Med disse får du endelig stabilt hjemmenett – Vi har testet 6 mesh-rutere

Stein Jarle Olsen

Publisert 1. juni 2017

De siste årene har vi fått flere og flere enheter hjemme med trådløs tilkobling. PC-er, nettbrett, mobiltelefoner, TV-er og spillkonsoller bærer alle nærmest med seg et krav om wifi, og det gjør at problemer med wifi-dekningen har blitt stadig tydeligere for mange. Nå er imidlertid løsningen her, og den kalles mesh-nettverk.

Mesh-nettverk har eksistert i bedriftsmarkedet lenge, og du har sikkert vært borti det - mange aksesspunkter jobber sammen om å skape et enhetlig nettverk, og så hopper enheten din mellom nodene automatisk, såkalt roaming, med det resultat at du har nett uansett hvor du beveger deg innenfor nettverkets rekkevidde.

Frem til nylig har mesh-nettverk for deg og meg vært et prosjekt som nesten kun har eksistert på Kickstarter, med selskaper som Eero og Luma i spissen. Nå har imidlertid også de store nettverksselskapene kastet seg på bølgen, og selv Google har lansert sin Google Wifi, som riktignok foreløpig ikke er tilgjengelig i Norge.

Mesh-nettverk må ikke forveksles med rekkeviddeforlengere, da disse stort sett gjør at du må inn og manuelt bytte nettverks-ID når du beveger deg mellom dekningsområdet til ruteren og dekningsområdet til rekkeviddeforlengeren.

Stikkordene for disse nye mesh-produktene er at startpakkene stort sett består av to eller tre noder, og disse kan dekke arealer på opptil 400-450 kvadratmeter, selvfølgelig litt avhengig av byggematerialer og andre forhold. Deretter kan du eventuelt utvide med flere noder om du skulle trenge det. Fordelen med mesh er at du kan plassere nodene slik at du enkelt kan rute signalet rundt vanskelige områder som varmekabler, betongvegger og liknende.

I denne testen har vi fokusert på de produktene som er tilgjengelig for salg i Norge, og vi har satt dem på en skikkelig prøve i et 450 kvadratmeter stort hus fordelt over tre etasjer og fullt av trevegger.

Som standard ofte er i slike hus, er nettverksinntaket plassert helt i den ene enden av førsteetasje, så mesh-produktene får en skikkelig utfordring med å dytte signalet både over i andre enden av førsteetasje, opp i etasjen over og ned i kjelleren.

Vi har valgt å ikke benytte oss av muligheten til å kable nodene der det er mulig, da det hovedsaklig er muligheten for å kjøre et helt trådløst system vi har hatt lyst til å teste. I dag er det store dekningshull i huset, hovedsaklig i den enden som er lengst unna dagens nettleverandør-leverte ruter.

Fem av de seks pakkene vi har testet har bestått av tre noder, mens Netgear Orbi er to større enheter. Vi valgte å plassere hovednoden der nettverksinntaket er, og den andre noden over mot andre enden av førsteetasje. For de fem pakkene som inneholder tre noder har vi også plassert en node omtrent midt i overetasjen.

Om vi hadde valgt en optimal plassering, hadde nok hovednoden vært plassert på cirka 2/3 av førsteetasjens lengde, og mesh-nodene deretter litt skrått opp og ned i de andre etasjene. Om du skulle ha et veldig langt hus over to etasjer, for eksempel, kan produktene også «daisychaines» slik at signalet går fra mesh-node til mesh-node, men dette er ikke optimalt for ytelsen. Med unntak av Netgear Orbi bruker de nemlig alle samme radio til å sende og motta, og det gjør at ytelsen synker for hver node utover.

Mesh-produktene er alle laget for å være svært enkle å sette opp, og alle kommer stort sett prekonfigurert i pakken. Dermed kreves det kun at du laster ned den tilhørende appen, plugger i strøm og kabel fra modem/ruter og følger anvisningene. Stort sett er du på nett i løpet av to minutter, og det kreves altså svært liten kunnskap om nettverk for å få dette til.

Unntaket er Linksys Velop, som begge gangene vi har testet har vist seg som en skikkelig pest og en plage å sette opp. Det er tilsynelatende ikke noe galt med appen, men heller måten nodene rapporterer til appen på.

Ved oppsett i testhuset (etter at systemet hadde vært testet i undertegnedes leilighet) kunne vi for eksempel koble til det trådløse nettet fra Velop og surfe uten problemer, men appen rapporterte likevel at vi ikke hadde noen tilkobling. Slik holdt den på i en halvtime, til vi tok til vett og gjenopprettet fabrikkinnstillingene og satte hele systemet opp på nytt. Heller ikke da var det beint frem, men vi kom i alle fall i mål til slutt.

Enkelheten kommer dessverre med et lite minus også, og det er at disse produktene stort sett er strippet for avanserte funksjoner og muligheter for powerbrukere. Det begrenser seg i all hovedsak til foreldrekontroll, en eller annen form for QoS og «port forwarding». Unntaket er til dels Netgear Orbi, som i alle fall byr på muligheten til å sette opp en VPN-server, støtter dynamisk DNS og slike ting.

Den mest brukervennlige appen synes vi nok AmpliFi HD leveres med. Den byr på alt vi ønsker oss av informasjon om tilkoblingene, et fint kart over nettverkstopografien og ikke minst informasjon om signalstyrken mellom hovedruteren og nodene - veldig praktisk når du skal bestemme deg for hvordan de skal plasseres.

Airties boligpakke og Strong range extender-pakken virker for oss å være nøyaktig samme produkt. Med unntak av fargen er de kliss like, selv om Strong-enhetene har lydutgang med Airplay-støtte og USB-port for nettverkslagring. Ytelsesmålingene er også nesten helt like. Felles for disse to er også at de er å regne som rene aksesspunkter, og derfor trenger en egen ruter for å fungere. Det kan gjøre regnestykket litt mørkere, men er samtidig en fin løsning om du allerede har en mer eller mindre avansert ruter, men sliter med rekkevidden.

Felles for alle produktene er at de har et ganske plasseringsvennlig design. Her er det ingen eksterne antenner eller store svarte bokser, men heller nette hvite enheter som med enkelhet kan gli inn i de fleste typer interiørdesign. De er også såpass små at de kan skjules bak en gardin eller inni en hylle, selv om de ytelsesmessig har best av å stå høyt og fritt.

Samtidig har de stort sett rimelig få ethernet-utganger, så om du i dag har mange enheter koblet med kabel til ruteren, må du enten bytte til trådløst på noen av dem eller flytte dem så de kan stå tilkoblet de andre mesh-nodene.

