Ordbok

Java

Java er et objektorientert programmeringsspråk utviklet av Sun Microsystems. Java er et høynivåspråk, og det er ofte raskere å utvilke i Java enn f.eks. C og C++, på bekostning av noe kontroll over maskinen. Java er også platformuavhengig, og et Javaprogram skrevet for en type maskinvare og operativsystem vil som regel kunne kjøre uendret på et helt annet oppsett. Dette, kombinert med at språket er relativt enkelt å lære, og er veldokumentert, har ført til at Java nå er et av de mest populære programmerings-språkene. Java må ikke forveksles med Javascript, som er scriptspråk med liknende syntax.

Javascript

Javascript er et skriptspråk som er svært vanlig å bruke på nettsider. Javascript kjøres av nettleseren, og gir mulighet til å bygge inn avansert funksjonalitet som HTML ikke har støtte for.

Javascript må ikke forveksles med Java.

JBOD

JBOD (Just a Bunch of Disks) er en metode for å kombinere flere fysiske harddisker til en enkelt virtuell disk. Med andre ord kan man dermed få mange disker med lav lagringskapasitet til å bli en disk med en grei kapasitet.

JBOD har en fordel over RAID 0 i tilfelle av en feil på disken. I RAID 0 vil en feil på en enkelt disk ofte gi tap av data på alle diskene, mens med JBOD vil kun den ene disken bli berørt. JBOD mangler imidlertid ytelsesfordelen RAID 0 har.

jfif

Se JPEG

Joint Photographic Experts Group

Se JPEG

Joule

Joule (uttales «jul») er en enhet for måling av energi, oppkalt etter den engelske fysikeren James Prescott Joule. 1 Joule er den energimengden som kreves for å utøve en kraft på 1 Newton over en distanse på 1 meter.

JPE

Se JPEG

JPEG

JPEG (Joint Photographic Experts Group) er et bildeformat som er laget for å komprimere bilder uten for stort tap av kvalitet. I dag er JPEG et av de mest brukte bildeformatene. JPEG-filer kommer med filendelsen .jpeg, .jpg, .jfif, .JPG og .JPE.

MIME: image/jpeg

JPG

Se JPEG

Jumper

En slags bryter. Den består av en lite plast-klips, med metall innvendig (som skal lede strøm), og to eller flere pinner som stikker opp av et kretskort. Plastklipsen er helt "fri", dvs. at den er ikke festet i noe. Pinnene står loddrett på kretskortet, og ved å tre klipsen ned over 2 pinner (som fra siden vil se slik ut: || ) vil man få kontakt mellom disse pinnene. Kontakt mellom forskjellige pinner (eller kontakt mot ikke kontakt), vil gi forskjellige kofigurasjoner. Idag brukes det mye software-styrte "brytere" istedet for de tradisjonelle jumperne på hovedkort . Tidligere brukt til å sette riktig hastighet til prosessorer.

Til toppen