På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Vi har testet 8 av de aller beste spillmusene på markedet – hvilken er best?
Innhold
- Utviklingen blant spillmus de siste årene
- Hva kjennetegner en god spillmus?
- Treffer på alle punkter
- Logitech G403 Prodigy Wired Mouse
- Steelseries leverer igjen
- SteelSeries Rival 310
- For deg som vil ha ALT
- Asus ROG Gladius II
- Scorer skyhøyt på form og komfort
- Xtrfy M3 HeatoN Edition
- Trygt valg for venstrehendte spillere
- Zowie by BenQ FK1
- E-sportmus med rom for forbedring
- Fnatic Gear Clutch G1
- RGB-fest med noen irritasjonsmomenter
- Creative Sound BlasterX Siege M04
- Svikter på det viktigste punktet
- Cooler Master MasterMouse Pro L
Et godt tastatur og en nøyaktig mus er kritisk når du virkelig skal yte ditt beste i et spill. Musa bør fungere som en forlengelse av din egen hånd, og spesielt i skytespill, hvor et nøyaktig sikte kan være skillet mellom liv eller en digital død, er det essensielt at utstyret fungerer som det skal.
Men hva er en perfekt spillmus? Hva er det som skiller en dårlig mus fra en skikkelig god mus, og hvor mye har det egentlig å si at stort sett alle mus nå har optiske sensorer, fremfor lasere, slik det var for bare noen få år siden?
Utviklingen blant spillmus de siste årene
De aller fleste produsentene har nå endelig innsett hvilke grunnleggende egenskaper en god mus må ha, og den viktigste erkjennelsen har for mange vært sensoren.
Samtlige av musene vi har samlet inn denne gangen er utstyrt med optiske sensorer fra Pixart/Avago. Hadde vi gjort en lignende test for et par år siden ville vi trolig sett at mange var utstyrt med lasersensorer, men det har de aller fleste produsenter gått vekk fra. Det er en utvikling vi liker. Laser har gjennom tidene alltid vært kjent for dårligere sporing og innebygd akselerasjon, to problemer man gjerne vil være foruten midt i kampens hete.
De optiske sensorene vi finner i testen er derimot å regne som feilfrie. Det vil si at de skal ha null akselerasjon, ingen innebygd pekerpresisjon, og at de skal spore perfekt uansett hvor kjapt du sveiper musa over matta.
Dette har ført til at det i dag ikke er mye forskjell på ytelse mellom toppmodellene fra de mest kjente produsentene. Det som skiller dem mest er form, komfort, byggkvalitet, programvare og ekstrafunksjoner. Her vil mye bero på personlig preferanse, håndstørrelse og hva slags grep du bruker. Noen sverger til RGB-belysning, mens andre krever dedikert knapp til å endre CPI-nivået. Det fins dog ingen enkel mus som vil gjøre absolutt alle til lags. Derfor må du tenke på hva du ser etter i en datamus, mens vi vil forsøke å gi veiledning til forskjellige grepstiler og håndstørrelser.
Her ser du de forskjellige modellene vi har testet:
Hva kjennetegner en god spillmus?
En god spillmus kjennetegnes ved at den passer godt til hånda og grepet ditt, den er behagelig å bruke over tid, og den klarer å spore bevegelsene dine feilfritt. Man skal ikke trenge å ofre musa en tanke mens man spiller, og dersom man stadig tar seg selv i å justere grepet eller irritere seg over noe annet, er det ofte noe som ikke stemmer helt.
Her er kriteriene vi legger mest vekt på:
Ytelse. Sensoren under musa skal ha evnen til å konsekvent spore bevegelsene dine, slik at hånda di har et én-til-én-forhold med det som skjer på skjermen. Kjente problemer som kan forekomme kalles blant annet akselerasjon, «angle snapping» og «jitter». Kort oppsummert vil disse feilfaktorene føre til at det som skjer med musepekeren eller siktet ditt ikke tilsvarer bevegelsene du gjør med hånda.
Et annet kjent problem er at sensoren mister sporingen under kjemperaske bevegelser. Som nevnt tidligere er dog de optiske sensorene i testen regnet for å være feilfrie, og alle produsentene skryter av hvor umulig det er å få musa til å bukke under. Alle musene blir likevel grundig testet for å avdekke eventuelle problemer.
Form og design. Spillmus kommer i et mangfold av former og størrelser. Denne faktoren er veldig subjektiv, da vi alle har ulike hender og preferanser når det kommer til hvordan man griper musa under bruk. Dette er kanskje det viktigste kriteriet du burde tenke på når du anskaffer deg en mus, da (spoiler alert) ytelsen er tilnærmet lik på alle musene i testen.
