På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Du må ikke blakke deg for å få helt rå spillgrafikk
Tre spillmaskiner møtes, to er knallgode kjøp.
Innhold
Introduksjon og oppsummering »
Da vi testet Asus ROG G752VS med GTX 1070 i fjor høst, like etter at Nvidia hadde lansert sin revolusjonerende grafikkarkitektur Pascal for bærbare, var konklusjonen at dette var noe som virkelig ga mersmak.
GTX 1070 i bærbar form tok med seg alle de gode egenskapene fra GTX 1070 for skrivebordsmaskiner, slik som en solid ytelsesøkning og forbedret effektivitet over den Maxwell-baserte GTX 900-serien. Det eneste vi trakk maskinen fra Asus for var den stive prisen, ettersom deres modell med GTX 1070-grafikk var langt dyrere enn tidligere modeller med grafikk fra GTX 900-serien.
Etter å ha tatt tempen på hva et GTX 1070 kunne by på for en spillbærbar er tiden kommet for å zoome ut og ta en titt på flere GTX 1070-baserte spillbærbare. Målet er selvsagt å se om vi klarer å kåre «den beste», eller kanskje «den smarteste», spillbærbare i klassen.
Et forsøk på å finne en spillbærbar som ikke blakker deg totalt
Dermed gikk en forespørsel ut til alle relevante produsenter av spillbærbare med GTX 1070-grafikk om å sende oss et testeksemplar. Kort tid senere vasser vi som oftest i maskiner de fleste bare kan sikle på, men denne gangen hadde vi imidlertid et ønske om å holde prisen nede. Derfor satte vi følgende kriterier for å få lov til å sende et bidrag til samletesten vår:
Testmaskinen måtte ha en 17-tommers skjerm med 1080p-oppløsning, ha et GTX 1070-grafikkort og en pris som lå nærmere 20 000 kroner enn 25 000 kroner.
Vi hørte med Acer, Dell (Alienware), HP, Multicom og MSI. Mens Acer, HP og Multicom raskt fant gode og fornuftige testkonfigurasjoner som passet med ønskene våre, var det ikke like enkelt med Dell og MSI. Der førstnevnte bare kunne tilby en 15-tommersvariant (Alienware 15), ønsket MSI å prakke på oss den ene blodtrimmede og overdådige testmodellen etter den andre – selvsagt med en pris som fikk øvrige kandidater i samletesten vår til å blekne.
Mens ønsket var å sammenligne spillbærbare fra alle de store produsentene blir derfor løsningen i denne omgang å ta for oss kandidater fra Acer, HP og Multicom, før Alienware 15 får sin egen test til uka på grunn av skjermstørrelsen. MSI faller dessverre ut, men vi jobber videre med å få til en test av en av deres litt rimeligere spillmaskiner på et senere tidspunkt.
Merk: Vi har allerede testet Asus ROG G752 med GTX 1070, noe som er grunnen til at denne ikke er i fokus i denne testen. Du finner imidlertid alle ytelsesmålingene fra den i grafene i denne saken.
Her er testkandidatene
Om både pris og ytelse står i fokus hos deg bør maskinene som står på startstreken i dagens samletest være av stor interesse. Acers Predator G9-793, HPs Omen 17 og Multicoms Kunshan P670HS har nemlig alle et råsterkt GTX 1070-grafikkort og en prislapp på mellom 17 000 kroner og 21 000 kroner.
Vår testkonfigurasjon av Acers Predator er akkurat erstattet av en oppgradert versjon med Kaby Lake-prosessor, men har ellers identiske spesifikasjoner. Også vår testkonfigurasjon av HPs Omen 17 ser i disse dager ut til å være på vei ut i påvente av oppdaterte modeller med Kaby Lake. Multicom rakk akkurat å oppdatere sin Kunshan P670HS med Kaby Lake til denne testen, så vi får dermed mulighet til å se hva den nye prosessorgenerasjonen har å bidra med i våre ytelsesmålinger.
Som du kan se i sammenligningstabellen nedenfor er det ikke småtteri våre testkandidater stiller med. Her får du råsterk grafikk, flust med lagringskapasitet, fremtidsrettede tilkoblinger og raske paneler som bør egne seg godt til spill.
