SniktittTesla Model Y Performance

Leveransene fra Berlin er i gang: Vi kjørte Tesla Model Y Performance

Teslas fabrikk i Berlin skal foreløpig kun produsere Performance-versjonen av Model Y. Vi fikk kjøre en i helgen som var.

Etter mye om og men har Tesla endelig kommet i gang med produksjonen av Model Y på fabrikken i Brandenburg utenfor Berlin.

Før helgen fikk de fem første norske kundene sine biler produsert ved Gigafactory Berlin, etter det Tesla sier var en loddtrekning blant ventende kunder.

Agathe Løwenborg (37) var blant de fem første kundene som kunne hente ut en Berlin-produsert Model Y Performance hos Tesla i Drammen før helgen. Hun har hatt Tesla før, og har vært veldig fornøyd - men det var samboeren som sa at hun måtte gå for en Performance-modell denne gangen. - Jeg aner ikke helt hva jeg går til, med 0–100 på 3,7 sekunder, sier hun. Løwenborg sier bilen blant annet skal brukes til å frakte tre barn, så noe av det hun var mest spent på var størrelsen i bagasjerommet. - Jeg synes det ser lovende ut, så jeg har trua, sa hun etter å ha fått demonstrert bilen av en Tesla-representant.

Bedre ytelse, større felger

Foreløpig er det kun Performance-versjonen av Model Y som skal produseres i Berlin. Denne koster i skrivende stund 589.900 kroner (uten Teslas «dokumentavgift» og vrakpant, til sammen 14.242 kroner), som innebærer et påslag fra Long Range-modellen på 40.000 kroner.

For de pengene får du noe kraftigere ytelse, med 0–100 km/t på 3,7 i stedet for 5,0 sekunder og økt topphastighet fra 216 til 250 kilometer i timen. Du får oppgraderte 21-tommers «Überturbine»-felger, Performance-bremser med rød bremsekalipere, noe senket fjæring og aluminiumslegerte pedaler.

Større felger gjør som vanlig at rekkevidden blir noe påvirket. Long Range-modellen har eksempelvis 565 kilometer rekkevidde med 19-tommers felger, 533 kilometer med 20-tommers. Performance-modellen har 514 kilometer med 21-tommerne som er standard og eneste valg.

Noen små andre oppgraderinger har også skjedd i bagasjerommet. Først og fremst har Tesla endelig funnet plass til en hattehylle, og i tillegg er det satt inn noen flere lastekroker der bak.

NY: Hattehylle er nytt for Model Y.

Romslig innvendig

Vi fikk låne en Berlin-produsert Model Y Performance over helgen. Ettersom det innvendige i all hovedsak er identisk med Long Range-versjonen vi kjørte ved lanseringen i fjor sommer, skal vi fatte oss i korthet om akkurat det.

Vi konstaterer kjapt at Model Y er en romslig bil, både når det gjelder passasjer- og lasteplass. Bagasjerommet er generøst, og i tillegg finnes et ganske stort ekstra lagringsrom under bagasjeromsgulvet, i tillegg til at det er plass til et par-tre handleposer i et rom under panseret - den såkalte frunken.

Tesla oppgir tilsynelatende ikke bagasjeromsstørrelsen annet enn på overordnet nivå, og der heter det at Model Y skal kunne romme over 2100 liter med stort og smått. I eiermanualen finnes imidlertid mer detaljerte tall: Frunken måler 117 liter og bagasjerommet med alle setene oppe etter sigende 854 liter. Slår du ned setene er tallet 2041 liter.

Ved et tilfelle lastet vi inn en sykkel, diverse tursekker og handlenett, i tillegg til fører og to passasjerer, og hadde enda hatt plass til en del mer om vi hadde hatt behov - selv om sykkelen måtte vris «rundt» baksetet for å få det til.

Den nye hattehylla glir enkelt på plass med en «knott» som passer inn i ramma, og den er også delt opp slik at du kan brette den noe innover om du trenger ekstra plass i høyden. Det er nærliggende å si at dette burde ha vært på plass også tidligere, men det er i alle fall bra at Tesla har fått i stand en fungerende løsning - etter sigende basert på tilbakemeldinger fra kunder.

Glasstaket gir fortsatt en meget luftig følelse i kabinen, og det er god plass både til bein og i høyden - selv i baksetet. Det ekstremt minimalistiske uttrykket foran i kabinen, som vi også kjenner fra Model 3, er unektelig både elsket og hatet.

Streken under «Dual Motor»-skiltet angir at det dreier seg om en Performance-utgave.

Ny Ryzen-prosessor

Jeg er vel moderat begeistret for tre-looken i dashbordet, men viktigere er fortsatt at mangelen på instrumentpanel bak rattet gjør at «alt» håndteres fra skjermen i midten. Det er ikke alltid like forenlig med å ha øynene mest mulig på veien, men til dels er det også en tilvenningssak.

Den nye infotainmentprosessoren fra AMD er i alle fall lynkjapp, og skjermen og systemet i Teslas biler er nok de absolutt raskeste og mest responsive du finner i noen biler for tiden. Det er naturligvis også noe litt særegent å kunne se Netflix eller Youtube eller spille spill rett på skjermen i bilen under lading eller andre stopp.

Performance-modellen senker altså 0–100-tiden fra 5,0 til 3,7 sekunder. Model Y er en sprek bil uansett hvilken modell du velger, men det er ikke til å komme unna at Performance-varianten føles litt mer halsbrekkende når du trykker akseleratoren i bånn. Det er voldsomme kraftreserver å hente fra, og det er litt vanskelig å se at du får utnyttet kreftene til det fulle på norske veier og med norske fartsgrenser.

Innvendig er Performance identisk med Long Range-versjonen av Model Y.

Bilen er også svært stiv og rigid, og du merker veldig lite til krenging og «roll» selv i ganske høy fart. Dempingen er - utover at den er noe senket - den samme som i Long Range-modellen, som betyr et relativt fast og sportslig oppsett med god feedback fra veien. Kanskje kunne man ønsket seg luftfjæring i en Performance-modell - og med det muligheten for å velge et mer komfortabelt oppsett når det skulle være ønskelig - men det får du altså ikke.

Store hjul og mye gummi mot veien understreker nok at støynivået ikke akkurat er i luksusklassen, spesielt når vi snakker motorveifart på grov norsk asfalt - men det er kanskje heller ikke førsteprioritet for dem som er i markedet for en bil som denne.

Et lite irritasjonsmoment er også at Tesla har fjernet innstillingen for hvor kraftig regenerering bilen skal ha, og du er nødt til å ta til takke med den relativt kraftige regenereringen bilen insisterer på. Det er forsåvidt ingenting galt med denne innstillingen, men vi skulle ønsket at dette var valgfritt.

Verdt å notere er også at du ikke får den såkalte «Track Mode» på Model Y Performance.

«Uberturbine»-felger er standard på Model Y Performance.

Kaskade av feilmeldinger

Problemene med panelgap og andre unøyaktigheter som tidligere har plaget en del av Teslas biler har vi sett lite til, men helt uten barnesykdommer virket ikke vår testbil å være. Ved et tilfelle opplevde vi nemlig at bilen tilsynelatende gikk fullstendig «haywire».

Midt i en rundkjøring fikk vi et arsenal av feilmeldinger på skjermen, med beskjed om at både ABS-bremsene, styringsassistansen, antispinnsystemet, regenereringen og stabilitetskontrollen var deaktivert, i tillegg til at navigasjonssystemet stanset helt opp.

Varsel-bonanza: Kanskje ikke helt dette man vil ha fra sin splitter nye Tesla.

Så veldig farlig på tørre sommerveier var det ikke, men dette bør naturligvis ikke skje på en splitter ny og kostbar bil. Om ikke annet viste det tydelig hvor mye elektronikk som er involvert i selve styringen, for bare det å vri hjulene i forbindelse med parkering på en litt trang parkeringsplass ble plutselig en betydelig større kraftanstrengelse.

Feilmeldingene var fortsatt der da vi startet bilen neste dag, men etter noen minutter med kjøring forsvant de gradvis, én etter en. Vi sendte uansett tidspunktet problemene oppsto til Tesla, som estimerte at det kunne dreie seg om feil på en sensor i bilen. De ønsker imidlertid å ha teknikere til å se på bilen før de kommer med noen endelig konklusjon, så vi oppdaterer så fort vi hører fra dem om saken.

Slik var rekkevidden

Før trøbbelet oppsto fikk vi uansett gjennomført en runde på vår vanlige rekkevidde-testrute, som går fra Oslo til Halden og tilbake til Oslo via Ørje, men siden vi hentet bilen hos Tesla i Drammen la vi til strekningen fra Drammen til Oslo. Akkurat det var kanskje heller ikke så dumt, med tanke på at den offisielle WLTP-rekkevidden her altså er godt over 500 kilometer.

Været var fint, med 12–13 grader i lufta, tørr vei og lite vind. Vi holdt oss som vanlig til fartsgrensene og kjørte ellers som normalt, inkludert å kjøre forbi eventuell saktegående trafikk foran oss.

Det må sies at det å oppgi forbrukstall for Teslas biler ikke er så lett, siden du maksimalt får presentert dem for 50 kilometer av gangen. Tallene under blir derfor noe omtrentlige.

  • Drammen - Oslo - cirka 44 kilometer: 90 prosent batteri gjenstående. Forbruk cirka 15,5 kWh/100 km. Snittfart ca 80 km/t.
  • Oslo - Halden på E18/E6 - cirka 113 kilometer: 64 prosent batteri gjenstående. Forbruk mellom 12 og 16,5 kWh/100 km. Snittfart ca. 80 km/t.
  • Halden - Ørje - 60 km: 51 prosent batteri gjenstående. Forbruk siste 50 km: 14,8 kWh/100 km. Snittfart ca. 65 km/t.
  • Ørje - Oslo - 85 km: 32 prosent batteri gjenstående. Forbruk ca. 14,0 - 17,0 kWh/100 km. Snittfart ca. 85 km/t.

Totalt kjørte vi dermed 302 kilometer på 68 prosent av batterikapasiteten. Det kan vi regne om til rundt 444 kilometer rekkevidde denne aprildagen - ikke helt på WLTP-nivået, men med tanke på at store deler av ruten er motorvei og det ikke var varmere i været må vel det tallet sies å være akseptabelt. Det er vel heller ingen andre elbiler som har nådd den fulle WLTP-rekkevidden på testruten vår.

Tesla oppgir for øvrig at Model Y har et batteri på 74 kilowattimer, så om vi skulle nådd WLTP-rekkevidden måtte vi hatt et snittforbruk på cirka 14,4 kWh/100 km. I motorveihastigheter vil nok det være vanskelig å oppnå, selv om litt høyere temperatur og ditto lavere luftmotstand ville bidratt til å senke forbruket vi hadde ytterligere.

God plass i baksetet i Model Y. Tesla har klart å lage et baksete med relativt god støtte til lårene, god plass til beina og i høyden.

Vi ladet ikke på denne turen, men la i stedet turen om Teslas lynladestasjon på Rygge dagen etter. Disse er riktignok bare versjon to av Teslas Supercharger, og leverer «kun» maks 150 kilowatt, mens bilen er i stand til å ta imot 250 under optimale forhold.

Siden vi hadde lagt inn Supercharger-lokasjonen i navigasjonssystemet på forhånd, fikk vi beskjed underveis om at bilen forvarmet batteriet for lading. Forutsetningene for høye ladeeffekter var dermed til stede.

Ladekurven ble til slutt seende slik ut:

Som vi ser startet vi umiddelbart på 144 kilowatt, hvor effekten holdt seg helt til cirka 36 prosent batteristatus. Derfra falt den relativt lineært helt frem til vi avsluttet ladingen på 80 prosent og 52 kilowatt.

Totalt brukte vi cirka 31 minutter og 30 sekunder på å lade fra 14 til 80 prosent, som ville gitt omtrent 284 kilometer rekkevidde med samme forbruksdata som vi hadde på den tidligere runden. Hadde vi ladet på Supercharger V3, så hadde nok effekten i teorien vært betydelig høyere i starten, og så ville det vært relativt likt fra og med der effekten begynner å synke også på V2-laderen. Det ville nok uansett spart inn noen minutter med ladetid.

Det må også sies at selve ladeopplevelsen på Teslas Supercharger-stolper er både sømløs og behagelig - i alle fall så lenge du kjører en Tesla og alt går «av seg selv». Du plugger inn, bilen håndterer kommunikasjonen og ladingen kan også stoppes fra infotainmentskjermen.

Oppsummert

Performance-varianten av Model Y er en mild oppgradering fra standardutgaven, med de samme gode bruksegenskapene, men kraftigere ytelse og andre små oppgraderinger.

Ytelse i denne klassen får du kun fra et par andre biler i el-SUV-klassen, nemlig Fords Mustang Mach-E GT (0–100 på 3,7 sekunder) og Kias EV6 GT (3,5 sekunder) (og kanskje Performance-versjonen av Polestar 2 om vi strekker SUV-definisjonen litt. Den gjør 0–100 på 4,4 sekunder). Alle disse er i en helt annen klasse enn for eksempel Volkswagens ID.4 GTX og Skodas Enyaq iV RS Coupé rent ytelsesmessig.

Ingen av dem kan imidlertid skilte med den samme innvendige plassen som Model Y har, så det er nærliggende å si at dette er den beste kombinasjonen av sportslig ytelse og praktiske egenskaper der ute - i alle fall så lenge vi holder oss innenfor et budsjett rundt 600.000 kroner.

En fordel som Tesla også potensielt har, er at de fortsatt er relativt leveringsdyktige. Bestiller du nå er korteste leveringstid på Model Y Performance august, selv om det avhenger litt av lakk- og interiørfarge. Foreløpig er det kun nemlig kombinasjonen av sort lakk og sort interiør som produseres, og derfra går turen til hvit og videre til de andre lakkfargene. Velger du blå eller rød risikerer du at det blir 2023 før du får bil.

Alt i alt føles 40.000 kroner som en akseptabel ekstrakostnad for Model Y Performance - til tross for at du nok må utenfor Norges grenser for å nyte godt av absolutt alle kreftene.

annonse