På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Dette er den beste multiromshøyttaleren
Åtte systemer har vært til test.
Innhold
- Slik har vi vurdert
- Sonos Era 100 - De gamle er fortsatt eldst - og best
- Sonos One: Snapp den opp mens du kan
- Denon Home 150: Fyldig og god
- For den Apple-frelste: Apple HomePod (2. Gen)
- Kan være et røverkjøp - Ikea Symfonisk bokhyllehøyttaler
- Bluesound Pulse Flex 2i: Avansert, men dyr
- Yamaha MusicCast 20: Helt streit
- Harman Kardon Citation One M2: Bassmonsteret
- Utgåtte modeller
Tiden hvor man kun hadde et stereoanlegg i stua er på mange måter over, til fordel for wifi-tilkoblede høyttalere sirlig plassert der det passer rundt om i boligen. Så kan man strømme musikk i akkurat de rommene det er nødvendig, siden høyttalerne snakker med hverandre og sørger for å synkronisere lyden.
Slik multiromsteknologi har lenge vært nærmest ensbetydende med Sonos, men utvikling av plattformer som Google Cast og Apple Airplay 2 har etter hvert gjort det enkelt for produsenter uten egen multiromsteknologi å kaste seg på bølgen.
Det har også hatt den positive konsekvensen for forbrukeren at det har blitt relativt enkelt å blande høyttalere fra ulike produsenter: Via Airplay 2 kan du for eksempel ha en Bose på badet, en B&O på kjøkkenet og en Sonos i stua og spille samtidig på alle sammen, i alle fall gitt at du har Apple-produkter som kan brukes til å styre det hele. Apples hage er som kjent fortsatt relativt godt innmurt, og akkurat det kommer neppe til å endre seg med det første.
Oppdatert juli 2023: La til Sonos Era 100 og Apple HomePod Gen 2. Fjernet utgåtte modeller og justerte noen karakterer.
Fordelene med wifi-basert strømming versus bluetooth er mange: Først og fremst slipper du at musikkstrømmingen okkuperer lydutgangen på mobilen eller laptopen din, så du slipper at alle varslinger spilles av i høyttalerne, for eksempel. For det andre har vanligvis wifi hakket bedre rekkevidde, og ikke minst slipper du å forholde deg til bluetooth-standardens begrensninger hva gjelder båndbredde. Moderne taleassistenter som krever nettilgang spiller naturligvis også bedre på lag med høyttalere som har tilgang til wifi.
I denne testen har vi tatt for oss det som stort sett er de minste og mest grunnleggende høyttalerne til hver produsent - Sonos One og så mange vi fikk hendene på av aktuelle konkurrenter, om du vil. En del av disse har vi hatt inne til test før, en del er nye, og uansett er det første gang vi har hatt anledning til å stille dem opp på rekke og rad og sammenlikne lyden direkte.
Dette er modellene vi har hatt til test:
 |  |  |  |  |  |  |  | |
| Product | Apple HomePod (Gen 2) | Bluesound Pulse Flex 2i | Denon Home 150 | Harman Kardon Citation ONE MK2 | Ikea Symfonisk trådløs bokhyllehøyttaler | Sonos Era 100 | Sonos One (Gen 2) | Yamaha MusicCast 20 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| annonsePris | 3 790,- | 2 998,- | 2 498,- | 1 990,- | 999,- | 2 790,- | 2 099,- | 1 888,- |
| Dimensjoner | 142 x 142 x 168 mm | 125 x 183 x 100 mm | 120 x 187 x 120 mm | 140 x 188 x 140 mm | 100 x 310 x 150 mm | 182 x 120 x 130 mm | 120 x 161 x 120 mm | 150 x 186 x 130 mm |
| Streaming-standarder | Airplay 2 | BluOS, AirPlay 2, Spotify Connect, Tidal Connect etc. | Denon Heos, Spotify Connect, Tidal Connect, AirPlay 2 | Google Cast, Airplay 2 | Sonos, Airplay 2, Spotify Connect, Tidal Connect | Sonos, Airplay 2, Spotify Connect, Tidal Connect | Sonos, Airplay 2, Spotify Connect, Tidal Connect | Yamaha MusicCast, Spotify Connect, Tidal Connect, AirPlay 2 |
| Stemmestyring | Siri | Nei, men Google Assistant og Amazon Alexa er lovet via oppdatering i 2020. | Google Assistant | Amazon Alexa, Sonos Voice Assistant | Google Assistant, Amazon Alexa, Sonos Voice Assistant | Google Assistant, Amazon Alexa | ||
| Bluetooth | Nei (kun Bluetooth LE for tilkobling) | Nei (kun Bluetooth LE for tilkobling) | ||||||
| Andre tilkoblinger | USB, ethernet, minijack (optisk/analog), hodetelefon-utgang | Ethernet, 3,5 mm minijack, USB-A | Ingen | Ethernet | USB-C | Ethernet | Ethernet | |
| Mulighet for stereo? |
Slik har vi vurdert
Som vi ser varierer prisene fra snaue 2000 kroner til nærmere 4000 kroner.
