Er disse sporingsbrikkene bedre enn de forrige vi testet?

Vi har fått 6 nye sporingsbrikker på testbenken – her er dommen!

Torstein Norum Bugge

Lagre artikkel

Uansett hvor forskjellige vi mennesker er, så er det i det minste én ting vi har til felles: vi liker ikke å miste ting, spesielt ikke viktige ting som lommebøker og nøkler. I den anledning gjennomførte vi et par uker før jul en samletest av seks forskjellige sporingsbrikker, der vi til slutt kåret et par klare vinnere.

• Les: Disse sporingsbrikkene var langt nyttigere enn vi hadde trodd »

Nå har vi gravd frem tilsvarende mange nye sporingsbrikker, for å se om det finnes noe der ute som kan hamle opp med brikkene vi allerede har testet. Spesielt interessant blir det å se om noen av dem kan måle seg med den regjerende mesteren, Chipolo, som gikk av med seieren i den forrige samletesten.

For øvrig er det verdt å nevne at de nye brikkene er valgt ut på nøyaktig samme grunnlag som de forrige, og representerer et bredt og variert utvalg fra både kjente og ukjente produsenter.

I denne omgang har et par av dem dessuten svært spesialiserte egenskaper, som gjør at de skiller seg ut i mengden. Det blir derfor svært spennende å se hvor godt dette fungerer i praksis – og om det er nok til å heve brikken over konkurrentene.

Hvis du har fulgt med på sidene våre tidligere, så vet du sikkert hva en sporingsbrikke er. Men for ordens skyld skal vi forklare det kort én gang til: dette er enkelt og greit bluetooth-brikker som kobler seg opp mot en app på telefonen din, og som du dermed kan bruke til å spore opp mistede gjenstander med.

De fleste sporingsbrikker har dessuten mulighet for å finne telefonen din, ved at du rister, klikker eller gjør andre ting med brikken – hvorpå telefonen vil ule en eller annen form for alarm. Dermed kan du enkelt finne igjen lommeboka, nøkkelknippet, veska, sekken eller hva det nå enn skulle være ved å klikke deg inn i appen og se hvor dingsen befinner seg.

Ettersom brikkene skal sitte trygt og godt fast på nevnte gjenstander, er de aller fleste utstyrt med en eller annen form for festeanordning – gjerne et hull og en nøkkelring. For å hjelpe med selve finneprosessen er brikkene som regel utstyrt med lyd (og noen også med lys), og de vil stort sett kunne varsle deg om du i villfare er i ferd med å gå fra enten selve brikken eller mobilen.

Selv om de aller fleste brikker deler disse ovenfornevnte egenskapene, så er det erfaringsmessig stor forskjell på hvor godt det hele fungerer. Eletra Bluetooth Tracker fikk for eksempel slakt i den forrige testen vår – rett og slett fordi den overhodet ikke gjorde det den skulle på noen måte.

Det viktigste er kanskje at brikken er pålitelig, men et annet aspekt er også at den ikke er irriterende. Optimalt sett burde den også ha en eller flere unike egenskaper som gjør at den skiller seg fra konkurrentene. Uansett, dette er altså brikkene som skal konkurrere om vår gunst i denne omgang:

• iHere3 – 149 kroner
• Nokia Treasure Tag – ca. 210 kroner
• XY Find It – ca. 260 kroner
• Protag Duet – ca. 280 kroner
• TrackR Bravo – ca. 370 kroner
• Protag Elite – ca. 710 kroner

Det er altså totalt seks brikker, og av disse kan totalt tre kjøpes i norske butikker og nettbutikker. Disse tre er iHere3, Nokia Treasure Tag og TrackR Bravo.

Resten må dermed kjøpes gjennom utenlandske nettbutikker, men som du kan se av oversikten blir det ikke nødvendigvis så dyrt av den grunn. Alle prisene er oppgitt med estimert frakt, og der prisen er oppgitt i en annen valuta har prisen blitt omsatt til norsk.

To av de utenlandske brikkene – utenom Protag Elite – havner dessuten under momsgrensen, så det vil ikke påløpe noen ytterligere, uforutsette kostnader her.

Forskjellene mellom brikkene er som nevnt ikke så fryktelig store, og de gjør stort sett det samme. Spørsmålet blir derfor ikke først og fremst hva de gjør, men heller hvor godt de gjør det. Det er tross alt grenser for hvor mye du kan variere et nisjeprodukt på størrelse med en 20-kroning, som først og fremst skal gjøre én ting – nemlig å spore opp tingene dine.

Hovedspørsmålet i testen blir derfor: hvilket produkt kan spore eiendelene dine mest effektivt, tryggest og for minst mulig penger? La oss først ta en titt på spesifikasjonene til de individuelle brikkene, før vi kaster oss ut i selve testen:

Her starter altså selve testen, og vi skal gå gjennom hver brikke i den rekkefølgen de tidligere var nevnt – altså stigende etter pris. Hver gjennomgang vil være delt opp i tre deler:

1. Innholdet i pakken og selve brikken
2. Appens utforming og funksjonalitet
3. Produktets nytteverdi

I den endelige konklusjonen på siste side vil vi legge hovedvekt på appens funksjonalitet og interaksjonen mellom den og brukeren – samt også hvor enkelt det er å finne brikken.

Disse to tingene er sannsynligvis det som i størst grad avgjør om sporingsbrikken er verdt pengene dine – og dermed også det som har størst potensiale til å skuffe, irritere eller glede deg. Uansett, la oss starte!

iHere3 Nøkkelfinner fra Clas Ohlson er den eneste av brikkene i testen som kan kjøpes i en fysisk butikk i Norge, og det er tilfeldigvis også den billigste brikken i testen. Dette i seg selv er naturligvis utelukkende positivt, men gjenspeiles prisen også i funksjonaliteten og brukervennligheten?

La oss ta en titt på innholdet i pakken:

• iHere3
• Gummideksler (2x)
• Brukerhåndbok

Selve iHere3-brikken kommer utelukkende som hvit, men leveres samtidig med to gummideksler – ett svart og ett rosa. Rent utenom å beskytte produktet, så har dekslene også en hank øverst slik at man kan feste herligheten til det man vil spore. Både dekslene og selve brikken later til å være av god kvalitet,og selv om testperioden ikke har vart mer enn et par uker har vi tiltro til at brikken vil tåle tidens tann godt.

Brikken er som du sikker ser bygget i plast, men hverken knirker eller lar seg bøye på noen måte selv om man skulle prøve ganske iherdig å fremprovosere slikt. Fotavtrykket er dessuten helt sirkelrundt, og i midten finner man en like sirkelrund knapp. Designet fremstår dermed som nøytralt, men samtidig elegant. Baksiden bryter imidlertid litt med dette inntrykket, ved å være dekket av diverse produktmerker, en bluetooth-logo, piler, opprinnelsesland og annet dilldall. Om du ikke bryr deg så mye om design, så har det naturligvis ingenting å si for bruken. Også et lite høyttalerhull finner du for øvrig på baksiden.

På samme måte som for eksempel testvinneren fra forrige gang, Chipolo, er iHere3 konstruert ved at to omtrent like store flater er klipset oppå hverandre. Disse to kan tas fra hverandre via en liten glippe på siden, og avslører innmaten: et hovedkort, en høyttaler, noen ledninger og et lite batteri.

