Tek.no

Refleksjon Jakten på evig lagring

Hvordan kan du lagre bildene dine i 100 år?

Svaret er mye vanskeligere enn du tror.

Masson, Shutterstock / Montasje
11 Feb 2014 18:00

I rundt 20 år har harddiskene vært mediet vi har lagret dataene våre på, og den har hatt en betydelig rolle i utviklingen av PC-markedet. Den har likefullt endret seg radikalt siden fødselen, både i størrelse, mekanikk og format. Disken er imidlertid ikke det eneste lagringsmediet rundt om i de tusen hjem, den akkompagneres av både DVD-plater, minnekort og minnepinner aktivt i bruk.

Men la oss si at du har lyst til å lagre familiebildene i dag, digitalt, og putte lagringsmediet i en bankboks slik at barna til barnebarna dine kan hente dem opp igjen om 50, eller 100 år? Hvordan gjør du det, vil harddiskene, minnekortet eller DVD-platene holde utover så lang tid?

Foto: Peter Kim, Shutterstock

Den problemstillingen har jeg tygget litt på de siste månedene. Det hele startet med denne saken, der vi dykket ned i hvorfor SSD-er kan miste dataene sine etter bare er par måneder. Siden har flere kollegaer, lesere og andre medier stilt meg spørsmålet – hva gjør man om man vil sørge for av dataene er intakte og kan leses om så mange år?

Sannheten er at de dårlige alternativene er mange, og de gode – om de finnes – er få.

Todelt utfordring

Hovedutfordringen med å lagre data i 100, kanskje tusen år, er todelt. For det første må datene lagres med en format eller standard, et språk om du vil, som det er mulig å forstå om så mange år. For det andre må dataene lagres på et medium som klarer å holde på dataene over så lang tid. Ingen av delene er spesielt enkelt å få til med løsninger som er tilgjengelig for folk flest.

Vi tar det første først, språket: Kjøpte du en harddisk for bare ti år siden, er sannsynligheten stor for at du ikke får koblet den til en ny datamaskin i dag. Og om du graver frem ditt 20 år gamle videokamera fra sommerferien med familien, skal du nok jobbe lenge for å faktisk få spilt av den filmen.

Foto: Luis Carlos Torres, Shutterstock

Årsaken til at det er vrient å spille av disse mediene er at selve «tilkoblingsstandarden» er byttet, og allerede her vil nok mange oppleve det som et problem å få hentet ut gamle minner fra en harddisk eller kassettbånd.

Dataene er imidlertid ikke borte – det er bare vrient å få tak i dem. For å hente dem ut må du egentlig bare få tak i en eldre datamaskin som har samme tilkobling som harddisken, eller en gammel videospiller, og da kan du nok få hentet ut informasjonen. Det er litt vrient, men på ingen måte umulig for folk flest.

Men allerede her er det enkelt å se hvordan bare dette kan gjøre det vanskelig å hente ut bildene dine fra et lagringsmedium om 100 år, for hvem vet hvilke tilkoblingsstandarder som da eksisterer. Etter all sannsynlighet vil du ha store vansker med å finne en enhet som kan lese et SD-minnekort, eller en USB-basert harddisk.

Strukturproblemet

Ikke bare kan du ha problemer med selve tilkoblingen, det kan også bli en utfordring for avspilleren din å skjønne hva som finnes på innsiden av lagringsmediet. Informasjonen på disse enhetene lagres med et spesielt format og en spesiell struktur. Det er regler, standarder og topphemmelige algoritmer som bestemmer akkurat hvordan bildene eller dokumentene dine «fester seg» i harddisken eller på minnepinnen. Om man i fremtiden ikke vet hvordan man skal lese av denne strukturen, hjelper det ikke at du får koblet den til med riktig kabel – for å si det enkelt.

Det er faktisk nok at et selskap går konkurs, så er kunnskapen om hvordan disse dataene er lagret borte. Iallfall for de mest moderne lagringsmediene – som SSD-ene.

Og om du trodde at du kan putte en DVD-spiller sammen med DVD-plata i bankboksen, eller en PC fra i dag sammen med en harddisk, hjelper ikke det stort. DVD-spilleren, og andre avlesere for andre medier, har komponenter som vil ta kvelden lenge før det har gått 100 år.

Når du skal lese av dataene om 100 år må du altså skaffe deg en avspiller fra det tjueandre århundre, mens selve mediet er fra 2014.

Dropp SSD-en

Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Så er det den andre utfordringen, hvordan man kan sørge for at dataene fysisk klarer å holde seg på et medium i 100 år. Selv om man fjerner alle eksterne påkjenninger fra ligningen, som temperatur, luftfuktighet og slag, vil all data til syvende og sist rett og slett forsvinne i løse luften, fordi informasjonen fysisk brytes ned over tid. Utfordringen er da å finne et medium der denne prosessen går så sakte at dataene faktisk eksisterer om 100 år.

Minnepinner, minnekort og SSD-er er det første mediet du må droppe om planen er at dataene skal eksistere for fremtidige generasjoner. Måten disse lagringsenhetene fungerer på, sørger for at de i verste fall kan miste innholdet sitt etter bare noen måneder om de ikke er tilkoblet en strømkilde – som er tilfellet om du lagrer dem i en bankboks. Og desto eldre og mer brukt minnepinnen, minnekortet eller SSD-en er før du velger å lagre bildene dine på den, desto raskere vil de forsvinne etter at du har koblet den fra maskinen.