I testen har vi i hovedsak fokusert på lydkvalitet. Høyttalere av denne størrelsen er åpenbart ikke lagd for de største hifi-opplevelsene, men spesielt derfor har det vært veldig nyttig å kunne stille dem opp og sammenlikne høyttaler for høyttaler.
Vi har dessuten tatt hensyn til hvilke muligheter som ligger i de ulike økosystemene, hvorvidt høyttalerne har mulighet for stemmestyring og ikke minst enkelhet i bruk. De ulike app-løsningene varierer til dels kraftig i brukervennlighet, men samtidig er gjerne de minst brukervennlige også de som har flest muligheter, så det er gjerne et litt tveegget sverd.
Før vi kommer til den endelige vurderingen må vi presisere at det ikke er noen av høyttalerne vi har testet som er spesielt svake. De låter alle rimelig godt, og det blir dermed en totalvurdering når vi skal kåre en vinner. Det vises også i karakterene, som jevnt over er ganske høye.
Sonos Era 100 - De gamle er fortsatt eldst - og best
Era 100 er den nye innstegsmodellen i det stasjonære utvalget til Sonos - i alle fall når lagerbeholdningen av Sonos One er tom og den forsvinner helt ut.
Kjapt oppsummert er nyhetene som følger:
- Basselementet er gjort 25 prosent større enn før
- Antall diskantelementer er økt fra ett til to, som gir en form for stereolyd
- En ny USB-C-port bak gir anledning til å koble til eksterne avspillere, for eksempel en platespiller - og eventuelt også ethernet gjennom adaptere.
- Bluetooth er kommet til og høyttaleren har fått Wi-Fi 6E
At wooferen har økt i størrelse er nok den mest merkbare endringen fra tidligere, ved at det er betydelig mer bass i lydbildet. Det synes vi er en forbedring, og en vi tror «folk flest» vil sette pris på. Økningen fra mono til «stereo» gir også et hakket større lydbilde, og høyttaleren sprer også lyden i alle retninger - som gir en god opplevelse omtrent uansett hvor du lytter fra.
Mer bass er imidlertid ikke en forbedring som kommer helt uten offer. Ved direkte sammenlikning mellom Era 100 og Sonos One er det relativt klart at førstnevnte har en litt mykere og mindre veldefinert diskant - i alle fall ved (den romkalibrerte) standardinnstillingen.
Era 100 pakker inn diskanten i akkurat litt for mye varme og bass, og til musikk som er mindre bassavhengig tenderer vi mot å foretrekke forgjengeren. Apples HomePod er på sin side enda mer basstung enn Era 100, og enda varmere i fremtoningen.
Samtidig er også Google-assistenten forsvunnet, som kanskje er et visst tap for noen. I stedet har du Sonos’ egen stemmeassistent, eventuelt Amazon Alexa - som nylig ble tilgjengelig i Norge.
Bluetooth er altså kommet til, som er kjekt om du for eksempel har besøk og enkelt vil la dem spille av på systemet - eller vil ta med deg høyttaleren på en wifi-løs hytte. Lydkvaliteten er også såpass nært opptil lyden over wifi at du neppe vil høre forskjell om du ikke sammenlikner direkte.
Oppsummert er ikke Era 100 noen revolusjonerende oppgradering fra Sonos One, men Sonos’ små oppgraderinger og forbedringer gjør at den forsvarer topplasseringen i denne testen. Samtidig skiller deg rundt 500 kroner i pris, så om du er på jakt og finner Sonos One tilgjengelig, kan det fort være det er et minst like godt kjøp enn så lenge.
Det nye standardvalget for smarthøyttalere.
