– HTC Vive er den morsomste dingsen jeg har prøvd
Endelig er HTCs VR-briller klare for salg.
Tek.no / Barcelona: – Det er viktig at brukeren vet at dette er virtuell virkelighet, forklarte mannen foran meg da jeg spurte hvorfor kameraet på VR-brillene gjorde alt tegneserieaktig.
– Pøh! Hvordan kan det være et problem? Pikslene er jo godt synlige, tenkte jeg, mens jeg nikket og smilte.
Få minutter senere åpnet jeg munnen da spillet ville ha meg til å drikke av en virtuell kopp.
Ligger HTCs fremtid i VR?
Hvis HTC er en ren produsent av VR-briller om ett år eller to, tror jeg ingen blir overrasket. I hvert fall ingen av oss som har fått noen prøver underveis i utviklingen av HTC Vive.
Vi snakker faktisk om selskapets høyeste imponasjefaktor siden de fantastiske Hero- og Desire-mobilene, som den gang etablerte HTC som en av lederne på Android-plattformen.
Lederposisjonen har de siden mistet til konkurrenter som Samsung og Huawei, men med Vive og VR har de på nytt muligheten. Foreløpig ser det lyst ut. Veldig lyst.
Video av demonstrasjonen ser du nederst i saken.
Slik gikk det i begynnelsen
Jeg har ikke god tålmodighet. Å teste samme produkt flere ganger, når det er en ufattelig mengde spennende teknologi der ute gjør jeg sjelden. Men i dag prøvde jeg HTC Vive for tredje gang. Opplevelsen er så grenseløst imponerende, at jeg ikke takket nei da tilbudet om å prøve den ferdige utgaven dukket opp i innboksen.
En svært viktig del av årsaken til dette er at man med Vive er inni VR-opplevelsen med hele seg. Man kan gå rundt inni verdenen som tegnes opp. Det gir en langt dypere opplevelse enn å bare kunne snu hodet, eller bøye seg opp og ned slik mange andre VR-briller tillater.
Mye har skjedd med maskinvaren underveis. På første forsøk stakk det kabler ut av alle delene, og snublefaktoren var høy. Den gang var også programvaren nokså tidlig, men jeg kunne skimte det enorme potensialet gjennom demospøkelsets hvite laken.
Omgang to bød på trådløse håndkontrollere og en litt mer samlet kabelsalat. VR-brillene var fortsatt uferdige, men opplevelsen hadde blitt bedre, til tross for at innholdet jeg fikk spille gjennom i dem var det samme som første gang jeg fikk prøve Vive.
Vil du ha mer detaljert informajon om HTCs fremgang med Vive kan du besøke de to tidligere sniktittene under:
Perfekt på tredje forsøk
Nyeste utgave av Vive er så godt som ferdig, og ble først vist frem på CES for et par måneder siden, men først nå rakk jeg å få prøvd dem. Denne gangen sitter absolutt alt som det skal.
Kabelsalaten er samlet til én sammenhengende bit som går fra brillene og til en koblingsboks, der de deler seg igjen før de møter PC-en som driver showet.Her er også en viktig forskjell kontra de mange andre variantene som drives av mobiltelefoner eller til og med har innebygget prosesseringskraft. Vive krever en kraftig PC for å fungere, og det synes på innholdet.
HTCs trådløse håndkontrollene har endelig blitt ferdige, og ser langt mer tiltalende ut enn de gjorde forrige gang.
Viktigst er et påmontert kamera foran på brillene. Der brillene tidligere bare viste et virtuelt gjerde hvis jeg nærmet meg vegger, skrus nå kameraet på, og jeg ser eventuelle hindringer rundt meg. Men det hele er strekete og nesten litt karikert. Fargene er heller ikke realistiske. Virkeligheten sminkes kraftig, men du ser hvor du er i forhold til den.
Et par trykk på en egen knapp i håndkontrollene aktiverer kameraet hele tiden, i fall du trenger syn i noen øyeblikk, men ikke vil ta av deg brillene. Innholdet ser fortsatt tegneserieaktig ut, men noen forsinkelse la jeg ikke merke til.
Jeg glemte hvor jeg var
Slik presenterer Owlchemy Labs Job Simulator på Youtube.
Inni brillene startet demonstrasjonen med Job Simulator. En skjerm dukket opp som fortalte meg hva jeg skulle gjøre. Det hele foregikk litt som et klassisk adventurespill, der du får et mål, men må finne ut av hvordan det skal utføres selv. Nå er innholdet til dels overtydelig, for eksempel med et tastatur som bare har to knapper, men innimellom tok det noen øyeblikk å finne ut hva slags rekkefølge ting måtte skje i, og hvor den riktige knappen var.
