Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Nå kan du sykle på vannet

Vi prøver Manta 5.

Her sykler vi på vannet

Med sommer og sol blir det langt mer aktuelt å oppholde seg mer i nærheten av vannet. Enten det er bak en båt i en tube, på en vannscooter eller for å kjøle ned skrotten mellom slagene på stranden.

Det finnes en rekke dingser som kan gjøre oppholdet i eller i nærheten av vannet mer interessant, og nå har vi testet noe som virkelig skiller seg fra mengden.

Vi har nemlig prøvd Manta 5 Hydrofoil, en elektrisk sykkel du kan sykle på vannet med. En farkost som vil fange oppmerksomheten til de aller fleste.

Det er imidlertid ikke noe billig leketøy det er snakk om. Det koster å være kar, som vi liker å si, (ikke sant, Hasse Hope?), og Manta 5 koster nesten 100.000 kroner hvis du har tenkt til å kjøpe en selv.

Men da vi fikk spørsmål om vi ville teste et eksemplar var vi ikke leie å be. Men hvor enkelt er det egentlig å sykle på vannet?

Det er oppstarten som er verst - her må du tråkke på som bare det for å lette sykkelen opp på «vingene».
Manta 5 Hydrofoiler XE-1
Manta 5 Hydrofoiler XE-1

Krever litt plass om du vil transportere den ferdig montert

Det som gjør Manta 5 spesiell er at det er en såkalt hydrofoil. Det betyr at du har «vinger» under vannoverflaten som skaper nok løft til at du og sykkelen ikke synker ned i vannet. Men du er avhengig av å ha litt fart. Du kan ikke ta deg en rolig sykkeltur ut fra kaia og forvente at du kan ta en liten tråkkepause underveis. Da må den i så fall bli veldig kort.

Manta 5 har to store hovedvinger, hvor den største av disse sitter plassert lengst bak på sykkelen. Denne er ganske bred, såpass bred at den ikke fikk plass innenfor en plan på en Toyota Hilux. Til å transportere sykkelen med vingen påmontert måtte vi derfor legge ned baklemmen slik at vingen kunne stikke litt ut på hver side.

Nå skal det sies at disse vingene er enkle å demontere, hvor den store bakvingen sitter kun i en litt større unbrako-skrue som du enkelt løsner og trekker vingen ut av sporet sitt.

Her er sykkelen ferdig montert.

Du har også en litt mindre vinge som sitter montert til styret på sykkelen. Som sammen med en mindre anordning helt i front er med å gjøre det mulig å styre sykkelen. Denne sitter også i én unbrako-skrue, og frontstykket veier veldig lite.

Begge de to store hovedvingene er laget i karbon, og det betyr at de er sterke som juling, men også dyre om du skulle ha uflaks og ødelegge dem, for eksempel i et skjær i høy fart. En liten advarsel fulgte med lånet av sykkelen og en beskjed om at en erstatningsvinge ligger på rundt 2000 euro, eller rundt 20 000 kroner om du vil.

Nå skal det sies at under vår testperiode så har vi ikke hatt noen problemer med skader på selve vingene under testing. Det til tross for at to av oss som har testet er røslige karer der vektnålen bikker 100 kilogram.

Selv om selve vingen ikke tok skade, klarte vi å skrape av noe «gelcoaten» som sitter på utsiden av karbonet da vi «landet» sykkelen på litt steinete underlag. Men å fikse slike ting er langt rimeligere enn skader på selve karbonet.

4 timer med tråkketid

Sykkelen er ganske ryddig og enkel i konstruksjonen om du ser den fra litt avstand. En futuristisk løsning som skaper massivt med interesse så fort du tar den nær en befolket strand.

Utenom de to vingene ser sykkelen fortsatt futuristisk ut, men du sitter og tråkker på pedalene akkurat slik du gjør på en hvilken som helst sykkel. Styret er enkelt og ryddig, med kun en liten bryter på høyre siden hvor du kan foreta enkle justeringer.

Videre har Manta 5 et stort batteri på over 800 wattimer, som gjør at den 460 watt kraftige motoren kan driftes i rundt fire timer mellom besøkene til laderen – men du naturligvis hjelpe til for egen maskin også.