Fordeler
- +Stor lyd fra liten høyttaler
- +Betydelig mer bass enn i forgjengeren
- +Endelig romkalibrering som ikke er avhengig av iOS
- +Wifi, bluetooth og mulighet for å koble til kablet utstyr
- +Stemmestyring med Alexa eller Sonos Voice Control
- +Spotify Connect, Airplay 2
- +Svært enkelt oppsett
Ting å tenke på
- —Ingen Google Assistant
- —Mer bass går litt på bekostning av klarhet i diskanten
- —Noe dyrere enn før
- —Ingen dedikert ethernet-port
Sonos One: Snapp den opp mens du kan
Selv om Era 100 er kommet på banen, er det fortsatt veldig lite i veien med å velge Sonos One om du er på jakt etter en eller flere nye wifi-høyttalere.
One låter veldig stort for sin begrensede størrelse, men har mindre bass og et litt mindre luftig lydbilde enn storebror Era. Samtidig har den en mer veldefinert og skarpere diskant, som iblant også er å foretrekke.
Sonos er dessuten godt hjulpet av den såkalte TruePlay-funksjonen sin, som innebærer at du vandrer rundt med iPhonen din (støtter kun iOS, ikke Android) og veiver den i takt med noen underlige lyder fra høyttaleren. På den måten «måles» akustikken i rommet ditt, og lyden tilpasses deretter. Det er som kjent stor forskjell på en luftig stue og et lite, fliskledt bad, for eksempel.
Appen til Sonos er dessuten brukervennlig og god - det er enkelt å gruppere høyttalere sammen, og Sonos er dessuten en av få som har tilgang til Spotify-innholdet direkte i egen app. Har du flere identiske høyttalere kan du sette dem opp i en stereoløsning, og to One kan dessuten brukes som bakhøyttalere i et surroundoppsett med en Sonos-lydplanke - eller du kan koble til en subwoofer for ekstra «oomph».
Både Google Assistant og Amazon Alexa kan brukes til stemmestyring, og det er enkelt å skru av mikrofonen om du helst vil være den foruten (og om du ikke vil ha den der i det hele tatt, eventuelt spare et par hundrelapper, finnes det en versjon kalt Sonos One SL som ikke har mikrofon eller stemmestyring).
Et touchpanel på toppen gir blant annet volumjustering og mulighet til å «koble på» en høyttaler om du allerede har innhold spillende i et annet rom. Kanskje kunne vi ønsket oss et par hurtigtaster til å sette i gang favorittspillelista eller radiokanaler, slik enkelte av konkurrentene har.
Sonos One mangler ellers bluetooth og aux-inngang, men begge deler er nok av begrenset nytte for folk flest. Behøver du en eller begge er det også enkelt å velge Era 100 i stedet for Sonos One.
Sonos-økosystemet er blant de aller best utbygde, med lydplanker i flere størrelser, flere høyttalermodeller og egne produkter som gjør at du kan koble til «vanlig» hifi-utstyr, som Sonos Port og Sonos Amp. Støtte for mer høyoppløst lyd kom med S2-oppdateringen, og da inntil 24-bit, 48 kHz FLAC/ALAC. For Tidal gjør det for eksempel at du kan sende lyd i Tidals «Hifi»-kvalitet til Sonos-høyttalerne, men ikke den absolutt øverste «Masters»-kvaliteten.
Totalt mangler Sonos One litt av teknologien fra Era 100, men til gjengjeld har den støtte for Google Assistant. Lyden er litt mindre bassrik, men samtidig også med en litt penere diskant. Vi er ikke sikre på at alle vil foretrekke Era 100 over denne.
Sonos har for øvrig sagt at Era 100 på sikt skal overta for Sonos One, men at One eksisterer så lenge det finnes lagerbeholdning.
Sonos nest nyeste er fortsatt ypperlig.
Fordeler
- +Naturlig, velbalansert lyd. TruePlay-kalibrering tilpasser lyden til hvert rom.
- +Google Assistant og Amazon Alexa er begge støttet
- +God app. Støtter Spotify Connect og Airplay 2
- +Enkel å sette opp
- +Sonos-økosystemet har mange muligheter
Ting å tenke på
- —Ingen Bluetooth eller aux-inngang
- —TruePlay fungerer kun med iOS-enheter
- —Støtter ikke MQA-filer
- —Kunne gjerne hatt hurtigtaster på høyttaleren
- —Airplay 2 kan være ustabilt
Denon Home 150: Fyldig og god
Denons multiromsserie under Home-vignetten består foreløpig av tre høyttalere (hvorav 150 er den minste), men serien er kompatibel med resten av Denons Heos-system og har dessuten Airplay 2 under panseret.
Lydmessig er nok Denon litt fyldigere i fremtoningen enn Sonos er - i alle fall før Era-serien kom på banen, men Sonos har til gjengjeld et lite overtak på detaljnivå og dynamikk. Begge låter flott til størrelsen, men TruePlay-kalibreringen gjør nok Sonos et lite hakk enklere å plassere enn hva Denon er.
