Tek.no

Omtale

Her er de viktigste teknologitrendene

CES-messen ga mange hint om hva vi kan forvente i året som kommer.

CES byr på det meste innen teknologi. Her et eget tre laget av brettbare mobiltelefoner.
Stein Jarle Olsen, Tek.no

Las Vegas / Tek.no: Vi går inn i et nytt tiår – og teknologien rundt oss utvikler seg videre i et forrykende tempo.

CES-messen i Las Vegas gir oss årlig en smak på hva vi har i vente fra de ulike produsentene av tjenester og produkter – både de kommende månedene, men også flere år frem i tid.

Vi har derfor samlet noen av de store trendene vi har sett fra messegulvet de siste dagene.

8K var en gjenganger på de fleste TV-produsentenes stander.
Ole Henrik Johansen / Tek.no

Mer 8K-innhold blir tilgjengelig

Med bare et par unntak kunne de aller fleste TV-produsentene vi besøkte i år vise frem en eller flere skjermer som takler 8K-oppløsning.

Slike TV-er testet vi allerede i 2018, men frem til nå har det vært svært begrenset med innhold i denne oppløsningen.

Det kan endre seg i året som kommer. Flere av de store produsentene vi snakket med kunne meddele at de hadde inngått samarbeid med flere strømmetjenester, deriblant YouTube, som har forpliktet seg til å tilby mer 8K-innhold i 2020.

I år skal dessuten OL i Tokyo avholdes, og kanskje ikke helt overraskende vil de olympiske lekene sendes i 8K i Japan. Her på berget vil vi trolig ikke få se noe til disse sendingene i så høy oppløsning, men likevel kan man se på lekene som et slags skikkelig startskudd for 8K. Olympiske leker har igjennom historien ofte blitt brukt som arena for testing og fremvisning av ny TV-teknologi.

I tillegg får vi også opplyst fra flere av produsentene på CES at årets utgave av Roland Garros også skal produseres i 8K.

Så med andre ord skjer det i alle fall noe.

Samtidig er det verdt å nevne at vi har fått servert flere løsninger for komprimering av innhold i 8K. Et eksempel fikk vi på en sesjon, der 8K ble sendt med en båndbredde på rett over 15 Mbps, og likevel var kvalitetsscoren som Netflix bruker på solide 95.

Og dette blir en viktig del av utrullingen av 8K. Ny komprimeringsteknologi vil være essensielt for at den høye oppløsningen skal kunne benyttes uten å beslaglegge mer båndbredde enn nødvendig.

TV-en skal også hjelpe deg med helsen din.
Ole Henrik Johansen / Tek.no

TV-en inntar flere roller

I mange år har TV-en primært vært brukt til å se programmer, serier og film i stuen. En av de tingene som endret seg mye de siste tiåret var hvordan vi endret seervanene våre – hvor strømming har gjort at vi i langt større grad så innhold når det passet oss selv.

Får TV-produsentene rett i sine spådommer for det kommende tiåret, vil TV-en innta en rolle hvor den utvider eller erstatter andre typer skjermer i huset ditt.

For eksempel har vi sett at Samsung nå kommer med The Sero, en TV som ska innta rollen som en forlengelse av mobilen din. Ifølge produsenten selv ser vi rundt 70 prosent av alt videoinnhold via mobilen i vertikal posisjon. Derfor kan den nye skjermen fra produsenten nå vri seg ettersom hvordan du holder telefonen din, slik at du kan se det samme innhold på en større flate.

En annen arena TV-produsentene ser for seg å ta en større bit av kaken er i spill. For bare noen få år siden var TV-en for treg til at den var noe reelt alternativ til en god PC-skjerm.

Nå kommer TV-er som er fullt på høyde med dedikerte spillskjermer. Blant annet lanserte LG en 48 tommer stor OLED med 5 millisekunder inputlag, 120 bilder i sekundet og 4K oppløsning – hvilket på papiret gjør produktet interessant for dem som vil ha en stor skjerm å spille på. I starten vil nok slike TV-er være kostbare sammenlignet med mindre spillmonitorer, men på sikt vil det være naturlig å tro at prisene blir hyggeligere.

