Tek.no

Samletest Mellomstore bluetooth-høyttalere

Fire vidt forskjellige høyttalere i samme prisklasse

Sjelden har spekteret vært større i en høyttalertest.

Torstein Norum Bugge, Tek.no
19 Nov 2016 07:15

Som min kollega Finn Jarle Kvalheim sa i sin nylige test av tre skikkelig svære bluetooth-høyttalere, så har teknobransjen ingen problemer med å dytte på oss trådløse høyttalere. Når selv klesprodusenten Hennes & Mauritz skal selge sine egne musikkbokser, ja, da er det klart at det ikke akkurat mangler på produkter hos de dedikerte elektronikkbutikkene heller.

Dagens produkter havner midt mellom de to tidligere nevnte kategoriene. Altså er det mellomstore, trådløse høyttalere vi har med å gjøre, og dagens utfordrere kommer alle fra store og velrenommerte produsenter

Formfaktoren er svært forskjellig, men det de har til felles er pris. Vi snakker om et prishopp fra 2 000 for den billigste (Harman/Kardon), opp til 2 800 for den dyreste (JBL Xtreme). De to andre plasserer seg midt i mellom, og spørsmålet vi sitter igjen med da er selvfølgelig: hvilken gir mest for pengene?

Først en titt på spesifikasjonene

Dagens kandidater – og andre trådløse, bærbare høyttalere – er beregnet på deg som både vil ha en god stuehøyttaler, men som også ønsker å kunne dra i gang festen på hyttetur med kompisene. Kan den i tillegg brukes som konferansehøyttaler på kontoret, så er jo dét også en fin bonus, men i denne klassen er det stort sett to ting som er viktige: lydkvalitet og bærbarhet.

La oss starte med en titt på spesifikasjonskartet under:

Som vi ser er det på vekten og størrelsen vi finner den største forskjellen her, der JBL Xtreme veier over dobbelt så mye som nestemann på listen, UE Megaboom. Også tilkoblingsteknologiene varierer en del, samt formfaktor.

Sony SRS-HG1

Sony har i kjent stil valgt å designe et produkt som ikke gjør så mye ut av seg. h.ear go er gummiert, rektangulær og har et metallskjelett. På både bak- og forside er det finperforerte høyttalergriller. På fronten kan dette tas av ved hjelp av en skyvebryter på undersiden, noe som har null og niks å si for lyden, men kan være et artig partytriks.

h.ear go har en lang rekke knapper, og de viktigste har små LED-dioder. Det er også LED-dioder som viser hvilket modus høyttaleren står i helt bakerst til venstre på toppen. Helt nederst på venstre side av baksiden finner vi tre innganger: ladeinngang (Micro-USB, 5V), Micro-USB for dataoverføring og AUX-inngang. Og under? Jo, fire gummiknotter.

h.ear go er en stilren og enkel sak, med masse knapper.
Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Totalinntrykket er dempet og minimalistisk, men også moderne og lekkert. Høyttaleren er dessuten uvanlig tung for størrelsen. Tyngde betyr ikke nødvendigvis bedre lyd, men om ikke annet så føles høyttaleren ut som et kvalitetsprodukt.

Takler både dype og lyse registre svært godt

Sony lover oss HiFi-lyd med h.ear go, og lyden er generelt ganske ålreit. Her får du naturligvis ikke noe stereoperspektiv å snakke om, men til gjengjeld får du god kontroll over bassen og mellomtonene. På Strauss-stykket «An der schönen Blauen Donau» utmerker den seg, og bevarer dynamikken selv i noen av de mest utfordrende vendingene.

Lydbildet kunne med fordel vært noe luftigere, og det merkes at vi snakker om en forholdsvis liten boks. Samtidig er det slik at Sonyen absolutt ikke gir oss blikkboks-følelsen, og den holder de ulike lydspektrene klart adskilt.

Under press tar den dessuten stort sett riktige valg, for eksempel hva angår bassen. På norske Lemaitres «Closer» får vi ikke dypbassen som skulle vært der, men det vi får er i stedet en god blanding av dype mellomtoner og de øvre bassregistrene. Og viktigst av alt: Høyttaleren gjengir dette uten å skurre eller gi slipp på diskanten.

Dette fikk vi også merke på Eagles' legendariske «Hotel California», der basslagene og gitarmelodiene slipper å konkurrere om plassen. Til tider kunne vi ønsket noe mer varme og oppløsning i vokalen, men alt i alt er det helt godkjent.

En stor festmaskin er den imidlertid ikke – før du aktiverer «Extra Bass»-knappen, vel å merke. Da sier japanerne sayonara til det detaljerte lydbildet og det gode dynamiske omfanget, men til gjengjeld gir de oss en god dytt i volumet og mye mer trykk i bunnen. Lydbildet er imidlertid holdt godt i tøylene, så helt ille blir det ikke selv her. Alt i alt er det en svært kjekk funksjon som først og fremst gjør høyttaleren mer allsidig og praktisk i bruk.

Med et stort frekvensområde og Sonys LDAC-teknologi kan du overføre tapsfritt fra for eksempel Tidal, og skulle du bruke kablet overføring sørger en egen lydbrikke i h.ear go for å bedre gjengivelsen. En liten bonus til slutt: du får både Spotify Connect og Google Cast innebygget i h.ear go. Dermed kan den kobles til Wi-Fi-nettverket ditt, og spille mer stabilt over nett direkte fra apper. Dette gir også bedre rekkevidde.

Formfaktor, god lyd og tilkoblingsteknologi gjør h.ear go til vinneren av denne testen.

Sony SRS-HG1
8.5
Meget bra

Sony SRS-HG1

sitat"Trivelig, kompakt og velspillende. Og jommen får du litt bass på kjøpet også!"
  • Krysse av
    Pen og minimalistisk utførelse
  • Krysse av
    Spotify Connect og Google Cast integrert
  • Krysse av
    Trives i alle registre, og unngår «slapp» bass
  • Krysse av
    Liten og nett – enkel å frakte rundt
  • Krysse av
    Spiller detaljert og pent i vanlig modus
  • Krysse av
    Kan få mer bass og volum med «Extra Bass»
  • Bytt
    «Extra bass» grumser til dynamikken og detaljene
  • Bytt
    Bittelitt dyr?

Logitech UE Megaboom

Vi er godt kjent med designet på Ultimate Ears' Boom-høyttalere fra tidligere tester, og sylinderformen er svært vellykket. Megaboom skiller seg først og fremst fra den mindre Boom 2 ved at den er, vel, større.

Det betyr grovt tøystoff, kun brutt av en tykk, gummiert list løpende langs siden av høyttaleren, og som også folder seg over til bunn og topp. Der er gummien foldet innover i en kurve, som på toppen huser de to nevnte knappene med LED-dioder, og i bunnen to luker og en metallhank. Lukene skjuler Micro-USB- og AUX-inngang. Helhetlig er inntrykket både moderne, friskt og tiltalende. UE gir høyttalerne sine en ungdommelig og samtidig tidløs «look», som skiller dem fra mengden. Kudos også for total vanntetting og støtbeskyttelse! Under en demonstrasjon på kontoret regelrett kastet UEs representanter høyttalerne sine i bakken, uten at det var noen skader å spore.

Megaboom er minimalistisk og robust.
Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Lite «boom» i Megaboom, men grei lyd ellers

Med navnet Megaboom forventer vi også et skikkelig smell fra UEs store sylinder, men skuffelsen var definitivt til stede da vi oppdaget at den faktisk ikke gir fra seg så mye lyd som vi hadde håpet på. Volumet blir klart ganske høyt – spesielt sett i forhold til vekten – men bassen er litt dvask og lite engasjerende.

