Første i sitt slag
Vi tilbragte en liten uke med Tamrons flaggskip, og her er vårt inntrykk.
Spesifikasjoner
Som hittil eneste produsent lanserte Tamron tidligere i år et 24-70 mm fullformatsobjektiv med innebygget bildestabilisator. Selv Canons prismonster som ble lansert på omtrent samme tid, kunne ikke bringe en optisk bildestabilisator til bords. Tamron klarte det imidlertid, og helt siden nyheten om det kom, har spørsmålet vært om Tamrons objektiv har holdt mål på alle de andre viktige områdene, eller om de for å få bildestabilisatoren på plass har vært nødt til å svelge så mange kameler at det ikke har vært verdt det.
Vi gjentar aller først de viktigste spesifikasjonene, i tilfelle våre trofaste lesere har glemt dem:
- Brennvidde: 24-70 mm
- Filterdiameter: 82 mm
- Nærfokusgrense: 38 cm gjennom hele brennviddeomfanget
- Makroforhold: 1:5
- Største blender: f/2.8
- Minste blender: f/22
- Funksjoner: Optisk stabilisator, zoom-lås på vidvinkel
- Medfølgende: Solblender (tulipantype med bajonettfatning)
- Lengde, sammenslått: 108,5 mm
- Diameter: 88,2 mm
- Vekt: 825 gram
- Pris: Ca kr 9900,-
- Tilgjengelig for: Nikon, Canon, Sony A
Ytterligere spesifikasjoner på Tamron SP 24-70mm F/2.8 Di VC USD finner du i prisguiden.
På de neste sidene ser vi nærmere på ulike sider ved objektivet, henholdvis fysisk, optisk og i praktisk bruk.
Vi testet Tamron SP 24-70mm F/2.8 Di VC USD med Canon EOS 5D Mark III og takker spesielt Japan Photo Byporten for velvillig utlån av sammenligningsobjektiv i form av Canon EF 24-70mm f/2.8L USM.
Fysisk
Det første vi merker oss er tyngden. Tamron SP 24-70mm F/2.8 Di VC USD er ingen lettvekter akkurat, og dets 825 gram kjennes i neven, uten at vi vil påstå det er FOR tungt.
Konstruksjonen virker temmelig solid, akkurat som Tamron selv også påstår at den er, og det er ingen slark å spore noe sted. Zoomringen er stor og belagt med godt profilert gummi. Den sitter ytterst, og snekkegangen er litt under 90 grader fra 24 mm til 70 mm. Den føles kontakt og akkurat passe treg. Som de fleste andre zoomobjektiver er også dette lengst på tele og kortest på vidvinkel.
Fatningen mot kameraet er av metall og omkranset av en gummipakning som vi kjenner igjen fra topp-optikken fra flere produsenter. Objektivet er dermed forholdvis greit tettet mot fukt og støv, men vi merker oss at elektronikken ligger temmelig sårbart til når objektivet ikke er montert på kameraet. På 24 mm er den noe "beskyttet" av det bakre linseelementet, men zoomer du inn til 70 mm ligger elektronikken ganske utsatt til.
Fokusringen ligger innenfor zoomringen og er betydelig smalere og mindre grepvennlig. Greit nok, på et vis, siden den nok i praksis vil være langt mindre viktig for brukerene enn zoomringen, men det hadde samtidig ikke tatt livet av Tamron å gjøre den en del bedre enn dette.
Utvekslingen mellom zoomringen og indikatoren i vinduet er omtrent 1:1, men de er ikke så hardt sammenkoblet at fokusringen stopper når den er dreid til nærgrensen eller uendelig. Fokusringen kan til en hver tid overstyre autofokusen, og kan også med letthet dreies forbi endepunktene på skalaen. Også her er snekkegangen omkring 90 grader, og vi er dermed ikke overbeviste om at dette er objektivet å bruke dersom du filmer og har behov for kritisk nøyaktig manuell fokus. Fokusavstanden indikeres i et lite vindu, hvor den er oppgitt i både meter og fot. Infrarødt fokuspunkt er ikke angitt, og vi finner heller ikke noe som angir dybdeskarphet.
