På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
RTX 2070 gir deg fremtidens grafikk, uten å tømme hele sparekontoen
Vi tester «billigst» mot «dyrest» 2070 – gjett hvilket som vant!
Innhold
- Oppsummering og konklusjon »
- Samme brikke, forskjellig utførelse
- RTX 20-serien vs. GTX 10-serien
- Testede RTX 2070-modeller
- «Turing» oppsummert
- Verdens kraftigste grafikkort
- Gaming Z langt raskere enn Armor ut av boksen
- Dette er det beste RTX 2070-kortet
- MSI RTX 2070 Armor
- MSI GeForce RTX 2070 Armor HDMI 3xDP 8GB
- MSI RTX 2070 Gaming Z
- MSI GeForce RTX 2070 Gaming Z HDMI 3xDP 8GB
- Disse passer RTX 2070-kortene for
- Detaljerte ytelsesgrafer »
Oppsummering og konklusjon »
Den nye RTX 20-generasjonen til Nvidia ble som ventet svindyr. Så til tross for at høvdingen RTX 2080 Ti og RTX 2080 er svært interessante og kraftige kort er det ikke rart mange er spente på den langt rimeligere lillebroren, RTX 2070.
Ikke at RTX 2070 er et billig grafikkort, men prislappen som begynner på omtrent 5000 kroner gjør det i alle fall oppnåelig for flere. Om ytelsen er riktig kan Nvidias rimeligste grafikkort med støtte for de nye strålesporing- og DLSS-teknikkene dermed bli en skikkelig vinner.
Med stor etterspørsel og lav produksjon har det vært utfordrende å få tak i testeksemplarer. Vi har likevel sikret to spennende RTX 2070-kort fra MSI, og mens vi gjerne skulle hatt med kort fra andre produsenter også får dette komme siden.
Vi benytter heller sjansen til å gjøre en skikkelig topp mot bunn-duell, for MSI har nemlig sendt oss deres aller rimeligste og aller dyreste RTX 2070-modeller, MSI Armor og MSI Gaming Z.
Sistnevnte har en Boost-frekvens som skal ligge 210 MHz over den til Armor, og det blir dermed spennende å finne ut hvordan kortene står seg mot hverandre. Ikke minst fordi det skiller hele 1600 kroner fra Armor (5100 kroner) til Gaming Z (6600 kroner).
Samme brikke, forskjellig utførelse
En slik prisforskjell får oss instinktivt til å rynke godt på nesa, men vi skal ikke forhåndsdømme. Mens selve grafikkbrikken er den samme (TU106-200) så er den viktige eksterne kjøleløsningen ulik.
Armor har fått to kjøleribber som er koblet sammen med fem kjølerør. Gaming Z har på sin side fått såkalt Twin Frozr 7-kjøling, som byr på to kjøleribber med design som er optimalisert for bedre luftflyt og flere kjølefinner enn Armor sin løsning. Kjøleribbene er også knyttet sammen av seks mye kraftigere kjølerør.
Mer interessant enn hva MSI kaller kjøleløsningene sine er imidlertid det som skjer når vi veier kortene. Gaming Z veier nemlig hele 300 gram mer enn Armor, noe som gir oss en indikasjon på hvilket kort som har den beste kjøleløsningen.
Begge kortene kommer med to 95mm vifter med doble kulelagre. Dette skal, i tillegg til å bidra til lavt støynivå, gjøre sitt for å øke levetiden på viftene, så de ikke må skiftes før kortet uansett ligger i grava. Det billigste Armor-kortet må imidlertid «nøye seg» med Torx 2.0-vifteblader, der Gaming Z har fått den nye Torx 3.0-utgaven med små uthevinger på bladene som ifølge MSI skal gi kortet mer konsentrert luftflyt. Viftene stopper for øvrig ved temperaturer under 60 grader celsius, hvor kortene kjøles passivt.
Mens Armor har 6+2 strømfaser skilter Gaming Z med 8+2 strømfaser. Dette skal gi større rom for overklokking. Om dette, sammen med noen av de andre forskjellene faktisk har noe å si kommer vi selvsagt tilbake til litt lenger ned i saken.