Når vi først er inne på Chipolo, så bør det nevnes at iHere3 er betydelig tykkere. På papiret er forskjellen på henholdsvis 5 og 8 mm, men både knappen og dekselet – som du sannsynligvis vil bruke stort sett hele tiden – på iHere3 bygger noe videre på de 8 millimeterne. Linjalen vår viser at vi totalt sett snakker om noe nærmere 12 mm når alt er gjort rede for.

Utenom brikken og gummidekslene er det lite annet spennende i pakken enn en brukerhåndbok. Utenpå pakken står det også instruksjoner for hva slags operativsystemer brikken fungerer til, samt hva du må søke etter for å finne den tilhørende appen.

Appen i seg selv er en ryddig og pen affære, men vi mistenker at vi her snakker om et kinesisk selskap som har lånt en allerede utviklet app fra en kjent utvikler. Nuvel. Dette behøver naturligvis ikke bety at det er noe dårlig produkt, og appen har vi ingenting å utsette på.

Den er enkelt og lekkert bygget opp, og gjør det den skal på en god måte. Den finnes til både Android og iOS, og ser mer eller mindre identisk ut på de to plattformene. Det er imidlertid tatt grep for å tilpasse appen slik at den glir godt inn i resten av designfilosofien på det enkelte operativsystemet. Dermed er for eksempel menyikonet og teksten tykkere i Android, mens iOS-versjonen har tynne linjer.

Når du åpner appen for første gang, vil du bli guidet gjennom oppsettet og paringen med brikken. Ved å holde knappen på toppen inne i fem sekunder, vil den bli oppdaget av appen. Deretter er det ren plankekjøring, og før du vet ordet av det er du oppkoblet og klar for dyst.

Selve appen består i all hovedsak av fire enkeltsider: brikkeoversikten, lokaliseringssiden, knappefunksjonssiden og innstillingene. Førstnevnte og sistnevnte når du ved å trykke på ikonene henholdsvis øverst il venstre og høyre, mens de to midterste ligger i en meny nederst.

I oversikten kan du ganske enkelt se brikkene som er aktivert, eller legge til flere. I innstillingene er det heller ikke fryktelig mange valg, men du kan velge avatar for brikken, navngi den, se programvareversjonen, skru av og på rekkeviddealarm og se batteriprosenten.

På lokaliseringssiden («Find») kan du se om brikken er i rekkevidde, og – dersom den ikke er det – se siste kjente posisjon på et kart. Så lenge iHere3 er innen rekkevidde kan du imidlertid trykke på en stor, grønn knapp, hvorpå brikken piper gjentatt helt frem til du stopper den. På det vi på godt norsk kaller knappefunksjonssiden («Click») kan du velge hva knappen på brikken skal gjøre. Her får du fire valg: «Call Phone», «Take selfies», «Car Finder» og «Voice Recorder». Hvordan disse fungerer kommer vi tilbake til i neste del.

Det aller viktigste med en sporingsbrikke er uten tvil at den gjør det lettere for deg å finne tingene dine. iHere3 fungerer godt i tospann med appen, og gir fra seg en klar og høy pipelyd. Grensesnittet i selve appen er dessuten svært lekkert, og ikke minst veldig responsivt. Brikken begynner å pipe nærmest umiddelbart etter at du starter et søk, og stopper like raskt når du stanser søket.

Rekkevidden er oppgitt til å være minst 30 meter, og under en svært uhøytidelig test beviste iHere3 at den uten hindringer eller vegger imellom er god for både dette og litt til. Ikke før målebåndet viste 37 meter mistet den kontakten med telefonen. Det elementære er altså under stålkontroll.

På fremsiden av brikken sitter det som nevnt en liten knapp, som i all hovedsak har én funksjon: å hjelpe deg med å finne telefonen din. Trykker du på den vil nemlig telefonen ringe høyt og klart i en forhåndsdefinert melodi – som for undertegnede var samme melodi som ringetonen på telefonen. Dette ledet innledningsvis til noe forvirring, men etter et par dager konkluderte vi med at det i bunn og grunn var helt greit. Ringetonen har jo de fleste uansett en nærmest slags overnaturlig evne til å høre, selv gjennom mye annet bråk.

Du kan imidlertid programmere knappen til å gjøre andre ting også, som for eksempel til å fungere som selfie-utløser eller til å ta lydopptak. Det førstnevnte er nokså nyttig, mens undertegnede ikke helt kan skjønne vitsen med det sistnevnte. Det er også én siste funksjon, som kalles «Car Finder». Denne funksjonen krever imidlertid et annet Nonda-produkt for å fungere, og har dermed ingen betydning for bruken av tredjepartsbrikken iHere3.

I Innstillingsmenyen skal du i utgangspunktet kunne se batteriprosenten til brikken i appen, men dette fikk vi aldri til å fungere. Selv etter gjentatte restarter viste appen oss at brikken hadde 0 prosent batteri – noe som overhodet ikke stemte. Nuvel. At rekkeviddealarmen er såpass enkelt lagt opp og lett tilgjengelig setter vi imidlertid stor pris på, og den fungerer dessuten etter intensjonen – altså som en slags «stilleknapp».

Til slutt kan vi nevne at appen også finnes til Apple Watch, og dermed får ekstra funksjonalitet om du skulle finne på å være i besittelse av noe slikt. Alt i alt er iHere3 en solid brikke på de fleste områder, som dessuten har en lekker app med på lasset. Brikken er imidlertid ikke like lekker eller kompakt som mange av konkurrentene, uten at det har noe å si for bruken.

I kjølvannet av forrige sporingsbrikketest var det flere av dere lesere som ytret et ønske om en test av Nokias Treasure Tag-brikke. Som sagt, så gjort: Nokias lille, firkantede sporingsbrikke er nemlig nestemann ut i denne testen! For ordens skyld kan vi nevne at dette er den første generasjonen (WS-2) av brikken, og at det senere vil komme en test av etterfølgeren (WS-10).

Den opprinnelige Treasure Tag stammer fra tiden da Nokia fortsatt eksisterte som mobilprodusent, og altså før Microsoft kjøpte hele rukkelet og omdøpte produktene. Den er dermed ikke bare en sporingsbrikke, men også ett av de siste mobilproduktene det finske selskapet lagde før de (midlertidig) måtte legge inn årene.

Nokia er jo kjent for gjennomtenkte og solide løsninger, men gjelder dette også Treasure Tag? Før vi finner svaret på det, la oss ta en titt på det som befinner seg i pakken:

• Treasure Tag
• Gummireim m/ hank
• Gummireim u/ hank
• Brukerhåndbok

Rent fysisk er Treasure Tag som nevnt fullstendig firkantet, spesielt med gummireimen uten hank påmontert. Da blir også sidene helt rette, og vi sitter igjen med noe som ser svært, svært minimalistisk og lekkert ut. Brikken er imidlertid nokså klumpete, og med 10 mm i høyden er den faktisk dobbelt så tykk som den forrige testvinneren Chipolo. Dette begrenser funksjonaliteten noe, i og med at den faktisk vil oppleves som problematisk å ha inni eksempelvis lommebøker og små vesker.

Dermed egner den seg nok bedre for påfesting eller henging på diverse gjenstander, men også på nøkkelknippet ser vi for oss at den kan bli litt vel stor. Ser vi bortifra selve størrelsen, så er det en velbygget og elegant brikke vi sitter med i hendene. Toppen og bunnen er bygget i svart hardplast, mens gummireimene har en nesten silikonaktig overflate og gir god gripemotstand.

I bunn av brikken er det et lite hakk i de ene hjørnet, som kan brukes for å komme til innmaten og – enda viktigere – batteriet. Batteritiden er for øvrig oppgitt til et halvt år, så det er uansett begrenset hvor ofte du vil ha behov for å benytte åpningsmekanismen.. På bunnlokket er det også en Nokia-logo. På toppen er det ingen hull, men heller en rund knapp markert med flere ringer utenpå hverandre i de to nevnte materialene – samt en liten NFC-logo.

Utover en brukerhåndbok, brikken og de nevnte gummireimene er det ikke noe annet i selve testpakken. For ordens skyld kan vi også nevne at selv om vår enhet er svart, så kommer Treasure Tag i totalt fire forskjellige farger: svart, hvit, gul og blå.

Det blir nesten litt feil å si at Treasure Tag har en egen app, ihvertfall sånn situasjonen er i dag. Til iOS og Android finnes det tredjepartsapper, men etter et par frustrerende uker kan vi konkludere med at disse to er helt totalt, fullstendig ubrukelige. iOS-appen krasjer om man skrur på Bluetooth (som er helt essensielt for bruk av brikkene), og Android-appen både tegnes opp feil og kan ikke brukes til å finne brikken.

At appene til disse platformene ikke akkurat imponerer kommer ikke som noe sjokk. Men heldigvis er situasjonen en helt annen på Windows-platformen – men heller ikke her er det en egen app. I Windows 10 Mobile har du nemlig noe som kalles «Miniprogrammer», og det er også her du finner Treasure Tag-en din.

Dette er etter vår oppfatning en god ting, ettersom det betyr at Microsoft har integrert dingsestyringen sin i operativsystemet fra bunnen av. Det betyr også at språket følger operativsystemets standardspråk – i vårt tilfelle norsk.

Selve miniprogrammet er lekkert og minimalistisk, og glir rett inn i resten av Windows-økosystemet. Vi snakker fargerike fliser, rene flater, menyer du kan sveipe deg frem og tilbake i og runde knapper for hurtigfunksjoner i miniprogrammet.

Det er tre hovedmenyer: Finn, Tilpass og Bruk. I «Finn» finner vi kart og lokaliseringsfunksjonen, mens vi i «Tilpass» får tilgang på avatar- og navnevalg, samt også mulighet for å velge stillesoner via WiFi. «Bruk» viser også lokaliseringsfunksjonen, men også batterinivået, avataren og om du har skrudd på eller av demping. Dempeknappen finner du nederst, sammen med hurtigknapp for startskjermflis og frakobling fra Bluetooth-forbindelsen.

Har du Windows Phone 8 eller nyere vil du for øvrig i de fleste tilfeller få tak i appen som opprinnelige fulgte med Treasure Tag, men ikke alltid. En Lumia 930 vi hadde for hånden sto nemlig på sitt, og mente at Treasure Tag, nei, det var ikke noe den ville assosieres med. Og det var på Windows Phone 8.1. Vi forsøkte også for moro skyld med en Lumia 610 som kjørte Windows Phone 7.5, men da fant vi ikke en gang appen i butikken.

Så, til det store spørsmålet: gjør Treasure Tag det virkelig lettere å finne tingene dine? Ja, er det veldig korte svaret vårt. Men bare hvis du er Windows 10 Mobile-bruker. Til andre platformer er appene enten ustabile eller ubrukelige, men så reklameres det heller ikke med støtte til disse fra Microsofts side.

Dermed er det begrenset hvor mye dette trekker ned totalinntrykket – på samme måte som at den potensielle kjøpergruppen for Treasure Tag også er sterkt begrenset.

Ser vi bort ifra slike fiksfakserier, så er det ikke til å komme utenom at miniprogrammet til Treasure Tag i Windows 10 Mobile fungerer upåklagelig. Her finnes alt du trenger, men ikke så mye mer heller. Det betyr kort og greit at funksjonaliteten er akkurat tilstrekkelig, men heller ikke imponerende på noen måte. Det finnes for eksempel brikker som måler temperaturen, som har virtuelle radarer, som kan brukes som fjernstyrer for kameraet ditt eller som kan la andre finne brikkene dine for deg («Community Search», som Chipolo kaller det).

Treasure Tag kan ikke noe slikt, men det trenger den heller ikke. Det den gjør, gjør den nemlig gjennomgående godt, og den har dessuten svært lang rekkevidde. I en uhøytidelig test vi skal komme tilbake til i konklusjonen vår var det nemlig Treasure Tag som ga seg sist, nesten 10 meter etter at de fleste andre for lengst hadde sagt tydelig ifra at vi var i ferd med å forlate dem på grusomste vis.

På basisområdet utpeker også Treasure Tag seg, med høy og klar lyd fra brikken så snart du trykker «Spill av lyd» inne i appen. Det samme gjelder omvendt vei, der du trykker på den runde knappen på brikken for å ringe telefonen – i vårt tilfelle en Lumia 950.

For øvrig kan vi nevne at Treasure Tag skal ha NFC-oppkoblingsmuligheter, men i oppkoblingsprosessen fant telefonen brikken uansett svært raskt via blåtann. Selv da vi trodde vi brukte NFC for oppkobling, mistenker vi at det faktisk var Bluetooth som stod for magien. Alt i alt er Treasure Tag en gjennomtenkt og solid sporingsløsning – men i skrivende stund kun for Windows-mobiler.

Nestemann ut på testbenken er XY Find It, som er en relativt ny brikke på markedet. I likhet med svært mange av de andre brikkene som finnes på markedet i dag, ble også denne finansiert gjennom folkefinansiering på nettstedet Kickstarter. Brikken selges per i dag ikke i Norge, men den danske distributøren Mimidist – som vi også har fått brikkene av – er allerede godt i gang med etableringen av norske nettsider og full skandinavisk distribusjon. Når dette eventuelt er oppe, så vil artikkelen bli oppdatert.

Frem til da er det fullt mulig å kjøpe XY Find It gjennom produsentens egne hjemmesider, og da for rundt 260 kroner med dagens kronekurs (inklusive frakt).

Samletesten er lagt opp slik at de billigste brikkene er først, og både Nokia Treasure Tag og iHere3 koster mindre enn XY – henholdsvis 149 og 230 kroner. Dermed forventer vi naturligvis at dette gjenspeiler seg i praktisk bruk også.

Det er nok uansett ikke selve pakken selskapet har brukt pengene på, for her ligger det kun én ting:

• XY Find It

Det er noen få instruksjoner om bruk, tilhørende app og hva slags funksjonalitet vi kan forvente oss av brikken på selve pakken (som for øvrig er sekskantet og «fancy»), men ellers må du finne resten på nettet og i selve appen. Helt greit, spør du undertegnede – bedre for miljøet, bedre tilgjengelig og mer opplagt.