*= Ikke i bruk foreløpig

Det er med en viss entusiasme vi kan melde at dekningen i dette huset i praksis er løst med alle disse pakkene, men det er likevel store forskjeller mellom hvor godt de yter i de vanskeligst tilgjengelige delene av huset.

Hastighetene er testet med programmet LAN Speed Test, koblet opp mot en server-PC som står tilkoblet hovedruteren med kabel. Klienten vi har brukt er en Macbook Pro fra før-Touch Bar-generasjonen, ettersom den har vist seg å ha en god del bedre trådløs ytelse enn den nyeste generasjonen.

Netgear Orbi og Linksys Velop skal i utgangspunktet ha en liten fordel. Førstnevnte dedikerer ett av sine to 5 GHz-bånd til kommunikasjonen mellom ruteren og satellitten, mens sistnevnte praktiserer såkalt «dynamic tri-band technology», i praksis at den bruker det båndet som til enhver tid er mest egnet til å kommunisere mellom hovednoden og satellittene.

I testhuset vårt viser det seg at det ikke hjelper. Velop har en stygg tendens til å velge 2,4 GHz på nesten alle punkter i huset, og det gjør at den faller ned på hastigheter som er langt unna hva konkurrentene leverer, i tillegg til at andre tester har vist at båndbredden til kommunikasjon mellom nodene er svak. Det skal riktignok sies at Velop hadde langt bedre kontroll på hastighetene i den mindre testleiligheten vi testet i først, selv om systemet også da lå litt bak de beste.

Forskjellen mellom Velop og Orbi er i denne omgang større, delvis fordi Orbi holder en langt mer stødig 5 GHz-tilkobling, men Netgear-systemet lider nok litt i denne testen av at den kun har to noder som skal dekke tre etasjer og 450 kvadratmeter. Sannsynligvis hadde det vært bedre for Orbi om vi hadde valgt en mer optimal plassering av de to nodene, og til Netgears forsvar skal det også sies at de kun oppgir at systemet skal kunne dekke 350 kvadratmeter.

Den høyeste snitthastigheten over våre åtte testpunkter i huset er det Ubiquiti AmpliFi HD som leverer, og det til tross for at vi mistenker at plasseringen i overetasjen ikke var helt optimal. Appen opplyste at signalstyrken var 30 prosent, noe den anså som godt nok, men det er mulig vi kunne fått enda bedre resultater om vi hadde flyttet satellitten én stikkontakt nærmere.

De relativt billige produktene fra Airties og Strong yter også svært godt, spesielt størrelsen tatt i betraktning. Det må imidlertid sies at Airties-nodene hadde litt trøbbel med å produsere et jevnt godt signal i arbeidsrommet nede, som sammen med vaskerommet nok er den vanskeligste plasseringen å nå i hele huset.

TP-Link Deco kommer ut helt på bunn sammen med Velop, og det kan virke som også denne velger 2,4 GHz langt oftere enn en del av konkurrentene. Samtidig må det bemerkes at Deco koster halvparten så mye som for eksempel nevnte Velop, og om god wifi-dekning er viktigere enn de høyeste hastighetene bør dette være mer enn godt nok. Det skal sies at Deco hadde trøbbel med soverommet i andre etasje, hvor det måtte mange forsøk til før vi fikk et akseptabelt antall målinger til å lage et snitt, men ellers oppførte systemet seg rimelig problemfritt.

Alt i alt vil vi si at de fleste produktene leverer relativt gode resultater, men at det føles fullstendig poengløst å betale nesten 7000 kroner for en trepakk med Linksys Velop, som stort sett velger å lene seg på mange år gammel 2,4 GHz-teknologi rundt om i huset.

Det er fryktelig jevnt, men den beste totalopplevelsen synes vi AmpliFi HD leverer, selv om mangelen på ethernetporter på satellittene potensielt kan være et problem. Ytelsesmålingene fra AmpliFi-systemet varierte ubetydelig fra gang til gang, og det tar vi som et tegn på stabilitet, i tillegg til at de var helt i toppsjiktet på de aller fleste målepunktene.

Netgear Orbi har på sin side vært å få til gibortpris i det siste, som en del av Powers oppstartskampanje. 2490 kroner for to er rett og slett et knallbra tilbud for et system som definitivt bør holde til å fôre de absolutt aller fleste hus og leiligheter med et svært kjapt nett.

TP-Link Deco er strengt tatt ikke lansert i Norge enda, men ventes i slutten av juni.

NB: Noen av karakterene er justert fra våre første tester av produktene, siden vi nå har fått bedre grunnlag for å vurdere dem.

Ubiquiti har lenge vært en populær leverandør av nettverksprodukter til proffbrukere, men har etter hvert også begynt å få en fot innenfor i forbrukermarkedet. AmpliFi HD er som de fleste andre produktene vi har testet ment å være veldig enkle å sette opp og bruke, men skiller seg ut ved å ha en touchskjerm på selve hovedruteren.

Utformingen er også litt spesiell fordi satellittene her rett og slett plugges direkte i strømuttaket uten ledning. De består dessuten av to deler festet sammen med en magnetkule, noe som gjør at de kan vinkles og vris for å rette antennene på smartest mulig vis.

Et minus ved denne utformingen er imidlertid at satellittene ikke har noen ethernet-utganger i det hele tatt, så om du har bruk for kablet tilkobling andre steder i huset enn rundt hovedenheten, bør du sannsynligvis velge en av produktene under.

Selve oppsettet er fantastisk enkelt. Du laster ned den tilhørende appen, plugger ruteren i strøm og kobler til internett. Deretter følger du bare instruksjonene på skjermen, og innen noen veldig få minutter er du i gang.

Vi må for øvrig berømme Ubiquiti for en strålende app. Den gir deg informasjon om det aller meste du måtte trenge bare ved et øyekast, og spesielt er det praktisk at den kontinuerlig informerer deg om signalstyrken i koblingen mellom ruteren og satellittene, slik at du kan plassere dem best mulig rundt om i huset.

Ettersom ruteren og satellittene ikke har noe dedikert bånd til å bruke til trafikken mellom seg, fungerer de i praksis som en type rekkeviddeforlengere, bare at du slipper å bytte nettverk etter hvert som du beveger deg rundt.

Likevel la AmpliFi HD seg helt i toppen av hastighetsmålingene våre på de fleste punkter rundt om i testhuset. Nærmest ruteren målte vi godt over 450 Mbit/sek, mens de fleste andre punktene lå på 100 Mbit eller over, mer enn godt nok til det aller meste du måtte bruke internett til i dag. Interessant nok lå to av de svakeste målepunktene direkte over og direkte under hovedruteren.