Det skal for øvrig nevnes at kortene også ser forskjellige ut, noe som kan være viktig for noen. MSI Armor gjør ikke skam på noen, men vår favoritt rent visuelt er uten tvil den mørke sjarmøren Gaming Z. Med sort og «gun metal»-tema, samt lekker og omsluttende adresserbar RGB-belysning på siden og i front, får du et vell av tilpasningsmuligheter. Dermed kan du selv velge om grafikkortet skal skrike etter oppmerksomhet eller bare gli inn i resten av PC-bygget ditt. Armor kan på sin side fort bryte opp med sin hvite list rundt det svarte designet og kommer uten RGB-belysning foruten i logoen på toppen av kortet.
OBS: Nvidia sender ikke ut testeksemplarer av sin RTX 2070 Founders Edition-modell. Vi kan derfor ikke si noe om akkurat RTX 2070 FE, men våre generelle inntrykk av RTX 2080 FE- og RTX 2080 Ti FE-modellene er at de er svært godt bygget, kompakte og en klar forbedring fra FE-kortene i GTX 10-serien. Sammenlignet med tredjepartsmodeller kommer de imidlertid til kort med tanke på kjøling og støy. Har du plass i kabinettet ville vi valgt andre kort enn Nvidias FE-modeller.
RTX 20-serien vs. GTX 10-serien
Serie (Founders Edition) | Nvidia RTX 2070 | Nvidia RTX 2080 | Nvidia RTX 2080 Ti | Nvidia GTX 1070 | Nvidia GTX 1080 | Nvidia GTX 1080 Ti |
---|---|---|---|---|---|---|
Arkitektur | Turing | Turing | Turing | Pascal | Pascal | Pascal |
Grafikkpros. | TU106-200 | TU104-400 | TU102-300 | GP104-200 | GP104-400 | GP102-300 |
Prosess | 12 nm FFN | 12 nm FFN | 12 nm FFN | 16 nm FF | 16 nm FF | 16 nm FF |
Brikkestørrelse | 445 mm² | 545 mm² | 754 mm² | 314 mm² | 314 mm² | 471 mm² |
TFLOPS | 7.9 | 10.6 | 14.2 | 6.5 | 8.9 | 11.3 |
Tensor-kjerner | 288 | 368 | 544 | – | – | – |
RT-kjerner | 36 | 46 | 68 | – | – | – |
RTX-OPS/s | 45 | 60 | 78 | 6.5 | 8.9 | 11.3 |
Giga Rays/s | 6 | 8 | 10 | 0.65 | 0.89 | 1.1 |
Kjernefrekvens | 1410 MHz | 1515 MHz | 1350 MHz | 1506 MHz | 1607 MHz | 1480 MHz |
Boost-frekvens | 1710 MHz | 1800 MHz | 1635 MHz | 1683 MHz | 1734 MHz | 1582 MHz |
Effektiv minnefrekvens | 14 GHz | 14 GHz | 14 GHz | 8 GHz | 10 GHz | 11 GHz |
Minnetype | 8 GB GDDR6 | 8 GB GDDR6 | 11 GB GDDR6 | 8 GB GDDR5 | 8 GB GDDR5X | 11 GB GDDR5X |
Minnebus | 256-bit | 256-bit | 352-bit | 256-bit | 256-bit | 352-bit |
Båndbredde | 448 GB/s | 448 GB/s | 616 GB/s | 256 GB/s | 320 GB/s | 484 GB/s |
Streampros. (CUDA) | 2304 | 2944 | 4352 | 1920 | 2560 | 3584 |
Transistorer | 10.8 mrd. | 13.6 mrd. | 18.6 mrd. | 7.2 mrd. | 7.2 mrd. | 12 mrd. |
TMU | 144 | 184 | 272 | 120 | 160 | 224 |
ROP | 64 | 64 | 88 | 64 | 64 | 88 |
Strømkontakt | 8-pinner | 8+6-pinner | 8+8-pinner | 8-pinner | 8-pinner | 8+6-pinner |
Typisk forbruk | 185 W | 225 W | 260 W | 150 W | 180 W | 250 W |
Lansert | Oktober 2018 | September 2018 | September 2018 | Juli 2016 | Juni 2016 | Mars 2017 |
Lanseringspris | 6400 kr (FE) | 8500 kr (FE) | 12 700 kr (FE) | 4900 kr | 7600 kr | 7600 kr |
Laveste pris tredjepartsmodeller (med minst to vifter) | 5000 kr | 8300 kr | 11 500 kr | 4500 kr | 5500 kr | 7500 kr |
Testede RTX 2070-modeller
RTX 2080 Ti-modell | MSI Armor | MSI Gaming Z |
---|---|---|
Grafikkprosessor | TU106-200 | TU106-200 |
Kjernefrekvens | 1410 MHz | 1410 MHz |