Tamron SP 24-70mm F/2.8 Di VC USD er i det hele tatt langt bedre sammenskrudd enn vi er vant til fra Tamron, og kvalitetsfølelsen er en helt annen enn den vi tidligere har sett fra den kanten. Takket være innvendig tetting og gummipakningen rundt objektivfatningen er objektivet også sprutsikkert, slik at man slipper å uroe seg veldig mye for objektivets helse i det daglige bruk. Det eneste man bør være ekstra forsiktig med er som nevnt den noe utsatte elektronikken, så å skifte objektiv i regnvær er kanskje ikke det smarteste å gjøre.
Optisk
Bildestabilisator eller ikke, det er den optiske kvaliteten ved et objektiv som er det absolutt viktigste. Er det optisk dårlig vil ikke bildestabilisatoren være interessant i det hele tatt - for at den skal være det må objektivet oppfylle et visst minimumskrav av optisk kvalitet, synes vi. Og nettopp her er det spenningen ved Tamron SP 24-70mm F/2.8 Di VC USD har vært. Det er verdens første objektiv av sitt slag som har bildestabilisator, men er det bra nok til å være verdt det?
Ja, det kan faktisk se slik ut, vil vårt svar være. Riktignok har vi ingen DIWA-målinger fra objektivet, og autofokusen har på våre kjappe sammenligningsbilder valgt å prioritere noe ulikt fra objektiv til objektiv, men det er likevel fullt mulig å trekke gyldige konklusjoner basert på utsnittene dere ser nedenfor.
Vi har kun hatt Canons utgående Canon EF 24-70mm f/2.8L USM tilgjengelig som sammenligning, og tatt i betraktning at det er fra 2003 bør ikke konkurransen for Tamron være veldig hard med dette. Prisen er dog temmelig sammenlignbar - omtrent på hundrelappen - og i tillegg er det mange som har dette objektivet og vurderer å oppgradere, dersom Tamron-objektivet er godt nok. Dessverre har vi kun hatt Canon-utgaven av Tamron-objektivet tilgjengelig, og har derfor ikke kunnet sammenligne med andre, som f.eks. Nikons 24-70 mm eller Carl Zeiss' fabelaktige 24-70 mm for Sony Alpha.
Klikk på de grå linjene for å utvide og velge bilder. Fører du muspilen over bildet, vises sammenligningsbilde fra Canon EF 24-70mm f/2.8L USM.
Hjørneskarphet
24 mm
- f/2.8
- f/4.0
- f/5.6
- f/8.0
35 mm
- f/2.8
- f/4.0
- f/5.6
- f/8.0
50 mm
- f/2.8
- f/4.0
- f/5.6
- f/8.0
70 mm
- f/2.8
- f/4.0
- f/5.6
- f/8.0
Når det gjelder hjørneskarphet på full åpning er det temmelig klart at Tamron SP 24-70mm F/2.8 Di VC USD regelrett knuser Canons eldre objektiv i denne klassen. Spesielt på 24 mm er forskjellen gigantisk, og selv om forskjellen blir mindre etter hvert som brennvidden øker, er den fremdeles klart synlig på f/2.8 på alle brennvidder. Faktisk er Tamrons objektiv på vidvinkel betydelig bedre enn Canons til og med på f/8 når det gjelder hjørneskarphet, og den holder helt til 70 mm, hvor det ser ut til at Canon tar den igjen og kanskje legger seg et lite mygghode foran. Uansett en svært imponerende prestasjon av Tamron her!
Senterskarphet
24 mm
- f/2.8
- f/4.0
- f/5.6
- f/8.0
35 mm
- f/2.8
- f/4.0
- f/5.6
- f/8.0
50 mm
- f/2.8
- f/4.0
- f/5.6
- f/8.0
70 mm
- f/2.8
- f/4.0
- f/5.6
- f/8.0
På senterskarphet ser vi som nevnt at de to objektivene har valgt å fokusere noe ulikt, og vi skal ikke holde det mot noen av dem. Uansett er det som nevnt mulig å konkludere med en del ting likevel.