Noen utforminger passer godt til såkalt håndflate-grep hvor du griper musa med hele hånda, men kanskje dårlig dersom du kun bruker fingertuppene til å ta tak. Vi skal forsøke å gi deg en pekepinn på hvilke håndstørrelser og grep som vil passe til de forskjellige modellene i testen.
Noen mus er også symmetriske (engelsk: ambidextrous), og er laget for å kunne brukes av både venstre- og høyrehendte. Disse vil ikke gi like god ergonomi som en mus kun laget for høyrehendte, men det fins altså gode alternativer for de som bruker venstrehånda også.
Komfort. Denne faktoren selvsagt meget avhengig av formen og størrelsen, da en mus som er for liten eller stor for hendene eller grepet ditt ikke vil være noe særlig komfortabel i bruk. Likevel er det mye annet som kan påvirke komforten.
Overflatemateriale og knapper kan variere stort, og vil påvirke hvor behagelig musa er i bruk. Noen kan være utstyrt med matte plastoverflater, eller ha teksturerte gummibelegg på sidepanelene. Man vil gjerne ha et så godt håndfeste som mulig, og dette bør holde seg gjennom hele økten, selv om man kan bli litt klam i hendene.
Andre egenskaper. Her kommer andre funksjoner som ikke er kjempeviktige, men som mange kanskje setter pris på. Belysning, programvare og andre funksjoner vil vi ta med i beregningen, og her er det mye som skiller de forskjellige testobjektene. Ikke alle musene kan programmeres via PC-en, og det kan være et stort minus for mange.
Treffer på alle punkter
Logitech G403 Prodigy Wired Mouse
Logitech har vært ledende i spillmus-segmentet en god stund, og med G403 Prodigy viser de hvorfor de fortjener plassen på toppen av salgslistene. G403 er en videreutvikling av G402, som igjen bygger på de velkjente modellene G400s, G400 og klassikeren MX518. Sammenlignet med storsuksessen G502, som kom seirende ut av forrige samletest, er dette en mus som er mindre sprudlete og futuristisk i utseendet. Likevel vil du få god komfort, samme gode sensor, høy byggkvalitet, og et klassisk men effektivt design som vil falle i smak hos mange.
Musa har en typisk form, men har en ganske høy og fet bakdel. Dette gjør den ypperlig for spillere som griper musa med hele håndflaten, ofte kalt "palm grip". Med gjennomsnittlig håndstørrelse vil du få kjempegod støtte, men tilhengere av andre grepstiler vil også merke at Logitech G403 er en "allrounder". Det gummierte belegget på sidepanelene minner mye om det som ble brukt på G400s, og stikkordene er godt grep, rett og slett. Klamme og svette hender vil ikke påvirke grepet, slik vi i stor grad opplevde hos noen av konkurrentene. Både tommel, ringe- og lillefingrene dine vil sitte trygt og godt på gummesidene.
På undersiden finner du to store glidematter, en optisk PMW3366-sensor, og en 10-grams avtagbar vekt dersom du skulle ønske å gå ned fra originalvekten på 97,3 gram. Sensoren er den samme som sitter i G502, og er alltid til å stole på. Flikking, løfting, sveiping – denne skal takle alt. Med "surface tuning"-verktøyet i programvaren kan du sikre at musa funker på alt av overflater. Du kan også stille inn opptil fem CPI-nivåer, og programmere den diskré RGB-belysningen som pryder Logitech-logoen og musehjulet. Logitech er også én av få som lager programvare kompatibelt med macOS. Det innebygde minnet på musa sørger dog for at innstillingene dine ikke er avhengige av å ha programvaren installert for alltid.
Knappene på musa gir kjempegod taktil respons ved nedtrykk, og krever akkurat riktig mengde trykk for å aktiveres. De to sideknappene er store, godt plasserte, og lett tilgjengelige ved alle grep. Musehjulet gir ganske lite motstand når det rulles, noe som gjør det litt vanskelig å være presis mellom de forskjellige stegene. Med mindre du bruker hjulet til å bytte våpen er ikke dette noe kjempestort problem, og scrolling nedover nettsider går som en lek. Knappen for å endre CPI-nivå sitter trygt plassert rett under musehjulet.