Oppgitt boost-frekvens Målt maks boost-frekvens (Stabil boost ved OC) | 1620 MHz 1845 MHz (1935 – 1995 MHz) | 1830 MHz 1950 MHz (1980 – 1995 MHz) |
Effektiv minnefrekvens (OC) | 14 GHz (15,5 GHz) | 14 GHz (15,4 GHz) |
Strømkontakt | 8+6-pinner | 8+6-pinner |
Mål og pris | 29,7 x 12,5 x 5,4 cm, 1,18 kg | 29,6 x 12,5 x 5,4 cm, 1,48 kg |
Pris ved test | 5100 kr | 6600 kr |
Les om Turing-arkitekturen (trykk for å utvide)
«Turing» oppsummert
Vi har allerede dypdykket ned i Turing-arkitekturen, som kortene i RTX 20-serien er basert på, men under får du en rask oppsummering som tar for seg de viktigste nyvinningene dens.
- Mer realisme med strålesporing
De nye RT-kjernene i Turing-arkitekturen skal gi oss«den hellige gral» for rendering av datagrafikk, nemlig strålesporing, eller «raytracing» som det heter på originalspråket.
Strålesporing, som du kan lese mer om her, gjør det blant annet mulig at omgivelser reflekteres i store vinduer langs gaten eller i lakken på en mørk bil. I Battlefield V har vi sett eksempler på hvordan sølepytter viste refleksjonene til utbombede bygninger og regnvåte brostengater totalt endret karakter når granater gikk av og badet dem i oransje og røde lys. Tilsvarende betyr strålesporing en ny vår for realistiske skygger, og kan også hjelpe til med å imitere mer realistiske materialer.
Selv om en rekke titler er annonsert med støtte for strålesporing i månedene og året som kommer, er dessverre ingen klare til lanseringen av RTX-kortene. Om du bestemmer deg for å kjøpe et betyr det at du må vente til minst november (når Battlefield V kommer) med å utnytte kortet til det fulle. Et annet og minst like viktig element er selvsagt at ingen vet hvor mye ytelse (les FPS) det koster å ha strålesporing-funksjoner aktivert. Det kan være snakk om 10 prosent, eller det kan være snakk om mye, mye mer. Det er også høyst usikkert hvor realistisk det er å forvente at RTX 2080 eller 2080 Ti kan drive strålesporing i 4K-oppløsning, eller med høy bildeflyt i 1440p-oppløsning.
- Supereffektiv kantutjevning: DLSS
Med Turing-arkitekturens Tensor-kjerner og deres store nevrale nettverk kan RTX-kortene skilte med støtte for en ny type kantutjevning kalt «Deep Learning Super Sampling», eller bare DLSS.
DLSS skal ifølge Nvidia levere bilder med mindre ujevnheter og feil, samt større skarphet, enn noen annen kantutjevningsteknikk. Ikke minst skal den være svært lite ressurskrevende.
Ingen spill støtter DLSS ennå, men vi har prøvd DLSS i aksjon i en oppdatert versjon av benchmark-verktøyet til Final Fantasy XV.
Resultatene er utrolige:
Sammenlignet med tradisjonell TAA-kantutjevning ser vi at ytelsen til RTX 2070 øker med 39 prosent når vi erstatter denne med DLSS og Tensor-kjernene får mat å jobbe med.
Like viktig som å konstatere at ytelsesøkningen er massiv, er det å fastslå at vi ikke klarte å se forskjell på de to typene kantutjevning. Kombinert med økt ytelse generelt fra RTX-kortene er det dermed tydelig at spill med DLSS-støtte blir spesielt viktige å ha på radaren fremover. En foreløpig liste over hvilke spill som er annonsert med DLSS-støtte får du her, men denne vokser stadig.