Av de seks systemene i testen hadde også AmpliFi HD den høyeste snitthastigheten over de åtte punktene vi målte, og vi opplevde at både roamingen mellom de ulike punktene og båndstyringen fungerte prikkfritt.

Få konfigurasjonsmuligheter og mangel på ethernet i satellittene til tross: Vi mener AmplIFi HD er det settet som løser hovedoppgaven, nemlig å fylle alle kriker og kroker av huset med stabilt signal, aller best.

Prisen på rundt 4300 kroner er heller ikke fullstendig avskrekkende.

Takk til mywifi.no for utlån av Ubiquiti AmpliFi HD.

Les hele testen av AmpliFi HD >>

8.5

Meget bra

Ubiquiti AmpliFi HD + 2 Mesh Points

8.5

Meget bra

Noen små minuser, men totalt sett det beste mesh-systemet vi har testet.

Fordeler

• +
  God ytelse og dekning selv over store arealer
• +
  Pent design
• +
  Svært oversiktlig og pen app
• +
  Støtter «daisychaining»
• +
  Relativt sett mange ethernet-porter på ruteren
• +
  Enkelt å plassere mesh-nodene

Ting å tenke på

• —
  Ingen dedikert kanal til backhaul
• —
  Ingen ethernet-porter på satellittene
• —
  Ikke støtte for ethernet backhaul
• —
  Litt tynt med konfigurasjonsmuligheter i appen
• —
  Utformingen av nodene gjør at de kan ta opp to stikkontakter

Som vi skrev lenger opp på siden, virker disse Strong-enhetene å være rimelig identiske med Airties 4920. Det betyr svært god ytelse gjennom hele det 450 kvadratmeter store huset.

Strong-løsningen er ikke like sofistikert ved at den ikke har noen tilhørende app, men til gjengjeld får du både en USB 3.0-port for tilkobling av nettverkslagring eller -printer og en 3,5 mm-port med Airplay-støtte på hver av nodene. Slik kan du koble aktive høyttalere til systemet og spille av trådløst fra Apple-enheter.

Strong-løsningen er også hakket mer fleksibel ved at den kan kjøpes i både 1- og 2-pakning og dermed installeres eller utvides etter behov.

Oppsettet gjøres med WPS-knappen på nodene, og kunne omtrent ikke vært enklere. Uten en app er det imidlertid litt i det blå om det faktisk fungerer eller ei, så akkurat her er det litt forbedringspotensial.

Ytelsen er som nevnt veldig god, med topphastigheter på alle de målte punktene. Vi opplevde heller ikke noen nevneverdige problemer med sticky client-syndrom.

Om du klarer deg med to enheter og har ruter fra før er dette en svært billig inngang til mesh-universet, men også hus med behov for tre eller fire kommer relativt greit fra det.

Takk til Kjell & Company for utlån av Strong-nodene.

Les hele testen av Strong range extender 1600 Mbit >>

8

Meget bra

Strong Wi-Fi Range Extender 1600 Mbit/s

8

Meget bra

Et raskt, rimelig og pålitelig mesh-system som gjør lite av seg.

Fordeler

• +
  God dekning og ytelse over store arealer
• +
  Enkle å sette opp
• +
  USB-port for nettverkslagring/-printer og lydutgang
• +
  Kompakte og enkle å plassere
• +
  Støtter daisychaining

Ting å tenke på

• —
  Krever en egen ruter
• —
  Kun to ethernetporter per enhet
• —
  Ikke støtte for 802.11ac wave 2
• —
  Hastighetene synker jo lenger unna hovedenheten du kommer

Linksys Velop setter i likhet med Netgear Orbi av dedikert båndbredde til kommunikasjonen mellom nodene, men her skjer dette dynamisk på de tre båndene i stedet for at ett 5 GHz-bånd alltid brukes til «backhaul»

I praksis fungerer det imidlertid ikke veldig godt, og systemet faller ned på 2,4 GHz på seks av åtte testpunkter. Det gjør at hastighetene blir mye lavere enn de kunne ha vært om systemet hadde klart å levere et ordentlig 5 GHz-signal.

Når det er sagt, så leverte Velop et brukbart signal på alle testpunktene, så det er altså ikke dekningen som er problemet.

Nodene er enkle å plassere, og oppsettet er i utgangspunktet enkelt, men vi opplevde likevel trøbbel i begge boligene vi har testet i. Enten finner den ikke ruteren, eller så påstår den at den ikke er tilkoblet nett, tross at vi vitterlig er tilkoblet nett fra Velop selv.

Nodene har også bare to ethernet-porter hver. Det er sannsynligvis litt i tynneste laget for dem som er villige til å bruke den summen penger som Linksys krever for Velop.

Nesten 7000 kroner for tre stykker er mildt sagt avskrekkende, og spesielt med denne ytelsen. Til Velops forsvar skal det sies at systemet støtter både daisychaining og ethernet backhaul, så du står rimelig fritt til å sette det opp slik du vil.

Les hele testen av Linksys Velop >>

6.5

Helt greit

Linksys Velop Whole Home Mesh Wi-Fi System (3-pk)

annonse

Billigste hos Se alle priser

1839 hos ElBonus.no

6.5

Helt greit

Byr på god dekning, men faller ned på 2,4 GHz altfor ofte.

Fordeler

• +
  God dekning
• +
  God ytelse over 5 GHz
• +
  Nette i utformingen, enkle å plassere
• +
  Støtter ethernet backhaul og daisychaining

Ting å tenke på

• —
  Ikke spesielt medgjørlig i oppsettsfasen
• —
  Faller altfor ofte ned på 2,4 GHz
• —
  Veldig kostbare
• —
  Få ethernet-porter

TP-Links Deco er foreløpig ikke i butikk i Norge, men vi fikk likevel tilsendt en testutgave fra selskapet. De har valgt en litt annen tilnærming enn konkurrentene, og gått for enkelhet og lav pris fremfor å pøse på med teoretiske hastigheter og lange funksjonslister.

Og Deco-systemet gjør stort sett som det skal, det er bare veldig tydelig at det ikke har like mye muskler som konkurrentene, med det resultat at hastighetene ikke blir de helt store. Kun på to av åtte testpunkter nådde vi over 100 Mbit, og ellers var vi stort sett rundt 70, som gjerne var halvparten av det konkurrentene leverte.