Av høydepunktene vil vi ved siden av grafikken fremheve Multicoms Kunshan P670HS for å by på en sprek prosessor fra nyeste generasjon, mengder av SSD-lagring og hele 32 GB minne. Fremdeles til en god pris. Acers Predator skal også nevnes, der denne er alene om å tilby en Thunderbolt-port med USB Type C-kontakt.
Nå kan imidlertid ikke en maskin vinne testen vår kun basert på spesifikasjoner, så om du vil vite mer om byggekvalitet, hvordan de ulike maskinene oppleves under bruk og ikke minst hvor mye de ulike komponentene faktisk betyr for ytelsen, bør du rulle videre ned til konklusjonen og sjekke detaljene på neste side.
Konklusjon
Med øyne, fingre og ikke minst programvare er alle maskinene gjennomgått og vi har fått klarhet i hvilke kvaliteter de tre kandidatene bærer på, samt hva som skulle vært pusset videre på før lansering.
Anbefalt:
Acer Predator G9-793 (NH.Q17ED.012)
På flere av våre deltester landet Acers Predator like foran Multicoms Kunshan. Dessverre for Predator «nuller» bedre maskinvare og lavere pris for Kunshan ut noe av fordelene dette ga maskinen.
Om du ikke er fullt så opptatt av å maksimere maskinvaren du får for pengene, og vil ha det beste alternativet når det kommer til byggekvalitet, tastatur og pekeplate er Acers Predator et veldig godt valg.
Denne maskinen leverer blant annet den fremtidssikre Thunderbolt-kontakten med USB Type-C-port og dedikerte, programmerbare funksjonstaster. Samtidig er både DisplayPort-og HDMI-kontakten i full størrelse, noe som gjør det enkelt å koble opp eksterne skjermer til den.
Selv om Kunshan tar teten maskinvaremessig skal det nevnes at den nyere Kaby Lake-prosessoren dens ikke betyr særlig mye når det kommer til spillytelse. Ved forlengelse betyr dette at du heller bør kjøpe den testede Skylake-versjonen av Predator og spare noen lapper over den enda dyrere Kaby Lake-versjonen – hvis du har valget.
Kvalitetsmessig best, men bare med en hårsbredd - og dessverre dyrest i testen.
Fordeler
- +Dedikerte, programmerbare funksjonstaster
- +Svært godt tastatur
- +Overbevisende byggekvalitet
- +Høy ytelse
- +Fremtidsrettede tilkoblinger
- +Rask og lyssterk G-Sync-skjerm
Ting å tenke på
- —Større og tyngre enn konkurrentene
- —Dyrest i testen
- —Ikke Kaby Lake-prosessor
- —Svak lagringsytelse
HP Omen 17 (X9X98EA)
HPs Omen 17 er en del av HPs nye spillsatsning. Mens vi testet det overdådige stasjonære flaggskipet, Omen X, forrige måned, er det her en rimeligere spillbærbar som står for tur.
Her har HP lagt lista relativt lavt hva gjelder byggekvalitet og dedikert spillfunksjonalitet for å forsøke å tekkes kravstore spillere på budsjett. Dessverre blir resultatet litt kjedelig, der Omen 17 minner om en rimelig underholdningsmaskin fremfor en rendyrket spillmaskin. Takket være samme grafikkbrikke er den selvsagt (nesten) like kraftig som de større konkurrentene, men den når ikke helt opp.
Når maskinen ikke hevder seg på noen av de andre delområdene, være seg tastatur, pekeplate eller skjerm, kunne maskinen kun reddes av prislappen. Den er det i seg selv ikke noe å si på, men vi vet jo grunnen til at maskinen nå er på salg; det er en oppgradert versjon med Kaby Lake-prosessor på vei inn i butikkene. For deg som planlegger å ha maskinen en stund er det også verdt å merke seg at det, til forskjell fra Acers Predator og Multicoms Kunshan, her slettes ikke er en enkel sak å komme til for å rengjøre vifter og annet som har samlet opp støv. Luken under maskinen, som holdes på plass av to skruer, gir deg nemlig kun tilgang til området hvor minnebrikkene er plassert.
Om du først skal ut med nærmere 20 000 kroner ser vi alt i alt ingen grunn til å bruke dem på akkurat HPs Omen 17 når alternativene er nesten like rimelige og mye bedre.
Konkurrentene gjør alt litt bedre.
