Til hovedinnhold
SniktittOculus Rift DK2

Oculus Rift har blitt enda bedre

Med DK2 har Rift fått nye funksjoner, bedre oppløsning og blitt enklere i bruk.

Varg Aamo, Tek.no

Det tok ikke veldig lang tid fra VR-brillen Rift «Crystal Cove» ble avduket til Oculus VR lagde en variant som du faktisk kunne få kjøpt, og for litt siden fikk vi fatt i et eksemplar av nyheten – Oculus Rift DK2. Som navnet indikerer er dette den andre generasjonen av utviklersett fra selskapet, og den skal visstnok bli den aller siste Rift-modellen som går ut på samlebåndet før en ferdig forbrukermodell lanseres.

Da vi fikk teste Crystal Cove-prototypen av Oculus Rift under årets CES-messe endte vi med å kalle den helt fantastisk, og med god grunn. Forbedringene fra den allerede imponerende utviklersettet av Rift var nemlig både mange og vesentlige, fra spesifikasjoner som bedre oppløsning, til nye funksjoner som lav bestandighet i bildet. Nå har vi fått brukt nyheten en stund, og klarer å se på den med et litt mer edruelig blikk – og nå ser vi klart at det fremdeles er mye som kan forbedres.

Gir fortsatt bevegelsessyke

Med dette lille kameraet spores hodebevegelsene dine i Rift-verdenen. Det hjelper litt, men fjerner ikke problemet helt.Foto: Varg Aamo, Tek.no

Det suverent viktigste problemet for Oculus Rift har alltid vært, og er fremdeles, Rift-syken. Følelsen av kvalme, svimmelhet og generelt ubehag som enkelte får av å bruke VR-brillene gjør dem i praksis ubrukelige, siden den gjør det umulig å ha skikkelig fokus på opplevelsen man liksom skal nyte.

Her i Tek er det nok Gamer.no-journalist Audun Rodem som er mest plaget av fenomenet, og han forteller at han fremdeles får et merkbart ubehag av brillene.

Problemet er størst når figuren han styrer i den virtuelle verdenen beveger seg rundt til fots, og blir styrt av mus, tastatur eller spillkontrollere. Når figuren hans beveger seg uten at han styrer dette, slik som i teknologidemoen Titans of Space, er problemet langt mindre – men dette er altså fortsatt et problem.

Lavbestandighets-forbedringene, den høyere oppløsningen og den raskere bildeoppdateringen enn i forrige generasjons utviklersett har bidratt til å gjøre Rift-syken til et mindre problem enn før. Kanskje kan VR-tilbehør som «tredemøllen» Virtuix Omni og hele drakter som PrioVR fjerne det helt. Men fremdeles er altså ikke Oculus VR i mål med å fjerne disse ulempene.

Sliter med uskarpe kanter

En annen utfordring, som er ny i Rift DK2 – eller som først ble synlig med en oppgradert skjerm – er at kantene i bildet fremstår som noe uskarpe. Om dette skyldes at vi har justert brillene feil på alle som har fått prøve dem, eller at optikken inni brillene fortsatt ikke er helt riktig slipt, er vi usikre på. Men det er en kjensgjerning at ting som ikke er rett foran oss i synsfeltet blir mindre skarpe enn de burde vært.

Det er vanskelig å beskrive problemet, men enkelte detaljer i det som skulle vært sidesynet blir rett og slett borte. På én måte er dette en svært god gjengivelse av hvordan øynene fungerer. Sidesynet vårt er nemlig ikke helt skarpt, og når vi bare snur øynene våre sidelengs snur vi også på skarpsynet vårt. Inni en Oculus Rift DK2 er imidlertid de delene av bildet som vises i «sidesynet» alltid litt uklare – for selv om vi snur på øyeeplene våre, forholder jo linsene seg fast.

Dette er nok viktigere å fikse på enn å fortsette å dytte oppløsningen til værs, ettersom illusjonen om at vi befinner oss i en annen verden slår sprekker ganske kjapt når vi plutselig, ut av det blå, blir lett svaksynte ved å titte litt ut til siden eller å slå blikket ned. Et problem som kan være relatert til dette er at det tidvis er doble eller tredoble kanter på ting i flere forskjellige farger.

Plagsomt etterslep fra mørkt til lyst

En av de store nyhetene med den nye varianten av Oculus Rift var skjermpanelet som sitter bak linsene. Her har nemlig Oculus puttet inn et OLED-panel, som gir betydelig bedre sortnivåer, kontrast og fargegjengivelse enn andre typer skjermteknologi. Dette panelet har imidlertid et problem som later til å ha gått Oculus-utviklerne hus forbi.

Skjermpanelet i Rift DK2 sliter nemlig en del med etterslep fra mørke til lyse partier. Dette kan fremprovoseres for å bli ekstra synlig ved å la et helt sort objekt flytte seg over en helt hvit bakgrunn, men påvirker naturlig nok helhetsinntrykket i alle slags applikasjoner med lyse og mørke farger.