Alt i alt ser dette ut til å bli nok en suksess fra Logitech. Om vi skal pirke på noe kan vi nevne at musekroppen er litt kort. Dermed vil de med større hender kanskje finne at denne blir litt i korteste laget. Ellers skulle vi gjerne sett at rullehjulet var litt stivere, og at nedtrykket var litt mykere.
Vi kan også se på "lift off"-distansen, altså hvor mye man må løfte musa opp fra matta før den slutter å spore. Denne distansen er helt hinsides lav, og det kan være uvant for noen som er vant til å spille med andre mus. Det er likevel ikke noe negativt i seg selv, da lav "lift off"-distanse er et kvalitetstegn, og noe man enkelt kan venne seg til.
Med et trygt og fint design, topp komfort, godt materialvalg og upåklagelig ytelse er det likevel ingenting som hindrer oss i å kåre G403 Prodigy til testens vinner. Logitechs nylansering gir deg mest for pengene, og er et supergodt valg. For rundt 300 kroner ekstra fås den dessuten i trådløs utgave.
Fordeler
- +Minimalistisk og enkelt design
- +God form passer de fleste grep
- +Bra overflatemateriale, godt feste selv for klamme hender
- +Topp sensor
- +Perfekte knapper
Ting å tenke på
- —Rullehjulet gir litt lite motstand
- —Litt kort for store hender
- —Ekstremt lav "lift-off"–distanse kan være uvant for enkelte
Steelseries leverer igjen
SteelSeries Rival 310
Siden lanseringen i 2015 har Steelseries hatt en av de aller mest populære spillmusene på markedet, spesielt blant tilhengere av skytespill. Den trygge formen, gode ytelsen og overkommelige prisen gjorde at Rival 300 stakk rett til topps blant de bestselgende spillmusene. Nå har etterkommeren Rival 310 mye å leve opp til, men Steelseries virker å ha jobbet etter det kjente uttrykket "if it ain't broke, don't fix it". Det er ikke altfor mye nytt å se hos nyutgivelsen, men endringene er velkomne: oppdaterte svitsjer, sensor og nytt silikonbelegg på sidene.
Noe som ikke har blitt endret er formen. Musa er middels lang, og har en slak bue som gir godt med støtte til palm-grep. Langs høyresiden buler det silikonbelagte panelet ut, noe som gir nok av rom til å hvile lille- og ringefingeren din. Plastikkskallet på toppen og museknappen har et matt belegg, og gir et fantastisk grep. Silikongrepet på sidene er også en stor oppgradering fra forgjengeren, og Rival 310 takler klamme hender godt.
Grepskomforten når dog ikke helt opp til Xtrfy XG-M3, da man her kan merke at grepet på det rillete silikonet reduseres noe. Likevel vil denne muse takle alle slags grep godt, spesielt hvis du har gjennomsnittlig store hender. Forhåpentligvis lider ikke disse grepene også av den forferdelige feilen som hjemsøkte de første eierne av forrige modell, hvor sidegrepene ble nedslitt etter kun få måneders bruk.
Sensoren er en modifisert PMW3360 som Steelseries kaller "TrueMove 3", og det loves at den skal levere såkalt 1:1-sporing. Dette er noe de også har brukt i tidligere markedsføring med sine andre mus, så vi tar det med en klype salt. Nytt i denne sensoren er likevel at det ikke brukes noen "jitter-reduksjon" på CPI-steg opptil 3500, før denne reduksjonen deretter setter inn. Banebrytende? Ikke egentlig. Sporingen og ytelsen er feilfri og perfekt, og vi klarte ikke å få sensoren til å bukke under selv med tung bruk og raske sveip. Musa føles presis, henger godt med på notene, og det var en fryd å spille med den. Vi tør likevel påstå at du vil oppnå like god "1:1-sporing" med de andre musene i denne testen.
Steelseries har alltid vært gode på programvare (som også er kompatibelt med macOS), og Steelseries Engine 3 er oversiktlig og god i bruk. På hver profil kan man stille inn to CPI-nivåer man kan bytte mellom med den dedikerte knappen under musehjulet. Det innebygde minnet gjør at innstillingene dine lagres uten å måtte ha programvaren installert til alle tider. De sterke RGB-lysene kan programmeres med forskjellig farger og modus, og rullehjulet og logoen kan programmeres individuelt. Her inne kan du også skru på GameSense, som gjør at lysene endrer seg i takt med hendelser i spillet. Du kan også installere alskens tilleggsprogrammer, for eksempel en Discord-plugin eller et program som gjør musa om til en "audio visualizer" som blinker og lyser i takt med musikken.