Faktum er at det er relativt lite «boom» i Megaboom. Skulle undertegnede av ukjente årsaker ha lyst til å trave gjennom russelistene igjen, så ville h.ear blitt valgt foran Megaboom når som helst.

Med det sagt, så har Megaboom god kontroll på mellomtonene, der den gir riktig trivelige lytteopplevelser på middels volum. Robbie Willams' «Strong» trives for eksempel godt innenfor UEs tøykledde sfære, og gitaren i bakgrunnen kommer til sin rett. Vokalen sitter også bra, men drar du volumet opp eller spiller sanger med utfordrende diskant og perkusjon blir det noe skarpt i toppen.

Vi sier som vi sa med Boom 2: Dette er helt grei hverdagslyd, men ikke mye mer. Her er det volum, utseende og ikke minst vekt man har fokusert på, og er dette viktigst for deg kan dette være rett produkt. En stor fordel med Megaboom er at det sirkelrunde designet sender lyden i alle retninger rundt boksen. Det betyr at uansett hvilken retning du befinner deg i, så vil lyden låte omtrent likeens.

Du kan klaske på toppen av høyttaleren for å styre musikken, og en svært god app som blant annet lar deg koble et uendelig antall UE-høyttalere sammen for mer lyd finnes også.

Megaboom har imidlertid langt sterkere konkurranse enn testvinner Sony h.ear go, takket være formfaktoren og prisen. Her begynner det å bli mange godsaker å velge mellom, så du burde vurdere mye fram og tilbake før du går til innkjøp.

Logitech UE Megaboom
7
Bra
Anbefalt

Logitech UE Megaboom

sitat"UE Megaboom er en finfin høyttaler uten spesielt mye «boom» i bunnen."
  • Krysse av
    Lekkert og minimalistisk design
  • Krysse av
    Robust og vanntett
  • Krysse av
    Spiller høyt, bra på mellomtonene
  • Krysse av
    Lett i forhold til lydnivå, ytelse og størrelse
  • Krysse av
    Strålende medfølgende app
  • Bytt
    Mangler trykk i bassen – hvor blir det av bunnen?
  • Bytt
    Litt dyr
  • Bytt
    Gir grei hverdagslyd, men er ikke noe Hi-Fi-produkt

JBL Xtreme

JBL Xtreme

JBL Xtreme har et oppsyn som kan skremme vannet av alle de andre høyttalerne, og er røff, tung, og stor. På sidene finner vi sirkelrunde metallplater som faktisk er Xtremes passive drivere – og ja, de beveger seg noe voldsomt ved mye bass.

En knall oransje glidelås er bak, og skjuler to USB-porter, en proprietær ladeinngang (blegh), AUX-inngang og en reset-knapp.

Nuvel. På toppen finner vi seks gummierte knapper, blant annet volum, strøm- og JBL Connect-knapp. Knappene er uthevede og lette å finne. Totalt synes vi JBL er en tøff høyttaler, selv om designet kanskje ikke faller like mye i smak som de andre i testen.

Briljerer på mellomtonene, slapp bass

Det er bare å konstatere det først som sist: JBL Xtreme spiller høyt. Her snakker vi om en skikkelig feststarter, og i kjent JBL-stil er det mellomtonene det briljeres på. Vokal har stort spillerom her, og får både varme, fylde og detaljert gjengivelse. I det hele tatt har Xtreme stålkontroll når det ikke er så fryktelig mye som skjer i bunnen, både hva gjelder diskant og mellomtone.

Dani Kleins dramatiske og følsomme vokal i «Heading for a Fall» får all den luften og følsomheten den behøver, uten at instrumentene bak lider av den grunn. Både jazz-, rock- og poplåter trives i det hele tatt godt i Xtremes omfavnelse. Men så var det denne bassen da. Joda, det er bass i svære hauger å hente her – det er bare det at den ikke er spesielt bra.

Dypbass er ikke å spore, og i den bassen som reproduseres høres tydelig forvrenging – spesielt på høyt volum. Der både Sony h.ear go og for eksempel Libratone Too gir et svært detaljert og oppløst lydbilde, sliter Xtreme også med å gi like henrivende og luftige lytteopplevelser.

