Til hovedinnhold
SamletestBillig mot versting

Har du egentlig bruk for verstingminne?

Vi har testet om det er noe poeng med skyhøye frekvenser i spill.

Du har sikkert sett det mange ganger før, verstingminnet som koster vesentlig mer enn standardmodulene, men samtidig lover frekvenser på godt over to gigahertz. Kanskje har du til og med lurt på om du skulle spandere noen hundrelapper ekstra, slik at du kunne kose deg med litt ekstra høye frekvenser. Om det er noe poeng eller ikke, til spillbruk, skal vi nå titte nærmere på.

Den vanligste minnefrekvensen på dagens datamaskiner er på 1600 MHz, og det enten du kjører med AMD- eller Intel-prosessor. Har du litt eldre minne, men ellers en ny maskin har du kanskje minne som kjører på 1333 MHz, eller kanskje du hadde på deg spanderbuksene og klinte til med 1866 MHz eller 2000 MHz.

Slik fungerer tilgangstider

Dessverre er det ikke noen automatikk i at en høy minnefrekvens innebærer en god ytelse. Du må også ha tilgangstidene i bakhodet, eller det som omtales som timings og brukes i forbindelse med minneforsinkelse ("latency"). Det vil si den tiden det tar å skrive eller lese data til og fra minnet. Jo lavere "latency", jo bedre er ytelsen.

Billig eller dyrt minne? Corsair-settet koster rundt 650 kroner, mens Adata-settet koster nesten 3000 kroner.

Tilgangstider uttrykkes med fire verdier i klokkesykluser, for eksempel 11-13-13-30. Disse tallene står for CAS-tRCD-tRP-tRAS, som igjen henviser til følgende:

  • "CAS latency" er en forsinkelse fra den tiden data kan leses og til den tiden data faktisk leses.
  • "RAS to CAS Delay" (tRCD) er fra en rad i minnet aktiveres, til den tiden data kan leses.
  • "RAS Precharge" (tRP) er en forsinkelse som varer til den tiden en ny rad aktiveres i minnet.
  • "Active to Precharge Delay" (tRAS), en rad i minnet kan ikke de-aktiveres før tRAS er ferdig.

Minnespesifikasjonene går med andre ord på selve frekvensen, og hvor mye minne faktisk får gjort per klokkesyklus. Som en tommelfingerregel kan man gjerne si at tilgangstidene går opp når frekvensene går opp, slik at du kan ha mye råere tilgangstider og liten forsinkelse på minne med en lav frekvens enn motsatt. De to verdiene følger hverandre ikke slavisk, og det er fullt mulig å få høye frekvenser og relativt gode tilgangstider, ofte til en ganske solid pris. Hvorvidt dette er verdt å bruke pengene på, eller ikke, skal vi nå se nærmere på.

Skremmende liten forskjell

Vi kjører den samme spillmaskinen, med noen forskjellige minnesett, gjennom en serie med tester. Som det råeste settet har vi tatt med Adata XPG V2 som kjører på voksne 2800 MHz, men prisen er dessverre også stiv, hele 3000 kroner. Som det billige settet har vi tatt med Corsair ValueSelect på 1600 MHz, prisen på dette er på rundt 650 kroner.

Adata XPG V2Corsair ValueSelect
Frekvens2800 MHz1600 MHz
Tilgangstider12-14-14-3611-11-11-30
PrisOmlag 3000 kronerOmlag 650 kroner

Tilgangstidene på de to settene varierer noe, Adata-settet kan skilte med 12-14-14-36, mens tilsvarende verdier fra Corsair-settet ligger på 11-11-11-30. Testmaskinen forøvrig bestod av en Intel Core i7-3770 og et AMD Radeon R9 290X.

Vi begynner med klassikeren 3DMark. Dette testprogrammet ble oppdatert i år, men har ikke fått noe spesielt navn, og går da bare under navnet 2013 edition. Som vi ser er resultatene skremmende like, selv om det med Adata-settet går marginalt bedre. Testen ble kjørt flere ganger på begge oppsettene, og resultatene forholdt seg omtrent tilsvarende i forhold til hverandre.

Dermed ble vi nødt til å fyre opp et par spill, og valgene falt på Battlefield 4 og Hitman: Absolution. Battlefield 4 ga ingen spesiell forskjell mellom de to oppsettene, men på Hitman: Absolution skjedde det noe. Her kan vi faktisk notere oss rundt 12 prosent bedre ytelse, og det kan være verdt å ta med seg.

Resultatet forble det samme, testrunde etter testrunde. Dermed må vi kunne konstatere at spillytelsen absolutt kan variere med høyere minnefrekvens, men at dette i stor grad kommer an på hvilken applikasjon man faktisk benytter.

Minne som greier en høy frekvens har derimot en annen bruk som kan være svært nyttig, og det er overklokking.

Ved overklokking av en datamaskin vil du ofte risikere at minnemodulene dine er den begrensende faktoren, og da er det nyttig med høye minnefrekvenser. Skal du ha høy minnefrekvens kan du like gjerne satse på å overklokke resten av maskinen din også. Likevel synes vi at ytelsen på ingen måter står i samsvar med prisforskjellen, og til vanlig bruk hadde vi styrt langt unna høye frekvenser med dertil høye priser.

Minnesettet fra Adata har tidligere fått en full test hos oss.
Det gikk ikke akkurat veien der heller »

Mer om
annonse