Når det er sagt, så er 70 Mbit sannsynligvis mer enn godt nok til det aller meste du bruker internett til, så for en familie hvis fremste krav er dekning, bør Deco M5 være mer enn adekvat. Det kommer for øvrig også en M5 Plus-utgave som inneholder maskinvare for å koble sammen nodene via strømnettet. Det bør kunne gi mulighet for bedre hastigheter om du ikke har anledning til å strekke kabel på vanlig vis.

Oppsettet er ellers svært enkelt, men vi savner kart over nettverkstopologien i Deco-appen. Det hadde gjort plasseringen av nodene langt enklere. Innebygget antivirus i maskinvaren er imidlertid et stort pluss, og systemet preges av en enkelhet jeg tror mange vil sette pris på. Powerbrukere bør nok imidlertid se på noe annet.

Prismessig klokker de inn på 3000 kroner, og det er sannsynligvis et bedre valg enn en rimelig kostbar enkeltruter for de aller fleste.

Les hele testen av TP-Link Deco M5 >>

6.5

Helt greit

TP-Link Deco M5 3-pack

annonse

Utvalgte butikker

2390 hos Komplett

Billigste hos Se alle priser

1590 hos Proshop.no

6.5

Helt greit

Relativt billig mesh som gjør jobben. Men ikke forvent de høyeste hastighetene

Fordeler

• +
  God dekning
• +
  Enkle å sette opp
• +
  Små og diskré enheter
• +
  Støtter daisychaining
• +
  Rimelig

Ting å tenke på

• —
  Litt begrensede hastigheter
• —
  Ikke nettverkskart i appen gjør plassering av nodene litt vanskelig
• —
  Tynt med ethernet-porter

Ubiquiti har lenge vært en populær leverandør av nettverksprodukter til proffbrukere, men har etter hvert også begynt å få en fot innenfor i forbrukermarkedet. AmpliFi HD er som de fleste andre produktene vi har testet ment å være veldig enkle å sette opp og bruke, men skiller seg ut ved å ha en touchskjerm på selve hovedruteren.

Utformingen er også litt spesiell fordi satellittene her rett og slett plugges direkte i strømuttaket uten ledning. De består dessuten av to deler festet sammen med en magnetkule, noe som gjør at de kan vinkles og vris for å rette antennene på smartest mulig vis.

Design er naturligvis en smakssak, men vi liker det litt futuristiske utseendet, og selve ruteren er kompakt og enkel å få til å passe inn. Den har dessuten en LED-stripe under som forteller deg at alt er i orden, og alle tre enhetene har i tillegg små høyttalere som kan bekrefte at en endring er gjort. Skjermen gjør dessuten at du kan gjøre firmwareoppdateringer direkte på enheten, uten å gå via en app eller et webgrensesnitt.

Vi har imidlertid en liten høne å plukke med den medfølgende strømkabelen, for den er veldig kort og kan potensielt gjøre det litt ekstra vanskelig å plassere ruteren.

De kabelfrie satellittene er selvfølgelig praktiske, men de medfører også noen ting du bør tenke på før du investerer i et AmpliFi HD-sett. Først og fremst gjør de i praksis krav på begge stikkontaktene om du har et vanlig kontaktpar på veggen, ettersom bunnen stikker ut såpass at du i alle fall ikke kan plugge inn et jordet støpsel under.

I tillegg ser det mildt sagt uelegant ut om du har stikkontaktene plassert med hullene loddrett, ettersom du ender opp med satellitter som står plassert vannrett på veggen. Det er sannsynligvis ikke veldig gunstig for antennene heller.

Det tredje aberet er at satellittene ikke har noen ethernet-utganger i det hele tatt, så om du har bruk for kablet tilkobling andre steder i huset enn rundt hovedenheten, bør du sannsynligvis velge en annen løsning.

Du kan heller ikke bruke såkalt ethernet mesh, altså at ruteren og satellittene snakker sammen via kabel i stedet for trådløst. Om du skulle ha bruk for porter og ethernet mesh er det imidlertid også mulig å kjøpe flere av Amplifi HD-ruterne hver for seg og lage et mesh av dem.

Selve oppsettet er fantastisk enkelt. Du laster ned den tilhørende appen, plugger ruteren i strøm og kobler til internett. Deretter følger du bare instruksjonene på skjermen, og innen noen veldig få minutter er du i gang.

Vi må for øvrig berømme Ubiquiti for en strålende app. Den gir deg informasjon om det aller meste du måtte trenge bare ved et øyekast, og spesielt er det praktisk at den kontinuerlig informerer deg om signalstyrken i koblingen mellom ruteren og satellittene, slik at du kan plassere dem best mulig rundt om i huset.

I tillegg får du oversikt over alle tilkoblede klienter, med informasjon om hvorvidt de er koblet til med 2,4 eller 5 GHz, hvilket aksesspunkt og hvor bra signalet er.

Familiekontroll er på plass, slik at du kan begrense tilgangen for barnas enheter i bestemte tidsrom, for eksempel, og du kan enkelt sette opp et gjestenett om du vil det. AmpliFi er definitivt ikke produktet for deg som vil ha de aller mest avanserte funksjonene og tilgang til alle mulige innstillinger, men det finnes i alle fall mulighet for portvideresending og DCHP-server-innstillinger.

Det hjelper heller ikke å logge inn i webgrensesnittet til Ubiquiti - det eneste du får velge er hvorvidt tilkoblingen er DCHP, Static eller PPPoE.

Ifølge produktesken skal AmpliFi HD-settet kunne dekke hele 1800 kvadratmeter, noe vi kanskje har litt vanskelig for å tro, men det hadde i alle fall små problemer med å dekke hele vårt 450 kvadratmeter store testhus med et godt trådløst signal.

Vi valgte å aktivere såkalt ruterstyring, altså at systemet ber klienten velge signalet fra ruteren fremfor signalet fra satellittene, selv om det kan gi et svakere signal. Det kan potensielt gi høyere hastigheter enkelte steder. Styringen virker å fungere utmerket, og via appen har du som nevnt full oversikt over hvilket aksesspunkt du til enhver tid er tilkoblet.

Ettersom ruteren og satellittene ikke har noe dedikert bånd til å bruke til trafikken mellom seg, fungerer de i praksis som en type rekkeviddeforlengere, bare at du slipper å bytte nettverk etter hvert som du beveger deg rundt.

Det gjør at hastigheten nødvendigvis blir svakere for hver gang du beveger deg et nytt punkt unna ruteren, og for optimal ytelse bør du derfor helst unngå såkalt «daisychaining», altså at en satellitt henter signal fra en annen satellitt i stedet for direkte fra ruteren.