Knappene er en fryd å bruke. Det matte plastikkbelegget gir overlegent grep, og hvert nedtrykk gir tilfredsstillende tilbakemelding om at trykket ble gjennomført. I motsetning til forgjengeren har Rival 310 Omron-svitsjer som skal klare seg gjennom opptil 50 millioner trykk, så her er det bare å hamre løs. Byggekvaliteten ellers er helt upåklagelig: Musa føles solid, og vi klarte ikke fremtvinge noen hørbar risting eller rasling. Kabelen er også kjempegod og fleksibel, helt uten flettet stoff som ofte fører til stive ledninger som setter seg fast i alt. Rullehjulet har bittelitt mer motstand enn G403, er godt å bruke, og vil gi deg en overlegen scrolleopplevelse hvor enn på Internett du måtte befinne deg. Totalvekten på denne rakkeren går inn som testens laveste på 88.3 gram, noe de fleste vil anse som i minste laget. Dette kommer likevel, som mye annet, an på preferanse.
Spørsmålet som står igjen er: klarer Rival 310 å leve opp til "hypen"? Svaret er enkelt, det gjør den med glans. Dette er et kjempegodt valg for deg som vil ha en god mus med perfekt ytelse, men som ikke stikker seg ut i mengden. De små forbedringene fra forgjengeren er velkomne, men Steelseries har heldigvis ikke sett behovet for å endre på noe annet. Står det mellom denne og Logitech G403 er mye opp til hva du foretrekker. Rival 310 har en lavere rygg og et design som buer mer ut til høyresiden, mens G403 har avtagbar ekstravekt og et sidebelegg som gir enda litt bedre grep. Begge er uansett supre kjøp, og kan anbefales på det absolutt varmeste.
PS: er du venstrehendt kan også Sensei 310 være noe å ta en titt på.
Fordeler
- +Klassisk form de fleste vil like
- +Nytt og forbedret overflatemateriale
- +Perfekt sensor
- +Kjempegode knapper
- +Topp programvare med mye tilleggsmoro
Ting å tenke på
- —Noe lav vekt
For deg som vil ha ALT
Asus ROG Gladius II
ASUS har tidligere kommet med en del billigere spillmus, men Gladius II er den andre modellen i entusiastserien deres. Den største forskjellen mot forgjengeren er at denne har fått seg omfattende RGB-belysning, både på musehjulet, logoen og langs kanten på undersiden. Spesielt ringen langs undersiden er meget lyssterk, og det er ingen tvil om at Gladius II vil trekke oppmerksomhet på pulten din. De såkalte Aura Sync-lysene kan programmeres med en haug av forskjellige innebygde moduser.
Brukskomforten er ganske god, og formen minner mye om den vi finner på Logitech G403. Med en høy bue på ryggen gir denne god støtte til de som legger hele håndflaten sin over musa. Topp-panelet består av en god, matt plastikk som er veldig flink på å skjule fett og fingermerker.
De gummierte sidepanelene gir et godt grep, og har det Asus velger å kalle et Maya-mønster. Sidene er godt designet for å gi støtte til fingrene mens du spiller, noe som vil hjelpe de med såkalt klo- og fingergrep. Vi har ikke fått testet musa lenge nok til å sjekke hvor fort slitasje oppstår, slik som på Steelseries Rival 300, som er kjent for sitt gummibelegg som dessverre slipes ned og forsvinner etter kun et par måneder.
Programvaren er så som så. Den er grei og oversiktlig, men vi opplevde problemer med krasj og frys når vi først koblet til musen, og når vi endret på løftedistansen. Forhåpentligvis er dette barnesykdommer som forsvinner etter litt oppdateringer. Man kan lagre opptil tre profiler, hvor hver har to DPI-moduser du kan bytte mellom med DPI-knappen under musehjulet.
Resten av knappene er lette å trykke ned, og gir god respons når du bruker de. Det følger faktisk med to ekstra Omron-svitsjer i pakken, skulle du ha behov for å bytte ut venstre- og høyreklikken. Dette gjøres ved å skru ut fire skruer og løfte av museskallet. Den såkalte sniper-knappen sitter der hvor tommelen din som regel hviler, og gir litt lite motstand. Ved nedtrykk av denne vil CPI-nivået midlertidig endres, helt til du slipper opp. Denne knappen er det mange som ikke setter pris på, og i Asus' tilfelle kan det også bli fare for utilsiktede nedtrykk på grunn av plasseringen.
