Test av GTX 980 Ti-kort: Ingen ytelsesforskjell

Så hva skiller da referansemodellen fra de dyre premiumutgavene?

Anders Brattensborg Smedsrud

16. september 2015, 06:00

Lagre artikkel

Da vi testet Nvidias GTX 980 Ti i sommer lot vi oss imponere kraftig over både kortets ytelse i forhold til GTX 980, samt dets akustiske egenskaper og gode temperaturer.

Samtidig er det jo ikke til å unngå å legge merke til berget med tredjepartsutgaver av GTX 980 Ti, hvor altså Nvidia leverer selve skjermbrikken (GM 200) mens andre står for kretskortet, kjøleløsningen og justering av fastvaren. Selvsagt selges disse for en enda mer premium pris enn Nvidias allerede kostbare standardmodell. – Gjerne en tusenlapp mer, minst.

Dette er ikke noe nytt for GTX 980 Ti. Tredjepartsmodeller har vi hatt i mange år, men i forbindelse med at tredjepartsprodusentene for dette allerede svært attraktive grafikkortet mente de kunne overgå Nvidias design, bestemte vi oss for å sjekke hvilken merverdi disse premiummodellene faktisk gir deg over referansedesignet.

Asus, EVGA, Gainward, MSI og Zotac – som alle er blant tredjepartsprodusentene vi har testet premiumkort fra i denne omgang – hevder at deres GTX 980 Ti-varianter er et bedre valg enn Nvidias standardmodell på det ene eller andre viset. Men, bortsett fra «påfugldesign», uttrykk som «0dB gaming», «ultra durable», «ACX», eller «SC+», hva annet enn prisen skiller kortene fra hverandre?

"Hva, annet enn prisen, er forskjellig?"

I forhold til referansedesignet skilter premiumkortene blant annet med lovnader om redusert støy, lavere temperatur og bedre ytelse.

Hovedingrediensen, som skal gjøre alt dette mulig, er oftest kombinasjonen av en kraftigere kjøleblokk, større vifter og ikke minst flere vifter. Men, er forskjellen mot referansedesignet signifikant, og hva skjer med den eventuelle ytelsesforskjellen opp til fabrikkoverklokkede premiumkort når vi forsøker å nå de samme frekvensene med referansedesignet?

Dessuten, én ting er å finne ut av hvorvidt Nvidias standardmodell er et dårligere eller smartere valg enn noen av premiummodellene, en annen er å finne ut om det er hipp som happ hvilken av disse du går for eller ei.

I denne testen skal vi undersøke begge deler, og mens vi begynner med en introduksjon av deltakerene og hva som gjør dem unike, skal vi måle både den syntetiske og reelle spillytelsen, teste kortenes akustiske eganskaper og ta tempen på dem før vi oppsummerer funnene våre på sistesiden.

Vi har sett nærmere på fem premiumutgaver av GTX 980 Ti, i tillegg til referansedesignet:

Asus har levert oss det desidert største grafikkortet med sin «Strix»-modell. «Størst» sier deg kanskje ikke så mye, men ta en titt på målene så ser du at det ikke er helt gitt at du får satt det inn i ATX-bygget ditt uten å file litt her og der.

Den drøye størrelsen kommer likevel med det som kan være noen like store fordeler i form av overdimensjonerte kjølerør og kjøleribber som andre kort simpelthen ikke får plass til.

Selve utførelsen er det ikke noe å si på. Asus følger den trygge fargekombinasjonen med sort og rødt, men til forskjell fra MSIs 980 Ti består her hele skallet av metall og anodisert aluminuim fremfor plast. Selv bladene på de tre viftene er laget av solid metall.

Både størrelsen og materialvalget gjør sitt til at kortet veier litt mer (1,1 kilogram) enn mange av konkurrentene, så det er spesielt viktig å feste kortet i begge sporene bak maskinen.

Ut av boksen, både med tanke på klokkefrekvensens og av de to åtte ganger to strømkontaktene, ser det i det minste på papiret ut til at Strix blir å finne i toppen av ytelseslistene våre, både før og etter overklokking.

Pris: 7400 kroner
Høyeste målte standard klokkefrekvens: 1415 MHz/1800 MHz for GPU/minne.
Høyeste stabile overklokkfrekvens: 1490 MHz/1845 MHz for GPU/minne.
Mål: 30.5 cm x 15,2 cm.

EVGAs «Superclocked+»-modell er ikke blant de fysisk største kortene og det er dermed heller ikke areal nok til å matche Asus' kjøleløsning. EVGA har også beholdt Nvidias standard seks pluss åtte strømpinner. Om dette har noe å si for ytelsen eller overklokkingspotensiale får vi straks vite.

Både rammen og selve viftebladene er laget av plast, og kortets design fremstår som litt kjedelig i forhold til konkurrentenes. Klistremerkene, som holder på å falle av enkelte steder, hever ikke inntrykket. For deg som vil ha et skjermkort som gjør visuelt lite ut av seg i spillriggen kan det i det minste være en fordel med kortets fargepalett bestående av sort og sølv. Kortet har også en sort bakplate, men denen er heldigvis av anodisert aluminium.

Pris: 7200 kroner
Høyeste målte standard klokkefrekvens: 1305 MHz/1750 MHz for GPU/minne.
Høyeste stabile overklokkfrekvens: 1335 MHz/1780 MHz for GPU/minne.
Mål: 26,6 cm x 11,1 cm.

Gainwards Phoenix GS har et metallhus i lys orange med sorte detaljer og GS-emblemet i gullskrift. Enten liker du designet, eller så gjør du det ikke. Vi synes på vår side det er nok så smakfullt, men resten av maskinen må naturlig nok stå i stil med det. Byggkvaliteten er uansett veldig god.

De tre viftene er laget av et gjenomsiktig plastmateriale, noe som lar et delikat hvitt lys stråle fra hver av de tre viftene. Bakplaten er enkel, men stilfull, og består av anodisert børstet aluminium. Kortet er ganske smalt, og heller ikke av de aller lengste variantene.

Pris: 7300 kroner
Høyeste målte standard klokkefrekvens: 1305 MHz/1750 MHz for GPU/minne.
Høyeste stabile overklokkfrekvens: 1510 MHz/1785 MHz for GPU/minne.
Mål: 29,2 cm x 11,2 cm.

MSI holder fast på sin Twin Frozr-kjøler, noe vi vet de gjør av en god grunn. Den gjør som regel det den skal på en god måte, altså holder kortet kaldt uten å støye. Selve fargevalget, rødt, sort og sølv er de jo ikke akkurat alene om, men det gjør seg uansett i en spillrigg synes vi.

Byggkvaliteten er ikke helt i toppsjiktet. Det er ikke det at vi er redde for at kortet skal falle fra hverandre, men rammen er, i likhet med EVGAs ramme, laget av plast. Vel installert i maskinen er det likevel bare bakplaten du ser, og denne er av anodisert aluminium og har fått påført MSIs drageemblem.

MSIs kort er bredere enn de minste konkurrentene og referansedesignet. Dermed trenger det ikke å bygge like mye i dybden for å fortsatt ha plass til forholdsvis store kjøleribber. De to viftene har en større diameter enn konkurrentenes og virker å utnytte plassen godt. Store vifter kan rotere saktere og flytte like mye luft som mindre, raskere vifter, uten å bråke mer. Vi får se om dette er tilfelle i vår støytest.

Pris: 7500 kroner
Høyeste målte standard klokkefrekvens: 1380 MHz/1775 MHz for GPU/minne.
Høyeste stabile overklokkfrekvens: 1510 MHz/1820 MHz for GPU/minne.
Mål: 27,8 cm x 14 cm

Zotacs «amp!» er tungt, har tre solide vifter av metall og ser knalltøft ut med sort anodisert aluminium og karbonfiber-look. Hele kortet er vel skrudd sammen.