På 24 mm er de to objektivene omtrent jevngode. Noen forskjeller er det, men de er innenfor feilmarginene for en kjapp runde testbilder, og begge to er igrunnen imponerende skarpe ved full åpning. De holder også følge fra f/2.8 til f/8, og vi vurderer ikke forskjellene i senterskarphet på denne brennvidde som signifikante, uansett blender.
På 35 mm begynner imidlertid mer heftige forskjeller å vise seg, og Tamron synes å dra fra Canon, spesielt på store blendere. Det samme ser vi på 50 mm, men i større grad, og Canon må blende ned noen trinn for å få like god senterskarphet som Tamron SP 24-70mm F/2.8 Di VC USD har på f/2.8. Sistnevnte er imponerende skarp på full blenderåpning, men også dette objektivet har litt å tjene på å blendes ned noe.
Trenden fortsetter til 70 mm, men her er forskjellene langt mindre enn før, og Canon synes å ta igjen - og gå forbi - Tamron rundt f/5.6.
Begge objektivene fortegner en del, men ikke så mye at det er noe stort problem. Vi har ikke gjort noen målinger på dette, men vi vurderer dem som omtrent jevnbyrdige på dette området, med unntakk av 24 mm, hvor Tamron-objektivet synes å fortegne et lite hakk mer enn Canons objektiv.
Vi ser også mye det samme når det gjelder lysavfall i hjørnene, også kjent som vignettering. Begge mister en del lys i hjørnene på f/2.8, uansett brennvidde, men 90% av dette er borte på f/4. Unntaket her er Tamron på 24 mm, som fremdeles har merkbart mørkere hjørner på f/4. På f/5.6 er vignetteringen i praksis usynlig på begge objektivene, uansett brennvidde.
Alt i alt er det et imponerende stykke optisk arbeid Tamron har fått til her. Kameraprodusentene skal virkelig få slite med å gjøre sine egne objektiver så mye bedre enn Tamron SP 24-70mm F/2.8 Di VC USD at det veier opp for bildestabilisatoren, for med dette objektivet har Tamron lagt den optiske lista temmelig høyt.
Praktisk bruk
I praktisk bruk gjør ikke Tamron SP 24-70mm F/2.8 Di VC USD så fryktelig mye av seg, og det er et viktig poeng i objektivets favør. Det er et arbeidsredskap man skal kunne bruke uten å tenke på. Blikk, tanker og oppmerksomhet skal være på motivet, situasjonen og bildet - ikke på verktøyet.
Litt av dette skyldes at det rett og slett ikke er så mange valg man har, at det blir distraherende. På objektivet kan man velge mellom AF og MF, og man kan skru bildestabilisatoren av eller på. Ikke noe krav om å huske hva som var modus 1 og hva som var modus 2, med andre ord. Panorering og stativ klarer objektivet selv å finne ut av, så brytere for slikt er for det meste unødvendig.
Foruten dette har man en låsebryter som låser objektivet på 24 mm, slik at det ikke sklir når det henger fra skulderen eller man fotograferer nedover. Skli på denne måten er forresten noe vårt testeksemplar overhodet ikke gjorde, så låseknappen ble i praksis ikke brukt. Vi klarte å fremprovosere effekten ved å riste kamera og objektiv kraftig, men selv da fikk vi det etter gjentatte forsøk ikke lenger enn til litt over 35 mm.
I tillegg til fokus og zoom er dette alle betjeningsmuligheter objektivet byr på. Ikke vanskelig å få oversikten over, altså.
Fokusen er rask, presis og stillegående, og på alle punkter bedre enn noe som helst vi har opplevd fra Tamron før. Litt lyd kommer det selvsagt fra fokuseringen - den er for eksempel ikke like stillegående som på Canons nye STM-objektiver - men den er langt fra bråkete. Det samme gjelder bildestabilisatoren. Den er hørbar om man legger øret inntil, men det skal ikke mange centimetrenes avstand til før lyden forsvinner.