I esken følger det også med en tøypose, for sikker oppbevaring og transport. Dette er også testens eneste deltaker som lar deg kobla kabelen fra musekroppen. Det følger faktisk med to kabler: en gummikabel på én meter, og en flettet kabel på to meter. Tilkoblingen er micro-USB, så her kan du teoretisk sett benytte egne kabler, så lenge de kan overføre data.
Det må nevnes at vi under testingen opplevde problemer med sensoren, da vi ved litt kjappe sveip over musematta klarte å få musa til å miste sporingsevnen helt. Vi kontaktet ASUS, og den ble sendt tilbake for feilsøking. Noen måneder senere fikk vi musa tilbake, og beskjed om at problemet vi oppdaget gjaldt alle Gladius II-mus over hele verden. En firmware-oppdatering som fikset problemet ble sendt ut, og nå fungerer sensoren som den skal. Vi opplevde litt mer jitter (støy i signalet som mottas) enn normalt, men ikke noe som er nok til å gå utover ytelsen.
ASUS ROG Gladius II er musa er for deg som liker et tøft og prangede utseende med sterke RGB-lys, men som også setter pris på god komfort og høyt kvalitetsinntrykk. Du får en heftig totalpakke med masse ekstrautstyr hvis du går til innkjøp av ASUS' nyeste toppmodell, og sett bort fra problemene som nå er ordnet opp i kan dette være en veldig god kandidat til å bli din nye ledsager i spillverdenen.
Fordeler
- +Har omtrent alt du kan be om
- +Tøft utseende med sterke RGB-lys
- +God for håndflate og claw
- +Greit grep på sidene, men kan bli bittelitt sleipt
- +Utrolig tilbehør (to kabler, tøypose og ekstra svitsjer)
Ting å tenke på
- —Barnesykdommer hos programvare og sensor
- —itt korte nedtrykk på musetastene
- —"Sniper"-knapp på siden; hate it or love it
Scorer skyhøyt på form og komfort
Xtrfy M3 HeatoN Edition
Modellnavnet kan kanskje virke skremmende på enkelte, men frykt ikke: dette er en god mus. Xtrfy har lenge rettet seg mot de mer "hardcore" spillerne av oss, og da spesielt de som er e-sportinteresserte. "HeatoN" er rett og slett aliaset til Emil Christensen, en legende innen Counter-Strike-miljøet. Han er en av hjernene bak musa, og har vært med på å sikre at musa skal være perfekt til spill som nettopp Counter-Strike.
Ut av esken ser XG-M3-HeatoN ut som en veldig enkel mus, og det er den jo. Designet er enkelt, klassisk og ergonomisk, og minner mye om EC-serien fra Zowie. Det er dog ikke så rart, da "HeatoN" designet den serien også. Når du plugger den inn lyser det opp gult på musehjulet, lysstripa i front, og på signaturen og logoen langs bakenden. Det gule lyset kan ikke programmeres eller skrus av, noe som må sies å være et minus for de som ikke er fan av slikt.
Formen er slak og fin, men samtidig ganske bred når man kommer lenger ned mot baksiden. Dette gir veldig god støtte til tommel-leddet i håndflaten, og med gjennomsnittlig store hender føles det godt å gripe rundt. Ryggen har en mer gradvis helning, og er ikke så bratt som hos G403 og Gladius II. Samtidig gir buen på høyresiden meget god støtte til ringe- og lillefingeren din.
I tillegg til venstre- og høyreklikk, to tommelknapper og musehjulet finner du derimot CPI-knappen på undersiden av musa, sammen med en fysisk svitsj for rapporteringsrate. Dersom du må innom flere CPI-nivåer i løpet av spillingen din er kanskje ikke denne musa for deg. Apropos CPI: du må nøye deg med fem forhåndsinnstilte CPI-nivåer: 400, 800, 1600, 3200 og 4000, og det fins ingen programvare.
Mange vil mene at man burde kunne stille inn CPI på egen hånd på en såpass dyr mus. De forhåndsinnstilte CPI-nivåene sikrer derimot at sensoren alltid yter som den skal. Det er ikke uvanlig at sensorsignalet hos andre mus utsettes for såkalt "smoothing" og "interpolation" ved høye eller egendefinerte CPI-nivåer. Disse problemene har det blitt mindre av de siste årene, men Xtrfy er konservative, og holder seg til den programvareløse oppskriften.
PMW3310-sensoren som sitter i musa er ikke den aller nyeste, men regnes fortsatt som noe av det ypperste som fins. Her vil du få plettfri ytelse på alle CPI-steg, uansett hvor kjapt du klarer å sveipe musa. Lift-off-distansen er litt lengre enn den på Logitech G403, og er helt perfekt etter undertegnedes smak.
