En kiropraktor på fire hjul
Model S Plaid er det mest ekstreme vi har kjørt.
Hva kan man gjøre med en Tesla til 1,3 millioner kroner?
Vi valgte å dra til Sverige for å kjøpe billig ribbe da vi fikk låne en Model S Plaid. For det er antakelig julematen du har råd til når du har betalt for verdens dyreste Tesla - og for alle fartsbøtene den servererer.
Dette er en ekstrem skapning. 0–100-tiden er 2,1 sekunder, og du skal ikke kjæle mye med gasspedalen for å utløse en solid del av den energien.
Her er det rett og slett en ganske aktiv, faktisk tidvis slitsom, jobb å passe på at man ikke er oppe i lysets hastighet. Det føles egentlig ikke som de tre motorene har noen som helst belastning. Bilen går bare umiddelbart så fort som den tror at du vil.
Forrykende gassrespons
– Er det ikke noen form for massasje i setene her?
– Nei, det er ikke det, kom det fra passasjersetet.
Det som er en selvfølge i steindyre, raske, luksusbiler har Tesla hoppet over. Kanskje så de for seg at rykket i bilen under hard akselerasjon skulle være nok til å trykke på plass eventuelle rygghvirvler på vidvanke.
For dette er ikke bare en bil, det er en elektrisk kiropraktor på fire hjul. Det er en fysisk opplevelse å kjøre den - og en enda mer skjellsettende opplevelse å sitte på i den, siden du aldri vet når den gærne sjåføren kan finne på å «teste» tiden fra 0–60 kilometer i timen.
Akselerasjon i en Model S Plaid føles egentlig ikke som å akselerere. Det føles som å kastes avgårde.
«Ønsker» å kjøres fort
Samtidig føles det også som naturtilstanden til Model S Plaid. Dens tre motorer har forsvinnende lite vekt å flytte på per stykk. Følelsen er litt den samme som når du lytter til en vanvittig dyr høyttaler.
Det er egentlig ikke høyttaleren som spiller når gåsehuden setter inn. Det er i stedet luftens naturtilstand å bevege seg slik.
En Model S Plaid har innmari lyst til å kjøres hardt. Men det gjør den også slitsom. For passasjerene setter ikke pris på det som annet enn «demonstrasjon», og med mindre du følger godt nok med til å vite hva slags millisekund du skal slippe gasspedalen i setter neppe UP pris på det heller.
Da nyhetens interesse rundt den ekstreme responsen hadde gitt seg - jekket vi ytelsen ned til «sport». Da føles Model S Plaid mer som å kjøre en «vanlig Tesla».
Forferdelig ratt
På vår ferd mot kjøpesenteret i Töcksfors, der det bor ribbe til 60 knugenkroner kiloet, oppdaget vi noen viktige ting om Model S Plaid.
En av de tingene var at vi hatet rattet.
Plaid har et firkantet ratt, utformet som rattet i en Formel 1-bil, eller styreinnretningen på et fly. Idéen fungerer nok fint dersom du kun trenger å vri det én omdreining rundt. Men i Model S er det fortsatt en helt vanlig mekanisk styring, og dermed må du vri rattet, eller «yoken», mange ganger rundt.
Vi lærte oss til slutt å kjøre Plaiden som en lastebil, med håndbaken mot de delene av yoken som var jevne, mens vi ignorerte at halve rattsirkelen manglet. Å bytte grep ti ganger på vei inn og ut av rundkjøringen var uaktuelt.
Hva slags vei blinker jeg nå?
Et større irritasjonsmoment i rundkjøringen er blinklysknappene. Her er det ingen spak. Teslaer er notoriske for å rydde vekk alt av fysisk dilldall i kupéen. Et flott eksempel er at du jo knapt vet at du har et hanskerom, før noen i bilen sier «open the glove compartment», og en fullstendig umerket del av dasjbordet åpner seg.
Men tilbake til blinklysene; de betjenes med «force touch» - du må presse ned på et område på rattet før du får en vibrasjonstilbakemelding om at ønsket ditt er registrert.
Og etter tre roteringer av rattet er det slett ikke sikkert du har full oversikt over hvilken pil som er den riktige for veien du skal heller - samme hvor lenge du ser ned på rattet ditt.
Du skal helst ikke se på rattet ditt så innmari lenge. Skjerpings!
Bedre sikt
Men det firkantete rattet betyr at du ser betraktelig mer av den store skjermen foran deg. Og for det meste blir du faktisk vant til å kjøre med yoke på ganske kort tid, selv om den vanen kanskje ikke innebærer å kjøre bilen helt på måten Elon Musk så for seg da han bestilte jagerflystyring til sportsbilen sin.
Det gir også bedre sikt ut av bilen forover.
Om sluttsummen blir positiv eller negativ når vi legger sammen bedre sikt forover med mer kronglete betjening i komplekse trafikksituasjoner vet vi ikke.
Steindyr Asker-Passat
Model S Plaid starter på rundt 1,2 millioner kroner, men når du har lagt til litt tilbehør, så som større hjul, oppgradert interiør og tilhengerfeste, havner du fort på drygt 1,3 millioner - som vår testbil koster.
Utseendemessig skal du følge med i timen for å skille denne bilen fra ni år gamle Asker-Passater. Den har en liten karbonlist av en spoiler på bagasjeromslokket og et firkantet emblem som viser en variant av «Plaid speed»-grafikken fra den herlig idiotiske sci-fi-parodien Space Balls, som Dark Helmet, unnskyld - Elon Musk, er en offentlig fan av.