Fordeler
- +Rimelig
- +Tynn og lett
- +Godt tastatur
- +Rask G-Sync-skjerm
- +Relativt støysvak
Ting å tenke på
- —Forstørring med pekeplaten hakker
- —Vanskelig å komme til vifter og andre komponenter enn minnet
- —Ikke dedikerte musetaster
- —Vinglete skjermhengsel
- —Svak konstruksjon
- —Lav skjermlysstyrke
- —Svakest ytelse i testen
- —Tastaturbaklyset kan ikke endre farge
Dypdykk og ytelse »
I en samletest er det umulig å gå like langt ned på detaljnivå som i en enkeltstående test. Her fokuserer vi heller på det som skiller kandidatene fra hverandre, samt hva vi savner eller gleder oss ekstra over ved hver av maskinene. Selvfølgeligheter hopper vi glatt over, noe som til sammen bør gi en mer kompakt og mer interessant test. Vi holder oss imidlertid til vårt faste oppsett, der vi på tur stopper innom viktige punkter som design og byggekvalitet, skjerm, tastatur og pekeplate, ytelse og eksterne egenskaper med mer.
Design og byggekvalitet
Vi skal være forsiktige med å kalle noen av maskinene i testen for billige, men umiddelbart blir det klart for oss at enkelte «anstendig» prisede spillbærbare kommer med sin pris i form av det vi vil kalle middels god byggekvalitet.
Nederst på stigen finner vi HPs Omen 17, som med kun plastmaterialer – med ru eller glatt overflate – gir omtrent samme kvalitetsinntrykk som en standard underholdningsbærbar til 5000 kroner. Her svaier det godt i skjermen – som også lett lar seg bøye – og et sted langs basen sitter ikke overflaten helt nedtil det ytre dekselet. Det kan bli et problem etter en tids bruk.
HP setter også sin lit til at det sorte og røde fargetemaet alene skal tiltrekke seg spillere, men dessverre blir det hele litt for kjedelig og uinspirert. En og annen detalj i metall kunne virkelig gjort seg her.
På den positive siden vil vi berømme HP, sammen med Multicom, for å levere testens letteste og ikke minst «reneste»-maskiner. Her finner du nemlig ingen jålerier for den spesielt interesserte som drar opp prisen, som utvendige LED-lys og tastatur i regnbuens farger, eller ørten programmerbare funksjonstaster. Det er greit at vi har slike spillmaskiner også.
Designeren av Multicoms Kunshan kan på sin side heller ikke ha følt store inspirasjonen dagen han snekret sammen skallet til P670HS. Det er likevel helt ok, for om så designet er kjedelig og vi får litt 2000-tallsvibber av det, er det i det minste funksjonelt og nokså minimalistisk. Selv om det lett tiltrekker seg fingermerker synes vi også det er en fin detalj når basen, altså stedet du har håndflatene når du skriver, er forsterket med børstet anodisert sort aluminium. Det samme gjelder for lokket. Hvorfor gjøre det vanskelig, er vel det mest beskrivende ordtaket her.
Acers Predator G9 er en klassisk spillbærbar. Den er med andre ord litt større, litt tyngre og litt mer glorete enn de andre kandidatene. Den er, takket være den utstående «kjølegrillen» i bakkant, over tre centimeter dypere enn de andre maskinene i testen og nesten 800 gram tyngre enn HPs Omen 17. Den minner i så måte mye om Asus' G752VS.
Her er det også et sort og rødt fargetema som gjelder, men med flere LED-lys enn hva Omen 17 byr på. Her lyser både Predator-logoen på lokket, funksjonstaster på tastaturet og en egen ramme rundt pekeplaten opp. Tastaturet lyser for øvrig i alle regnbuens farger når du bruker det – men dette kan endres på.
Når det kommer til selve byggekvaliteten er det Acers Predator som stikker av med førsteplassen. Skjermen lar seg kun i liten grad bøyes, og skjermhengselen er skikkelig solid med god motstand. Acer har, akkurat som HP, benyttet seg av plast i hele den ytre konstruksjonen. Likevel er overflaten svært behagelig å ta på takket være et slags silikonbelegg. På undersiden har selskapet også integrert inn en liten metallbit rett under «subwooferen» – som er en hakket større høyttaler enn de vi ellers finner i små bærbare maskiner.