Når vi ser nærmere på byggkvaliteten, er det mye å glede seg over. Det matte overflatebelegget er det samme over hele musa, og her stiller XG-M3 i særklasse. Du får et helt fortreffelig grep med alle fingre, selv med klamme hender. Fingermerker kommer litt lettere til syne enn på andre mus, men grepstyrke står mye høyere på lista. Hvor lang tid det tar før dette belegget slites ned er usikkert, men det er uansett testens beste. Fingerspiss- og klogrep-spillere vil elske dette belegget, men det er verdt å merke seg at den fremste tommelknappen muligens sitter litt for langt frem ved fingerspiss-grep. Knappene gir meget god respons, og har riktig mengde motstand som ikke fører til uønskede trykk.
Dersom du er en palm grip-spiller er dette definitivt en mus som er verdt å sjekke ut, hvis du klarer deg med gult lys og uten egendefinert CPI. Formen er utrolig behagelig, og overflatematerialet er helt førsteklasses. Den fungerer perfekt rett ut av esken, og sammen med god ytelse er dette en mus som definitivt er å anbefale. Den er dog ikke for alle, spesielt de som har vendt seg til en annen CPI-innstilling.
Fordeler
- +Fungerer rett ut av eska – intet oppsett
- +Fungerer godt med de fleste grep, perfekt for håndflate
- +Bred utforming mot baken gir god støtte
- +Overflatematerialet perfekt, best i test, takler svette og smuss bra
- +Gode knapper, veldig god vandring, bra taktil respons
- +Feilfri sensor
Ting å tenke på
- —Ingen programvare, kun fem forhåndsinnstilte CPI-innstillinger
- —Gult lys ikke for alle
- —Stivflettet kabel
Trygt valg for venstrehendte spillere
Zowie by BenQ FK1
Zowie-musene har ikke blitt testet her på Tek før, men regnes av mange FPS-spillere som noe av det ypperste som fins. Zowie er BenQs gaming-merke, og er kjent for minimalistisk design og høy kvalitet i alle ledd.
I likhet med Xtrfy har Zowie også fått hjelp av profesjonelle e-sportutøvere under utviklingen. FK står for "Filip Kubski", en polsk Counter-Strike-veteran bedre kjent som "Neo", som var med under utviklingen av musa og selv bruker den til spilling.
FK-serien er helt symmetrisk, og har en ganske lav profil med en lav bue langs ryggen. Dermed er den laget for litt mindre hender, men min middels store høyrehånd klarer å gripe hele musekroppen ganske så behagelig. Den gir ikke kjempegod støtte til håndflategrep, men etter en liten stund gikk det faktisk overraskende greit å vende seg til den nye grepstilen. I spill er musen presis, og testingen bekreftet perfekt sporing ved alle innstillinger og overflater.
FK1 er som nevnt laget for både høyre- og venstrehendte, og har knapper på begge sider. Kun én av sidene kan aktiveres samtidig, og dette gjøres ved å holde inne en kombinasjon knapper idet du plugger inn musa. Jepp, Zowie har heller ingen tilhørende programvare, men har CPI-knapp på undersiden som lar deg velge mellom 400, 800, 1600 og 3200 CPI. Der finner du også den samme PMW3310-sensoren vi så i Xtrfy XG-M3-HeatoN.
Byggkvaliteten er kjempegod, og knappene gir utsøkt respons ved nedtrykk. FK1 har også testens aller beste kabel. Den er ikke flettet, men er lang, myk og utrolig fleksibel. Det er bra fordi det skal mye til før den setter seg fast i ting som skjermer, tastatur eller andre saker en PC-pult gjerne er utstyrt med. Vekten på 90 g blant det laveste du finner, men dette går igjen på preferanse. Lav vekt er ofte assosiert med lav kvalitet, men det kan vi forsikre om at ikke er tilfellet hos Zowie.
Du får ikke den gode ergonomien en høyrehendt mus kan gi deg, men designet er smart, og venstrehendte spillere vil definitivt sette pris på Zowies arbeid med FK1. Det er den mest behagelige symmetriske musa undertegnede har brukt, og gir bedre komfort enn Cooler Masters symmetriske MasterMouse Pro L. Den lille innoverbuen på sidene er akkurat stor nok til at fingrene får hvilt seg oppå det matte plastkroppen. Selv om du skulle være litt klam på fingrene, vil belegget gi deg et ganske godt grep.