Home 150 har mye bass størrelsen tatt i betraktning, og vi kunne nok gjerne ha sett at den var litt strammere og tørrere i gjengivelsen. Dette er likevel både fyldig, varmt og engasjerende.
Designmessig er Home 150 like interessant eller kjedelig som de fleste av konkurrentene - en firkantig klump med tøy utvendig. Et touchpanel på toppen gir imidlertid tilgang til hurtigaktivering av favorittspillelister eller -radiostasjoner, og lyser opp når du beveger hånda i nærheten. Vi skulle gjerne sett at knappene forble aktive litt lenger enn at de forsvinner umiddelbart når du fjerner hånda, men det er selvfølgelig for en bagatell å regne.
Til forskjell fra Sonos har Denon dessuten både bluetooth og minijack-inngang, så sånn sett er den litt mer fleksibel hva gjelder tilkoblinger. Økosystemet til Denon er dessuten også rimelig stort, med lydplanker og surroundreceivere som alle støtter Heos-systemet. Med Airplay 2 kan du som nevnt tidligere også kombinere med høyttalere fra andre produsenter.
Denons app må sies å være noe bak appene til enkelte av de andre produsentene. Den føles rett og slett litt gammeldags og som om grensesnittet hadde hatt godt av en liten overhaling. Stereopar er for øvrig også støttet, og du kan bruke høyttalerne som bakhøyttalere i et surroundsystem om du har en Heos-lydplanke fra Denon.
Oppsummert foretrekker vi nok akkurat såvidt lyden fra Sonos. Og med Era 100 forsvant Denons trumfkort, nemlig muligheten for bluetooth og kablede tilkoblinger.
En solid multiromshøyttaler med fyldig og god lyd
Fordeler
- +Fyldig, varm og engasjerende lyd
- +Bluetooth og AUX. USB-port for ekstern lagring
- +Hurtigtaster på høyttaleren
- +Svært enkelt oppsett, kjapp i bruk
Ting å tenke på
- —Litt «løssluppen» bass
- —Denons app fremstår noe umoderne
For den Apple-frelste: Apple HomePod (2. Gen)
Apples HomePod gjenoppstod plutselig i vinter, selv om endringene fra første til andre generasjon må sies å ha vært relativt forsiktige.
Sensorer for temperatur og luftfuktighet er kommet til, og nytt er også støtte for smarthjemstandarden Matter - HomePod fungerer rett og slett som en slags «bro» mellom signalene fra Matter-tilbehør og wifi-ruteren din.
HomePod har imponerende lyd for sine ganske begrensede ytre dimensjoner - og knapt noen klarer å lage bassgjengivelse i en liten høyttaler så godt som Apple gjør her. Dette er garantert lyd som mange vil like, og høyttaleren har innebygget, automatisk romkalibrering som tilpasser lyden til omgivelsene.
Samtidig kan det iblant bli litt mye av det gode, for bassen gir også en myk og varm diskantgjengivelse som iblant gjør at vi savner klarheten fra for eksempel Sonos One. Likevel: Om parameteren er noe sånt som «lydkvalitet per kubikkcentimeter», så hevder HomePod seg godt.
Muligheten til å «tappe» telefonen på høyttaleren (kun iPhone, selvfølgelig) for å overføre det du spiller av er superpraktisk, men samtidig er det begrensende at det kun er Airplay-støtte her og ikke for eksempel Spotify Connect. Om du ikke bruker Apple Music går du glipp av en del funksjoner her, som for eksempel stemmestyring av musikk.
Det er også «bare» Siri på taleassistent-fronten, en assistent som kanskje ikke alltid er like hjelpsom som for eksempel Google-assistenten. Har du et smarthjem avhenger også Siris hjelpsomhet litt av hvor god du har vært til å sette opp utstyret ditt med Apples Hjem-system.
Nytten av Matter-funksjonalitet og innebygde sensorer vil også variere, og kombinert blir også prisen på nærmere 4000 kroner ganske stiv. Hvis du allerede er tungt investert i Apples økosystem kan nok HomePod være midt i blinken, men for de fleste andre er nok pengene bedre brukt på en eller flere Sonoser.