JBL Xtreme
6
Helt greit
Anbefalt

JBL Xtreme

sitat"JBL Xtreme lever ikke helt opp til imaget sitt – men den er en trivelig strandkamerat."
  • Krysse av
    Kommer med en bærereim
  • Krysse av
    Gedigent innebygget batteri som kan lade opp andre enheter
  • Krysse av
    Spiller relativt høyt
  • Krysse av
    Kule passive drivere som beveger seg på sidene
  • Krysse av
    Briljerer på mellomtonene, med rik og detaljert lyd
  • Krysse av
    Sprutsikker og beskyttet mot knall og fall
  • Bytt
    Veldig tung til å være portabel
  • Bytt
    Slapp i bassen
  • Bytt
    Lyden tilsvarer ikke imaget – hvor blir det av festen?
  • Bytt
    Mister noe dynamikk i toppen

Harman/Kardon Esquire 2

Harman/Kardon Esquire 2

Harman Kardon Esquire 2 er med sitt metall- og skinnkledde ytre vanskelig å ikke like. Hele fremsiden består utelukkende av perforert aluminium, og er av samme stykke metall som de matte sidene – som flyter ubrutt rundt hele høyttaleren.

I overgangen både mot frem- og baksiden er det blankfreste aluminiumskanter. Baksiden er på sin side trukket i imitert skinn, med en utslagbar støtte i blankt metall felt inn på skrå. Den har en gummiert tupp, og i bunnen av selve kroppen er det også to gummierte føtter, slik at Esquire 2 står fjellstøtt.

Baksiden ser rett og slett griselekker ut, kanskje hakket over resten av høyttaleren – som i seg selv tåler begrep som «sofistikert» og «lekker».

Egner seg dårlig til musikk

Første test var tortur for Esquire 2 sitt tilfelle ble russehiten «Samsara 2015» først ut, og, vel, for å si det pent: Høyttaleren falt fullstendig igjennom. Intensjonen med å bruke et spor med gjennomborende dypbass er å sjekke hvordan produktet oppfører seg når det blir utsatt for slike frekvenser.

Esquire 2 svarer med å både raspe, grumse og i det hele tatt svikte totalt på å reprodusere noe i nærheten. I samme slengen tok resten av lydbildet også kvelden, og det allerede litt lave volumet ble enda lavere. Esquire 2 spiller rett og slett ikke spesielt bra hverken i lyse eller dype registre. I mellomtonene er det bedre stilt, men det er stadig ikke hverken spesielt detaljert eller oppløst.

Det bør for øvrig nevnes at til tross for at lyden som sådan ikke er spesielt bra, så er Esquire 2 myntet mest på bedriftsmennesker som vil ha en konferansemaskin de også kan bruke til musikkspilling.

Harman/Kardon har bygget inn fire mikrofoner til formålet, som under telefonsamtaler i leiligheten gjorde en ypperlig jobb. Men lydkvaliteten gjør at Esquire 2 ikke når helt opp.

Harman/Kardon Esquire 2
5
Middelmådig

Harman/Kardon Esquire 2

sitat"Esquire 2 egner seg best til konferanser – ikke til musikkspilling."
  • Krysse av
    Smekkert design det er lett å like
  • Krysse av
    Robust skall i metall og kunstig skinn
  • Krysse av
    Utslagbar støtte bak
  • Krysse av
    Innebygget konferansefunksjonalitet m/ 4 mikrofoner
  • Bytt
    Litt merkelige knapper?
  • Bytt
    Grumsete lyd – sliter sterkt med både lyse og dype registre
  • Bytt
    Spraker ved enkelte krevende musikalske vendinger
  • Bytt
    Spiller ikke veldig høyt
  • Bytt
    Bassen er mer eller mindre fraværende – mer dyp mellomtone
annonse

Les også