Testhuset vårt er av den litt marerittaktige typen for en vanlig enkeltruter, med nettverksinntak helt i den ene enden av førsteetasje, tunge trevegger gjennom hele huset og i tillegg mye betong i kjelleren. Likevel fikk vi gode resultater på absolutt alle testpunktene våre.

Nærmest ruteren målte vi godt over 450 Mbit/sek, mens de fleste andre punktene lå på 100 Mbit eller over, mer enn godt nok til det aller meste du måtte bruke internett til i dag. Interessant nok lå to av de svakeste målepunktene direkte over og direkte under hovedruteren.

Av de seks systemene i testen hadde også AmpliFi HD den høyeste snitthastigheten over de åtte punktene vi målte, og vi opplevde at både roamingen mellom de ulike punktene og båndstyringen fungerte prikkfritt.

Vi tviler kanskje litt på at 1800 kvadratmeter er oppnåelig under annet enn fullstendig optimale forhold, og med hovedruteren plassert på det aller mest sentrale punktet, men selv med et rimelig gigantisk hus bør AmpliFi HD-systemet kunne gi deg gode wifi-opplevelser stort sett overalt.

Siden systemet også bare har en 5 GHz-radio kan det også bli litt trengsel om du skulle ha veldig mange enheter tilkoblet samtidig, men for de fleste brukere bør det ikke være noe problem.

Takk til mywifi.no for utlån av Ubiquiti AmpliFi HD.

Airties er et tyrkisk selskap som spesialiserer seg på mesh-løsninger, og i Norge distribueres løsningene deres av selskapet Eye Networks.

Da vi testet den såkalte boligpakken med tre identiske Airties 4920-enheter i en litt vanskelig testleilighet på 80 kvadrat, hadde den null problemer med å fylle hele leiligheten med knallgodt wifi-signal.

Hvordan klarer Airties seg på 450 kvadrat? Det kommer vi tilbake til.

Boligpakken kommer prekonfigurert, og sånn sett er oppsettet veldig enkelt. Du tar én av de tre identiske enhetene, kobler til strøm og til ruteren din med ethernet. Du må nemlig ha en egen ruter for å kunne bruke boligpakken, da de på egen hånd kun fungerer som aksesspunkter.

Det skal finnes en nyttig app til Airties-produktene, men denne har undertegnede aldri fått til å fungere. Ifølge Eye Networks er den også kjent for å være litt lunefull, men det er godt mulig det bare er jeg som har vært uheldig. Appen skal blant annet kunne gi informasjon om hvilke enheter som er koblet til hvilket aksesspunkt, og ikke minst hvor godt signal nodene har seg imellom.

Airties har også et webgrensesnitt (tilgjengelig via http://airties4920.local, i vårt tilfelle) hvor du kan justere innstillinger, og det fungerer godt. Standardinnstillingen er at 2,4- og 5 GHz-nettverkene er slått sammen til samme SSID, og dette er også et krav for at meshfunksjonaliteten skal fungere. Til gjengjeld slipper du å tenke på hvilket bånd du til enhver tid skal koble til, det håndterer systemet for deg. Airties-enhetene kan for øvrig også brukes som vanlige rekkeviddeforlengere sammen med din eksisterende ruter, men det har vi ikke testet.

Selve enhetene er små og kompakte, og du kan også kjøpe festebraketter om du helst vil ha dem på veggen. Airties-boksene ser kanskje hakket mer «ruteraktige» ut enn Orbi, Velop, Google Wifi, Eero og de øvrige konkurrentene, så disse er ikke like egnet til å stå fremme hvor som helst.

I webgrensesnittet finner du innstillinger for gjestenett, men ellers er det tynt med funksjoner her. Hva du kan gjøre med nettet ditt avhenger dermed av hvilken ruter du har, men det kan samtidig være en god løsning for dem med avanserte behov, ved at du kan bruke ruterens funksjoner, men ha rekkevidden til Airties-nodene.

De har ellers bare to ethernet-porter hver, noe som sannsynligvis kan være i minste laget, men samtidig må du som nevnt ha en ruter i tillegg, og denne har da sannsynligvis også en del porter. Systemet støtter også såkalt ethernet-mesh, altså at kommunikasjonen mellom enhetene gjøres med kabel, men det har vi ikke testet. Det skal uansett være så enkelt som å sette opp et trådløst mesh først, og så koble til kablene, hvorpå systemet skal håndtere resten automatisk.

Airties-systemet har ingen dedikert kommunikasjonskanal nodene imellom, som Netgear Orbi, men bruker av hele systemets kapasitet for å sende dataene frem og tilbake. Det gjør at hastighetene synker når du beveger deg så langt unna hovednoden at du blir dyttet over på en av de to øvrige.

Det må for øvrig nevnes at Airties 4920 ikke har støtte for den nyeste wifi-teknologien med 802.11ac Wave 2, men at dette finnes i selskapets nyeste produkt, 4930, som er bakoverkompatibel med dagens enheter. Det betyr blant annet at 4920 ikke har støtte for beamforming og MU-MIMO, altså kan ytelsen reduseres noe om det er mange enheter som etterspør data samtidig.

I vårt enorme testhus yter Airties-systemet godt, og vi får stort sett gode hastigheter jevnt over. Kun i arbeidsrommet i kjelleren opplever vi trøbbel - det virker som om tilkoblingen til én av nodene er bedre enn til den andre, men systemet dytter oss frem og tilbake, med veldig sprikende hastigheter som resultat.

Boligpakken har imidlertid de høyeste hastighetene på flere av testpunktene våre, noe som strengt tatt er litt overraskende, all den tid dette presumptivt bør være et svakere system enn et par av konkurrentene.

Særlig på et par av punktene lengst unna ruteren er Airties-systemet overlegent, og med tanke på at vi får nesten helt like resultater fra det omtrent identiske Strong-systemet bør det være troverdig.

Da vi testet Airties i den mindre testleiligheten (cirka 80 kvadrat) var imidlertid Netgear Orbi overlegent, grunnet sitt dedikerte 5 GHz-bånd mellom ruter og satellitt, men dette er altså en leilighet som ikke setter mesh-systemene på prøve i noen veldig stor grad.

Alt i alt synes vi trepakken med Airties-noder er et svært godt kjøp.

Du får ikke de mest avanserte funksjonene, men muligheten for ethernet backhaul er på plass, og det virker som om antenner og radio er i toppklassen.