Alt i alt virker Acers Predator som en mer solid maskin enn sine motstandere, der den nesten gir Asus' ROG G752VS solid konkurranse. Sistnevnte bruker imidlertid mye mer metall i konstruksjonen.
Design stopper ikke nødvendigvis på utsiden. Derfor vil vi legge til at Multicoms maskiner, om bestilt med Windows, kommer helt uten plagsomme prøveversjoner, produktregistrerigsverktøy og antivirusprogrammer som stadig forstyrrer deg. På HPs Omen fant vi for eksempel omtrent ti ulike HP-tjenester du fint vil klare deg uten (i tillegg til *grøss* McAfee-antivirus). Det samme gjaldt til en viss grad Acers Predator, men ikke i samme utstrekning, og enkelte tjenester var her faktisk nyttige – slik som Blue Shield – som gjør fargene på skjermen varmere før leggetid. Både HP og Acer har dog programvare som automatisk holder drivere til de ulike komponentene i maskinen din oppdatert, noe som er en god ting.
Skjerm
Enkelte lurer kanskje på hvorfor vi insisterte på at maskinene i denne testen skulle ha et Full HD-panel, når bærbare spillmaskiner med 4K-panel gjerne er det produsentene skryter av i sine nye modeller.
Mens vi elsker ultrabærbare med 13-tommers høyoppløste skjermer, ser vi imidlertid ikke poenget med at spillbærbare aper etter den samme perverse pikselmengden, i alle fall foreløpig. Mens små ultraportable ofte brukes til å lese mye tekst og vise bilder, og enkelte modeller med vendbar skjerm til og med tar over rollen til mange nettbrett, er dette ikke gjeldende for spillbærbare.
Spillbærbare skal i hovedsak brukes til spill og underholdning, og som vi skal se fra våre ytelsesmålinger ville selv Nvidias kraftige GTX 1070 ikke klart å holde en jevn bildeflyt i 4K-oppløsning. Og det er i dagens spill. En må tenke på at en skal ha en spillbærbar i flere år, og om du fortsatt vil drive et «trippel A»-spill med høye innstillinger, samt utnytte panelets oppdateringshastighet – som strekker seg til 75Hz for våre tre kandidater – vil maskinvaren faktisk ha nok med å fylle Full HD-panelet med piksler.
Dessuten, på en 17-tommers skjerm oppleves ikke Full HD som en «tåkete» oppløsning, noe den kan gjøre på en større skjerm. Vi snakker fortsatt om 127 piksler per tomme, noe som er helt akseptabelt.
Ikke minst er modellene med 4K-paneler svært dyre, ofte fire-fem tusen kroner dyrere enn modellene med et Full HD-panel.
Samtlige bærbare i vår trio har et 75Hz IPS-panel med G-Sync. Dette sørger for opplevd jevn bildeflyt også om FPS-en skulle få seg en trøkk i partier av spillet, og du slipper problemer med såkalt tearing, eller riving, i bildet om du spiller uten V-Sync påslått.
Fargemessig er det ingen av maskinene i vår test som skiller seg spesielt positivt ut. Alle er livredde for å servere et for varmt bilde, og resultatet blir et nokså kaldt bilde med blåstikk. Dette er imidlertid svært vanlig og neppe noe en «gamer» vil reagere nevneverdig på. Bare styr unna disse maskinene om du jobber mye med fargekritisk bildebehandling på farten.
HPs Omen oppleves å ha hakket blassere farger og sortnivå enn de øvrige maskinene, men den eneste forskjellen vi tror du vil legge merke til i bruk er lysstyrken. Her legger Multicom Kunshan og Acer Predator seg i tet. Selv 350 nits, nivået HPs Omen og vår dyre yndling, Asus G752 legger seg på, er godt nok for de fleste tilfeller av innendørs bruk. Vi tar likevel gladelig imot sterkere baklys så lenge dette ikke ødelegger for kontrasten. Det gjør den heller ikke for Kunshan eller Predator, som dermed går seirende ut av denne deltesten sammen.
Tastatur
Vi kan gledelig meddele at testtrioen vår alle som en kommer med svært gode taster. Tastene har god vandring, behagelig demping, er relativt stille av seg og du kommer ikke til å gå på en totalsmell her uansett hvilken du ender opp med.
Vi merket oss likevel noen ulikheter.