FK-serien finnes både i liten, medium og stor utgave, hvor FK1 er den mellomste. Dermed kan du få formen og designet i en størrelse som passer, nesten uansett hvor store pailabbene dine er. Den lave profilen er ikke for alle, men har du større hender og liker symmetrisk design, kan Zowies større ZA-serie være noe å sjekke ut.
Fordeler
- +Stilrent design
- +Kan brukes med begge hender
- +Klar til bruk rett ut av boksen uten oppsett
- +Testens beste knapper, nok motstand og topp respons
- +Feilfri sensor
- +Kjempbra lakriskabel
Ting å tenke på
- —Lav profil uegnet for mange
- —Dårlig ergonomi pga. symmetrisk design
- —Ingen egendefinert CPI
E-sportmus med rom for forbedring
Fnatic Gear Clutch G1
Clutch G1 går under kategorien store mus, og er designet for håndflategrep. Noen vil kanskje se likheten denne saken har med Func MS-2. Func ble nemlig kjøpt opp av Fnatic, og Clutch G1 har noen modifikasjoner. Borte vekk er de tre ekstraknappene du fant rundt om på musa, og igjen finner du et rent design med syv knapper i stedet for ti(!). Ellers er det meste helt likt, både med formen og det RGB-belyste musehjulet.
Clutch G1 er som nevnt en ganske bred og høy mus som gir masse støtte til hånda di ved håndflategrep. Overflatematerialet er ganske bra, og gir like godt feste som XG-M3s deilige matte ved andre grep også. Tommelknappene sitter godt plassert, og har rikelig med motstand. Sensorvalget er også i toppklasse, da musa stiller med en PMW3310. Men der stopper dessverre den gode omtalen.
Vi starter med byggkvaliteten, som er under pari. Rister du musa litt kan det høres en veldig høy skrangling; musehjulet er helt fryktelig løst. Selv ved vanlig bruk vil musehjulet flytte seg rundt og skape støy. Museskallet føles også ganske billig, og gir en hul lyd av plastikk når du flytter den rundt. Venstre- og høyreklikk er blant de dårligere i testen, med lite nedtrykk og svak respons.
Inne i programvaren har du tre profiler, som hver kan ha opptil tre forskjellige sensitivitets-innstillinger opptil 5000 CPI. Men her støtte vi også på litt problemer. Ikke bare er den ganske uoversiktlig, med altfor mye innstillinger på hver side. Den krasjet også ved et par anledninger, og førte faktisk til at musa sluttet å fungere, helt til vi reinstallerte programvaren. Du kan heller ikke stille inn på lift-off-distansen, som er testens høyeste.
Det er likevel en god mus, med god komfort, bra form, og en god sensor. Formen er ikke helt perfekt, vi skulle gjerne hatt mer støtte til de to ytterste fingrene på høyrebuen. Heldigvis sikrer det matte plastikkbelegget at du får et godt grep. Dårlig byggkvalitet og andre små irritasjonsmomenter gjør allikevel at den havner i nedre del av samletesten vår.
Fordeler
- +Godt overflatemateriale
- +Topp sensor
- +Bra og enkelt design
Ting å tenke på
- —Lavt kvalitetsinntrykk
- —Dårlig venstre- og høyreklikk
- —Ustabil og litt uoversiktlig programvare
- —Lift-off distance ganske høy, ikke innstillbar
- —Stivflettet kabel
RGB-fest med noen irritasjonsmomenter
Creative Sound BlasterX Siege M04
Creative har kastet seg på RGB-lasset, og Siege M04 har testens mest omfattende RGB-belysning. Langs hele undersiden vil du finne en RGB-lysstripe, som er lyssterk og veldig pen. Med mange "soner" vil de forskjellige innebygde modusene få mang et øyenbryn til å reise seg, med blant annet flammer og selvsagt regnbuen som et par av de innebygde preset-ene.
Ytelsen er upåklagelig. Sensoren er av det aller nyeste, og kan gå helt opp til astronomiske 12000 CPI, skulle du av en eller annen merkelig grunn få behov for det. Lift-off-distansen er perfekt, og Siege M04 var ganske grei å spille med. Helt til den ikke lenger var det.
De rillete gummipanelene på sidene av musa gir godt grep, helt til du blir det minste svett eller klam på fingertuppene. Da begynner fingrene å gli rundt, og du tar deg selv i å justere grepet flere ganger i minuttet. Ikke bra. Venstre- og høyreklikkene føles heller ikke særlig gode, de gir veldig dårlig respons til tross for bra motstand.
