Tungvekterkamera med mye å tilby
Nikons nye flaggskip skal ta opp kampen med Canon.
På pressekonferanser tidligere såvel som her på CES har Akams utskremte fått leke litt med Nikons nye flaggskip, D4, et kamera Nikon selv beskriver som et multimediekamera. Fortjener det den betegnelsen, eller burde man gitt det en annen? Vi har tatt en liten titt, og her kommer vårt førsteinntrykk:
Nikon D4 gir inntrykk av å være frest ut av en aluminiumsblokk - en tung en - og hvis det er en overraskelse for deg, kan du like gjerne slutte å lese nå. Da er dette helt avgjort ikke kameraet for deg.
At D4 er solid er ingen nyhet i seg selv - det har Nikons proffmodeller alltid vært - men med D4 synes Nikon å ha vært nøye til nesten et Pentaxisk nivå. For eksempel er det nå lagt inn en plastlist mellom gummigrepet under/foran utløserknappen, slik at gummien ikke skal skli opp når den blir slitt og strukket, og dermed komme i veien for kommandohjulet. Å passe på detaljene er tydeligvis bare fornavnet.
Lukkeren er konstruert i karbonfiber, og er testet til 400 000 utløsninger - 100 000 flere enn D3s. Og her ser det ut til at vi har truffet Nikons filosofi bak D4: Bedre på alle punkter. Det har dobbelt så mye bufferminne som D3s, større skjerm, er 40 gram lettere, og er utstyrt med et utall funksjoner og forbedringer som til sammen utgjør et ganske heftig steg opp.
D4 er tungt, selv om det er 40 gram lettere enn D3s, og den føles stor. Langt fra alle vil finne dette et komfortabelt kamera å holde, spesielt i høydeformat, og uansett hvilket grep du bruker er kameraet en tanke for tjukt for at grepet blir helt komfortabelt, selv for oss med forholdsvis gjennomsnittlig nevestørrelse. Personlig foretrekker jeg et kamera med avtagbart vertikalgrep, slik at man kan velge å ikke ta det med om vekten man sleper på er av avgjørende betydning, men det kan man da altså ikke på D4. Likevel, det har sine fordeler også, og for eksempel gir et innebygget vertikalgrep flere muligheter for layout av knapper og brytere på baksiden, samt større skjerm. Det er absolutt ikke sikkert det hadde vært plass til en 3,2" stor skjerm på D4 dersom vertikalgrepet ikke var fastmontert.
D4 er utstyrt med ett hovedkommanduhjul på baksiden, og to underkommandojoysticker - en for hvert av grepene. Uansett hvilken du bruker er den like langt unna tommelen, og dermed enklere å finne i blinde. Joysticken som tilhører vertikalgrepet vil imidlertid også fungere som hovedkommandohjulet, siden det vil være utenfor rekkevidde når kameraet brukes i høydeposisjon. Vi fikk ikke prøvd dette veldig mye, men basert på det vi fikk prøve, bød ikke dette på noen vesentlig konflikter, slik vi kunne se det.
Ergonomien på D4 er i store trekk ganske kjent fra tidligere modeller, og er i store trekk ikke vesentlig endret. Ser man på detaljene, er det imidlertid nok av nye ting å finne. Opplyste knapper når displaylyset er på er for enkelte en god nok nyhet til å bytte kamera, og i tillegg kan D4 by på en rekke småting som har fått føle Nikons finpuss. For eksempel har utløserknappen fått en annen vinkel enn før for å gi bedre komfort, forkusbryteren har blitt endret slik at den fungerer på samme måte som andre nyere kameraer fra Nikon (vri for å veksle mellom MF og AF, trykk inn og bruk kommandohjulet for å velge lysmålesystem), og modusvelgeren til venstre har fått et lokk som visstnok skal hindre hansker etc å bli sittende fast i den når den vris. Akkurat sistnevnte er vel og bra dersom det fungerer etter hensikten, men vi ser for oss at dekselet kan gi problemer for kalde fingre som ikke vil få grep på begge sider av hjulet.
For øvrig er det fremdeles ikke mulig å benytte speillås og selvutløser samtidig, siden de to innstillingene sitter på samme hjul. Det går muligens an å fikle noe til ved hjelp av LiveView, dersom kameraet da ikke vil vippe speilet ned og så opp når man tar bildet, men akkurat dette fikk vi ikke prøvd på den tiden vi hadde til rådighet.
Bildekvaliteten fikk vi naturlig nok ikke vurdert, men det er lite trolig at Nikon ville lansert noe nytt flaggskip som ikke kunne by på det beste had var i stand til å levere av bildekvalitet.
Skjermen er stor og fin, og hører absolutt hjemme på et kamera som dette. Så vidt vi kunne se gjengir den fargene godt, og er skarp og med god nok oppløsning til å være av verdi til å bedømme bildene man har tatt, i alle fall i den grad en kameraskjerm duger til det. Kort sagt er dette noe av det beste av skjermer kameramarkedet har å by på nå for tiden.
Andre festlige detaljer ved D4 er tempoet på 10 bilder i sekundet med full autofokus og lysmåling, eller 11 bilder per sekund dersom man kan låse disse tingene etter første eksponering. Det er ikke markedsledende, men likevel temmelig imponerende. Vi prøvde D4 med et 1GB minnekort i, av typen CF, og det tok ikke kameraet lange tiden å fylle det opp. Kameraets buffer var stor nok til at minnekortet omtrent kunne fylles i en enkel serie på full maskin.
D4 har en enkelt webserver innebygget, slik at man ikke trenger å installere noen egen app for å fjernstyre kameraet trådløst fra en mobiltelefon eller et nettbrett, dersom man har utstyrt kameraet med den nye wifi-enheten. Dette prøvde vi ut i praksis på den norske pressekonferansen, og med unntak av en ørliten men merkbar forsinkelse i søkerbildet på telefonen, fungerte systemet utmerket i praksis, og det var både enkelt og raskt å sette opp. Forsinkelsen i søkerbildet var for øvrig ikke drøy nok til at det er noe problem i de fleste situasjoner.
D4 er et komplisert kamera med mange funksjoner og muligheter, og vi fikk naturlig nok ikke tid til å se på dem alle sammen, men de mest spennende av dem vil vi selvsagt komme tilbake til i en senere test av kameraet.
Les mer om Nikon D4 i lanseringsartikkelen