Nå kan en argumentere for at kantutjevning ikke er nødvendig i 4K-oppløsning, og mens det helt riktig kan være mindre virkningsfullt på skjermer under 30 tommer, er det fortsatt «et must» for større skjermer og TV-er. DLSS ser dessuten ut til å bli en virkelig vinner på raske skjermer med oppløsninger som 1440p eller lavere, selv om vi dessverre ikke fikk testet akkurat dette.
- Mer effektive CUDA-kjerner for dagens spill
Dedikerte RT- og Tensor-kjerner kan benyttes i en ny hybrid renderingmodell som kombinerer strålesporing i sanntid (såkalt «raytracing»), rasterering, kunstig intelligens og simulering for å gi mer realistisk og filmaktig grafikk enn tidligere. Det er denne samlede ytelsen Nvidia forsøker å oppsummere i form av RTX-OPS-spesifikasjonene for de nye kortene.
Med tanke på dagens spill, som kanskje ikke får DLSS-støtte, er det også viktig å peke på at Shading-ytelsen til hver CUDA-kjerne (streamingprosessor) skal ha økt med inntil 50 prosent. Nytt, raskere og 20 prosent mindre energikrevende GDDR6-minne tar dessuten over stafettpinnen fra GDDR5X-minnet i forrige generasjon. Forbedrede komprimeringsalgoritmer gjør det dessuten mulig å overføre enda mer informasjon mellom GPU og minne.
Turing-brikkene er videre produsert med en fabrikasjonsprosess kalt 12 nanometer FinFET Nvidia (FFN). I forhold til 16 nm Pascal gir dette plass til flere transistorer, hvor de maskinvarebaserte akseleratorene dog stjeler en del plass. Det er derfor den store TU102-300-brikken i RTX 2080 Ti er hele 60 prosent større enn GP102-300-brikken i GTX 1080 Ti, men samtidig bare leverer 21,4 prosent flere CUDA-kjerner.
Verdens kraftigste grafikkort
Ved forrige generasjon var GTX 1070 vanvittige 64 prosent raskere enn GTX 970-kortet det avløste.
Denne gang stiger ytelsen med ikke like revolusjonerende, men fortsatt gode, 47 prosent fra GTX 1070. Vi skal imidlertid huske på at prisen har økt fra omtrent 4400 kroner for GTX 1070 ved lansering (hvor prisene ligger den dag i dag!) til minst 5000 kroner for RTX 2070.
I samme prisklasse finner vi GTX 1070 Ti til 4500 kroner, men heldigvis ser vi at RTX 2070 er overlegent dette med omtrent 32 prosent høyere ytelse. Dermed tar vi steget opp til GTX 1080 som koster fra 5500 kroner og må se seg slått av den 15 prosent høyere ytelsen fra RTX 2070.
Ikke overbevist ennå? Vel, ytelsesrevolusjonen vi så forrige generasjon må vi kanskje se langt etter, men husk for all del at alle våre ytelsestester er kjørt med store deler av RTX 2070-brikken avslått. Foreløpig har nemlig ikke TU106-200-brikkens Tensor-kjerner fått vise oss hvor mye de og DLSS-teknikken kan bidra med når det kommer til høyere FPS. Heller ikke RT-kjernene, som skal stå for strålesporing, har vi sett noen effekt av ennå.
Fra Final Fantasy XV-målingen i «spoiler»-boksen like over får vi likevel demonstrert hvordan DLSS kan bidra til å øke ytelsen betraktelig, på toppen av det vi ser i ytelsesgrafen nedenfor. Og den økningen er ikke til å kimse av. Dersom DLSS implementeres godt i flere spill fremover vil det gi RTX 2070-kortene en vanvittig ekstra ytelsesøkning som GTX-kortene ikke kan matche.
Verdt å nevne er det også at RTX 2070 allerede i dagens spill uten DLSS er omtrent 25 prosent kraftigere enn AMDs tilsvarende prisede Vega 56.
Gaming Z langt raskere enn Armor ut av boksen
Vi har fastslått at RTX 2070 yter bedre enn forrige generasjons GTX 1070 Ti og GTX 2080. Men, som vi var inne på i innledningen skiller det hele 1600 kroner mellom bunn- og toppkortet til MSI som vi har til test. Nå skal vi finne ut hvilket av dem du eventuelt bør velge.