Ekstrautstyr må du altså se langt etter, men XY Find It er i seg selv en nokså interessant skapning rent fysisk sett. Her har noen kloke sjeler satt seg ned og bestemt seg for å designe et produkt som virkelig skiller seg ut – og det har de klart på en svært god måte.

Fotavtrykket til brikken er heksagonalt (sekskantet), og på oversiden er det en rekke flater i trekantform. Egentlig minner det hele mest om de samme metodene som brukes for å slipe edelstener, og det ser rett og slett lekkert ut. Det lille festehullet er også heksagonalt.

Selve brikken er naturligvis bygget av et billigere materiale enn edle mineraler, nærmere bestemt plast. Det er imidlertid snakk om «god» plast, og ikke minst gummiert plast. Byggekvaliteten virker svært tillitsvekkende, og det er heller ingen slark eller knirking noen steder i konstruksjonen.

Undersiden av XY Find It er helt paddeflat, og bryter litt med resten av inntrykket. I våre øyne ser det litt rart ut, men det får være opp til den enkelte å bedømme. Langs siden av brikken løper det en glippe, og på ett punkt utvides denne til en større glippe for å gi deg mulighet til å åpne brikken.

Appen til XY Find It har samme navn som produktet selv, og finnes til iOS og Android. Det er en relativt stilren sak vi snakker om, med stilrene, tynne linjer som glir rett inn i iOS og litt dårligere inn i Android. Når du starter appen første gang blir du bedt om å opprette konto, legge til brikken din og – hvis du vil – ta bilde av både deg og brikkene dine. Etter dette ledes du inn til startskjermen, som består av en menylinje øverst, et kart i midten og en bunnlinje.

I bunnlinjen finner du XY Find It-brikkene dine og enhetene som er koblet til disse. Øverst finner du tre valg: sidemeny, legg til brikke og visningstype. La oss starte med visningstypen. Dette er enkelt og greit et valg for å skifte mellom en oversikt over alle enhetene og en visning av hver enkelt brikke/enhet. Når du skifter til enkeltvisningen, får du også flere innstillingsmuligheter på kjøpet, som blant annet mulighet til å endre navn og avatar på enheten, samt også slette eller melde den savnet. Dette er løst noe forskjellig i de to appene, men funksjonaliteten er den samme.

I enkeltvisningen får du dessuten tilgang på to helt elementære valg, nemlig KeepNear og Beep. Disse to er akkurat så innlysende som de høres ut, og lar deg henholdsvis skru av og på avstandsvarsel og få brikken til å pipe.

Appen later imidlertid til å være bedre tilpasset iOS enn Android i sin nåværende form. Dette har som nevnt med både menyelementer og skrifttyper å gjøre, men også rett og slett med at noen ting skaleres feil i Android. Avatarer og bilder som ser sylskarpe ut i iOS-appen er rett og slett litt kornete i Android-appen, og vi antar at dette ikke er med vilje. Bunnlinjen med brikkene og enhetene dine er også unødvendig stor i Android, og du får dermed både mindre kart å boltre deg på og et mer rotete design.

iOS-appen er på sin side langt bedre, både designmessig og funksjonelt sett. Alt fra innstillingsmenyen til sidemenyen, bunnlinjen, kartet og enhetsbehandlingen er løst bedre.

Til tross for sine designmessige skavanker i Android, er XY Find It-appen stort sett medgjørlig og flink i daglig bruk. Den er imidlertid ikke på langt nær like intuitiv som mange av konkurrentenes apper, og vi liker for eksempel dårlig at innstillingsmenyen kaster oss ut av selve appen i iOS og inn i telefonens egne innstillinger.

Verre er det også at når du har gjort det du skal der og trykker tilbake, så havner du bare ett hakk bakover i innstillingene – og ikke tilbake i appen.

Slike småfeil er irriterende, men det blir verre når helt grunnleggende funksjoner som lokalisering av selve brikken ikke fungerer så godt som vi hadde håpet. Symbolet som setter i gang brikkens piping er nemlig svært lite, og du må faktisk inn i en undermeny (enkeltvisningen) for at det i det hele tatt skal dukke opp (!). Ikonet er heller ikke spesielt responsivt, og når det først reagerer får vi også beskjed om at det trenger betenkningstid.

Og når du da endelig har fått satt i gang pipingen, så er det ingen logisk måte å skru den av igjen heller. Slik sett er det jo greit at brikken i utgangspunktet er ganske dårlig på dette med å lage lyd, men det gjør det defintivt ikke lettere å finne den.

Et annet irriterende ankepunkt er at du ikke kan bruke brikken til å finne mobilen din. Dette er standardfunksjonalitet i stort sett alle konkurrerende brikker, og mangelen på dette i XY Find It er rett og slett et gedigent mageplask.

Med alle disse irritasjonsmomentene oppsummert, så kan vi starte på det som som nevnt er bra: appen er medgjørlig og flink i bruk. På iOS ser den også ganske pen ut, og selv om grensesnittet er litt rotete så finner man fort ut av det meste.

En kjekk liten ekstrafunksjon er dessuten at du i iOS kan legge til en liten XY Find It-snarvei på låseskjermen, som så kan aktiveres på samme måte som hurtigfunksjonen for kameraet.

Men alt i alt sitter vi imidlertid bare igjen med en litt skuffet følelse over at et produkt som i utgangspunktet virket veldig lovende likevel viste seg å ikke være det.

Protag Duet er en brikke det i utgangspunktet ikke er så veldig rart om du ikke har hørt om. Produsenten bak, Protag, er basert i Singapore, og selger brikkene sine hovedsakelig i Asia og i engelsktalende land.

Vi i redaksjonen hadde et svare strev med å få inn et eksemplar til test, først og fremst på grunn av kommunikasjonssvikt, og det tok derfor nærmere en måned før pakken med Duet dumpet ned i postkassa vår. Dersom du imidlertid bestemmer deg for å kjøpe en slik, vil nok bestillingen gå betydelig fortere – og den internasjonale frakten er heller ikke avskrekkende høy. Totalt sett lander du da på høyst levelige 280 kroner, alt inkludert.

Før vi snakker noe videre om brikken, la oss imidlertid først ta en titt på innholdet i pakken. Her følger det nemlig med litt av hvert:

• Protag Duet
• Ekstra batteri
• Nøkkelring m/ reim
• Sticker til festing på overflater
• Brukehåndbok

Det er altså mer enn bare en sporingsbrikke oppi pakken, og vi liker spesielt godt det ekstra batteriet. Selv om Duet i utgangspunktet bare har 6 måneder batteritid, så får du altså ytterligere 6 måneder gratis på kjøpet. Nøkkelringen er også praktisk, og med en liten reim på blir det dessuten lettere å feste brikken Duet til eksempelvis et nøkkelknippe.

Du kan få Duet i seks forskjellige farger, og vårt eksemplar har en slags utvasket oransjefarge. Fersken, var det noen som kalte det under testperioden. De andre fargene er sitrongul, lysegrønn, neonblå, svart og hvit. Vi synes fargeutvalget er friskt, og det gjør det også lettere å skille eventuelle flere Duet-enheter fra hverandre.