Det var også her jeg fikk beskjed om å drikke vann, og i vanvare åpnet munnen da koppen kom mot ansiktet. For en gangs skyld takket jeg eventuelle høyere makter for at jeg hadde en diger maske på meg. Hvis ikke kunne det fort blitt synlig hvor flau jeg var over forglemmelsen.
I neste runde ble tempoet skrudd kraftig opp. Det var duket for Space Pirate Training.
Måtte hoppe unna for å overleve
Plutselig kom det nemlig romskip mot meg. Mitt eget romskip lå rykende og krasjet bak meg. Kontrollerne ble til en laserpistol i hver hånd, og et grep bak på ryggen hentet frem et skjold som kunne reflektere laserskuddene tilbake til fiendene.
De første små bølgene av angrep var enkle. De hersens greiene lot seg enkelt skyte ned, og det hele var moro uten å være så utfordrende. Det endret seg raskt. Stadig flere fiender kom mot meg, og det ble etter hvert vanskelig å ha kontroll på alle sammen. Én ytterst til høyre i synsfeltet. En annen så langt til venstre at jeg måtte snu hodet for å se den.
Da det dukket opp fiender i midten foran, mens jeg fortsatt jobbe med å skyte ned de andre to, ble det plutselig svært vanskelig å beholde kontrollen. Skudd begynte å komme mot meg uten at jeg fikk gjort så mye med avsenderne.
En slags bullet time-effekt ala den Max Payne og The Matrix reddet meg flere ganger, men jeg måtte hoppe raskt unna for å overleve. Plutselig var spillet blitt til en gymtime. Skjoldet hadde jeg for lengst glemt at jeg kunne berge meg med.
Jeg ble svært takknemlig da jeg fikk beskjed om å kjøre gjennom denne demonstrasjonen på nytt. Så moro!
Noen (flink) vognmaker er jeg ei
Teaservideo for Fantastic Contraption på HTC Vive.
Til slutt var det duket for spillet Fantastic Contraption. Hvis du husker spillet The Incredible Machine fra nittitallet, er det på sett og vis tipp tipp tipp tipp tipp oldefaren til Fantastic Contraption.
Her fikk jeg utdelt byggematerialer, et målområde og begge håndkontrollene mine ble til ... blomster?!
Jeg aner ikke hvorfor blomsterdesignen er brukt. Den virket ikke å ha så mye med resten av spillet å gjøre, men blomsten ble til en slags klype da jeg forsøkte å ta tak i ting.
Byggematerialene måtte brukes til å bygge en vogn som kunne ta med seg en ballong inn i målområdet. Jeg kunne strekke og vri på materialene, og laget en mengde ganske elendige farkoster før jeg fikk justert alt riktig, og sendte ballongen i mål.
Om demonstrasjonen tok ti minutter eller tretti aner jeg oppriktig talt ikke. Jeg glemte rett og slett fullstendig av tiden, men antar at HTCs operatør hadde full kontroll på hvor mye jeg ble tilmålt. Foruten da jeg åpnet munnen for å drikke tenkte jeg heller ikke på at dette var den eneste prøverunden så langt som har foregått foran andre messetilskuere. Tidligere foregikk visningene bak lukkede dører.
Ikke la Cardboard skuffe deg bort fra VR
Jeg bruker VR-produkter av og til, og har både en plastklone av Google Cardboard i tillegg til en Samsung Gear VR for hånden. Gear VR fungerer godt, har store mengder innhold og er stort sett en fornøyelse å bruke. Cardboard er på en måte et fint produkt, siden det gir folk en veldig billig smakebit på hva dette er. Likevel liker jeg ikke Cardboard-variantene så godt. Jeg er redd de gir nysgjerrige mennesker feil svar på hva VR kan være.
Hvis du lurer på hva VR er, og prøver Google Cardboard risikerer du at svaret skuffer deg. Selv Gear VR-opplevelsen er langt bedre, til tross for at også den drives av en telefon.
Men Vive spiller likevel i en helt annen dimensjon enn Gear VR. Der Gear VR bare lar meg snu på hodet for å virkelig delta, er Vive et magisk rom som lar meg fordype meg fullstendig i det jeg holder på med. Så fullstendig at HTCs representant faktisk har helt rett. Det er viktig å vite at dette ikke er ekte. Da begynner vi å snakke virtuell fugl.
Se video av da vi prøvde HTC Vive:
