På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Førsteinntrykk: Xbox Series X
En lydløs kraftplugg.
Endelig er tiden inne for en ny generasjon spillkonsoller. Det er nesten syv år siden Microsoft slapp Xbox One, og like mange år siden erkerivalen Sony slapp PlayStation 4. Rett og slett en liten evighet i teknologiverdenen.
I november er bordet duket for en ny kamp om spillernes gunst, når både Microsoft og Sony slipper sine nye spillkonsoller.
De nye spillkonsollene ser ganske like ut på papiret – med nesten tilsvarende komponenter og ytelse – men de har to vidt forskjellige planer om hva spillere ønsker i årene som kommer.
De siste ukene har vi fått prøve en testversjon av kommende Xbox Series X – Microsofts nye spillkonsoll. Det har vært såpass tidlig i lanseringsløpet at vi så vidt har fått teste et eneste nytt spill – de er rett og slett ikke klare ennå. Men likevel har vi fått en smakebit på hva fremtiden vil bringe, og vi kan ikke si annet enn at vi gleder oss.
Microsoft Xbox Series X
Gigantisk maskin
La oss begynne med det mest åpenbare først: Xbox Series X er et beist av en maskin. Både innvendig og utvendig.
En matt svart kreasjon som helst skal stå vertikalt, som en slags spillmonolitt du setter midt på TV-benken for å vise dominans over andre dingser i rommet. Designet er herlig enkelt og minimalistisk, sikkert kjedelig ifølge noen, eller i hvert fall mindre «flashy» enn konkurrentens PlayStation 5.
På fremsiden finner vi bare en tynn stripe du kan mate med Blu-ray-plater og en enslig USB-port. På baksiden er det en enslig HDMI-kontakt som støtter den nye HDMI 2.1-standarden, som åpner opp for hele overføringer med hele 120 bilder i sekundet. Dette er det bare et knippe TV-er på markedet som støtter, men det gjør i hvert fall konsollen litt ekstra fremtidssikker. To ekstra USB-kontakter er også på plass, en port for det proprietære minnekortet, samt strømkontakt og ethernet.
Kinect-porten fra tidligere generasjoner er borte.
Den eneste designutskeielsen finner vi på toppen, hvor en drøss av kledelige luftehull dekker hele flaten, og man kan se at det skimter grønt fra de individuelle hullene. Som et lite nikk til den originale Xboxen, som lyste grønt fra omtrent hver eneste krik og krok.
Jeg tenkte umiddelbart at konsollen var ganske tung da jeg løftet den opp for første gang, men det har nok mest med hvordan vekten er fordelt. Mens forgjengeren Xbox One (og Xbox One X, som er den vi sammenlignet med) har veldig jevnt fordelt vekt, er den nye Series X mye tyngre i bunn enn i toppen. Vi tar egentlig det som et godt tegn med tanke på varmeutvikling, da det forhåpentligvis betyr at det er mer tomrom og plass til luft i toppen, der viften sitter.
Heldigvis kan Xbox Series X også legges horisontalt, selv om det betyr at X-logoen på av/på-knappen er sideveis. I løpet av ukene vi har hatt konsollen inne til test har den stort sett ligget på siden, rett og slett fordi vi ikke hadde plass et annet sted enn i midten av TV-benken. Hadde den stått på toppen av TV-benken hadde den blokkert både en lydplanke og selve TV-bildet.
Men selv med en litt uoptimal plassering – altså på en relativt dårlig ventilert hylle i TV-benken – er den helt stille. Bare når vi legger øret helt inntil hører vi litt susing fra viftene.
Som jeg nevnte tidligere har vi så vidt fått prøve noen nye spill ennå, så kanskje vil nye og mer krevende spill få viften i gang og skape litt større utfordringer. Foreløpig er vi imidlertid dypt imponert over hvor stille den svarte, digre boksen i TV-hyllen har klart å være.
Nesten lik håndkontroller
Det er ingen hemmelighet at vi elsker Microsofts håndkontrollere, noe som kanskje ble ekstra tydelig da vi ga Elite-varianten av Xbox-kontrolleren 10/10 i vår samletest av spillhåndkontrollere, og den vanlige varianten 9/10.
Håndkontrolleren som følger med Xbox Series X er heldigvis nesten helt lik forgjengeren, men med et par små detaljer som skal gjøre den litt bedre.
Blant annet har overflaten på begge sidene fått en litt grovere tekstur, og trigger-knappene på skuldrene har også blitt litt «grippy». D-paden har nå blitt sirkulær fremfor å bare være et styrekryss, noe i hvert fall jeg synes er en fin oppgradering. Det er også en ny Share-knapp for å gjøre det lettere å dele innhold.
Jeg synes også at selve ristingen i kontrolleren virker hakket «strammere» enn tidligere, og man kjenner liksom små knuff i håndflaten når man beveger seg over visse menyelementer. Kanskje det bare er innbilning, men jeg tror noe har skjedd her. Håndkontrolleren har for øvrig også blitt utstyrt med USB-C nå, noe som vi selvfølgelig setter pris på.
Dessverre kan ikke kontrolleren lades opp via USB - det må du i så fall kjøpe en egen batteripakke for. Som standard bruker kontrolleren i stedet to AA-batterier.
Selv eldre spill ser bedre ut
Microsoft sparte ikke på kruttet da de utstyrte sin nye spillkonsoll med komponenter.
På innsiden finner vi det ferskeste og beste fra prosessor- og grafikkortprodusenten AMD. Xbox Series X-prosessoren har åtte såkalte Zen 2-kjerner, produsert med 7-nanometerteknologi, som tygger unna i en konstant hastighet på 3,6 til 3,8 GHz. På grafikkfronten kan AMDs grafikkløsning by på (i teorien) hele 12 teraflop, et resultat av hele 52 beregningsenheter klokket til 1,82 GHz.
Til tross for at vi ikke har spilt noen «next gen»-spill, har den økte kraften likevel vært merkbar flere ganger. Man ser spesielt at spill som allerede har fått økt ytelse i forbindelse med Xbox One X (altså den kraftigere varianten av Xbox One) gjør seg ekstra godt på den nye konsollen.
Der man tidligere valgte om man ville ha enten høy bildefrekvens eller ekstra pen grafikk, får man både i pose og sekk her. Spill som tidligere slet litt med å holde bildefrekvensen oppe i hektiske scener, som Destiny 2 med mange spillere på skjermen samtidig, og mange effekter, har vi ikke opplevd et eneste «hikk» i med Xbox Series X.
Når det er sagt – alt dette er jo «gamle» spill, og vi har ikke fått sett noe som virkelig utfordrer den nye konsollen.
Mange eldre spill vil også bli forbedret for å dra nytte av de økte kreftene i Series X, med høyere bildefrekvens og økt oppløsning, men dette har vi ikke fått oppleve ennå. Det er nok da vi virkelig vil se nytten av kraftig prosessor og grafikkort.
Umiddelbar innlasting
Det som derimot har hatt enorm påvirkning på spillopplevelsen så langt er spillkonsollens nye lagringsløsning. Endelig blir alt lagret på SSD-er fremfor treige harddisker, noe som gjør underverker på ikke bare spillopplevelsen, men hele konsollen i sin helhet.
Å hoppe rundt i menyer, åpne opp spill og apper, bytte mellom spill og boote om konsollen, alt går lynraskt. For all del – det finnes fortsatt lasteskjermer, men de blir borte langt, langt raskere enn tidligere. Til og med menyer og småting i spill dukker opp mye raskere enn før. For eksempel å sjekke kartet i et spill skjer umiddelbart, fremfor at du må vente i et sekund eller to. Alle disse småsekundene teller, og alt føles rett og slett mer «snappy».
På toppen av det hele har vi også Microsofts nye funksjon, kalt Quick Resume.
Quick Resume gjør at fullstendige spilløkter kan dumpes direkte fra minnet til SSD-lagringen – eller omvendt – på sekunder. Dette gjør det mulig å hoppe mellom forskjellige spill med bare noen sekunders ventetid, uten å laste dem inn fra «scratch» igjen.
Vi prøvde for eksempel å hoppe mellom Ori And the Will of The Wisps og Sunset Overdrive, og ventetiden mellom de to er på cirka 10 sekunder.
Det tar litt lengre tid hvis spillkonsollen er helt skrudd av og du skal inn i et spill, men hvis den bare er i dvale tar det bare sekunder før du er inne i spillet. Vi prøvde for eksempel å skru på spillkonsollen etter å ikke ha spilt på 24 timer, og hjemskjermen var lastet inn på cirka to sekunder. To sekunder til så var vi tilbake i Ori and The Will of The Wisps, nøyaktig der vi slapp sist.
Spesielt i énspillerspill er dette helt fantastisk, og å tenke på spesifikke lagringspunkter i spill er plutselig ikke lenger nødvendig. Nå lagres sesjonen din nøyaktig der du er, og du kan plukke opp igjen spillet mange timer senere.