Synligste forskjell er bostavene på skiltet
Tidlige Model S-er hadde en egen modus for «Ludicrous speed» som også er en referanse hentet fra Mel Brooks-filmen.
For folk flest er det nok mest skiltene, for tiden med bokstavene EE på, som avslører at dette er noe spesielt. Siden Model 3 begynte å komme på veiene har det knapt nok vært registrert en Model S i Norge. De fleste av de nyeste står på EK-skilter.
En Model S på EE-skilter har enten fått nye skilter, eller så er det noe mer spesielt.
Slik som denne her.
Klassereisen
Det er en grunn til klengenavnet Model S fikk i begynnelsen. Ikke bare gikk det svært mange slike biler i Asker, men prisen var også på linje med en helt vanlig familiebil. De rimeligste Model S-ene startet på et tidspunkt rett under 500.000 kroner, og overlappet dermed med en greit utstyrt Passat.
Nå overlapper Model S, og Plaid spesielt, med helt andre biler.
Konkurrentene til denne bilen heter for eksempel Mercedes EQS, Porsche Taycan eller Audi e-Tron GT. Alle fås i området rundt millionen, og er nokså greit utstyrt innen du passerer 1,3 millioner.
Krigen mot Porsche
Porsche er bilen som spesifikt er nevnt av Elon Musk, som mente Model S Plaid var raskere enn en Porsche, og tryggere enn en Volvo etter å ha prøvekjørt monsteret.
Selv de eldste Model S-ene har akselerasjon til å holde følge med en Porsche Taycan - raskeste Turbo S-modell bruker 2,8 sekunder på sprinten, men Porsche på sin side har vært opptatt av at deres elektriske sportsbil kan opprettholde ytelsen over tid.
Og Model S, med sine tre elektriske motorer og påstått rundt 1000 hestekrefter, må ses i sammenheng med den lille feiden, bilprodusenter mellom. Ikke så rart det ikke er en vanlig familiebil lenger.
God plass til ribba
Vel fremme ved Eurocash var det på tide å dra kortet for billig ribbe, og håpe man fikk plass. Det skulle vise seg å være plass til fire kilo ribbe nesten uansett hvor vi ville ha den. Selv i midtkonsollen fant vi en åpning som var stor nok til julematen.
Det er altså en romslig bil dette her. Og skulle du ha behov for å frakte en hel gris hjem til jul kan du legge ned baksetene enkelt med knapper som betjenes fra bagasjeromsåpningen.
Den holder mange av Musks lovnader, men ...
Etter en dagstur til broderfolket parkerte vi verdens råeste Tesla der den hørte hjemme, på Tesla-senteret på Rud.
Da hadde vi også rukket å gjøre oss opp noen tanker om bilen.
Den er åpenbart de fleste av tingene Tesla og Elon Musk sier at den er - og viktigst; den er gruelig rask.
Mindre futuristisk enn lovet
I markedsføringen ble bilen vist med storspillet The Witcher på skjermene. Foran og bak. Det er nemlig en liten skjerm i midtkonsollen bak.
Det ble lovet gamingopplevelser med trådløs håndkontroll fra hvor som helst i bilen. Til tross for at ytelsen på datamaskinen som driver bilen kanskje er like heftig som Tesla-sjefen lovet - er det ingen ny gamingopplevelse her.
Og på skjermen bak i bilen kan du bare se på strømmetjenester. Der fungerer ikke de sedvanlige Tesla-spillene heller.
Spill vi bare fikk til å fungere med kablet håndkontroller. Vi skal holde muligheten åpen for at andre kontrollere enn vår Xbox-kontroller ville virket.
Men dette «luksuspoenget» er ett som et stykke på vei kunne gjort opp for komfortfunksjonene Model S Plaid mangler sammenliknet med andre elbiler godt over millionen.
Og alt Model S Plaid ikke er
Model S Plaid er ikke egentlig så egnet for steder med begrenset hastighet. Du må begrense den for å ikke konstant kjenne førerkortet bli lettere i lommen, og da kan du kjøre en vanlig Tesla, eller en konkurrent.
Den er ikke spesielt luksuriøs. En elektrisk S-klasse, EQS, fra Mercedes stiller med både hurtighet og luksus. Du kan få massasjen din mens du sparkes akkurat passelig fort opp til 110-grensa på motorveien. Det går tross alt ikke fortere enn at du vet når du skal slippe gassen.
Model S Plaid ser heller ikke ut som noe spesielt. Skjønt, å ha en såkalt «sleeper» - en ekstrembil få ser at er ekstreme - har verdi for noen. Men for deg som vil vise frem at du har brukt 1,3 millioner på bil er det kanskje ikke så gøy at den er nesten helt lik bruktbiler på Finn.no til under 300.000 kroner. Den har ikke «hva f*en»-faktoren til en e-Tron GT som alle ser at er noe utenom det vanlige.
Hvorfor ikke en Model Y til hver årstid?
Så da står vi igjen med en skikkelig dyr Model S, som du enten får kjeft av familien din, eller UP, eller begge deler for å kjøre slik den har lyst til å bli kjørt.
Når du i stedet kunne hatt to mer enn raske nok Model Y-er - en på sommerdekk og en på vinterdekk - til samme pris.
Samtidig - ett trykk på gasspedalen her er så spinnvilt at absolutt alle burde prøvekjøre en. Bare pass på at fartsgrensen er høy der du gjør det.