Samsungs Micro-LED-teknologi fås helt opp i 292 tommer.
Ole Henrik Johansen / Tek.no

Noe som også er interessant er at Micro-LED-teknologien nå ser ut til å ha tatt flere skritt videre. Samsung er blant selskapene som baner vei med sin gigantiske 292 tommer. Men det er ikke den gigantiske størrelsen som nødvendigvis er det aller mest interessante.

Frem til nå har TV-er vært et helt panel, pakket inn i et kabinett med nødvendig styringselektronikk. Uansett hvor mye produsentene prøver har ingen klart å fjerne skjermrammen helt, selv om den i flere modeller nå er forsvinnende liten. Men dette endrer seg nå med Micro-LED. Disse skjermene settes sammen av mindre panelbiter, som en slags flis, dermed står du fritt til å selv bestemme størrelse og formfaktor.

Med andre ord kan du kjøpe inn nok fliser til å bygge deg for eksempel en 80 tommer stor TV – og bygge på den samme skjermen med flere fliser med tiden.

Eller så kan du ta av noen fliser og flytte disse midlertidig til et annet rom. Altså kan du ta med deg en mindre del av skjermen i stua og bygge deg en TV på kjøkkenet mens du lager middag.

Denne lille ballen fra Samsung var en av flere roboter vi så på messegulvet. Takket være kunstig intelligens skal den også kunne ta avgjørelser som om det trengs å vaskes hjemme for deg, og utkommandere en vaskerobot dersom det trengs.
Ole Henrik Johansen / Tek.no

PC-produsentene leter etter nye formfaktorer

Lenovos Thinkpad X1 Fold er den første PC-en med foldbar skjerm som er klar for markedslansering.
Stein Jarle Olsen, Tek.no

Årets CES ga som sedvanlig en drøss av nyheter på PC-fronten, men de var stort sett bare litt bedre maskinvare, litt lettere eller andre små oppgraderinger. De mer revolusjonerende endringene så vi fint lite til, med noen få unntak.

Lenovo presenterte for eksempel det de hevder er verdens første bærbare PC med bøyelig skjerm, i form av Thinkpad X1 Fold. Den 13 tommer store OLED-skjermen kan nemlig bøyes på midten, noe som gir en svært kompakt og hendig formfaktor.

Et tilhørende blåtann-tastatur kan dessuten stikkes inn i bretten, som ifølge Lenovo skal gjøre maskinen ekstra godt sikret mot støv og skitt, som var noe Samsung slet med på sin første generasjon Galaxy Fold-telefon.

Også Intel presenterte en bøyelig PC, men riktignok bare i konseptform. Deres såkalte «Horseshoe Bend» er en visjon for hvordan brikkeprodusenten ser for seg at PC-er med bøyelig skjerm kan se ut i fremtiden, med en 17,3 tommers OLED-skjerm i 4:3-format.

Sist ut med bøyelig skjerm var Dell, som viste frem totalt tre nye PC-konsepter på CES. Den bøyelige er kalt Concept Ori (for origami), men de viste også frem en laptop med to skjermer kalt Concept Duet og ikke minst et konsept for en Nintendo Switch-liknende spill-PC kalt Concept UFO. Sistnevnte riktignok under Alienware-merket.

Hvis bøyelig skjerm ikke er noe for deg, hva med to skjermer? Her Dells «Concept Duet».
Stein Jarle Olsen, Tek.no

Alle disse er eksempler på hvordan PC-produsentene famler rundt for å finne den eller de optimale formfaktorene fremover, og på mange måter skyter med hagle for å se hva som fenger. En ting er i alle fall sikkert: Det er ganske sannsynlig at bærbare PC-er kan komme til å finnes i mange utforminger i årene fremover.

IOT blir til IOT

En av forkortelsene som markerte seg i forrige tiår var IOT – Internet of Things, eller tingenes internett på norsk.