Vi prøvde å hoppe mellom en rekke forskjellige spill, og det virker som «Quick Resume» topper seg på rundt fem spill. Da er mellomlagringen full, og du kan bli møtt med litt ventetid igjen. Å hele tiden bytte mellom fem spill høres dog mer ut som en teoretisk øvelse enn noe de fleste faktisk kommer til å gjøre i praksis.
Det er imidlertid fint å se at det er såpass mye slingringsrom her, for det er naturlig å tenke at det blir mindre plass på mellomlagringen desto mer avanserte spillene blir. Dette har vi ikke fått testet ennå, men det skal vi få gjort før lanseringen i november.
Vi oppdaget også at Quick Resume ikke fungerer i alle spill, spesifikt flerspillerspill hvor spillområder ikke kan lagres på samme måte. For eksempel i Destiny 2, og vi har hørt det samme skjer i for eksempel Sea of Thieves. Det var heller ikke alle ganger at spillene ville bruke Quick Resume, og startet i stedet helt fra starten av. Det var også noen variasjoner i tid, men mye av dette kan skyldes at vi tester en tidlig versjon av konsollen. Dette skal vi teste videre når vi får en endelig versjon.
Under kan du se hvor raskt vi kunne gå inn i et spill fra konsollen var skrudd av:
Gamle spill i ny drakt
Selv om vi så vidt har fått tilgang til noen nye spill, har det ikke vært manko på innhold å leke seg med på Xbox Series X. Den nye konsollen støtter nemlig alle spill til Xbox One, samt alle eldre spill som One støttet i sin tid. På dag én skal over 1000 spill være tilgjengelig å spille på den nye konsollen.
Samtlige bakoverkompatible spill vil få automatisk HDR-støtte, og noen spill vil få doblet bildeoppdateringsfrekvensen sin, fra 30 til 60, eller fra 60 til 120. Siden alle spill vil kjøre på den nye konsollen uten noen form for emulering, klarer de å utnytte alle de økte kreftene til Series X-konsollen, med raskere prosessor, grafikkort og SSD-lagring.
Men kjøper man en ny spillkonsoll for å spille gamle spill? Ja, kanskje.
Microsoft håper i hvert fall at det er tilfelle. Og det er ikke nødvendigvis en dum idé, for spillopplevelsen i mange spill blir rett og slett bedre takket være den nye og forbedrede maskinvaren. Med lastetider så godt som eliminert er det en sann glede å plukke opp et spill, og med kraftigere maskinvare både ser og føles spillene bedre enn noen gang tidligere.
Microsofts lille genistrek oppi det hele her kan vise seg å være spillabonnementet Game Pass og Game Pass Ultimate. For en hundrelapp, eller litt mer, kan man få tilgang til et stadig voksende spillbibliotek, som Microsoft har tydelig bevist at de har planer om å utvide enda mer i tiden som kommer.
Microsoft kjøpte tross alt nylig opp ZeniMax Media – selskapet bak Bethesda og ID Software – for 70 milliarder kroner. Dette sikrer dem haugevis av fantastiske spill til Game Pass-abonnenter, både nå og i fremtiden.
På kort sikt kan det virke som en risikabel strategi, som erkekonkurrenten Sony trolig vil utnytte så godt de kan. PlayStation 5 har et imponerende utvalg av eksklusive spilltitler klare til lansering, og Sony har gjort det tydelig at du er nødt til å eie konsollen deres for å få tilgang til de kommende oppfølgerne til Spider-Man, God of War, Ratchet and Clank og Final Fantasy.
Microsoft har også noen eksklusive titler, som Fable 4 og Forza Motorsport, men det aller mest etterlengtede Xbox-spillet Halo Infinite har blitt utsatt til neste år. Er det nok til å overtale spillere sultne på nytt innhold når konsollen lanseres? Vi får se.
Men i lengden vil nok veldig mange bli fristet av Microsofts konsept. En ekstremt kraftig spillkonsoll til en hyggelig pris, og en spillabonnementjeneste til en også ganske hyggelig pris, som gir deg hundrevis av spill, og jevne drypp med nytt innhold. Kanskje det er bedre enn ett og ett AAA-spill til 800 kroner?
I tiden fremover skal vi teste spillkonsollen enda mer, og forhåpentligvis snart kunne utfordre den med langt mer avanserte og tungkjørte spill.
Er det noe spesielt du lurer på om den nye spillkonsollen som vi burde få med i testen? Skriv en melding i kommentarfeltet nedenfor, så skal vi prøve så godt som vi kan å besvare det når testen kommer litt nærmere lansering!