Meget god lyd, men krever at du er inne i Apple-økosystemet
Fordeler
- +Imponerende lyd fra en såpass kompakt høyttaler
- +Fungerer som Matter-hub og Thread-bro
- +Siri skjønner stort sett hva du sier og aktiveres sjelden i vanvare
- +Enkelt å sette opp, både alene og i stereo
- +Kjekk tap-funksjon for å overføre lyd fra telefon til høyttaler
- +Innebygde sensorer for temperatur og luftfuktighet
Ting å tenke på
- —Ingen Spotify-støtte (utover med Airplay)
- —Airplay kan iblant være litt treigt
- —Siri er fortsatt dårligere enn Google Assistent
- —Siri støtter ikke to språk samtidig
- —Irriterende kort strømkabel
- —Betydelig høyere pris enn konkurrentene
- —Ingen mulighet til å justere lyden manuelt
Kan være et røverkjøp - Ikea Symfonisk bokhyllehøyttaler
Sonos’ samarbeid med Ikea har produsert noen utmerkede produkter, og selv om bokhyllehøyttaleren fortsatt er den samme som da den først ble lansert, fremstår den som et solid kjøp - om enn ikke like attraktivt som da den kostet en tusenlapp.
Lydmessig står den ikke mye tilbake for noen av konkurrentene, spesielt med tanke på at prisen er den halve. Symfonisk har litt mer løssluppen og mindre stram bass og litt mindre veldefinert diskant - men ellers er dette meget lett å like - og spesielt om du utnytter det faktum at den koster såpass lite at du kan lage et stereopar til ikke så mye mer enn hva konkurrentene koster for én.
Symfonisk-høyttaleren er noe større og hakket mindre plasseringsvennlig enn konkurrentene, men den kan i det minste plasseres både stående og liggende, eventuelt henges opp om du vil. Ikea selger flere ulike festebraketter til høyttaleren.
Den har heller ikke stemmestyring, og tre små knapper i front er det du får av kontrollmuligheter, men ellers kan Symfonisk alt det Sonos One kan - inkludert den nevnte muligheten til å sette dem opp i stereo (fungerer kun med identiske høyttalerpar) eller bruke dem som bakhøyttalere i et surroundoppsett. TruePlay støttes også, og du kan styre avspilling på Symfonisk-høyttalerne med stemmen om du har andre produkter med Google Assistant eller Alexa.
Om du bare vil ha lyd i mange rom, ikke bryr deg om at høyttalerne er litt større enn mange av konkurrentene og ikke trenger stemmestyring direkte på høyttaleren er det rett og slett ingenting i veien for å anskaffe en Symfonisk-høyttaler - eventuelt to. Hadde undertegnede vært i markedet for multiromshøyttalere i dag, hadde jeg nok gått for et antall av disse.
De er selvfølgelig også kompatible med resten av Sonos-universet og andre Airplay 2-høyttalere.
I stereo låter de dessuten flott, selv om vi opplevde at vi også her ønsket å roe ned bassen og dra opp diskanten litt - selv etter TruePlay-kalibrering.
Det må sies at Symfonisk-høyttaleren var et røverkjøp da den kostet en tusenlapp, men at prisen har steget ganske markant siden den gang. 1695 skal Ikea ha i skrivende stund, og til den prisen hadde vi nok heller vurdert å bruke noen hundrelapper ekstra på en Sonos One eller One SL.
Men en god høyttaler er dette fortsatt.
Ikea Symfonisk trådløs bokhyllehøyttaler
Lite annet enn et veldig godt kjøp
Fordeler
- +Fyldig og engasjerende lyd
- +TruePlay-kalibrering tilpasser lyden til rommet
- +Kan settes opp i stereo og brukes som bakhøyttalere i surroundoppsett
- +Kan henges på vegg eller monteres på stenger
- +Lav pris
Ting å tenke på
- —Ingen mikrofon for stemmestyring
- —TruePlay kun tilgjengelig for iOS
- —Ikke like stram bass eller skarp diskant som hos Sonos
Bluesound Pulse Flex 2i: Avansert, men dyr
Bluesound er et søsterselskap av hifi-produsenten NAD, og deres multiromssystem BluOS støttes også av en rekke av NADs forsterkere. Prismessig er dette blant de dyreste høyttalerne i testen, med en pris på knappe 3.000 kroner. Designmessig minner denne om en slags liten studiomonitor, og reaksjonene på den har vært ganske delte.
Undertegnede synes kanskje det er andre i testfeltet som gjør seg bedre i et moderne interiør enn akkurat denne. De fleste av de andre har også et design hvor lyden kastes i alle retninger, mens Bluesound-høyttaleren i mer tradisjonell forstand spiller rett frem.