På papiret kommer det dyreste Gaming Z-kortet med langt høyere boostfrekvenser enn det rimelige Armor-kortet, men som vi ser av tabellen hvor vi sammenligner de to betyr oppgitte boost-frekvenser lite. Ut av boksen måler vi nemlig både Gaming Z og Armor til godt over oppgitte verdier takket være den dynamiske overklokkingen som er bygget inn i Turing-brikken. Faktisk skrumper forspranget til Gaming Z inn til 105 MHz i reelle spillmålinger over tid, noe som er en halvering i forhold til boost-tallene MSI oppgir.
Likevel, 105 MHz høyere boosthastighet er nok til at Gaming Z får et tydelig overtak mot Armor på vel fire til seks prosent i 1440p- og 4K oppløsning.
Gaming Z er altså klart best ut av esken, men hva med når vi overklokker?
Når vi fyrer i gang EVGAs Precision X lar vi programmet automatisk finne den høyeste stabile kjernefrekvensen for oss, mens vi manuelt justerer «Power Limit» til maks. Når det er gjort finner vi den høyeste stabile minnefrekvensen.
Resultatet er ikke veldig overraskende for dem med kjennskap til de siste generasjoners grafikkbrikker, men mange vil nok likevel bli overrasket over å se svart på hvitt hvordan ledelsen til Gaming Z ut av boksen skrumper omtrent helt inn når både dette og Armor overklokkes.
Vi har ikke testet kortene med overklokking i alle spill, men 3DMark-målingene nedenfor gir et godt bilde av hvor liten ytelsesforskjell du kan vente deg mellom de to. Også stikkprøver viser at de syntetiske målingene stemmer. Vi målte for eksempel et nesten identisk resultat mellom kortene når de var overklokket i Deus Ex: Mankind Divided.
NB: mikroskopiske forskjeller på TU106-200-brikkene som RTX 2070-kortene er basert på, eller GDDR6-minnebrikkene deres, kan gi større eller mindre rom for overklokking som er helt uavhengig av kjøleløsning, kretskort, strømfaser eller produsent. Med Gaming Z garanterer imidlertid MSI at du minst oppnår boostfrekvensene de oppgir, og du er altså ikke garantert at Armor-kortet akkurat du mottar yter akkurat like godt som vårt eksemplar under overklokking. (Selv om det mest sannsynlig vil ligge svært nær).
Nå vet vi at RTX 2070 kommer med en pen ytelsesøkning over GTX 1080 og at forskjellen bare er virkelig signifikant mellom ulike RTX 2070-modeller direkte ut av esken. Med litt enkelt overklokking yter de stort sett likt hverandre. Det skulle gi rom for å gjøre et smart kjøp.
Det som er nesten like viktig som ytelse er nemlig hva du betaler for den, og her viser dataene våre at RTX 2070 generelt er en virkelig vinner. I forhold til et GTX 1080 betaler du nemlig 16 prosent mindre per FPS for MSI RTX 2070 Armor. Ved overklokking kan du også «redusere» kostnaden per FPS med enda noen hakk.
Når det kommer til det dyrere Gaming Z-kortet virker dette vel optimistisk priset fra MSI. Ytelsesmessig kan det ikke forsvare de ekstra 1600 kronene over Armor-modellen, og dette gjelder både med og uten overklokking.
Men der Gaming Z ikke gjør seg fortjent til noen mest-for-pengene-pris kan kanskje den omtalte Twin Frozr-kjøleløsningen dets gjøre bot? Vi sjekker like under:
Nå pleier ikke forskjellen mellom to tredjepartskort å være veldig stor når det kommer til kjøling og det er tilfellet også denne gang. Gaming Z måler vi til å være hakket mer støysvakt enn Armor, men de er begge så og si umulige å høre på vår åpne testrigg. Vi får bare stole på støymåleren vår der ørene våre kommer til kort!
Begge kortene har dessuten full kontroll over temperaturen nå du spiller. Vi er litt overrasket over at Gaming Z er varmere enn Armor, til tross for at det på papiret har en del kvassere kjøleløsning, men dette forklares kanskje ved at viftene (som har mye mer å gå på) roterer saktere her.
At viftene stanser opp under 60 grader celsius er for øvrig grunnen til at tomgangstemperaturene ikke er enda lavere. Du kan slå av denne «Zero Frozr»-funksjonen om du ikke vil ha den.
Ellers er RTX 2070-kortene så langt mer energieffektive enn GTX 1070-generasjonen, men dette kan endre seg dersom også RT- og Tensorkjernene er i aksjon med strålesporing og DLSS.
Dette er det beste RTX 2070-kortet
MSI RTX 2070 Armor
MSI GeForce RTX 2070 Armor HDMI 3xDP 8GB
MSI RTX 2070 Armor yter bedre enn forrige generasjons GTX 1080 ut av boksen. Det er også et av de lavest prisede 2070-modellene og leverer god valuta for pengene sett opp mot modeller fra samme serie og andre konkurrenter i omtrent samme prisklasse.
Med overklokking tetter det nesten hele gapet opp til det den langt dyrere utfordreren, selv når også denne er overklokket.
Vi er imponerte over Armor for at det når opp til omtrent samme nivå som MSI Gaming Z, med det som i teorien skulle være en bedre og kraftigere kjøler.
Kortet er svært støysvakt og du vil sannsynligvis høre mer til kabinettviftene dine når du spiller. Også om du skulle ta oppfordringen vår og overklokke det. Kortet har dessuten full kontroll på temperaturer og er svært energieffektivt.
Designet er kanskje mindre prangende enn MSI er kjent for med sort og rød fargekombinasjon, men det eneste vi vil si om designet til Armor er at det kanskje ikke vil passe i alle maskiner på grunn av den sterke kontrasten. Noen vil nok også hoppe bukk over kortet for manglende RGB-belysning.
På mange måter beviser uansett MSI RTX 2070 Armor at Nvidias nye RTX-serie er oppnåelig uten å legge hele banken i grafikkortet. Vi tror ikke dette bør være noens valg for å oppleve strålesporing fremover, men sammen med DLSS-teknologien overgår dette alt annet i prisklassen og er et klart førstevalg for den budsjettbevisste som er på utkikk etter et nytt kort til 1440p-spilling.
Et fremtidssikkert kort som tilbyr høy ytelse per krone og god kjøling.
Fordeler
- +God ytelse for 1440p-spilling
- +Bra ytelse per krone
- +God kjøleløsning
- +Støysvakt
- +Støtte for DLSS og strålesporing
Ting å tenke på
- —Må overklokkes for å hente ut hele potensialet
- —Usikker nytte i spill som utnytter strålesporing
- —Få planlagte spill med DLSS-støtte fremover
- —Ingen spill med støtte for strålesporing ute
MSI RTX 2070 Gaming Z
MSI GeForce RTX 2070 Gaming Z HDMI 3xDP 8GB
Gaming Z er MSIs dyreste RTX 2070-baserte modell og blant de dyrere du finner i klassen generelt. For prisen får du en topptrimmet TU106-200-brikke som er garantert å operere på svært høye frekvenser ut av boksen, altså uten at du trenger løfte en finger for å sikre optimal ytelse. Om du vil fikle litt med kjerne- og minnefrekvenser selv kan du dessuten øke ytelsen ennå et lite knepp.
Men Gaming Z er først og fremst for deg som vil være garantert topp ytelse ut av esken, for om du likevel skal overklokke manuelt viser testene våre at det i alle fall i teorien ikke er noe som stopper rimeligere RTX 2070-modeller i å nå samme ytelse. Dette vil dog avhenge litt fra brikke til brikke som du finner i kortene.
Med på lasset får du en svært god kjøleløsning. Under høy last blir dette kortet noe varmere enn andre, men det er bare fordi viften prioriterer å være stille. Den har mye mer å gå på før den begynner å støye, så temperaturene vil aldri bli noe problem her.
Det er imidlertid verdt å ta opp igjen at Gaming Z er et veldig stilig kort som byr på flere tilpasningsmuligheter og nok er lettere å få til å stå i stil med mange pc-bygg enn eksempelvis det rimeligere Armor-kortet.
Om du vil være litt økonomisk anbefaler vi helt klart Armor-modellen fremfor Gaming Z. Men, med fare for at det blir veldig mye MSI-prat i denne saken bare nevner vi også raskt at Gaming X-modellen deres ser helt identisk ut som Gaming Z men er litt rimeligere og sannsynligvis en mellomting av de to når det kommer til ytelse ut av boksen.
MSI RTX 2070 Gaming Z velger du om du har mer penger enn tid (ref. manuell overklokking), eller fordi du liker designet. Ikke fordi det har «overlegen» ytelse eller kjøling over andre RTX 2070-modeller.
For deg som vil ha et flott kort som ikke må overklokkes
Fordeler
- +God ytelse for 1440p-spilling
- +God kjøleløsning
- +Støysvakt
- +Støtte for DLSS og strålesporing
- +Bedre ytelse enn alternativene ut av boksen
- +Stilig design med flott RGB-belysning
Ting å tenke på
- —Dyrt
- —Ikke optimal ytelse
- —Rimeligere modeller tar igjen ytelsesgapet med overklokking
- —Få planlagte spill med DLSS-støtte fremover
- —Usikker nytte i spill som utnytter strålesporing
- —Ingen spill med støtte for strålesporing ute
Disse passer RTX 2070-kortene for
RTX 2070 er et kort som er myntet på 1440p-spilling. Her leverer det i snitt 90 FPS, noe som er omtrent 15 prosent mer enn GTX 1080, som den dag i dag fortsatt er dyrere. Du må imidlertid opp til et RTX 2080 (evt. et GTX 1080 Ti) dersom du vil sikre deg mot å «aldri» falle under 60 FPS i samme oppløsning.
Fra de detaljerte spillmålingene våre på neste side kan vi også se at RTX 2070 er kapabel til å sjekke innom 4K-oppløsning, men at det her koker ned til type spill og hvor krevende hver enkelt tittel er. Generelt anbefales derfor ikke RTX 2070 for 4K-spilling.
Om du vurderer et nytt grafikkort kan du glede deg over at RTX 2070 gir langt mer valuta for pengene i dagens spill enn sine storesøsken, RTX 2080 og 2080 Ti, eller kort i samme prisklasse fra tidligere generasjoner. Særlig om du velger blant de rimeligste RTX 2070-modellene på markedet, noe vi gjennom denne testen håper å ha vist at du trygt kan gjøre.
RTX 2070 er, og vil sannsynligvis alltid være, Nvidias svakeste grafikkort med støtte for strålesporing og DLSS.
Vi tror nettopp DLSS vil være en teknologi som bare øker forspranget og gjør RTX 2070 til en bedre investering for fremtiden enn eksempelvis et GTX 1080 eller til dels et GTX 1080 Ti, som kommer uten støtte for dette. Foreløpig er spillstøtten ikke-eksisterende, men Final Fantasy XV-demoen løftet som vi husker ytelsen med nesten 40 prosent. Dersom kommende kompatible spill kommer halvveis til dette vil det fortsatt være nok til å sikre «valuta for pengene»-dominansen til denne budsjett-RTX-utgivelsen fra Nvidia en god stund.
Når det kommer til strålesporing kan vi bare spekulere, men fra det vi har sett på lanseringer og messer, og hørt fra utviklere, blir strålesporing tungt å drive selv for RTX 2080 og RTX 2080 Ti. Med nesten halvparten av RT-kjernene til RTX 2080 Ti er vi bekymret for at RTX 2070 i praksis aldri vil la deg nyte særlig mange av de nye effektene strålesporing i teorien muliggjør. Før vi har sett faktiske resultater og målinger bør du derfor ikke kjøpe et RTX 2070 med håp om å drive imponerende strålesporing-effekter senere.
Forresten: Husk at RTX 2070 ikke støtter sammenkobling med et annet grafikkort via NVLink (nye SLI), noe både RTX 2080 og RTX 2080 Ti gjør.
NB: Vi kommer ikke til å sette karakter på noen av de nye RTX-kortene ennå. Det er fordi vi ikke har fått noe svar på hvordan de vil takle strålesporing. Vi vil også se hvordan virkelige spill responderer på DLSS-teknikken.
Detaljerte ytelsesgrafer »
Under finner du detaljerte ytelsesmålinger for alle de syv testspillene våre.
Hvert er målt ved tre oppløsninger: 1080p (Full HD), 1440p og 2160p (4K).
Eier du noen av produktene i samletesten?
Hjelp andre ved å skrive en anmeldelse