Protag Duet er svært liten, og har faktisk det minste fotavtrykket vi noen gang har sett på en sporingsbrikke. Ikke overraskende er den bygget i plast, men en svakt gummiert overflate høyner kvalitetsinntrykket noe. Du kan få brikken til å knirke svakt om du presser litt hardt på den, men det er langt fra prekært. På fremsiden er det en nedsenket logo og et høyttalerhull, og på baksiden er det et lokk – tydelig markert av en liten glippe.

I det ene hjørnet er det et lite festehull til nøkkelringen, og på motsatt side befinner det seg en knapp. Nede i et annet hjørne befinner det seg en LED-lampe, som kun kommer til syne under skallet om den først lyser.

Alt i alt er førsteinntrykket av Duet at det er en liten og nett brikke, med tilfredsstillende byggekvalitet og kvalitetsfølelse.

Protag-appen finnes til både Android og iOS, og du får også en egen nettjeneste på kjøpet. Sistnevnte skal vi gå gjennom litt senere, men akkurat nå skal konsentrere oss om grensesnittet i telefonappen. Vi snakker om en app av den gamle sorten, og med det mener vi at menyelementene ser gamle ut og at løsningene ikke alltid er like gjennomtenkte.

Startskjermen som møter deg består av et kart midt på skjermen, en menylinje øverst og litt tekst nederst som forteller deg hvor mange brikker du har tilkoblet til appen. I menylinjen får du fire valg: Mine enheter, Hjelp, Logg ut og Sidemeny. De tre første har nokså innlysende funksjonalitet, men den førstnevnte gir deg i tillegg flere valg om du trykker på en av enhetene. Da vil det nemlig poppe opp et lite vindu som lar deg se status og eventuell tid og dato brikken sist ble sett. Ellers kan du tilpasse navn og avatar for brikken, lete etter den på en radar, få den til å pipe eller slette den. Dersom brikken er mistet, forvandles pipe-valget til en «Rapporter som mistet»-knapp.

Trykker du på sidemenyen, dukker det ikke opp en vanlig sidemeny, men heller et lite vindu med tre ekstra valg. Det første valget heter «Eiendeler», og er bare siden du allerede er på. De andre valget heter «Crowd», og skal la deg se andre som har mistet brikken sin. Det tar deg også dit du allerede er – altså til kartet. Det siste valget er innstillingsmenyen.

I appen er det nemlig mulig å tilpasse det meste hva angår samhandling mellom brikke og telefon – spesielt i Android-versjonen. Den finnes som nevnt både til iOS og Android, og innstillingsmenyen i disse to er ganske forskjellig. I iOS får du ganske enkelt tre valg: stillemodus, alarmvolum og mulighet til å skru av eller på såkalt «Crowdfinding». Sistnevnte fungerer på samme måte som tidligere nevnte Chipolos «Community Search», og lar altså andre brukere av samme brikke lete etter din forsvunne brikke anonymt og ubevisst.

I Android-versjonen av appen er det derimot et helt vell av valg. Den øverste menyen lar deg gjøre de tre samme tingene som i iOS, men gir deg i tillegg tre andre valg også. Disse tre er: øk volum gradvis, varsle meg om SIM-bytte og avanserte innstillinger. Sistnevnte skal vi gå gjennom i neste avsnitt, og førstnevnte sier seg mer eller mindre selv. SIM-bytte-funksjonen er imidlertid ganske interessant, og gjør akkurat det den høres ut som: varsler deg om noen (les: en tyv) bytter ut SIM-kortet i telefonen din.

Det finnes altså mange muligheter i Protag-appen, men det trenger ikke bety at det er en bra app. Selve grensesnittet og navigeringen fungerer nogenlunde greit, men med en gang du forsøker å bruke den daglig merker du fort at dette ikke kan vare i lengden.

Duet-brikken er nemlig notorisk flink til å havne utenfor rekkevidde, og varsler nokså iherdig og hyppig om at dette er i ferd med å skje gjennom kraftig og konstant vibrering på telefonen.

Som om ikke dette var enerverende nok, så tvinger den også Androids Smart Lock-funksjon til å pepre oss med varslinger som kun forteller oss at «en ny bluetooth-enhet er tilkoblet». Dette er kun et problem på Android og ikke i iOS-versjonen, men vibreringen er tilstede også på Apples mobil.

Det verste er egentlig at disse tingene skjer så ofte, så vi endte opp med å fjerne brikken hver gang vi ikke brukte den aktivt – og det motvirker jo noe av hensikten med Duet i utgangspunktet.

Ellers er appen som nevnt ganske rotete og gammeldags – rett og slett litt merkelig. Mange menyelementer ser feilskalerte, kornete og stygge ut, og det er direkte upraktisk å måtte klikke seg gjennom flere undermenyer bare for å få brikken til å pipe. Det er jo tross alt det Duet vil bli brukt mest til, uansett. Selve pipingen er høy og fungerer strålende, og det gjør også toveisfunksjonen som lar deg finne mobilen med den lille knappen på siden av Duet-brikken.

Selv om man får grundige forklaringer på hva alt gjør i appen, så er allikevel alle tilpasningsmulighetene en tanke overveldende – selv for en dreven apptester. Spesielt i Android er dette fremtredende, og under det som i utgangspunktet er en ganske omfattende innstillingsmeny finner du som nevnt undermenyen «Advanced settings». Her kan du for eksempel bestemme hvorvidt de WiFi-baserte stillesonene til brikken også skal gjelde dersom du bruker samme SSID på flere rutere – for de som driver med slikt.

Du kan også velge å overstyre prosessorens trang til å sette Protag-appen i bakgrunnsmodus, eller tvinge telefonen til å ikke bytte mellom forskjellige datatjenester. Det sistnevnte ble vi aldri helt kloke på, og det er mange andre valg også.

Poenget her er uansett at vi heller gjerne skulle ha sett en app som fungerte bra til det grunnleggende, enn en app som gjør mange uviktige ting sånn middels dårlig. Duet i seg selv er en fin og bra brikke, men appen ødelegger mye for den.

Det er en god grunn til at vi ivret etter å få inn akkurat TrackR Bravo til test. Sammen med Tile er TrackR-brikkene noen av de desidert aller mest utbredte sporingsbrikkene som finnes, og det betyr både at støtteapparatet rundt er stort, og at «Community Search»-funksjonene faktisk vil fungere.

Men før vi begir oss ut på funksjonaliteten, så skal vi titte kjapt oppi boksen. Der finner vi:

• TrackR Bravo
• Sticker til festing på overflater
• Brukerhåndbok

Her er det altså ikke så mye spennende, rent utenom brikken selv. Sticker-dingsen er tiltenkt festing på eksempelvis en datamaskin eller noe lignende, men hvis du ikke skal bruke Bravo slik kan du bare la den ligge.

Bravo i seg selv er en skikkelig liten lekkerbisken, og vi nøler ikke med å kalle den for den desidert med veldesignede og lekreste sporingsbrikken vi har vært borti så langt. Selve konstruksjonen er nesten utelukkende utført i anodisert aluminium, i samme stil som for eksempel Apples telefoner – noe TrackR selv gjør et poeng ut av.