Flex 2i settes i praksis opp ved å koble til høyttalerens wifi og konfigurere den om til å koble til wifi-nettverket hjemme, som er en hakket mer omfattende prosess enn at appen benytter for eksempel bluetooth for å finne tak i den. Deretter overtar BluOS-appen, inkludert å laste ned eventuelle oppdateringer. Dette hadde vi store problemer med, med gjentatte «Update Error» før vi søkte oss frem til at løsningen var å restarte ruteren hjemme. Det burde strengt tatt ikke være nødvendig.
Volumkrigen i testfeltet vinner nok Bluesound, som spiller nesten latterlig høyt for en såpass liten høyttaler, selv om vi nok ikke ville anbefalt å spille i nærheten av maks volum. Diskant og øvre mellomtone blir slitsom og påtrengende lenge før du kommer dit.
Flex 2i låter stort sett ganske fint - stort og kraftfullt, og den går dypere i bassen enn for eksempel Sonos One gjør. Iblant blir det rett og slett bare for mye av det gode. I låter med mye bass tar bassen overhånd - høyttaleren mister grepet, bassen blør over i resten av lydbildet og det hele låter flatt og udynamisk. Equalizeren i BluOS-appen gjør det imidlertid enkelt å justere ned den litt overveldende bassgjengivelsen, om enn på bekostning av noe volum (men det manglet det altså ikke fra før).
Sonos One og Era 100 låter generelt åpnere og mer naturlig enn Flex 2i gjør, og lydmessig ser vi ikke helt grunnen til å skulle bruke så mye penger på Bluesound-høyttaleren.
Den har imidlertid noen tekniske ess i ermet. Først og fremst har den både USB-port for ekstern lagring, en kombinert minijack- og optisk port og ikke minst støtte for lyd i MQA-format, som blant annet gjør at du kan spille lyd i Masters-kvalitet fra Tidal. Flex 2i har dessuten støtte for å koble til en ekstern batteripakke (vanligvis cirka 1.000 kroner) som gjør at den kan tas med ut og brukes som en bluetooth-høyttaler i parken eller hvor det nå måtte være.
Likevel: Flex 2i er litt for dyr og klarer ikke helt å forsvare prisen, synes vi.
En teknologipakke, men lyden er ikke den aller beste
Fordeler
- +Mangler i praksis nesten ingenting på teknologisiden
- +Fyldig og hardtslående lyd, spiller veldig høyt
- +Kan kobles til batteripakke
- +Stort økosystem
- +Kjekt med hurtigknapper på høyttaleren
- +Støtte for MQA-filer og høyoppløst lyd (eks. Tidal Masters)
Ting å tenke på
- —Litt løssluppen bass, diskanten blir påtrengende ved litt høyt volum
- —Dyrere enn konkurrentene
- —Ingen taleassistent
Yamaha MusicCast 20: Helt streit
Med en pris på 1.990 kroner plasserer Yamaha seg midt i prislandskapet med sin MusicCast 20. Den er litt større enn mange av konkurrentene, men har et ganske nøkternt design som bør være enkelt å plassere.
Også her må vi koble til høyttalerens eget wifi-nettverk for å få satt den opp, og det er ikke minst irriterende at den insisterer på å kunne hente lokasjonsdata fra telefonen for å kunne gjennomføre oppsettsprosessen. Det burde være høyst unødvendig.
I første omgang nektet vi dette, og da vi forsøkte å gjennomføre fastvareoppdatering ble vi bare stående på en skjerm hvor det het at vi skulle holde oss der til oppdateringen var ferdig, uten noen form for statusindikasjon. Det skjedde følgelig ingenting, og det var ikke før vi godtok å bruke stedstjenester at vi fikk opp en linje her som indikerte fremgang. Igjen: Det burde være høyst unødvendig, og oppsettsprosessen får oss også til å lure på om Yamaha bare har Google-oversatt norsken sin. Den er rett og slett ikke veldig god.
Appen ser generelt ikke ut som moderne apper flest gjør, men den støtter i alle fall avspilling fra mange ulike kilder. Navigasjonen er ikke spesielt intuitiv, og vi må lete mye for å finne frem til ulike funksjoner.
Lyden er helt streit, men vi vil kanskje betegne den som litt kjedelig. Den har verken basstrykket eller skarpheten i diskanten som et par av de andre høyttalerne har, og resultatet er rett og slett litt flatt, lukket og udynamisk - om enn ganske behagelig å høre på.
Litt mer interessant blir det med litt equalizer-justering, men resultatet blir likevel et lite stykke unna de beste. Yamaha støtter for øvrig å sette opp to høyttalere i stereo, som gir et langt åpnere inntrykk, og de kan brukes som bakhøyttalere i et surroundsystem med enkelte receivere og lydplanker fra Yamaha. Også Yamaha støtter høyoppløst lyd inntil 24-bit/192 kHz, men ikke MQA.