En bakplate av metall runder av det hele med ordene «Push the limit» tapetsert over den, så gjenstår det bare å se hvorvidt dette er tilfellet, da.

Pris: 7800 kroner
Høyeste målte standard klokkefrekvens: 1250 MHz/1750 MHz for GPU/minne.
Høyeste stabile overklokkfrekvens: 1480 MHz/1780 MHz for GPU/minne.
Mål: 32,8 cm x 13,3 cm

Nvidias referansedesign er et av de mer kompakte kortene i 980 Ti-serien. Det har en full metallkonstruksjon og gir et veldig solid inntrykk. Vi liker også pleksiglasset på forsiden som du kan se kjøleribbene gjennom.

Selv den éne lille viften, som skal kaste all varmen ut av kabinettet, er laget av metall. Vi er spente på å se hvordan denne hamler opp med kjøleløsningene konkurrentene har utstyrt sine kort med, som består av flere vifter som heller sprer varmen inn i kabinettet enn sender den ut av det.

Kortet har ingen bakplate, så andre kort er nok noe mer beskyttet mot bøying av PCB-en inne i maskinen. Vi tror likevel ikke referansedesignet veier så mye at dette blir et reelt problem, verken på kort eller lang sikt.

Pris: 6800 kroner
Høyeste målte standard klokkefrekvens: 1350 MHz/1750 MHz for GPU/minne.
Høyeste stabile overklokkfrekvens: 1460 MHz/1880 MHz for GPU/minne.
Mål: 28 cm x 12,6 cm

Når de lanserer nye grafikkort fokuserer ofte produsentene av premiumkortene på elementer som arbeidsfrekvenser og overklokkingsegenskaper, blant flere.

Dette gir deg som kjøper forventninger om at kortet yter bedre enn referansemodellen, og sannsyneligvis også andre premiumkort med lavere standardfrekvenser ut av boksen.

Det er enkelte som fortsatt tror at GPU-en, eller selve skjermkortbrikken, som sitter i premiumkortene er en mer stabil eller generelt bedre versjon av brikken som finnes i referansedesignet. Dette stemmer ikke. Det er nøyaktig samme skjermbrikke som sitter i Nvidias referansedesign og et hvilket som helst premiumkort. Som med alle brikker kan det riktig nok være små forskjeller mellom dem. Derfor, mens ett GTX 980 Ti-eksemplar fra for eksempel Asus kan yte best i vår test, kan et annet for eksempel plassere seg tredje best i vår test, og så videre. Men, dette er ikke noe produsentene sjekker før de klasker på kjøleribbene og viftene sine.

For å illustrere forskjellen har vi grafen nedenfor:

(Resultatene er basert på et snitt av fem målte testløp per kort. Ved overklokking ble arbeidsfrekvenser og spenning justert opp i flere runder, helt til vi traff grensen til hver skjermbrikke og ble avbrutt av blåskjerm eller støtte på grafikkfeil.)

Her er det verdt å merke seg tre ting:

1. Referansekortet fra Nvidia gjør det tredje best – og kun 3,8 prosent bak det sterkeste kortet (Asus) – når det får kjøre på standardfrekvensen.

2. Ved overklokking ligger referansekortet kun 1,4 prosent bak de to kraftigste premiumkortene (Asus og MSI), og slår også ett av dem (EVGA).

3. Ytelsesforskjellen, som ved testing med «ut av esken»-frekvensene var merkbart til stede, krymper kraftig inn ved overklokking. Forskjellen mellom svakeste og sterkeste kort ved standardfrekvens var 7,65 prosent, mens forskjellen mellom samme plasseringer etter en runde med overklokking var 6,6 prosent. Dessuten, om en ser bort fra EVGAs kandidat, som tydelig henger et hakk etter uten overklokk, er forskjellen mellom beste og nest svakeste kort kun 1,76 prosent ved overklokking.

Nå skal vi se på den faktiske ytelsesforskjellen i virkelige spill, men om tendensen holder seg ser det ikke ut til at bedre ytelse er et holdbart argument for å selge samme skjermbrikke for en langt høyere pris.

I virkelige spilltester ser vi nøyaktig samme tendenser som i den syntetiske 3DMark-testen på forrige side.

Referansedesignet fra Nvidia holder greit følge med de dyrere premiumkortene når det kommer til ytelse. Både gjelder dette ved standardfrekvenser, men kanskje spesielt etter at vi låser opp potensialet dets ved å overklokke skjermbrikken.

Vi registrerer at grafikkbrikken som sitter i EVGA-kortet igjen ikke har marginene på sin side og slettes ikke har noe til overs for overklokking.

Vi ser at kortet fra Zotac, til tross for lavest ytelse ved standardfrekvenser, kommer sterkt tilbake etter en justering av frekvens og spenning.

De umiddelbart både synlige og merkbare forskjellene mellom kortene kan reduseres kraftig ved å overklokke hver skjermbrikke og la de leke på omtrent samme arbeidsfrekvens. Med unntak av ekemplaret som i dette tilfellet er benyttet i EVGAs kort viser dette at ytelsepotensialet er så godt som identisk for hver GTX 980 Ti-variant.

Ved spilling med ultrahøye grafikkinnstillinger og 2560 x 1440 pikslers oppløsning skiller det først hele 9,9 prosent mellom sterkeste og svakeste skjermkort. Ved overklokking av skjermbrikkene reduseres dette ytelsesgapet kraftig, hvorpå forskjellen krymper til 5,25 prosent. (Og videre til 0,9 prosent om vi ser bort fra EVGAs kandidat, som klart er utstyrt med en «mandagsbrikke».)

Rekkefølgen på kortene forblir nøyaktig lik som ved den lavere oppløsningen etter at vi jekker opp oppløsningen til 4K, noe som bare bekrefter funnene våre.

Ved 4K-oppløsning skiller det igjen 9,9 prosent mellom sterkeste og svakeste skjermkortet målt med standardfrekvenser. Ved overklokking av skjermbrikkene reduseres dette ytelsesgapet først med en del mindre enn ved den lavere oppløsningen – til 8,6 prosent. men, om vi atter ser bort fra EVGAs kort, krymper ytelseforskjellen til knappe 2,6 prosent.

Det som i størst grad skiller referanseutgaven av GTX 980 Ti og de mange premiumkortene er «rustningen» deres, altså alt som finnes rundt selve grafikkbrikken. Grafikkbrikken de ulike produsentene bruker er jo, som vi så tydelig har sett på de to foregående sidene, klin like.

Så vi kan så langt slå fast at ytelsen er tilnærmet lik, uansett om du velger referansedesignet eller et av de andre premiumkortene.

Men, ut over det at det er moro å plukke blant flere friske design når du skal kjøpe et kraftig skjermkort, bringer premiumkortenes kjøleløsninger med seg noen fordeler over det rimeligere referansedesignet?

Der Nvidias referansemodell har én enkelt vifte som spinner raskt og blåser overskuddsvarmen rett ut av maskinen din, har samtlige premiumkort vifter som konsentrerer seg om å kjøle selve grafikkbrikken best mulig, uten å tenke like mye på å fjerne varmen fra PC-kabinettet og øvrige komponenter.

Premiumkortene har det til felles at de bruker enten to eller tre vifter som spinner roligere enn den på referansedesignet, men både deres fysiske størrelse, hastighet og innslagspunkt varierer kraftig.

Dermed har tiden kommet til at vi skal sjekke om de store og påkostede premiumviftene reduserer støy nevneverdig, både i forhold til den vi finner på referansedesignet og i forhold til de vi finner på øvrige premiumdesign.

Som vi ser av grafen var bakgrunnstøyen i testmiljøet vårt 35 desibel, mens testmaskinen vår ble målt til i overkant av 39 desibel uten et dedikert grafikkort installert – og følgelig kun i tomgangsmodus – ikke under last som målingene med GTX 980 Ti-kortene.

Vi kan for første gang i testen vår slå fast at det kan ha noe for seg å betale ekstra for premiumkortene, og av grafen kan vi lese følgende interessante fakta:

1. Premiumkortene er betydelig mer stillegående enn Nvidias referansekort.
2. Det er visse forskjeller også i støynivået mellom premiumkortene, men disse er ikke signifikante.

Støygrafen viser at referansedesignen til Nvidia, målt til maksimale 45,8 desibel, gir fra seg klart mer støy enn samtlige premiumkort i testen. I forhold til støytestens vinner – Gainward – skiller det hele 5,3 desibel opp til referansedesignet.

Ifølge miljødirektoratet tilsvarer en økning på 3 desibel en fordobling av lydenergien, og bør dermed være merkbar for de fleste. En endring på 5 - 6 desibel vil være tydelig, noe vi kan skrive under på etter å ha opplevd både den mest stillegående GTX 980 Ti-varianten og den mest støyende.

Når det kommer til kampen mellom de fem premiumkortene er ikke forskjellene like store. Støymålingen ligger dessuten ofte innenfor 1,5 desibel av hverandre, noe som er feilmarginen til måleren vår.

Om vi for et øyeblikk glemmer at målingene våre ikke gir noen full fasit for hvilken premiumkortprodusent som har designet den mest støysvake vifteløsningen, både grunnet utvalget av grafikkort, mengde målinger og nøyaktigheten på måleren vår, er det uansett trygt å påstå at du neppe vil høre forskjellen på 1,7 desibel mellom den «sterkeste» og «svakeste» vifteløsningen i premiumsegmentet.

Det skal nevnes at viftene til Asus' Strix tidvis spant kraftig opp og passerte de 40,5 desibel som er oppgitt i vår graf. Dette kan likevel være noe Asus fikser med en BIOS-oppgradering.

Støymålingen er utført med en håndholdt lydmåler som registerer nivåer fra 30 til 130 desibel med en nøyaktighet på ± 1,5 desibel. Avstanden mellom desibelmåleren og testmaskinen vår var 35 centimeter, i samme høyde, og kabinettdekselet var åpent. Grunnen til at målingen skjedde unaturlig nær maskinen var for å fremprovosere forskjeller mellom premiumkortene, som vi ser er relativt beskjeden. Opplevd støy fra samtlige grafikkort vil dermed være noe lavere enn målingen vår antyder, spesielt om du har maskinen din på gulvet, inne i et skap eller lenger unna.

Vi registrerte den høyeste målte lydstyrken som forekom mer enn én gang etter 10 minutter i det svært krevende spillet Metro: Last Light med alle innstillinger stilt inn på maks.

Støymålingen vår viste for første gang i testen resultater som gikk i premiumkortenes favør. Om den ikke akkurat ga noen klar vinner blant disse, viste den i alle fall en av svakhetene til Nvidias referansedesign.

Det neste store spørsmålet er hvordan det står til med kjøleløsningene til GTX 980 Ti-variantene våre.

Nettop dette har vi målt og registrert i grafen nedenfor. Først er maksimal last etter femten minutter i spillet Metro: Last Light registrert, deretter har kortene fått avkjøle seg i 15 minutter før tomgangstemperatur ble notert ned.

Vi ser at lasttemperaturene vi har registrert for 980 Ti-kortene våre varierer en del. Zotacs «Amp!» stikker her av med seieren, og i forhold til den store taperen, Nvidias referansedesign – nok en gang – skiller det hele 11 celsius.

Ved overklokking stiger temperaturen noe, men kun med mellom én og to grader for premiumkortene og tre grader for Nvidias referansedesign, som her begynner å svette litt. Ikke at det er rart – slik som vi har presset både frekvenser og spenning, eller noe spesielt farlig – ettersom det er godt under Nvidias anbefalte maksimale driftstemperatur på 92 grader. Men, vi føler likevel vi har fått svært mye ut av referansekortet og truffet godt med overklokkingen. Ved 85 celsius begynner nemlig kortet å «klokke ned» for å unngå overoppheting.