Aluminiumet er i ett stykke, og bøyer seg over de to, runde sidene slik at det på toppen formes en liten bøyle som lar deg tre Bravo på et nøkkelknippe eller noe annet viktig. I midten av konstruksjonen er det plast som gjelder, men ikke sånn billigplast. Neida, her snakker vi kvalitetsplast, av samme type som for eksempel Chipolo benytter. I denne plasten skjuler det seg også et lite hakk, og drar du i dette hakket kommer en liten skuff med batteriet ut. Smart, elegant og veldig praktisk!

På baksiden av brikken finner vi to hull vi antar er for den innebygde høyttaleren, mens framsiden er prydet med TrackR-logoen og en liten LED-diode. Dette er også en skjult knapp, som lar deg både skru på og pare brikken. Men kanskje enda viktigere: ved å trykke inn knappen kan du finne igjen telefonen din.

Bravo er dessuten knappe 3,5 millimeter tykk, og kvalitetsfølelsen er skyhøy. Byggekvaliteten står i stil med dette, og for første gang i testen får vi følelsen av at dette ikke bare er et produkt som er sveiset sammen av mange deler, men som faktisk er i ett, uadskillelig stykke.

Undertegnede har etterhvert prøvd ut en del sporingsbrikkeapper, og en feil mange gjør er at de putter inn for mange funksjoner og glemmer å gjøre de mest essensielle funksjonene tilgjengelige nok.

Dette er ikke et problem med TrackR Bravo, som har en svært både pen og ryddig app. Her er akkurat det du trenger, det er lett tilgjengelig og det er logisk plassert. Startskjermen består enkelt og greit av et kart og en ringeknapp som lar deg finne den valgte brikken, samt navn og bilde for brikken.

Øverst til venstre er det en hurtigknapp til sidemenyen, som gir deg tilgang på de essensielle innstillingene. Her kan blant annet aktivere stillemodus, «Crowd GPS» og WiFi-baserte stillesoner, samt også få hjelp via hjemmesidene til TrackR. Det er også en egen funksjon som lar deg integrere Bravo mot smarthusproduktene til Nest, uten at vi kan si at vi har prøvd dette.

Øverst til høyre er det en meny til, som lar deg tilpasse dine eksisterende brikker og eventuelt legge til flere om du skulle ønske det.

Appen er som sagt enkelt lagt opp, og den er også like enkel i bruk. Med én gang du trykker på ringeikonet i appen, så begynner Bravo å lyse og pipe høyt, og med én gang du trykker «stopp» så stopper også pipingen umiddelbart. Vi liker videre at det vises i tekst sånn ca. hvor langt unna du er brikken din, selv om andre også har lignende løsninger (radar).

Samhandlingen mellom brikken og appen er i seg selv en gjennomgående lystig affære, og også toveisfunksjonen som lar deg finne mobilen ved hjelp av brikken fungerer svært godt. Knappen er som nevnt skjult bak LED-lyset foran, hvilket er ganske genial og helt sikkert også plassbesparende.

En liten kuriositet her er som nevnt at gruppe-GPS-funksjonen faktisk er funksjonell verden over. Også i Norge er det relativt mange personer som er ustyrt med en Bravo, og det er dermed større sjanse for at du faktisk finner igjen tingene dine ved hjelp av andre her enn med mange andre sporingsbrikker.

Både Bravo og appen oppførte seg pent og knirkefritt under hele testperioden, og alt i alt må vi si oss veldig fornøyde med dette produktet. Det er enkelt og elegant på alle måter, og du kan stole på det.

Det eneste ankepunktet vi har mot Bravo er at brikken – ganske sikkert på grunn av størrelsen – ikke spiller så høyt som noen av konkurrentene. Lyden er imidlertid godt innenfor det som er brukbart, altså.

Sist ut i samletesten vår er en ganske så annerledes sporingsbrikke: Protag Elite. Den er langt større enn alle de andre, men så har den også en helt annen formfaktor og skal helst ligge trygt i en veske eller en lommebok. Elite er nemlig formet som og på størrelse med et kredittkort, og er følgelig også en syltynn sporingsbrikke.

Prisen er også helt abnorm sammenlignet med konkurrentene. Hele 710 kroner inklusive frakt fra Singapore må du ut med for å kunne kalle Protag Elite din, så her skrus forventningene naturligvis kraftig opp. Selve pakken inneholder imidlertid ikke stort, så det er nok ikke dit pengene går:

• Protag Elite
• Stift
• Brukerhåndbok

Rent utenom intruksjonsboka er det altså bare Elite-brikken og en liten, rosa stift som følger med rett ut av boksen. Stiften brukes for å aktivere Elite gjennom et lite hull i et av hjørnene på baksiden, og etter at du har gjort dette én gang trenger du sannsynligvis aldri tenke på stiften igjen.

Selve Elite-brikken er bygget utelukkende i plast, og det merkes godt på konstruksjonen. Det er lett å bøye brikken svakt, og det både knirker og knaker i den om du prøver å fremprovosere slikt.

Men alt i alt er det egentlig imponerende at den ikke gir mer etter for press, med tanke på tykkelsen. Det er ingen tvil om at designerne bak brikken har forsøkt å få Elite til å mest mulig fremstå som en konstruksjon av hovedsaklig metall og glass, og frem til du selv holder brikken i hånden er det lett å tro at den faktisk er det også.

Nuvel. På fremsiden er det en stor, blank logo, med navnet på brikken under. På baksiden blir det straks mer spennende, for her sitter både aktiveringshullet, en ny logo med tekst, et felt med LED-dioder og det som definitivt er Elite sitt absolutte trumfkort: en USB-utgang.

I motsetning til alle andre sporingsbrikker vi har testet, så trenger du nemlig ikke bekymre deg for batteriet i Elite. Batteriet skal i utgangspunktet vare i ca. ett år, men du kan når som helst bare dytte ut USB-utgangen, lade fra en PC, en nødlader eller en stikkontakt i et par timer og være «good to go» for enda et år.

Selve konstruksjonen på USB-utgangen er vi ikke helt tilfredsstilte med, og den har plastnupper og produksjonsskavanker her og der. Den er dessuten helt umenneskelig hard å få ut, og når du først har fått den ut er det så lite motstand i den at du aktivt må dytte den ut mens du dytter den inn i en USB-inngang for å lade. Ikke at du må gjøre dette så ofte, men det er fortsatt irriterende.

Alt i alt er vi allikevel tilfredse med byggekvaliteten og konstruksjonen, selv om vi gjerne skulle sett – i det minste – en litt mer holdbar metallramme og muligens en annen løsning for USB-utgangen.

Appen som følger med Protag Elite er den samme som brukes til Protag Duet, sporingsbrikken fra samme produsent som vi gikk gjennom litt tidligere i testen. Ettersom gjennomgangen av appen i omtalen av Duet var ganske omfattende, så vil vi ikke bruke noe særlig tid på en ny gjennomgang her.

Vi kan imidlertid for ordens skyld konstatere at funksjonaliteten er mer eller mindre helt identisk, og at grensesnittet fortsatt er litt rotete og gammeldags. Menyelementene er dermed fortsatt litt kornete, sidemenyen er fortsatt like rar og tilpasningsmulighetene i innstillingene nærmest endeløse i Android-appen.

