Vi har prøvd Sonys Google Glass-alternativ
Smart EyeGlass ligner vanlige briller, men skjuler avansert teknologi.
Berlin/Tek.no: Google Glass har skapt overskrifter over hele verden, og det med god grunn. En rekke politikere, også her i landet, har ropt høyt og hatt meninger i både den ene og annen retning. Debatten har naturlig nok ikke omhandlet teknologien i seg selv, men snarere det man kan gjøre med den. Vi tenker da på filmopptak i reneste James Bond-stil ute i offentligheten.
Nå er det ikke noe nytt å kunne filme ute på tur. Smartelefonene kan ta opp video som bare det, til og med i 4K-oppløsning, og videokameraene har eksistert i lang tid. Poenget med slikt som Google Glass er muligheten til å filme i det skjulte, uten at de som blir filmet det nødvendigvis skjønner det.
Sony har kastet seg på denne ballen, og på IFA kunne de vise frem en helt ny modell. Det er ikke snakk om en produktlansering, men snarere det å vise frem et spennende konsept. Det er mange brikker som må på plass før brillene kommer i handelen. Brillene skal være ganske nære som ferdige prototyper, men det gjenstår enda noe finpussing.
Noen priser, nærmere informasjon om en lansering finnes ikke. Av naturlige grunner er det også mye som holdes hemmelig med tanke på konkurrenter.
Ligner vanlige briller
Selve brillene ser relativt anonyme ut, og ved første øyekast er det lite som viser at den som har dem på seg bestitter noe høyteknologisk. Likevel, om du får studert dem litt nærmere er det en rekke detaljer som åpenbarer seg.
Foran på brillene har du blant annet et statuslys som lyser under bruk. Dermed blir det litt lettere for andre å oppdage at du har på deg smartbriller. I tillegg vil man på siden av hvert av glassene kunne skimte detaljer som ikke er vanlige på briller, som for eksempel blenderåpningen til kamerabiten.
Bak på den ene brillestangen går det en ledning videre til en kontrollboks. Her finner du mulighetene for å koble til en Android-basert smarttelefon, enten via Bluetooth eller WiFi. I tillegg har du menykontrollen og ikke minst batteriet. Batteriet kunne i teorien vært i brillene, men da hadde de blitt vesentlig tyngre, og slettes ikke komfortable.
Ved hengslene er det i tillegg lagt opp til en boks på hver side, som huser elektronikken. Disse boksene er kanskje det elementet som gjør at brillene aller mest skiller seg fra normale briller. Brillestangene i seg selv fremstår som helt vanlige.
Inne i boksene er det forskjellig elektronikk, som akselerometer, gyroskop og kompass. Dette muliggjør ganske så god oversikt over hvordan brukeren beveger seg.
Sentralt plassert på hvert av brilleglassene er det et lite og firkantet felt som brukes til å vise informasjon til vedkommende som har dem på. Bildet kommer fra noen ørsmå projektorer, og bildet er nærmest som et hologram som svever et stykke foran deg.
Skriften og symbolene som dukker opp legger seg elegant over alt du ser bak, og er bare delvis gjennomskinnelig. Dette kan i teorien være litt plagsomt, men siden feltet var såpass lite synes vi det gikk helt greit.
Dette med å fokusere på flere områder samtidig opplevde vi ikke som noe problem, det var ikke noe problem å følge anvisningene til nærmeste serveringssted, samtidig som vi passet på å ikke gå ned objekter på veien.
Komfortable
Vekten på brillene var ikke noe problem. De er selvfølgelig tyngre enn titaniumbriller med plastglass, men langt unna en del annet som finnes på markedet. Nå fikk vi ikke gått rundt med dem i timesvis, men førsteinntrykket er at dette er ganske komfortable modeller som vi gjerne kan gå rundt med. Vi snakker i alle fall milevis bedre enn Sonys noe spesielle VR-hjelm, som ganske mange synes er en lidelse rent komfortmessig over tid.
Modellene som ble vist frem hadde fire forskjellige applikasjoner, og siden brillene er ment brukt sammen med en smarttelefon er det egentlig ganske gode muligheter for fremtidige programsnutter. Det er ingen egen prosessor i brillene, så de er avhengige av å være koblet til en mobiltelefon for at de skal fungere, og følgelig en del av ymse former for mobilt tilbehør.
De fire appene gir deg litt forskjellige muligheter. Den første vi fikk prøve gikk på ansiktsgjenkjenning, og om du så på noen som lå inne i systemet fikk du opp navn og litt forskjellig informasjon. Du måtte se på vedkommende, så gikk det relativt raskt for systemet å gjenkjenne vedkommende.
Alt dette ligger på telefonen, men Sonys representant på standen regnet med at man på sikt ville bevege seg over på skyen. Dette skaper helt klart en rekke problemstillinger med tanke på personvernet, og her er det mye jobb å gjøre.
Vi ser ikke helt for oss det praktiske med denne applikasjonen. Folk som gir deg lov til å se navnet sitt kjenner du sikkert fra før, og om du kjenner dem har du trolig sett ansiktet deres før også. Dette var en kjent problemstilling for Sony, men de så for seg bruk for eksempel i skoleklasser, slik at læreren kunne få oversikt over navnene på en rask og grei måte.
En kanskje litt mer nyttig applikasjon gikk på navigering, Wikitude. Via smarttelefonen kunne du finne ett eller annet sted du ville gå til, så fikk du opp en markering foran deg. Blant annet kunne du få den til å vise spisesteder i nærheten, så snurret du hodet rundt og når du så i akkurat riktig retning ville et navn lyse opp foran deg.
Sony viste også frem en programsnutt der du kunne følge en oppskrift mens du hadde hendene frie, Cookpad. Kjekt kanskje for hobbykokken som hele tiden trenger å ha slikt foran seg. Vi synes kanskje at denne også var litt sær, det er sjelden et problem å la kokebøker ligge åpne, så kan du bare bevege deg litt når du trenger neste skritt fra boken. Dog hadde applikasjonen noen fordeler, blant annet kunne du stemmestyre kameraet, og ta bilder til en eventuell matblogg mens du var i farten.
Hvis du ikke gidder vente finnes det en variant du kan bygge selv:
Adafruit byr på et par «smarte» briller via litt fingerferdigheter »