Om vi kun ser på forskjellene mellom premiumkortene finner vi at det skiller ni grader fra Zotacs vinner til Asus' noe hetere (men vi skal også huske noe sterkere) «Strix».

Grunnen til at forskjellene er såpass store mellom kortene når de tusler på tomgang er at hver og en av dem er programmert til å stanse viftene sine helt når den faller under en viss temperatur. Ofte skjer dette allerede ved 60 celsius. Når målingene våre er registrert 15 minutter etter at kortene har jobbet på maksimal belasting over lang tid tar det derfor ditto lang tid før temperaturen faller. Det eneste kortet i testen som ikke stanset viften sin helt når temperaturen falt langt nok var Nvidias eget. – Og likevel ser vi at det er varmere på tomgang enn noen av premiumkortene.

EVGAs vifte var noe mer ivrig etter å få ned temperaturen, og uten å støye noe mer enn konkurrentene tok denne noen rolige «runder» også når temperaturen var godt under 60 celsius, noe som forklarer den gode tomgangstemperaturen.

Viftestyring er uansett noe produsentene ofte justerer i grafikkortenes fastvare, så endringer kan skje.

Så, finnes det noen gode grunner til å betale ekstra for et premiumkort kontra Nvidias referansedesign?

For å svare på dette kan vi rett og slett oppsummere funnene våre fra de forrige sidene ved hjelp av noen påstander som vi vet er vanlige:

Nei. Dette er helt feil. Premiumkortene er riktig nok ofte noe overklokket ut av esken, men tredjepartsprodusentene benytter de samme grafikkbrikkene (GM200) i sine premiumkort som Nvidia benytter i sine referansekort.

Som med alle databrikker kan det likevel forekomme små forskjeller, og det er derfor vi ser enkelte ulikheter i våre ytelsestester. For å få et GTX 980 Ti-kort som yter marginalt bedre enn et annet skal du med andre ord ha flaks. Det blir som å vinne lotteriet. Det hjelper ikke å sitte og studere spesifikasjoner når selve grafikkbrikken uansett er den samme.

Så er det jo naturlig å tenke at bedre kjølere gir mer rom for overklokking, videre utover den produsenten har gitt kortet ut av esken, grunnet lavere driftstemperatur. Dette viser våre tester at er feil. I alle fall for Nvidias GM200-brikke, som er basen i både referanse- og premiumversjonene av GTX 980 Ti.

Ifølge våre tester kan referanseutgaven av GTX 980 Ti yte vel så godt som et dyrere premiumkort, både med og uten overklokking. Grafikkbrikkene som er benyttet i våre ulike testeksemplarer traff bristepunktet for ytelse og overklokking omtrent på samme sted, enten de satt i et premiumkort og ble kjølt av en påkostet kjøler, eller satt i det rimeligere referansekortet.

Fikk du med deg testen vår av referanseutgaven av GTX 980 Ti?
Vi anbefalte det faktisk for spilling i 4K-oppløsning »

Ja. Samtlige av premiumkortene vi testet støyet merkbart mindre enn referansedesignet signert Nvidia. Vi målte opptil 5,3 desibel forskjell fra referansemodellen til den mest stillegående premiummodellen.

Ja. Grafikkbrikken kjøles raskere ned hos et premiumkort, men husk at samtlige GTX 980 Ti-modeller trekker omtrent like mye strøm og genererer like mye varme. Ser du etter et kort som ikke varmer opp leiligheten din på sommeren når du spiller er det dermed «hipp som happ» hvilket du velger. Forskjellen er hvor viftene blåser varmen ut. Bak maskinen, som for referansedesignet, eller rett inn i kabinettet, som blant premiummodellene.