Denne utfordringen skal visstnok kunne rettes på med en programvarefiks, men enn så lenge er slikt kun tilgjengelige som tredjeparts «hacks» – og det fungerer ikke av seg selv i alle miljøer. Inntil Oculus' eget utviklerverktøy får implementert en slik fiks i grensesnittet mellom brillen og datamaskiner vil du med andre ord ikke få en optimal opplevelse til enhver tid.

Men ulemper til tross, det er nok av lyspunkter med nyheten også.

Joda, den er fortsatt uhorvelig mye bedre

La det bare være sagt Oculus Rift DK2 er svært mye bedre enn forgjengeren på absolutt alle punkter. Problemene vi har nevnt ovenfor er definitivt til stede, og noe som må rettes opp i før Oculus Rift er klar til å gå ut på markedet.

Men det er ikke til å stikke under en stol at selskapet har kommet langt på bare et år.

Selv om oppløsningen «bare» er Full HD, er dette så høyt at følelsen av å ha på seg en hatt med innebygd myggnetting er nesten helt borte. Selvfølgelig ser man fremdeles de individuelle pikslene dersom man ser etter, og det sorte rutenettet er ekstra godt synlig når man titter på noe lyst. Men bedre har det blitt, og enda bedre skal det bli.

Innføringen av lav bildebestandighet i måten panelet viser deg innhold på er en annen betydelig forbedring, som fjerner det aller meste av etterslepet vi ble kjent med i Rift DK1. Når vi slår av denne funksjonen i de nye brillene fatter vi ikke at vi ikke reagerte kraftigere på etterslepet i første versjon, for opplevelsen blir rett og slett massivt forbedret.

Det medfølgende kameraet, som lar oss spore bevegelsene til hodet, og dermed lar oss lene oss frem, tilbake og sidelengs, er et annet sprang i riktig retning. Å titte rundt hjørner og over kanter er én ting, men bare det at vi ikke lenger har hodet «låst» i én posisjon gjør helheten svært mye bedre. Dette er også en forbedring det er lett å glemme, helt til man slår av funksjonen – selv om det er en nokså foruroligende følelse å plutselig få bråstopp i bevegelsene sine fordi man har lent seg utenfor kameraets «synsfelt».

Det har også blitt vesentlig lettere å kalibrere øyeavstand til brukerne siden sist vi fikk en Oculus Rift i hus, men dette skyldes hovedsakelig at utviklerprogramvaren nå både er påkrevd å installere, og byr på egne profiler til hver bruker. Av andre små finurligheter har ergonomien blitt endret på, kabelfestene er fullstendig redesignet, og den lille kontrollboksen er borte vekk, samt en del andre ytre forbedringer som vi bemerket da vi pakket opp DK2.

Den spennende veien videre

Oculus Rift DK2 har kommet uhorvelig langt sammenliknet med den ett år eldre Oculus Rift Development Kit. Det gjør det lettere å se problemene som fortsatt finnes.Foto: Varg Aamo, Tek.no

Oculus Rift DK2 er som sagt en utviklermodell, og til dét formålet gjør den jobben sin godt. Skal du utvikle et spill, en opplevelsesreise eller noen annen slags programvare for Riften, så får du det du trenger. Posisjonssporing av hodet er godt integrert, og selve brillen gjør det hele langt mer behagelig enn den første utviklerbrillen var i stand til.

Den nye Oculus Rift «Crescent Bay»-prototypen lover svært godt.Foto: Oculus VR

Samtidig sies det at det ikke vil komme noen ny utviklermodell før den endelige forbrukermodellen slippes. I så måte er nyheten om Crescent Bay-prototypen veldig spennende – for i denne er nemlig både optikken forbedret og oppløsningen hevet, noe som forhåpentligvis tar knekken på noen av problemene vi har støtt på mens vi har testet de nye brillene.

Lavere vekt, bedre ergonomi, innebygd surround-lyd og posisjonssporing av hodet i 360 grader er andre finesser som vil være fint å få på plass. Endatil skal ikke dette være alt, for Oculus VR lover at heller ikke Crescent Bay-modellen skal være representativ for det ferdige produktet.

At vi nå klarer å finne en rekke feil og mangler i Oculus Rift er uansett et godt tegn. Halleluja-stemningen vi følte på i redaksjonen etter å ha fått prøve den første utviklermodellen kom først og fremst av at vi for første gang fikk se et VR-konsept som kunne bli noe av, og som hadde potensiale til å faktisk bli bra.

At vi nå kan sette fingeren på det som mangler, betyr at konseptet har forlatt krybben, og har begynt å ta sine første skritt. Nå gjenstår bare å luke vekk noen barnesykdommer.

Etter alle solemerker er Oculus VR godt i gang med dette allerede.

Se også vårt videointervju med Joseph Chen i Oculus VR:
Video: Helt nye Oculus Rift er fantastisk »

annonse