Bransjen har visst bestemt seg for at forkortelsen er moden for å endres nå som vi går inn i et nytt tiår. Den nye forkortelsen er fortsatt IOT, men i stedet for å bety Internet of Things vil flere at det nå skal stå for Intelligence of Things.

Ekte kunstig intelligens er noe vi mennesker har drømt om via Sci-Fi-filmer i flere tiår, og i det neste tiåret tror mange at det er i ferd å ta form, i hvert fall litt.

Enkle roboter som skal kunne tolke situasjoner og hjelpe deg med hverdagsoppgaver er blant noe av det vi har fått sett som skal være med å forme det neste tiåret.

Roboter i alle former og fasonger dukket opp på messegulvet.
Ole Henrik Johansen / Tek.no

Enn så lenge er det ganske begrenset hva de ulike robotene kan gjøre for deg. Men likevel får vi en forsmak på hva som vil være en del av hverdagen vår når vi om ti år bikker over i 2030.

For eksempel så vi Samsungs lille rullende kule som skal kunne suse rundt i huset for å oppdage ulike ting, som støvete områder, mens andre roboter var laget for å ta hånd om gulvvasken din.

Disse kan altså tenke og gjøre handlinger uten at du trenger å gi beskjed hver eneste gang. Og det er dette som vil skille kommende maskiner fra de vi hadde i tiåret som var i fremtiden.

Å kunne ha en løsning der tøyet blir vasket, brettet og lagt på plass uten at du trenger å gjøre noe vil vi tro høres forlokkende ut for alle og enhver.

Spillskjermer klarer nå opp mot 360 bilder i sekundet.
Ole Henrik Johansen / Tek.no

Spillskjermer blir lynraske

TV-produsentene kommer som tidligere nevnt med TV-er som er imponerende raske sammenlignet med hva de var tidligere. Men det betyr ikke at spillprodusentene har et forsprang på de litt mindre skjermene – som de fleste aktive spillere sverger til.

De siste årene har nemlig også disse skjermene gjennomgått store forandringer. For mange har synkronisering av grafikken mellom skjerm og skjermkort gjort at grafikken har sklidd jevnere og uten feil.

For andre har antall bilder i sekundet vært viktig. Også kjent som High Frame Rate (HFR). I spill med mye bevegelse og behov for presisjon i det du skal fyre av, er bildeflyten viktig. For noen år siden tok skjermene et heftig sprang fra 60 bilder i sekundet til opp mot 144, og siste skrik har vært 240 bilder i sekundet.

Når tar produsentene steget videre, og Asus er den som leder an med sin nye spillskjerm som klarer hele 360 bilder i sekundet om du klarer deg med Full HD-oppløsning.

I tillegg til har vi besøkt flere produsenter på CES hvor bærbare maskiner med HFR også har vært fokuset. Her var også Asus en av dem som var frempå, med en maskin som kunne trykke ut hele 300 bilder i sekundet.

Et høyt antall bilder i sekundet sikrer en jevnest mulig bevegelse når du skal prøve å treffe noen, og spesielt godt merker man dette når noen kommer litt tett på deg. PC-produsentene leter etter nye formfaktorer

Lidar, lidar, lidar

Ett ord viste årets CES med tydelighet at du bør merke deg, og det er lidar – eller LiDAR, slik noen gjerne vil at det skal skrives. Lidar er satt sammen av ordene «light» og «radar», og er en meget sentral del av mange av systemene som er i utvikling for å gi oss ekte selvkjøring i fremtiden.

Lidarer bruker laserpulser til å skanne omgivelsene ved å måle tiden det tar for laseren til å bli reflektert tilbake, og resultatet er et nøyaktig kart over omgivelsene som kan brukes til navigering og selvkjøring.

Sammenliknet med radar, som i hovedsak fungerer på samme måte, bare med radiobølger, har lidarer betydelig høyere oppløsning og er dermed i stand til å skanne omgivelsene bedre. Se videosnutten over for et eksempel på hva en lidarløsning kan se.