Det å bruke Elite i dagliglivet er på mange måter likt som å bruke Duet-brikken, men det er noen viktige forskjeller. Kanskje aller viktigst er det at Elite ikke er i stand til å lage lyd, men heller må lokaliseres ved hjelp av en virtuell radar. Dette har vi sett én gang før med Gigaset G-Tag fra forrige samletest, og i likhet med den gangen synes vi heller ikke at det er en god løsning nå.

I praksis gjør det det bare veldig, veldig vanskelig å lokalisere noe som helst, og det fjerner nesten hele poenget med å ha en sporingsbrikke. Det skal nevnes at Elite kan blinke med LED-lysene på baksiden, men med mindre brikken har landet med baksiden opp uten noe over seg og det tilfeldigvis er veldig, veldig mørkt der du er, så hjelper det lite.

Det både Elite og Duet imidlertid kan gjøre, er å varsle deg når du er i ferd med å gå i fra brikken, og når den kommer tilbake innenfor rekkevidde igjen. Dette er forsåvidt nokså nyttig, men med tanke på hvor ustabil Protag-appen er så ville vi ikke satset på at dette kunne redde eiendelene dine fra å bli stjålet. For øvrig er også Elite glad i å terrorisere oss med vibrering og varsler, akkurat som Duet.

En litt artig funksjon, er imidlertid muligheten til å bruke Protag-appen til å ta bilder med frontkameraet på telefonen din – helt anonymt! Dette skjer via «Mine sider» på Protags egne hjemmsider, og intensjonen er at om telefonen har blitt stjålet, så skal du kunne ta bilder av den som har gjort det – i alle fall så lenge telefonen har nettdekning og han holder den rett mot ansiktet. Du kan også spore Elite fra denne nettsiden, og vi er fristet til å si at selve nettsiden både ser penere ut og fungerer bedre enn selve appen.

For Elite er det imidlertid ett stort problem med denne tjenesten, og det problemet heter Duet. Ved å kjøpe den langt billigere og i våre øyne bedre søsterbrikken, vil du nemlig få samme funksjonalitet til under halvparten av prisen.

Alt i alt synes vi Elite er et godt konsept, men gjennomført på feil måte og nærmest fullstendig ubrukeliggjort av den dårlige medfølgende appen og mangelen på lyd.

Etter et par svært interessante, gøyale og ikke minst svært, svært enerverende uker med et lass forskjellige sporingsbrikker på slep har vi nå altså kommet frem til hva du der ute burde skaffe deg. Noe vi umiddelbart kan tilråde, er i alle fall å ikke skaffe deg flere forskjellige sporingsbrikker fra forskjellige produsenter på én og samme tid.

Da vil du nemlig bli terrorisert nærmest konstant av en eller annen pipende advarsel, og telefonen din blir en slagmark der appene kjemper om oppmerksomheten din. Det er heller ikke spesielt gøy å sitte i stille kontormiljøer med slike brikker –bare en tur til kaffemaskinen vil nemlig utløse et hylekor, til pest og plage for undertegnedes kolleger.

Grunnen til at vi tar opp dette, er at det sier noe generelt om brikkene også. Det er ikke bare fysiske gjenstander som blokkerer signalene fra brikkene, men også andre signaler. De brikkene som var desidert mest plagsomme i redaksjonens kontormiljø, var nemlig også de som kom desidert dårligst ut på rekkevidde.

For å teste dette noe uhøytidelig, målte vi ganske enkelt opp en strekning på drøyt femti meter, la brikkene fra oss i den ene enden og begynte å gå sakte mot den andre. Dette gjentok vi flere ganger, med både iOS-, Android- og Windows-enhetene våre, og det tegnet seg etterhvert et ganske tydelig bilde. Brikkene mistet nesten konsekvent forbindelsen med telefonene i rekkefølgen du selv kan se under (korteste og lengste avstand ved brudd):

1. Protag Elite – 27-30 meter
2. Protag Duet – 29-34 meter
3. XY Find It – 31-35 meter
4. TrackR Bravo – 33-37 meter
5. iHere3 – 38-42 meter
6. Nokia Treasure Tag – 46-51 meter

Dette var selvfølgelig en svært lite vitenskapelig og uhøytidelig test, men den sier allikevel noe viktig om brikkene. Testen ble utført ved nær optimale forhold, med få forstyrrelser rundt og fritt luftrom mellom telefonene og brikkene. Vi snakker om ganske dramatiske forskjeller her, og kanskje aller viktigst: dette er ikke avstanden brikkene varsler deg om at du er i ferd med å gå fra dem. Det er avstanden de faktisk mister forbindelsen på – altså når du ikke lenger kan bruke appen til å finne dem i det hele tatt. Alle varsler deg konsekvent i god tid før du kommer så langt som i denne testen.

Når vi først var i gang med slik uhøytidelig testing, så bestemte vi oss også for å gjennomføre en lydtest a là den vi brukt i forrige samletest. For å finne ut hvilken brikke som spiller høyest og klarest konstruerte vi to mulige scenarier:

1. At brikken var mistet fritt i et tilstøtende rom
2. At brikken var mistet under en sofapute

Dette dekker nok de aller fleste stedene vi gjerne mister ting, og tar høyde for at noen frekvenser trenger bedre gjennom visse materialer enn andre frekvenser. Testene viser at fire av brikkene er relativt høylydte og lette å lokalisere, fra best til dårligst under:

1. Protag Duet
2. Nokia Treasure Tag
3. iHere3
4. TrackR Bravo

Protag Elite har ingen høyttaler, og kan følgelig ikke lage lyd. XY Find It produserer en slags melodi som er greit hørbar når den ligger rett ved siden av deg, men hvis du har den litt lenger unna eller gjemt vekk under en jakke, i en lomme eller – som for oss – under en sofapute, så faller den totalt igjennom. Den er knapt hørbar, og vi hadde nok ikke lagt merke til den en gang om vi ikke hadde visst at den var der.

Av alle brikkene er det uten tvil Protag Duet og Nokia Treasure Tag som spiller aller høyest, og Duet tar en knepen seier fordi lyden er en tanke mer penetrerende enn Nokias utfordrer. iHere3 spiller også klart og tydelig, men merkbart lavere enn de to foregående. TrackR Bravo er på sin side bråkete nok til at det er innenfor det forventede nivået, men vi mistenker at den slanke profilen begrenser høyttalerplassen – og dermed også lydstyrken – noe.

Med det sagt, så er det ikke bare lydstyrke som teller når du skal velge deg en dings til å passe på noen av dine potensielt viktigste gjenstander. I likhet med for eksempel brukervennlighet, reliabilitet og funksjonalitet er det imidlertid et av de klart helt elementære punktene, og alle disse har sterk innvirkning på våre endelige anbefalinger.

Så, med alt dette i bakhodet – hvilke brikker burde du kjøpe? Og enda viktigere: er noen av disse brikkene bedre enn Chipolo og Tile, testvinnerne fra forrige gang? Bli med videre nedover, så skal vi presentere våre anbefalinger, og til slutt oppsummere og drøfte hvorvidt du burde gå for en av de dagsaktuelle brikkene istedenfor de to nevnte testvinnerne.