Vet ikke. Det er en påstand vi ikke har hatt mulighet til å teste i denne omgang. De fleste produsenter av premiumkort forteller at de bruker komponeter med ekstra høy kvalitet som skal sørge for at kortet holder seg mer stabilt, tåler overklokking og høy last bedre, og generelt sett varer lenger før noe ødelegges. Med dagens raske teknologiske utvikling, hvor en – oftest høyst frivillig – bytter skjermkort hvert tredje til femte år, vil nok svært få merke noen forskjell mellom komponentene som benyttes i premiumkortene og referansekortene før det uansett ligger på dynga.

Tja. Vi fant lite som underbygget denne påstanden, selv om det definitivt var enkelte små forskjeller kortene imellom. EVGAs utsendte GTX 980 Ti viste seg for eksempel å yte noe svakere i våre spilltester, og satte bremsene på tidligere enn øvrige kort når det kom til overklokking. Et annet kort fra EVGA, med en annen GM200-brikke innabords, kunne sannsynligvis gjort det annerledes, dog.

Når det kommer til akustiske egenskaper og temperaturer er bildet noe annerledes. Her var det nemlig noe større forskjeller som potensiellt kan peke i retning av å velge én premiummodell over en annen.

Gainward og Zotacs utsendte imponerte nemlig i både støymålingen og temperaturtesten vår. Samtidig ligger begge kortene godt an ytelsesmessig når de overklokkes. Selv om vi allerede har nevnt at den lille ytelsesforskjellen kan variere fra brikke til brikke som benyttes i kortene – uavhengig av produsent, virker det derfor som en sikker sak å anbefale Gainwards «Phoenix GS» når du først er på jakt etter en premiummodell og vil gi de ekstra lappene for det. Om du skulle være litt uheldig med selve grafikkbrikken i disse kortene kan du i alle fall være trygg på at støynivået og temperaturene er på din side. Grunnen til at Zotacs «amp! Edition» ikke anbefales på lik linje med Gainwards modell, til tross for den like ytelsen, er den betydelige prisforskjellen mellom disse to kortene.

Tja. Ytelsesmessig er premiumkortene og referansekortene nær identiske, så den ekstra kostnaden er ikke verdt pengene om du kun er ute etter høyere bildeflyt i spillene dine.

Med tanke på temperatur og støy er det som allerede nevnt litt annerledes. Men, selv om referansedesignet til Nvidia gikk på et lite nederlag i støytesten og temperaturmålingen vår er det ikke gitt at det er verdt å bruke mange kroner mer på et premiumkort for akkurat deg.

Støymålingen vår ble for eksempel tatt opp på kloss hold for å fremprovosere forskjeller. For å få gode målinger for alle kortene måtte andre vifter i testmaskinen vår, som ikke støyet spesielt mye, midlertidig slås av. Dette i seg selv forteller noe om hvor lite også referansedesignet til Nvidia gjør ut av seg under høy last.

Slik vi ser det er det derfor ikke så nødvendig som en kanskje skulle tro å gå for en premiumutgave neste gang du handler et Nvidia-kort av det mer kraftfulle slaget. Vi nevner likevel som kandidater personer som har vannkjølt resten av maskinen sin, personer som sitter svært nær maskinen, eller som har maskinen i et rom hvor det er svært lite bakgrunnstøy og ikke bruker hodetelefoner når de spiller.

VIl du vite hvordan GTX 980 Ti yter i forhold til andre grafikkort?
Sjekk alle grafene her, i vår aller nyeste grafikkorttest »

Les også

Du har aldri hørt om dem, men de lager ekstreme datamaskiner

14. okt. 2015

Corsair bidrar til vannkjøling av heftig MSI-grafikkort

17. sep. 2015

MSI Radeon R9 390X «Gaming 8G Twin Frozr V»

18. juni 2015

Råtassversjon av GTX 980 Ti

3. juni 2015

Nvidia GeForce GTX 980 Ti

2. juni 2015

Nvidias nye toppmodell har sett dagens lys på Computex

1. juni 2015