Og mens vi er inne på bildestabilisatoren: Det finnes ingen entydig og vitenskaplig måte å måle en bildestabilisator mot en annen på, men vår rent subjektive erfaring med denne er at den er mye bedre enn Tamrons tidligere forsøk. Ikke det, de er bra de også, men denne synes mer finslepet. Den "lugger" for eksempel ikke på langt nær så mye som den i Tamron 28-300 VC og gjør generelt jobben både godt og effektivt, så vidt vi kan bedømme.
Konklusjon
Her er det ingen tvil om at Tamron har gjort det meste rett her. Tamron SP 24-70mm F/2.8 Di VC USD er optisk godt, har en fin og effektiv bildetstabilisator, og er i tillegg bygget betydelig bedre enn de fleste av Tamrons tidligere modeller.
På noen punkter har de riktignok måttet spare penger for å holde prisen nede, men det er egentlig ganske så tilgivelig, gitt at veiledende utsalgspris på denne er godt under halvparten av Canon EF 24-70mm f/2.8L II USM, for eksempel, og det objektivet mangler bildestabilisator.
Og bildestabilisatoren er nettopp Tamron-objektivets store "selling point". Det ville ikke vært viktig om ikke resten av objektivet holdt mål, optisk, fysisk og så videre. Men det gjør det, og da er bildestabilisatoren alfa og omega.
Passer for:
- Brukere som vil ha bildestabilisator på fullformat lyssterk normalzoom.
- Brukere som trenger god optisk kvalitet for en forholdvis rimelig penge.
- Brukere som trenger lyssterk normalzoom med god hjørneskarphet.
Passer ikke for:
- Brukere som skifter objektiv i fuktige omgivelser.
- Brukere som trenger nøyaktig manuell fokusering.
- Brukere som bruker fotoutstyret sitt i hardt vær.
Det er i realiteten ingen fullgode alternativer til Tamron SP 24-70mm F/2.8 Di VC USD, siden ingen andre objektiver tilbyr nøyaktig det samme som dette kan, men kan man inngå noen kompromisser finnes det flere muligheter:
Alternativer:
- Canon EF 24-70mm f/2.8L USM: Koster omtrent det samme, og er muligens bygget noe mer solid, men er til gjengjeld uten bildestabilisator. Samme lysstyrke, men dankes fullstendig ut på skarphet, spesielt i hjørnene.
- Canon EF 24-70mm f/2.8L II USM: dette er ennå ikke å finne i butikkene, så det er uvisst hvordan det sammenligner med Tamrons objektiv rent optisk. Også dette er uten bildestabilisator, og koster i tillegg det dobbelte.
- Canon EF 24-105 f/4L IS USM: Lengre brennvidde og god bildestabilisator til omtrent samme pris som Tamron-objektivet, men er bare halvparten så lyssterkt.
- Nikon AF-S Nikkor 24-70mm f/2.8G ED: Koster noen tusen mer enn Tamrons objektiv, men er til gjengjeld sannsynligvis bedre bygget. Heller ikke dette er utstyrt med bildestabilisator.
- Sigma 24-70mm F2.8 EX DG HSM: Rimelig alternativ fra Sigma, men sannsynligvis ikke like bra på noe som helst. Også dette mangler bildestabilisator.
- Sony SAL 28-75mm f/2.8 SAM: Rimelig alternativ fra Sony. Litt dårligere vidvinkel, men betydelig billigere enn Tamron-objektivet. Sony har bildestabilisator i kamerahuset, så selv om dette objektivet ikke har det innebygget, vil man kunne nyte godt av teknologien likevel.
- Sony SAL-2470Z Carl Zeiss Vario-Sonnar T* 24-70mm F2.8 ZA SSM: Fabelaktig normalzoom fra Carl Zeiss som er noe av det beste som finnes, men det koster.
Vi sender en stor takk til Japan Photo Byporten for velvillig utlån av Canon EF 24-70mm f/2.8L USM for sammenligning.