HP Omen 17s tastatur var det med «minst» vandring – dog uten at dette opplevdes som noe problem – og det kommer med krympede piltaster, noe de to andre kandidatene ikke gjør. Ellers er den øvre raden (F-tastene), i første rekke dedikert til å styre mediaavspilling, regulere lysstyrke og lignende. For Multicom Kunshan og Acer Predator må den dedikerte «Fn»-tasten holdes inne for å aktivere disse funksjonene. Omen 17s tastatur har et rødt baklys som kan dimmes, men til forskjell fra konkurrentene kan du her ikke endre farge på baklyset.
Multicom Kunshan leverer på sin side testens eneste helnorske tastatur, fritt for felles nordiske brytere. Det gir et rent uttrykk som vi liker godt.
Når vi kommer til Acers Predator føler vi at denne har det beste tastaturet av de tre, men bare et ørlite knepp over Kunshans. Tastene støyer noe mer enn konkurrentene vi måler det mot, men dette skyldes at de også lar deg være lettere på labben når du skriver eller gir kommandoer i spill.
Via Predator Sense-programvaren som følger med kan du blant annet gi hver av de fem funksjonstastene nye egenskaper som å jekke opp viftehastigheten til maks, starte et spesifikt program eller utføre en makro. Acers Predator er den enste maskinen i testen med programmerbare funksjonstaster.
Pekeplate
Pekeplatene er sjeldent området hvor produsentene har lagt igjen mest kjærlighet hos spillbærbare. Delvis forståelig ettersom du ofte vil koble til en ekstern mus, men hva med tilfellene der du ikke har en for hånden, eller bare vil surre litt rundt på maskinen i sofaen?
Sammenlignet med pekeplaten på Apples MacBooks får samtlige spillmaskiner i vår test stryk, som alltid. Pekeplatene er rett og slett ikke presise nok ved pirkearbeid til å konkurrere mot selve «kongen».
Sett opp mot andre spillmaskiner ser det imidlertid ikke så stygt ut, selv om vi må konstatere at pekeplaten fortsatt er et av spillbærbares svakeste punkt etter batteridriftstid og fysisk størrelse, og at lite har skjedd her de siste årene.
Der presisjon alene er en ting, skal Kunshan og Predator ha ekstra poeng for gode dedikerte, fysiske museknapper med god demping.
I Omens tilfelle lar kun de nedre to tredjedelene av platen deg trykke den fysisk ned for å gjøre en handling. Eventuelt kan hele platen berøres. For høyreklikk må du trykke ned i høyre hjørne, eller trykke ned med to fingre et sted på platen.
Tofingerbevegelser som rulling og panoriering fungerer dog strålende, men flerfingerbevegelser som forstørrelse hakker dessverre så mye og er så forsinket at du i praksis kommer mye bedre fra det ved å bruke «CTRL og +» i stedet. Dette er problemer verken Predator eller Kunshan opplever.
Når vi samtidig liker overflaten på Acers Predator veldig godt og legger til at en dedikert knapp lar deg låse denne når du har koblet til en ekstern mus, er det enkelt å kåre denne til testens beste. Multicoms Kunshan, som dessuten har en fingersensor for lettere innlogging og bedre sikkerhet like under pekeplaten, legger seg imidlertid rett bak.
Porter
Ingen av maskinene våre vil trolig by på problemer for deg når det kommer til kompatibilitet og tilkobling av eksterne enheter du allerede eier. Likevel utmerker Acers Predator seg som et ekstra fremtidssikkert valg.
Den kommer nemlig med en Thunderbolt-utgang med Type-C-kontakt. Ikke bare er Type-C-kontakten fremtidens standard, men Thunderbolt-protokollen lar deg både drive og overføre et bilde til en ekstern skjerm uten behov for en dedikert strømforsyning.
Predator har også flest vanlige USB 3.0-porter tilgjengelig, samt fullvoksne versjoner av både HDMI- og DisplayPort-utgangene. Veldig greit da du unngår dyre og upraktiske overganger.
Multicoms Kunshan kommer på sin side med to USB 3.1 Type-C-kontakter, som heller ikke er å forakte.