Har du en noenlunde avansert ruter fra før, kan du også beholde funksjonene derfra, men få en helt annen rekkevidde med disse aksesspunktene.

TP-Link er den sist ankomne på mesh-markedet, og har valgt en litt annen strategi enn enkelte av de andre. I stedet for å pøse på med antenner og teoretiske hastigheter, har de valgt en litt mer nøktern tilnærming - og pris.

Trepakken med Deco-noder skal koste 3000 kroner når den ankommer norske butikker i løpet av juni. Det er under halvparten av hva tre Velop-noder koster, og 60 prosent av hva Netgear Orbi-systemet med to noder kostet da det kom på markedet før jul.

Deco-enhetene minner veldig om røykvarslere i utformingen. Det gjør dem rimelig diskré og enkle å plassere, men vi forventet kanskje at størrelsen ville gi dem et handikap når det kom til signalstyrke og påfølgende hastigheter. Mer om det senere.

Oppsettet gjøres ved hjelp av en egen app, og Deco-nodene har bluetooth, slik at du kan sette dem opp uten å miste tilkoblingen om du endrer nettverksnavn, for eksempel. TP-Link skal ha honnør for å ha gjort denne prosessen svært enkel. Du kobler en av de tre nodene til strøm og internett, velger navn og passord for nettverket, og etter noen sekunder er alt klart.

Å legge til flere noder er også svært enkelt, men vi savner et nettverkskart og informasjon om signalstyrke mellom de ulike nodene. Da vi forsøkte å nappe ut noden i gangen nede, falt også noden oppe ut, da det viste seg at systemet rutet signalet videre via den første noden, ikke direkte fra hovednoden til noden oppe. Slik «daisychaining» er ikke optimalt for ytelsen, og det er noe appen bør si fra om.

Et enkelt kart over nettverkstopologien hadde vært løsningen, og det løste seg ved å flytte noden oppe litt nærmere hovednoden.

Appen er ellers veldig grunnleggende, og du får ikke akkurat tilgang til et vell av innstillinger. Du kan velge hvilken type trafikk som skal prioriteres på nettverket (QoS), enten gjennom å velge én type trafikk, sette opp en egen vekting eller rett og slett velge hvilke enheter som skal prioriteres. Deco har ellers en ganske avansert foreldrekontroll med forhåndsoppsatte innholdsfiltre basert på alderen til barna, og er det eneste systemet som leveres med antivirus innebygget i maskinvaren.

Samtidig er det åpenbart at powerbrukere sannsynligvis vil ønske langt mer enn hva Deco M5 tilbyr, og du får heller ikke tilgang til noe webgrensesnitt for avanserte funksjoner. Enkelhet er stikkordet, og vi tror det er nok for de fleste familier og andre med enkle behov.

Hver av nodene har to ethernet-porter, hvorav én av portene på hovednoden må brukes til WAN. Det kan nok bli knapt for alle dem som har et par spillkonsoller og TV-en tilkoblet i stua, så det er verdt å tenke på. Deco M5 har for øvrig støtte for kablet tilkobling av de øvrige nodene, og det kommer også en Plus-utgave som har støtte for å sende signal til nodene via strømnettet.

Tre Deco-noder er oppgitt å kunne dekke 420 kvadratmeter, så i vårt 450 kvadratmeter store testhus presser vi systemet over det som strengt tatt er grensen. Likevel synes vi dekningen er relativt god, men det virker som om systemet ikke har full kontroll på styringen av klientene.

Første runde med båndbreddetester i spisestua ga oss for eksempel kun mellom 80 og 100 Mbit/sek, noe som tydet på at signalet ble rutet via noden i gangen. Da vi nappet den ut, fikk vi over 250 Mbit/sek fra samme posisjon i spisestua - bare sju-åtte meter fra ruteren.

Her hadde nok en «ruterstyring»-innstilling som i AmpliFi HD vært på sin plass, altså at systemet ber klienten holde seg til hovednoden der de normalt sett ville fått et sterkere signal fra en av satellittene. Det ville sannsynligvis gitt bedre hastigheter i en del tilfeller.

Ellers er det tydelig at ikke Deco-nodene klarer å pumpe ut like store hastigheter som en del av konkurrentene, og vi får de laveste snitthastighetene av de seks systemene vi har testet. I mange tilfeller ligger Deco på halvparten av de beste, sannsynligvis fordi de tyr til 2,4 GHz der de andre fortsatt leverer et brukbart 5 GHz-signal, men det er likevel nok til at du kan gjøre absolutt alt man vanligvis gjør på nett.

Det skal sies at vi hadde problemer med dekningen i soverommet i andre etasje, lengst unna hovednoden. Her måtte vi kjøre testen mange ganger før vi hadde et tilstrekkelig antall fullførte målinger. Deco hadde imidlertid ingen problemer i kjelleren, selv om hastighetene altså ikke var helt på topp.

Totalt sett vil vi si at TP-Link Deco M5 er et attraktivt priset alternativ i mesh-segmentet, men at det åpenbart ikke er like kraftig som noen av konkurrentene.

Samtidig får du antivirus innebygget i maskinvaren, et veldig enkelt oppsett og en brukbar app, så om det er enkelhet du er ute etter og du ikke har behov for hundrevis av megabit, er dette et ganske godt valg.

TP-Link har for øvrig lovet en norsk versjon av appen i tide til norgeslansering i juni.

Linksys er selskapet som tar seg aller best betalt for sitt mesh-system. En topakk koster rundt 4500 kroner, mens en trepakk nærmer seg 7000 kroner. Dermed bør det meste være på stell.

Men allerede i oppsettet møter vi et problem. Å sette opp Velop er rett og slett ikke spesielt enkelt. Systemet spør først hvorvidt ditt originale oppsett er en enkeltenhet med både ruter- og modemfunksjonalitet eller om du har en boks for hver. Både i den første testleiligheten og i testhuset opplevde vi at Velop brukte en evighet på å oppnå kontakt med den originale ruteren.

Ved andre gangs oppsett påstod den også at vi ikke hadde internettilkobling på ruteren i runde etter runde med søk, samtidig som vi vitterlig var tilkoblet internett via Velops egen wifi.

Jeg anser meg som en rimelig teknisk kyndig person, men etter å ha brukt over en time på å tilbakestille Velop til fabrikkinnstillingene for oppsett i nytt testhus, må jeg muligens revurdere den tanken. Her har dere en jobb å gjøre, Linksys.

Når det er sagt, så fungerer oppsettet fint, om enn litt uforklarlig treigt, når du først har fått hovednoden i gang. Linksys-appen er også helt kurant, men vi savner et kart over nettverkstopologien med signalstyrke og informasjon om tilkoblingen til de ulike klientene.

Som i mange av de øvrige produktene er det også enkelhet som er prioritert her, så alt av avanserte muligheter er strippet vekk.

Det er ingen innstillinger for QoS (Quality of service) om du vil prioritere en type trafikk fremfor annen, for eksempel spilling eller videosamtaler, men du kan til gjengjeld velge opptil tre enheter som får forrang i nettet.

Det finnes ikke noen innstilling for DNS, for eksempel om du vil justere DNS-en for hele nettverket for å få tilgang til geoblokkede tjenester, og du kan ikke justere hvilke IP-adresser DCHP-serveren skal tildele eller sette opp en VPN-server.

Det skal for øvrig sies at det visstnok finnes en måte å få tilgang til det webbaserte konfigurasjonsgrensesnittet på, men det krever at du kobler til nettverket uten at du har internett tilkoblet i WAN-porten.

Det er dermed ganske tydelig at Linksys gjerne vil at du holder deg til (den noe begrensede) appen.

Velop er litt mindre enn Netgear Orbi i utforming, men har litt det samme luftfrisker-aktige utseendet. Velop er nok enklere å plassere, men samtidig gjør den litt mer kompakte utformingen at det kan være vanskeligere å skjule kablene bak, så det går litt opp i opp.

Hver node har to ethernetporter, hvorav én av portene på hovednoden må brukes til WAN. Det kan nok bli knapt for alle dem som har et par spillkonsoller og TV-en tilkoblet i stua, så det er verdt å tenke på.

Om du har et spesielt vanskelig hus er det også greit å vite at Velop støtter såkalt ethernet backhaul/ethernet mesh, altså kan du koble nodene til hverandre med kabel.

Satellittene kan også kommunisere direkte med hverandre, og trenger dermed ikke direkte tilkobling til hovednoden.

Ytelsesmessig visste vi allerede at Velop-kontrolleren har en tendens til å dytte deg ned på 2,4 GHz om den er usikker på om 5 GHz-signalet er godt nok, og det er definitivt tilfelle også i vårt nye testhus.

Velop yter godt på 5 GHz der vi tester nært hovednoden, men ellers er det 2,4 GHz som gjelder. Selv på soverommet i første etasje, hvor testpunktet ligger 2,5 meter fra noden (riktignok gjennom en vegg), velger Velop 2,4 GHz, og det gjør sitt til at hastighetene blir magre.

Det er også litt underlig, all den tid Velop har to 5 GHz-bånd og påstår at den velger det beste til å sende data mellom nodene etter hvordan trafikken på nettet er. Uansett resulterer det i at snitthastighetene fra Velop er helt i bunnen, sammen med TP-Link Deco M5.

Også i den første testleiligheten viste målingene at Velop var et godt stykke bak Netgear Orbi, men der falt den i det minste ikke ned på 2,4 GHz like ofte.

Samtidig skal det sies at Velop ikke har noen problemer med selve dekningen, og ga oss trøbbelfrie målinger på alle testpunktene.

Alt i alt synes vi ikke Linksys leverer verken hastigheter eller funksjonalitet som veier opp for den relativt ublu prisen de skal ha for Velop.

Til tross for at systemet har en dedikert (dynamisk) kanal til backhaul-trafikken faller det ned på 2,4 GHz på seks av åtte testpunkter.

Det holder ikke mål - i alle fall ikke til denne prisen.

Netgear var først ut av de store nettverksleverandørene til å lansere mesh på det norske markedet i fjor høst, og de gjorde det med mastodonten Orbi.

Enhetene ser ut som relativt store luftfriskere, men har samtidig et avrundet og lite påtrengende utseende, så det bør være mulig å plassere disse åpent uten å kreve altfor store justeringer av det øvrige interiøret.

Likevel er dette definitivt de største enhetene av de seks systemene vi har testet, så om du vil ha noe lite og nett bør du kanskje se på noe annet.

I motsetning til de fleste av de øvrige systemene kommer Orbi-pakken med en dedikert ruter og en satellitt. Systemet er prekonfigurert, så du trenger strengt tatt bare koble ruteren til modem og begge enhetene til strøm, så er du i gang.

Nettverksnavn og passord til det prekonfigurerte nettverket står på enheten, og du kan fortsette oppsettet enten via Netgear Genie-appen eller ved å surfe til orbilogin.com.

Orbi har ingen bluetooth-radio, så du er nødt til å koble til med kabel eller wifi for å få tilgang.

Orbi er nok den mest avanserte ruteren av mesh-systemene vi har testet. Den mangler noen av funksjonene vi finner på toppruterne til Netgear, men byr likevel på flere konfigurasjonsmuligheter enn alle de øvrige.

Du kan for eksempel sette opp en VPN-server, og med innebygget støtte for dynamisk DNS (DDNS) kan du også koble deg til ruteren utenfra selv om du har en offentlig IP-adresse som endres dynamisk.

Orbi har ingen dynamisk QoS (quality of service), altså kan du ikke manuelt fortelle den hvilke typer trafikk som skal få forrang i nettet - for eksempel om du vil at spillmaskinen i kjelleren skal få høyeste prioritet. Den har derimot noe som kalles WMM - «Wifi multimedia», som er en slags enkel QoS-variant som gir høyeste prioritet til stemmeapplikasjoner som Skype og videosamtaler, samt til video.

Funksjonene for foreldrekontroll er samtidig kun tilgjengelig gjennom Netgear Genie-appen, og de krever i tillegg at du lager en openDNS-konto om du ikke har det fra før. Det er litt omstendelig, og appen er heller ikke like sexy og brukervennlig som et par av konkurrentenes apper.

Orbi-ruteren har totalt fire ethernet-porter, hvorav den ene brukes til å koble til modem/ruter. Med unntak av AmpliFi HD er det flest av alle. Satellitten har også fire porter, men Orbi støtter ikke ethernet backhaul, altså kan du ikke koble satellitten og ruteren sammen med kabel. Ifølge Netgear er det imidlertid en funksjon som kan dukke opp i fremtiden.

En viktig presisering er også at Orbi-systemet i praksis ikke er et ordentlig mesh-system, ettersom det ikke støtter såkalt «daisychaining» av satellittene. Hver satellitt må ha en direkte tilkobling til ruteren for å fungere, noe som kan være et problem om du har et veldig «langt» areal uten mulighet til å sette ruteren i midten.

Samtidig viser ytelsesmålingene våre at du skal ha et rimelig gigantisk hus før dette kan bli et problem. Selv om Orbi er det eneste systemet i testen som bare har to noder, hevder de seg godt.

Hele førsteetasje har stort sett over 200 Mbit, tross at ruter og satellitt har flere vegger mellom seg. I resten av huset er vi imidlertid under 100 Mbit, men det er likevel godt gjort med bare to noder.

I den første testleiligheten (ca 80 kvadrat) hadde ruter og satellitt kun en lettvegg mellom seg, og da så vi tydeligere fordelene med den dedikerte 5 GHz-kanalen til «backhaul»-trafikk, med målinger på 280 megabit og over i nærmest hele leiligheten. Kun stålbadet bød på problemer, men også der fikk vi 180 megabit, og alt i alt var Orbi godt foran både Linksys Velop og boligpakken fra Airties.

I vår første test av Orbi syntes vi den hadde et lite problem med såkalt «sticky client», altså at klienten henger fast i det originale aksesspunktet selv om den burde bytte til et annet med bedre signal. Det synes vi har blitt bedre med tiden, og på vår litt uhøytidelige videosamtale-test i testhuset opplevde vi ingen problemer med roaming.

Totalt synes vi Netgear Orbi er et svært robust system, og vi har ingen tvil om at de oppgitte 350 kvadratmeterne bør være rimelig problemfritt å få til om du ikke har stål og betong i alle vegger. Det er samtidig ikke helt ekte mesh, siden systemet må settes opp i en stjerneformasjon om du vil bruke flere enn én satellitt, men det gir vi litt blanke i.

Det føles som ekte mesh, yter godt og har ikke minst i alle fall noen av de funksjonene vi er vante med fra litt avanserte rutere. Samtidig er det ingen tvil om at et par av de andre er enklere å sette opp og administrere, spesielt om du har behov for foreldrekontroll-innstillinger, og Orbi er også det fysisk største systemet av dem vi har testet.

Strong er et merke som de fleste nok forbinder med TV-er, tunere, antenner og denslags, men de leverer også et aksesspunktsystem med mesh-funksjonalitet.

Strongs egen markedsføring av produktet nevner ikke mesh med ett ord, men vi ble gjort oppmerksom på at dette faktisk er en del av produktet av Kjell & Company, som også var så hyggelige at de lånte oss noen eksemplarer til test.

Strong-boksene virker å være nøyaktig det samme produktet som nodene i Airties-pakken. De er helt like med unntak av fargen og at Strong-nodene har 3,5 mm-utgang med Airplay-støtte og en USB 3.0-port for tilkobling av nettverkslagring.

Enhetene er uansett små og nette, og dermed enkle å plassere. De er kanskje ikke like elegant designet som et par av de andre, men bør uansett være enkle å skjule bak gardiner, inne i hyller eller liknende. Du bør imidlertid være oppmerksom på at du ikke dekker til ventilasjonskanalene, ettersom de kan bli litt varme ved hard bruk.

Strong-extenderen kan kjøpes enkeltvis eller i pakker med to, og sistnevnte koster rundt 2000 kroner. Den kan brukes som en ren rekkeviddeforlenger til din eksisterende ruter, eller til å lage en egen mesh-løsning, slik vi har testet.

Oppsettet er ikke like enkelt som gjennom konkurrentenes apper, men det foregår omtrent slik og er greit forklart i bruksanvisningen:

1. Koble hovednoden (de er identiske) til strøm og ruteren via ethernet.
2. Koble mesh-nodene du vil legge til i strøm i samme rom som hovednoden.
3. Trykk på WPS-knappen på begge nodene for å koble sammen. Vent til lysene har gått fra blinkende til solid igjen.
4. Flytt mesh-nodene dit du vil ha dem og koble dem til strøm på nytt. Vent på at de kobler seg sammen på nytt.

Samtidig er det litt spesielt at ikke bruksanvisningen inneholder informasjon om administratorpassordet til webgrensesnittet (http://extender1600.local), så vi fikk aldri sett på konfigurasjonsmulighetene.

Uansett gjelder det samme her som for Airties 4920: Du må ha en egen ruter, ettersom nodene kun fungerer som aksesspunkter. Det finnes heller ingen app, så du blir ikke akkurat ledet gjennom oppsettet og bør derfor helst ha litt mer peiling på hva du driver med enn hva som er tilfelle med de andre settene.

For at systemet skal utøve båndstyring må du ha samme nettverksnavn, sikkerhetstype og passord. Som nevnt har nodene USB-port for nettverkslagring, men enheten dukker kun opp om du kobler den til hovednoden.

Hver node har to ethernet-porter, og det betyr at de også kan brukes som trådløs bru om du har noen enheter som krever kabeltilkobling. Samtidig er to porter (én på hovednoden, siden en av portene brukes til WAN) litt i minste laget om du har mange enheter som i dag er koblet til med kabel, men det avhjelpes litt av at de også kan kobles direkte i ruteren.

Vi testet med tre Strong-noder, som i praksis sannsynligvis er en for lite til å fullt dekke et hus av den størrelsen vi testet i. Likevel var hastighetene systemet leverte helt i toppklassen, med over 100 Mbit på samtlige punkter med unntak av arbeidsrommet i kjelleren.

Vi opplevde heller ikke noen nevneverdige problemer med at klienten hang fast i gamle aksesspunkter om vi bevegde oss inn i dekningsområdet til en ny node.

Strong-settet er sannsynligvis den billigste inngangen til mesh-verdenen, ettersom du kan slippe unna med 2000 kroner om du allerede har en ruter og ikke trenger mer enn to noder.

Selv med tre eller fire noder er prisen fortsatt overkommelig, og du kan forvente god dekning og gode hastigheter selv om du har et rimelig stort hus.

Dette er likevel det minst tilgjengelige av systemene vi har testet, ettersom det ikke har app eller noen annen form for veiledning, men oppsettet er likevel svært enkelt og raskt, og i tillegg rimelig greit forklart i bruksanvisningen.

Et godt kjøp, etter vår mening.

Les også

Glem de kompliserte navnene – fremover heter det helt enkelt Wi-Fi 6

Snart kan du lage mesh-nettverk med helt vanlige Asus-rutere

Den beste VPN-tjenesten 2017

Nå kan du bruke Facebook til å finne WiFi i nærheten av der du er

Vil du sammenligne?

Velg produktene du er interessert i og se hvordan de skiller seg.

6.5 / 10

Sammenlign

Linksys Velop Whole Home Mesh Wi-Fi System (3-pk)

6.5 / 10

Sammenlign

TP-Link Deco M5 3-pack