Alt i alt synes vi Yamahaen er helt grei. Dens største problem er at andre høyttalere til omtrent samme pris låter bedre og ikke minst har en betydelig bedre app.
En helt kurant multiromshøyttaler
Fordeler
- +Behagelig, uprovoserende lyd
- +Airplay 2 og Spotify Connect. Bluetooth
- +Kan settes opp i stereo eller brukes som bakhøyttalere i et surroundoppsett
- +Kurant pris
Ting å tenke på
- —Ikke den beste appen, irriterende at den krever lokasjonsdata for oppsett
- —Ingen Google Assistant på norsk
- —Ingen AUX
Harman Kardon Citation One M2: Bassmonsteret
Obs: Modellen vi har testet er egentlig førsteutgaven av Citation One, men det eneste som er ulikt med M2-versjonen er støtte for Airplay 2.
Jumboplassen i denne omgang går til Harman Kardon, av den enkle grunn at den har en så overdøvende bassgjengivelse at det ødelegger for resten av lydbildet med en gang volumet beveger seg over middels. Bassen er i tillegg av den «boomy» typen som vibrerer mer enn den slår, og resultatet er ikke spesielt godt.
Det er synd, for Citation One har åpenbart kvaliteter utenom bassen som er verdt å lytte til, med en varm og behagelig diskantgjengivelse som er godt egnet til lange lytteøkter.
Harman Kardon bruker dessuten kun Google Home-appen til oppsett, og har følgelig ingen equalizer som kan brukes til å tone ned bassen og redde inn inntrykket. Den har heller ingen romkorrigering.
Taleassistenten er Google Assistant, som Citation One var relativt alene om å ha da den først kom på markedet. Siden har det kommet en rekke små og store alternativer med Googles stemmestyring, og det er langt fra en like stor nyhet nå. Da vi først testet Citation One opplevde vi dessuten at vi iblant måtte si «Hey Google» fire-fem ganger før den reagerte, men det virker å være rettet opp i fastvareversjonen vi nå tester. Nå oppfører assistenten seg nemlig som den skal.
Du kan velge mellom Google Cast og Airplay 2 til å overføre lyden, men får ikke Spotify Connect, som etter vår erfaring opererer litt kjappere enn både Google Cast og Airplay- Stereoparing skal skje automatisk om du setter opp to identiske høyttalere i samme rom i appen, men du kan ikke bruke Citation One som surroundhøyttalere i et oppsett med Harman Kardon-lydplanke, for eksempel. Til det har de et eget sett kalt Citation Surround.
Totalt sett er det lite som er galt med Citation One, med unntak av den overdrevne bassgjengivelsen. Det er dermed synd at den ødelegger for et ellers godt produkt.
Bassgjengivelsen holder denne tilbake
Fordeler
- +Enkel å sette opp
- +Google Assistant fungerer stort sett godt
- +Kan settes opp i stereo
- +Bluetooth og Airplay 2
Ting å tenke på
- —Altfor mye og løssluppen bass som fort blir overveldende
- —Ingen egen app. Google Home har ingen equalizer-mulighet
- —Ingen AUX eller ethernet
Utgåtte modeller
Bang & Olufsen Beoplay M3: God, men krever litt jobb
Etter den fantastiske Beosound Balance hadde vi visse forventninger til Bang & Olufsens minste multiromshøyttaler, men disse ble vel bare delvis møtt.
Appen finner høyttaleren lynraskt og det er fort gjort både å koble til nett og laste ned eventuelle oppdateringer. Appen ber deg dessuten definere hvor høyttaleren er plassert - frittstående, foran en vegg eller i et hjørne. Designmessig er M3 en nøktern liten sak - faktisk den minste i testen, og det bør være uproblematisk å finne et sted hvor denne passer inn i interiøret. Den har også skrufeste i bunn, i tilfelle du har lyst til å henge den opp, og inngangene er gjemt under en liten flapp i bunnen.
M3 bruker Google Cast eller Airplay 2 til selve strømmingen, men har ikke Spotify Connect, som er et visst minus. Den støtter heller ikke stereoparing, men kan inngå i et multiromsoppsett enten via Airplay eller ved å lage grupper av rom i Google Home-appen. Noen form for taleassistent har den heller ikke.