Hele sykkelen er laget slik at alt er vanntett. Så skulle du ramle eller «styrte» på vannet så vil sykkelen automatisk legge seg over på siden og flyte slik at du enten kan starte på nytt i vannet, eller trekke den med deg inn til grunnere vann.

På siden ved pedalene ser du rett inn til krankmekanismen bak et blankt deksel. Overføringen skjer via kjededrift, og mekanismen har en selvstrammende funksjon som gjør at systemet skal være nært vedlikeholdsfritt.

Når du sykler vil krankrommet fylles med vann, og det tåler også saltvann. Men som med alt annet lønner deg seg å ta en runde med ferskvann og skylle delene etter bruk. For selv om alt er rustfritt, så er det alltid en god idé å fjerne unødvendig salt.

I likhet med en albatross er Manta 5 aller best når den er på vingene. Oppstart og «frakt» er kronglete og uhåndterlige greier.

Krever litt trening å komme i gang

Det finnes tre ulike måter å starte å sykle på vannet med Manta 5. Enten stillestående start fra en grunne, fra kaikanten eller liggende i dypt vann. Sistnevnte er betydelig vanskeligst, og du må regne med å ha litt utfordringer med å komme i gang på egen hånd i starten. Det hadde i hvert fall vi.

De første gangene vi prøvde å komme i gang var det på en sandbunn av det litt mudrete slaget. Dette skulle vise seg å være skikkelig brems for å komme i gang. Det blir nærmest et slags vakuum når den største vingen blir stående på bunnen og du skal forsøke å trekke den ut, og vi ble nødt til å ha en hjelpende hånd for å komme i gang.

Til slutt fant vi imidlertid en god teknikk. Du setter sykkelen slik at vannskorpen treffer rett i underkant av pedalene, før du selv setter deg på setet. .Nå står begge vingene på bunnen, og du kan ta tak i styret og lene deg bakover, slik at frontvingen løftes opp fra bunnen. Når nesen på sykkelen er så høyt at den fremre styredelen ligger rett under vannskorpen, er du klar til å sette av sted.

Så må du tråkke så raskt du kan. Når du merker at sykkelen begynner å bevege seg fremover, må du være rask med å flytte vekten fremover til at sykkelen retter seg. Blir du sittende bakpå vil sykkelen skyte «ut av vannet» og vippe bakover. Da ender du opp på ryggen, som jo kan være artig for de som ser på, men ikke stort annet.

Er du på et «sugende» underlag vil du trolig trenge hjelp av en som står bak sykkelen og skyver sykkelen i gang. Bare husk at propellen sitter montert foran og rett over den store bakvingen, så det gjelder å ikke ha hånden foran der.

Det andre alternativet er å starte fra en brygge. På baksiden av sykkelen er det en liten plastbelagt kant du kan hvile mot bryggekanten. Da gjelder det å sparke ifra når sykkelen står ganske rett i vannet, og komme i gang med å tråkke så fort du får litt fart fra frasparket. Vi fikk denne teknikken til etter hvert, men det ble noen mislykkede forsøk for teknikken satt skikkelig.

Den siste varianten er å komme i gang på dypt vann. Denne må vi ærlig innrømme at vi ikke mestret ved slutten av den korte prøveperioden, men kanskje vi klarer det med litt mer trening i vannet.

I teorien skal du komme deg opp på sykkelen mens den ligger på siden i vannet, for så å snu den ved å trykke den ned i vannet slik at du blir sittende på den med hele farkosten under vann. Derfra må du begynner å tråkke under vann og legge deg bakpå nok til at sykkelen stiger ut av vannet. Det høres kanskje enkelt ut, men i praksis krever dette litt mer trening enn vi har fått hittil.

Med bakvingen på så tar sykkelen mye plass å få med seg.

En helt spesiell opplevelse

Når du først mestrer å komme i gang fra enten en grunne eller bryggekanten så er det en helt spesiell opplevelse som venter deg. Det er noe veldig tilfredsstillende med å sykle rundt på vannet i nesten komplett stillhet. Litt som når du sklir frem i vannet i en kajakk og bare nyter omgivelsene med en svak sildrelyd fra vannet mens farkosten sklir fremover.

