpass lite produkt som en sporingsbrikke. Vi ble derfor ganske overrasket over hvor forskjellige brikkene faktisk er i bruk – og hvor mye bedre noen fungerer enn andre.

Det skal sies at disse forskjellene først og fremst er et resultat av de medfølgende appene, og ikke selve brikkenes form eller funksjoner. Det var faktisk enorm variasjon i brukervennligheten på disse appene, og selv om det er vanskelig å si hva som er (eller ikke er) et godt app-design er det i alle fall to ting som er viktig: den skal være enkel i bruk, og du skal kunne stole på den. Men vi synes ikke at alle brikkene oppfyller disse kriteriene tilstrekkelig.

Brukervennligheten og designet i iTracing-appen til Eletra Bluetooth Tracker er for eksempel helt forferdelig, og det gjenspeiles dessverre også i bruken. Vi kan rett og slett ikke stole på at brikken gjør det den skal, og da vil vi heller ikke gi den ansvar for hverken lommboka, nøkkelringen eller andre viktige gjenstander i livet vårt. Selv ikke den helt grunnleggende oppgaven – å finne tingene dine – fungerer altså Eletras brikke spesielt godt til. iTracing finner dessuten ikke bare Eletra-brikken, men også alt fra TV-er, andre sporingsbrikker og høyttalere. Selv smartklokken til kollega FInn Jarle Kvalheim, Withings Activité, ble plukket opp, og fikk appen til å sporadisk mase høylydt om at Activité var i ferd med å bli mistet – selv om vi ikke hadde koblet den opp mot klokken. Slikt er direkte irriterende.

Heldigvis lider ingen av de øvrige sporingsbrikkene av tilsvarende problemer, og utfører sine grunnleggende oppgaver som de skal. Tilnærmingen og fokuset fra de ulike produsentene ser imidlertid ut til å ha vært litt forskjellig. Mens Tile har fullt fokus på brukervennlighet og de essensielle funksjonene, har Honey og Chipolo bredere funksjonalitet og flere valg i appen. Proximo Tag er på sin side svært billig, og utfører oppgavene sine godt og effektivt – selv om appen ikke er så fryktelig lekker. G-tag har derimot en pen app, men en noe annerledes tilnærming enn de andre – den baserer seg på radaren på telefonen istedenfor lyd fra brikken.

Utenom G-tag har altså alle brikkene lyd, og for å finne ut hvilken som spiller høyest og klarest lagde vi en liten – og høyst uoffisiell og uvitenskapelig – test. Vi testet to mulige scenarier:

1. At brikken var mistet fritt i et tilstøtende rom
2. At brikken var mistet under en sofapute

Dette dekker nok de aller fleste stedene vi gjerne mister ting, og tar høyde for at noen frekvenser trenger bedre gjennom visse materialer enn andre frekvenser. Testene viser at spesielt to brikker peker seg ut som de klart mest høylydte: Chipolo og Tile. Av de andre brikkene er det Honey som kommer nærmest, men den spiller både litt lavere og litt mer lavfrekvent. Spesielt i sofapute-testen var dette problematisk, og brikken var betydelig vanskeligere å lokalisere enn de andre to. Proximo legger seg nesten på linje med Pebblebee, men man merker at det er 84 dB på spesifikasjonslisten og ikke 90 dB, som i de tre andre nevnte. Men med sagt – alle brikkene er fint hørbare under vanlige forhold.

Men hvilken brikke skal du egentlig velge? Etter ukesvis med testing, misting og bæring av alle brikkene har vi kommet frem til et par anbefalinger, basert på pris, funksjonalitet og en helhetlig vurdering av effektivitet og brukervennlighet. Her er våre anbefalinger:

Alt tatt i betraktning, kan vi konkludere med at Chipolo er den brikken i testen som fremstår som aller best egnet til å ta vare på gjenstandene dine. Brikken er liten, funksjonsrik og svært pålitelig. Vi opplevde overhodet ingen problemer med hverken Chipolo eller den medfølgende appen i løpet av testperioden, og alt i alt sitter vi igjen med et svært godt inntrykk. Denne brikken gjør det du vil, når du vil det – alltid.

Videre er både designet på brikken og appen svært lekkert og stilrent. Spesielt appen er veldig god, og designet er konsekvent i både Android, iOS og Windows Phone-versjonen – noe vi synes er positivt, og som sannsynligvis minimerer sjansen for feil. Dette er dessuten den eneste sporingsbrikken i testen som støtter sistnevnte operativsystem.