Det hjelper heller ikke at Creative har latt utseende gå utover komfort. Kanten langs RGB-ringen på undersiden av musa er idiotisk skarp, og kan føre til ubehag under spilling. Spesielt hvis du bruker klogrep, hvor mye av kontakten da sitter rett oppå den spisse kanten hvor RGB-belysningen runder hjørnet. Dette kan føre til ubehag under bruk, og er rett og slett lite gjennomtenkt design.
Programvaren er den enkleste og mest oversiktlige i testen. Du har én fane for ytelse- og CPI-innstillinger, én for belysningen, og én side for å endre på funksjonaliteten til de forskjellige musetastene. Enkelt og greit, slik vi liker det.
Creative Sound BlasterX Siege M04 kunne vært en mus i konkurranse med Gladius II-juletreet til ASUS. Det er ikke et dumt kjøp, men dessverre blir ulempene med formen og komforten for store til å få en anbefaling fra oss.
Fordeler
- +Fet belysning, blikkfang, får oppmerksomhet
- +Kjempegod sensor med god lift off-distanse
- +Gode knapper, grei byggkvalitet
- +Kjempeoversiktlig og enkel programvare
Ting å tenke på
- —Kanten på RGB-belysningen er skarp og ubehagelig under bruk
- —Grepet på sidene blir sleipt og gir dårlig feste
- —Fingrene får ikke hvilt godt på sidene
- —Rullehjulet er for hard på nedtrykket
- —Lite vandring på museknappene
Svikter på det viktigste punktet
Cooler Master MasterMouse Pro L
Cooler Master har vært med i «gamet» en god stund nå, og MasterMouse Pro L er Cooler Masters deres nyeste tilskudd til spillerne, hvor de forsøker å skille seg ut fra jungelen av spillmus med én spesiell egenskap. Den er nemlig semi-modulær. Alle overflatene hånda di ligger på, både sidepanelene og skallet som dekker toppen av musa, kan tas av og byttes ut med ekstradelene som følger med i esken.
De påmonterte panelene har et matt UV-belegg, som det så fint kalles, men kan byttes ut med gummipaneler som gir enda litt bedre grep. Dermed vil denne fungere fint med både klo- og fingerspissgrep. Sidepanelene er magnetiske og fjernes enkelt, mens man må fjerne en skrue på undersiden for å fjerne topplokket. Topplokket kan byttes ut med et som har en større hump på ryggen, og som dermed vil passe bedre til de som liker å legge hele hånda over musa. Det må nevnes at det største skallet ikke kan gjøre noe med at det er en ganske liten mus vi har med å gjøre, på tross av at dette er «Large»-modellen. Dermed vil større hender kunne slite med å finne et passende grep på denne.
Programvaren kunne vært mer oversiktlig, men det funker. Du kan lagre opptil fem profiler, hvor hver har fire CPI-nivåer. Noe som er litt kjipt er at alle endringer du foretar deg må bekreftes med et trykk på "Apply". Deretter lagres konfigurasjonen på det innebygde minnet i musa, og programvaren må "laste seg inn" på nytt, noe som tar noen sekunder. Det å finstille på enkle innstillinger kan dermed bli en litt traurig prosess.
Men den aller største nedturen med Mastermouse Pro L er dessverre de to viktigste knappene på alle mus: venstre- og høyreklikken. Motstanden i disse knappene er nemlig veldig, veldig stor. Det trengs mer kraft for å trykke ned musetastene enn på noen annen mus vi har prøvd. Sideknappene er også uvanlig harde, og spesielt de på høyresiden. Det er ikke nødvendigvis et kjempestort problem for deg, men etter å ha blitt vant til svitsjer med lite motstand er det utrolig ubehagelig å måtte bruke så mye styrke for å få aktivert tastene.
Mastermouse Pro L kunne blitt et toppvalg på grunn av den forholdsvis lave prisen, men den klarer ikke levere. Det aller største minuset er venstre og høyre musetast, som vil sørge for å slite deg ut, spesielt hvis du spiller et spill hvor man ofte klikker av gårde på musa flere ganger i sekundet. Det at den flettede kabelen er utrolig stiv og ekkel, hjelper heller ikke på helhetsinntrykket.
Fordeler
- +God sensor
- +Sidepanel og toppskallet kan byttes ut
Ting å tenke på
- —Venstre- og høyreklikk altfor stive
- —Kabelen også veldig stiv
- —Litt kjip programvare
Eier du noen av produktene i samletesten?
Hjelp andre ved å skrive en anmeldelse