M3 produserer i utgangspunktet helt grei lyd, men ut av eska er den veldig bassfokusert, noe som gjør lydbildet litt lukket og i overkant mørkt og varmt. Heldigvis har B&O-appen sin sedvanlige grafiske equalizer hvor du drar en prikk rundt for å justere på lyden. Endelig har danskene også skjønt at de må forklare brukerne hva de ulike kvadrantene gjør, og vi endte med å dra ned bassen betraktelig og samtidig justere opp diskanten noe.
Da ble også resultatet rimelig bra. M3 har fortsatt litt løs og «boomy» bass, men det låter mye renere og åpnere enn det gjorde i utgangspunktet, med et ganske stort og imponerende lydbilde, mye bass og en ganske skarp og fin diskant. B&O-høyttaleren hadde nok hatt veldig godt av en romkorrigering ala Sonos’ TruePlay, men vi kan i alle fall justere oss frem til et godt resultat på egen hånd.
Lydmessig står nok M3 til en hakket bedre rangering enn den får, men når vi likevel plasserer den såpass lavt skyldes det at den rett og slett er litt tynn på teknologi. Ingen taleassistent, Spotify Connect eller stereomulighet gjør det rett og slett litt vanskelig å anbefale å bruke 3.000 kroner på denne.
Bang & Olufsen Beoplay M3
B&Os enkleste krever litt jobb, men blir ikke så verst
Fordeler
- +Pen lyd etter equalizer-justering
- +Pen og lettfattelig app
- +Airplay 2
- +Kompakt og plasseringsvennlig
Ting å tenke på
- —Ingen taleassistent
- —Ingen Spotify Connect
- —Ingen mulighet for stereo
- —Ingen aux
- —Låter veldig basstung ut av esken
- —Høy pris for hva du får
Bose Home Speaker 300: God, men ikke god nok
Boses minste multiromshøyttaler låter stort og fyldig, men også denne trenger en viss oppjustering av diskanten før den kommer ut av skallet sitt. Samtidig har den mindre veloppløst diskant enn både Sonos og B&O, og den låter ikke like dynamisk som de beste, spesielt i låter med mye bass, hvor det blir litt for travelt og lukket i Bose-høyttaleren.
HS 300 har en typisk Bose-varm klang som kler akustisk, klassisk og annen rolig musikk meget godt, men den er altså ikke like godt egnet til låter med pumpende bass og høyt tempo. Vokaler låter også litt hulere her enn de bør.
Oppsettet gjøres gjennom Bose Music-appen, og er omtrent så beint frem som det er mulig å få det. Appen leder deg gjennom tilkobling til wi-fi, ber deg gi høyttaleren et navn og laster ned eventuelle oppdateringer automatisk.
Til sist blir du bedt om å koble til Google Assistant-appen og å koble Bose Music-kontoen din til Google-kontoen, noe du må gjennom om du ønsker å bruke taleassistenten på høyttaleren. Høyttaleren støtter både Airplay 2 og Spotify Connect, og Bose har dessuten laget en litt finurlig funksjon som kan synkronisere avspillingen med Boses bluetooth-høyttalere i SoundLink-serien, slik at du kan lage et multiromssystem med høyttalere du måtte ha fra før.
Bose har også Spotify-integrasjon direkte i egen app, sammen med TuneIn og mulighet for å aktivere aux-inngangen bak. Den har også knapper på toppen av selve høyttaleren som raskt lar deg sette i gang forhåndsdefinerte spillelister eller radiokanaler. Det er kjekt å ha, og noe vi skulle ønske flere innførte. Vi irriterer oss imidlertid litt over at strømkabelen som følger med er så kort.
Prismessig har denne kommet ned med 500 kroner siden vi først testet den, men vi synes fortsatt ikke den gjør noe som ikke Sonos og til dels Denon gjør bedre.
Bose Home Speaker 300
Helt streit, men når ikke helt opp på lydkvalitet
Fordeler
- +Varm og behagelig lyd
- +Knapper på toppen gir enkel tilgang til favorittspillelister eller radiokanaler
- +Både AUX-inngang og Bluetooth-støtte.
- +Airplay 2 og Spotify Connect
- +God mikrofon
Ting å tenke på
- —Lyden fremstår litt rotete og ukontrollert
- —Ingen mulighet for stereo
- —Ingen romkorrigering
- —Noe begrenset økosystem
Vil du sammenligne?
Velg produktene du er interessert i og se hvordan de skiller seg.
Sonos Era 100
Sonos One (Gen 2)
Denon Home 150
Apple HomePod 2. Gen (2023)
Bluesound Pulse Flex 2i
Yamaha MusicCast 20