Ytelse
I dagens samletest har vi med oss tre maskiner med stort sett lignende konfigurasjoner, men mens Multicoms Kunshan stiller med en rykende fersk «Kaby Lake» i7-7700HQ @ 2,8GHz-prosessor har både HPs Omen 17 og Acers Predator en «Skylake» i7-6700HQ @ 2,7GHz. De to sistnevnte maskinene har allerede oppdateringer på vei, men disse er selvsagt noe dyrere enn våre testkandidater.
Vi forventer imidlertid at forskjellen mellom Kaby Lake- og Skylake-kandidatene vil være ganske liten i de rene prosessortestene våre, og omtrent ikke-eksisterende i spillmålingene våre.
Fra de rene prosessortestene ser vi at Kaby Lake i7-7700HQ gir Multicoms Kunshan en ledelse over de øvrige Skylake-baserte maskinene. Forskjellen er større enn vi ville forventet, men om du bør bla opp for en oppgradert prosessor eller ei lar vi i hovedsak spilltestene våre under bestemme. Du skal tross alt bruke maskinen til spill.
Fra spilltestene overfor kan vi fastslå at Intels 7. generasjons prosessorfamilie Kaby Lake gjør lite for spillytelsen. Bevares, Multicoms «Kaby» Kunshan gjør det svært godt, men Acers Skylake-baserte Predator yter likedan, og grunnen til at Asus' ROG G752 ikke følger helt hakk i hel skriver vi på kontoen for forbedringer i drivere siden vi testet på sensommeren i fjor.
HPs Omen leverer også god ytelse, men må ta til takk med en sur sisteplass der den slås med små marginer i samtlige spilltester. Nok til at dette alene skal gjøre at du slår fra deg maskinen er det dog overhodet ikke.
Av spillmålingene ser vi at GTX 1070-brikken trives svært godt i Full HD-oppløsning. Med grafikkdetaljene jekket opp til type «Veldig høy» får vi omtrent like mange FPS i vårt mest krevende testspill, Deus Ex, som testmaskinenes panel støtter visning av. Ideelt, spør du oss. Om testmaskinene hadde kommet med 4K-paneler ser vi av vår GTX 1070-test for stasjonære maskiner at bildeflyten ville falt til omtrent 40 FPS i Rise of the Tomb Raider på lignende innstillinger. Mens det fungerer å spille med denne bildeflyten, spesielt med G-Sync aktivert, foretrekker vi at bildeflyten holder seg nærmere 60 FPS eller helst over dette.
Når det kommer til lagringsytelse finner vi store forskjeller mellom de tre vennene våre. Totalt sett kommer Asus ROG G752 best ut, men Multicoms Kunshan følger like bak med svært gode målinger. Vårt testeksemplar byr på en 512 GB Samsung SM951 PCIe-SSD, men Multicom har forklart oss at alle Kunshan P670H-modeller heretter vil bygges med den nyere og omtrent 25-30 prosent raskere SM961-modulen.
Les vår test av den på papiret litt raskere 960 Pro her »
Her går Acers Predator på sin første virkelige smell, med lagringsytelse under par i 2017. Selv Predatoren oppleves imidlertid som rask i bruk, og kun noen få sekunder skiller denne fra de øvrige maskinene når vi laster inn spill.
Temperaturmessig kommer HPs Omen svakest ut, noe vi regner med skyldes at denne er tynnere og dermed har mindre plass til kjøling enn de andre. Ingen av maskinene i testen rapporterer likevel spesielt høye temperaturer. Det skal bemerkes at Acers Predator ble testet med den medfølgende ekstra viften, som kan poppes inn og ta plassen til DVD-drevet de fleste uansett ikke bruker.
Da kunne en kanskje tenke seg at viftene jobbet på spreng for å fjerne varmen som genereres fra prosessor og grafikkbrikke, men det er bare delvis sant. Så visst støyer maskinene under last, men vi er heldigvis forbi den tiden da det å kjøre i gang et spill ga assosiasjoner til det å ta av med en 747 i motvind. Det er fortsatt irriterende sus for sidemannen, men om du spiller med et headset bør du gå klar av støyen i de fleste tilfeller.
Batteridriftstiden for spillbærbare er og blir svak, men om ikke annet får du omtrent 4,5 timer driftstid fra testens beste, som er Acers Predator og HP Omen. Det er under filmavspilling, dog, og under spilling tipper vi du har mellom timen og to timer på deg før maskinene skriker etter strøm.
Eier du noen av produktene i samletesten?
Hjelp andre ved å skrive en anmeldelse