En typisk lidar, her på Aptiv og Lyfts selvkjørende demonstrasjonsbiler i Las Vegas. Ofte sitter disse som en liten sylinder oppå bilen.
Stein Jarle Olsen, Tek.no

Sammenliknet med kamerabasert skanning er de betydelig mindre følsomme for ting som mørke, sterkt sollys, regn, tåke og tykt snøfall. Ulempen med lidarer er at de har vært store, uhåndterlige og ikke minst dyre.

Det ser nå ut til å endre seg. Lidar-giganten Velodyne viste for eksempel sin nye Velabit, som er en mye mindre lidar med mindre rekkevidde og mye lavere pris enn tidligere. Tidligere lidarer fra selskapet har for eksempel gjerne kostet 75.000 dollar (godt over 650.000 kroner), mens Velabit ikke koster mer enn 100 dollar, som er betydelig mer aktuelt for masseproduksjon.

Velodynes nye «Velabit»-lidar er betydelig mindre og rimeligere enn før.
Stein Jarle Olsen, Tek.no

Den er også såpass kompakt at den ikke behøver noen stor «klump» på taket, slik mange testbiler med lidar har hatt frem til nå. Minuset er altså rekkevidden, som er på rundt 100 meter, i stedet for 200 meter, slik større sensorer gjerne har.

På CES-messen var det en stor avdeling av «automotive»-hallen som i praksis kun handlet om lidar, og de fleste fremhevet samme budskap, med høyere oppløsning, større rekkevidde, større synsvinkel og billigere enn før. Også giganten Bosch varslet at de kommer med lidar.

En typisk lidar som gjerne plasseres oppå bilen. På innsiden spinner den rundt. Her fra selskapet Robosense.
Stein Jarle Olsen, Tek.no

Tesla-sjef Elon Musk har for øvrig erklært at enhver bilprodusent som lener seg på lidarer er «fordømt», og at det er som å ha en haug med dyre og unødvendige blindtarmer.

Det mener Velodyne-sjef Anand Gopalan kan ha vært riktig for ti år siden, da lidarer var mye større og dyrere, men at Musk nå baserer seg på gammel informasjon.

– Det toget har ærlig talt gått. Og jeg synes Elon er «out of touch», sier Gopalan til The Verge.

Teslas biler bruker for øvrig en kombinasjon av kameraer og radarer til sin Autopilot.

Hos LG, som hos nesten aller andre produsenter, var 5G en av de store temaene.
Ole Henrik Johansen / Tek.no

5G kommer for fullt

I dag er den fjerde generasjonen mobilnett (4G) noe vi alle bruker. Men dette er nå i ferd med å få en arvtager, kjent som 5G.

Betegnelsen har du muligens hørt før. Telenor bekreftet allerede i fjor at de var i gang med å teste ut 5G på Elverum. Og de første prototypene ble visst på messe før dette også.

Forskjellen i år er at teknologien virker langt mer moden for utrulling. Stadig flere telefoner, nettbrett og bærbare datamaskiner kunne nå skilte med innbygget støtte for 5G.

Og det er lite tvil om at også bilbransjen ønsker denne teknologien velkommen.

Begrepet selvkjørende biler tar også stadig flere skritt i riktig retning. For at bilene skal kunne kommunisere sammen, er 5G en sentral brikke for at dette skal kunne skje raskt nok.

Med dagens 4G har vi nemlig båndbredde som er raskt nok til å ta unna det meste av det i trenger å overføre av data, men forskjellen opp til 5G er hvor raskt disse prosessene kan settes i gang.

Det er nemlig ikke spesielt ideelt å ha høy svartid på forespørsler når ting som beveger seg i hastighet skal snakke sammen. Denne reduserte forsinkelsen vil også gjøre 5G langt mer attraktivt som et alternativ for tradisjonelt bredbånd hjemme, selv for gamere. 4G har tross alt kunnet by på rask nedlastingshastighet, men ikke lav forsinkelse, som er kritisk i veldig mange onlinespill.

Derfor blir det spennende å se hvordan 5G og ikke minst prising av datapakker knyttet til dette nettet blir. Forhåpentligvis vil forbrukerne få nær ubegrenset databruk til en pris som kan konkurrere med dagens bredbånd.

annonse

Les også