En av tingene som krever litt tilvenning er å finne balansen når du har kommet i gang. Det lønner seg å sitte ganske rakrygget og rett på sykkelen. Det er nemlig sånn at dersom du legger vekten over på en av sidene så vil sykkelen «banke» mot den siden du har mest vekt, og etter hvert velte over på siden.

Skulle du merke at dette går nord og hjem så er det viktig å bli sittende på sykkelen. Det dummeste du gjør er å prøve å sette ned beina i nærheten av der propellen er. Den slutter jo naturlig nok å gå i det pedalene stopper, men for å være sikker er det heller bedre å hoppe av sykkelen ut på sidene eller bakover, eller bare enkelt bli med skipet ned.

Så lenge du har på deg en flytevest er dette helt udramatisk. Det er også en sikkerhetsfunksjon i sykkelen der batteriet og motoren kutter dersom sykkelen lenes for mye over mot sidene. Så du kan ikke tråkke i gang propellen med mindre sykkelen er oppreist.

Men det skal sies at det skal en del til før sykkelen blir ustabil. Og når du først kommer i gang så hjelper motoren godt til slik at det ikke er veldig slitsomt å tråkke når du først er kommet opp i «plan».

Det gjelder bare å svinge med styret som en vanlig sykkel og eventuelt kompensere litt med kroppsvekten din for å holde sykkelen rett om svingen blir litt krapp.

Når du mestrer sykkelen og har skjønt de fysiske lovene som gjelder, er det ganske uanstrengt å sykle rundt på vannet. Og du tenker kanskje at det bør være blikkstille for å ta en tur på vannet, men litt bølger er ikke noen stort problem. Du har nemlig en liten finne helt fremst på styringen av sykkelen som kompenserer godt for bølger, men det er klart at det går en grense for hvor store de kan være.

En liten ting som er litt spennende er om du får for eksempel noe tang eller annet som ligger flytende i vannet over denne lille finnen. Da vektes denne ned og gjør at sykkelen begynner å «dykke» ned i vannet. Da gjelder det å få vekten litt bakpå igjen for å løfte sykkelen oppover – eller gå ned med flagget til topps.

Konklusjon

Da vi fikk spørsmål om å teste en sykkel som kan brukes på vann, var det vanskelig å si nei. Nysgjerrigheten tok overhånd. Og er du ute etter en dings som vil gi deg massivt med oppmerksomhet, vil Manta 5 Hydrofoil innfri så det holder. Vi har sjelden sett så mange mobiler på stranden rettet mot en ellers anonym, halvlubben gubbe.

Synet av noen sykle bortover vannet, tråkkende forbi på bølgene blå, er rett og slett ganske uvanlig. Og opplevelsen blir ikke noe mindre unik for den som faktisk sykler. Du sklir uanstrengt frem i vannet og sykkelen lager knapt lyd, så du kan fint nyte omgivelsene i samme slengen.

Du må regne med å prøve og feile litt i starten, før du kommer opp og i gang med å sykle. I alle fall om du prøver deg fra en strand hvor det kan bli litt vakuum under vingene. Men etter litt trening er det ikke så vanskelig å bli vant med hvordan du kommer i gang, og du kan heller fokusere på selve «sykleturen».

Sykkelen virker robust og ryddig konstruert, selv om den er såpass omfangsrik at den er litt knotete å frakte komplett satt sammen. Heldigvis er det ganske enkelt å ta av vingene, noe som gjør den langt mer flyttbar. Men like fullt må du ha et par meter med plass til den største av de to vingene i bilen.

Manta 5 er helt vanntett og har mer enn nok krefter når du først er oppe i «plan» med foilene, selv for tunge syklister. Da har du nok batteri til å tråkke rundt over det våte elementet i rundt fire timer før du må lade batteriet opp igjen.

Vi vil vel tro at disse syklene er mer aktuelle for utleiefirmaer og tilsvarende i starten, slik for eksempel Segway en gang i tiden ble med sine ståhjulinger.

For med en prislapp på 100.000 kroner er det mye annet som kan friste like mye på vannet for privatpersoner. Som en pent brukt båt eller kanskje en vannscooter.

Men en ting kan de ikke ta fra Manta 5. Den fanger massivt med oppmerksomhet der du kommer tråkkende over bølgene.

Manta 5 Hydrofoiler XE-1
Manta 5 Hydrofoiler XE-1
annonse