Det er også positivt at du kan få brikken i mange forskjellige farger, noe som både åpner for individualisering og gjør det lettere å skille brikker fra hverandre om man har merket flere gjenstander. Fargetemaet i appen skifter også etter den fysiske fargen på Chipolo-brikken, hvilket er en tiltalende liten detalj.

I tillegg spiller den svært høyt, og ved å riste på brikken finner du enkelt mobilen din. Den gjør altså de grunnleggende oppgavene godt. Prisen er heller ikke avskrekkende høy, og du kan bestille brikken direkte fra produsentens hjemmeside. Alt dette tatt i betraktning er vi ikke i tvil om at det er riktig å gi Chipolo vårt best i test-stempel.

En annen brikke som fortjener skryt og anbefaling, er Tile. Dette er en svært stilren og minimalistisk sak, foruten at den også er den klart mest utbredte sporingsbrikken på verdensbasis. Ikke at dette er positivt i seg selv, men det betyr at funksjonen som lar andre brukere lete etter brikken din om den er mistet fungerer langt bedre og mer effektivt. Selv om vi kan lese av Tiles kart at det tross alt ikke er så mange brukere her til lands enda, er det iallefall bedre enn ingenting om du har mistet noe viktig.

Videre ser det ut til at utviklerne bak Tile hatt fokus på de helt, helt grunnleggende funksjonene da de utviklet dette produktet, noe som gjenspeiles i brukervennligheten. Med pengene investert i en Tile kan du trygt både miste og finne igjen tingene dine så mye du måtte ønske. Appen er svært lettforståelig, og spesielt på iOS står den seg veldig godt. At Tile er IPX5-sertifisert og dermed tåler selv et mildt, vestnorsk ekstremvær, er også utelukkende positivt.

Brikken er imidlertid den dyreste i testen, og havner ikke under momsgrensen. Per i dag kan den heller ikke bestilles direkte fra leverandørens nettside til Norge, og i en e-post fra Andrew Hussey, Tiles kundesjef, er det «...ingen planer om å tilby frakt av Tile direkte til Norge i nær fremtid.» Litt dumt, men det er null problem å få tak i brikken til samme pris fra andre kilder – for eksempel eBay. Vi har dessuten fått informasjon fra Chris Prestegaard, som jobber som nordisk salgssjef i LSM Global som representerer Tile i Norge, om at Tile vil komme i ordinært salg i disse trakter allerede i januar 2016. Dette vil skje gjennom store, etablerte kjeder og nettleverandører, og brikken blir dessuten billigere enn de 390 kronene vi har oppgitt testen her.

Uansett: hvis du vil ha en uproblematisk, trygg og enkel sporingsbrikke (og er villig til å betale litt mer), er Tile ditt soleklare førstevalg. Om du derimot vil ha litt mer funksjonalitet, nettere design og penere app, så burde du ta en titt på ovenfornevnte Chipolo.

Til sist vil vi nevne Proximo Tag, som skiller seg ut først og fremst på pris. Neida, brikken er helt klart hverken testens mest høylydte, mest avanserte eller utstyrt med den peneste appen, men som enkel sporingsbrikke fremstår den som et attraktivt valg.

Du kan ikke bruke brikken til å finne mobilen, men funksjonen som lar deg bruke appen til å finne brikken er svært enkel og pålitelig. Lyden er helt passe høy, og kan tilpasses med egenvalgte lyder. En rekke litt mer avanserte funksjoner er også på plass, som for eksempel mulighet for å aktivere stillesoner og å la appen overstyre lyden på og låse telefonen når alarmen settes i gang.

La gå – appen er ikke den peneste på markedet, men den er intuitiv og gjør det den skal. Den lave prisen tatt i betraktning, mener vi at dette helt levelig. Har du en 100-lapp til overs og veldig lyst på en sporingsbrikke som er pålitelig og fungerer til det den skal, er Proximo Tag et svært godt valg.

Fikk du med deg denne saken?
Her er redaksjonens 20 heteste julegavetips »

Les også

Smart tyverialarm til mobilen og PC-en

Disse mobilene kommer i butikkene i februar

Vinn smarte sporingsbrikker og en T-skjorte

Her er våre 13 spådommer for teknoåret 2016

Leef iBridge og iAccess

Billige droner

Apple Magic Trackpad 2

Denne norske nettsiden skal gjøre deg trygg for snoking og overvåking på Internett