Det kommer som lyn fra klar himmel, men det er ikke til å komme utenom: iHere3 er faktisk den beste brikken i denne samletesten. Bak denne påstanden ligger det flere argumenter, og vi vil kort oppsummere hvorfor vi synes iHere3 utfører sporingsbrikkejobben så mye bedre enn de andre brikkene:

• Lydstyrke: iHere3 spiller høyt og klart, noe som er helt elementært for å finne den når den er mistet – som jo er hele poenget med en sporingsbrikke.
• Konstruksjon: Brikken later til å være godt bygget, og hverken knirker eller viser tegn til å bli lett ødelagt på noe vis.
• App-opplevelsen: Sammen med iHere3 medfølger det en eksepsjonelt bra app. Den responderer umiddelbart når du setter i gang kommandoer, og det samme gjør brikken. Det er spesielt denne gode samhandlingen som trekker opp. At appen i tillegg da er lekker, brukervennlig og har flere funksjoner konkurrentene mangler er da nesten bare å anse som en bonus.
• Pris: Med en pris på 149 kroner hos Clas Ohlson er dette den klart billigste brikken i testen. Det er naturligvis utelukkende positivt.

Til sammen betyr dette at du får en helstøpt pakke, der du ikke vil savne noe. iHere3 plager deg heller ikke unødig, og har relativt lang rekkevidde sett i forhold til de andre brikkene i testen. At det i tillegg finnes en egen Apple Watch-app til brikken er heller ikke å kimse av.

Med det sagt, så er ikke dette den hverken peneste eller minste brikken på markedet. Dersom dette ikke er så viktig for deg og du heller vil ha et bunnsolid produkt for en slikk og ingenting, så er anbefalingen klar: kjøp heller en iHere3 enn noen av de andre brikkene i testen her.

Ettersom konkurransen i toppen er så tett, har vi også denne gangen kåret to vinnere. TrackR Bravo er den heldige vinneren, og det er av litt andre grunner enn iHere3. Vi kan først som sist merke oss at du må ut med over dobbelt så mange kronasjer for å få en Bravo på nøkkelknippet som en iHere3, men så er det også gode grunner til dette.

TrackR Bravo er nemlig uten tvil den lekreste brikken i testen, noe vi ikke kan si om iHere3. Her har man lagt ned mye tid, krefter og helt sikkert også penger i å gjøre Bravo så slank og tiltalende som overhodet mulig, og det har man også klart uten at det går på bekostning av noe annet enn litt lydstyrke – som nevnt tidligere. Kanskje mest imponerende er det at TrackR Bravo med sine 3,5 mm tykkelse har opptil ett års batteritid, mens iHere3 på ca. 10 mm med knapp knapt holder i 6 måneder.

Kort oppsummert er det dette vi liker med Bravo:

• Design: Bravo ser overlegent bra ut sammenlignet med alle andre sporingsbrikker der ute, med en kropp i metall og syltynt design. Er det design du higer etter, så er dette brikken for deg. Ferdig snakka.
• Konstruksjon: Byggekvaliteten er svært tilfredsstillende, og vi har ikke vært i tvil ett sekund om at denne brikken vil tåle tidens tann godt. At den smarte knappen er såpass godt skjult bak LED-lyset er også svært positivt.
• App-opplevelsen: Det er ingenting å utsette på TrackR-appen, hverken til Android eller iOS, og den oppførte seg stort sett pent gjennom hele testen. Alt er enkelt lagt opp, og fungerer på en innlysende og stabil måte.

Her får du dermed også en helstøpt pakke, og brikken kan i likhet med iHere3 kjøpes gjennom en norsk distributør – nærmere bestemt fra Coolstuff.no.

Et lite ankepunkt mot Bravo er imidlertid at den ikke har en egen Apple Watch-app, noe som er litt merkelig med tanke på at selskapet faktisk markedsfører brikken med at den står så godt i stil med Apples produkter. Vi spurte TrackR sentralt om det var planer om å lage noe slikt for brikken, men fikk ganske enkelt beskjed om at det ikke var på tapeten inntil videre. Synd, men heller ikke noe stort problem.

Uansett: vil du ha den stiligste og tynneste sporingsbrikken på markedet, så er det ingen tvil om hva du burde velge – nemlig en TrackR Bravo.

Vi hadde i utgangspunktet ikke hatt noe imot å erklære Treasure Tag som en av testvinnerne, hvis ikke det hadde vært for at den kun kan brukes med én av de store, mobile platformene på markedet i dag. At Windows Phone/Windows 10 Mobile er den soleklart minst populære av disse hjelper heller ikke, men hvis du først sitter med en slik mobil er det overhodet ingen tvil: Treasure Tag er den beste brikken du kan kjøpe for penger i dag.

Her får du en solid, gjennomført pakke med alt det nødvendigste og ikke noe unødvendig krimskrams. Har du Windows 10 Mobile får du til og med dyp integrering av brikkefunksjonaliteten i resten av operativsystemet, og Microsoft selv som støtteapparat.

Det finnes som nevnt en tynnere, oppgradert utgave av Treasure Tag, som vi skal få inn til test senere. Da vil vi selvfølgelig sammenligne den med utgaven vi har testet her, og vurdere om den er verdt de ekstra kronene.

Vinnerne er altså kåret, og nok en samletest av sporingsbrikker går mot slutt. Men før vi setter punktum må vi besvare det kanskje aller mest presserende spørsmålet som vi første gang stilte helt i starten av artikkelen: er noen av de nye brikkene bedre enn Chipolo eller Tile, totalt sett?

Det var ikke spesielt vanskelig å kåre disse to som testvinnere forrige gang, og heller ikke nå er vanskelig å si at du fortsatt får den klart mest gjennomførte brukeropplevelsen ved å investere i disse to. Løsningene til både Chipolo og Tile – kanskje spesielt førstnevnte – er så gode at vi rett og slett ikke kan kåre noen annen sporingsbrikke som ny «konge på haugen» – foreløpig.

Hvis du er ute etter å spare penger og ikke bryr deg så mye om design, så er imidlertid spesielt iHere3 et godt valg. For Windows-brukere er det også innlysende at Nokia Treasure Tag vil gi den beste opplevelsen, men Chipolo har også en god og lekker Windows-app og brikken er dessuten mye mer nett og tiltalende rent fysisk. Dermed blir det mest en smakssak for brukere av Microsofts mobile operativsystem.

For alle andre er anbefalingen fortsatt klar: Chipolo og Tile troner på haugen av sporingsbrikker, med best funksjonalitet, best grensesnitt, stabilitet, høy lydstyrke og gjennomtenkte løsninger.

Har du kjøpt deg en sporingsbrikke? Kommentér gjerne hva du synes under!

Fikk du ikke med deg den forrige samletesten vår?
Test: Disse sporingsbrikkene var mye mer nyttige enn vi hadde trodd »

Les også

Smart tyverialarm til mobilen og PC-en

25. mars 2016

Microsoft skal ha utviklet «det første steget mot en passord-fri verden»

10. mars 2016