Hvorfor dataene på en SSD forsvinner etter såpass kort tid, har vi forklart i detalj i denne artikkelen. Selv om den saken i hovedsak tar for seg SSD-er, er problematikken den samme for alle minnebaserte lagringsenheter. Disse lagrer informasjon i form av å «låse» elektroner bak en barriere, og med tidens hjelp vil elektronene rett og slett lekke gjennom denne barrieren. Er du heldig, blir dataene værende der i rundt 5 år, men vi ville absolutt ikke satset på det.

Et noe eldre, og litt vanskelig tilgjengelig lagringsmedium for folk flest, er magnetbåndet – men heller ikke dette vil klare å holde på dataene dine i 100 år. Magnetiske lagringsbånd har en normal lagringstid på 10 til 20 år, før selve båndet rett og slett brytes ned. Det første problemet er at limet som holder de magnetiske partiklene fast til plastbåndet slipper taket, noe som i sin tur leder til at informasjonen forsvinner. I tillegg kan det magnetiske feltet i båndet brytes ned, noe som tar litt lengre tid, men det vil neppe holde ut i 100 år selv om limet ikke går i oppløsning.

Hva med harddisken?

Neste steg opp er å se på den gode gamle harddiskene, men også denne holder på data i en begrenset tidsperiode. Allerede etter 10 -15 kan forstyrrelser gjøre at data forsvinner, men at en god harddisk kan holde på data i 30 år er ikke utenkelig. Både fysiske påkjenninger, som temperatur, slag og sterke magnetfelt kan slå dem ut – men selv den magnetiske harddisken vil oppleve at dataene forsvinner over tid, uansett hvor perfekt du behandler den.

Nøyaktig hvor lang tid det tar er imidlertid noe usikkert – men det tar lang tid. Enkelte hevder at et magnetfelt kan brytes ned i styrke med rundt én prosent i året. Om det stemmer, kan det tilsi at det vil ta flere titalls – kanskje 70 år – før rundt halvparten av sektorene på en harddisk har takket for seg og mistet dataene sine. Men for all del, det kan vare lengre, men ikke minst kortere.

Foto: zentilia, Shutterstock

Samtidig er det ikke vanskelig å forlenge denne prosessen. Så snart dataene blir skrevet på nytt til harddisken, har du en helt ny periode med dataholdbarhet å forholde deg til. Problemet da blir imidlertid det vi snakket om over: Skal du skrive dataene på ny om 50 år, krever det at du har utstyr du kan koble harddisken til tilgjengelig.

Likefullt, selv om du klarer å lagre en harddisk i en bankboks under perfekte temperatur- og fuktighetsforhold i 50 eller 70 år, er det på ingen måter noen garanti at den klarer å holde ut i 100 år. Sannsynligheten er faktisk marginal.

Er plata redningen?

Det siste lagringsmediet som er tilgjengelig for folk flest er CD- og DVD-platene, og disse er faktisk en veldig god kandidat for langtidslagring av data. I motsetning til både de minnebaserte enhetene og harddisken, lagrer platene informasjon ved at man fysisk «risser inn» informasjonen med en laser. Dataene er en fysisk manifestasjon, som i teorien kan leses av med et mikroskop.

Foto: Daniel Schweinert, Shutterstock

DVD-plater av høy kvalitet, altså med de rette metallene på innsiden, hevder flere produsenter at skal kunne holde ut i rundt 100 år under ideelle forhold. Selve datalaget er som oftest, spesielt blant de billigere platene, aluminium, et materiale som over tid kan oksidere og dermed miste informasjonen. Andre plater kan være bygget rundt et organisk fargestoff, plater som det amerikanske nasjonalarkivet forventer at i verste fall vil holde på informasjonen i mellom 10 og 25 år.

Enkelte plater benytter imidlertid både gull og sølv, to materialer som vil lide av samme oksideringsproblem. Men det tar vesentlig lenger tid før prosessen går så langt at det er et problem. Disse platene har potensialet til å vare vesentlig lenger enn 50 år, men om du vil at barna til barnebarna dine skal kunne hente dem ut om 100 år, er det likevel en risikosport å sette all lit til DVD-plata.

I motsetning til harddisken, der selve dataplatene er pakket inn i et skall av stål, er både CD- og DVD-platene utsatt for ytre påkjenninger som slag, skraping, brann og fukt. Det skal ikke mer enn et sandkorn til før du har en ripe i dataoverflaten. Vi vet alle hvor mye musikken på en oppripet CD hakker, og denne hakkingen representerer informasjon som har forsvunnet. Selv om plata teknisk sett kan holde på informasjonen i opptil 100 år, er det ikke sikkert det holder så lenge om den ikke behandles ekstremt pent.

Migrasjon

Satt opp mot hverandre er nok både en god harddisk og en DVD-plate av høy kvalitet attraktive lagringsmedier om planen din er å finne igjen bildene og dokumentene dine om 100 år. De er begge små, relativt lette og kan enkelt flyttes rundt – men ingen av dem er et 100 prosent sikkert valg. De har begge åpenbare ulemper.

For det første må du i det tjueandre århundret ha utstyret tilgjengelig for å faktisk lese av dataene, om det så er snakk om både tilkoblinger, standarder, formatering og struktur. Men om du på ett eller annet vis klarer å løse dette problemet, står den viktigste utfordringen igjen: Dataene dine må være der.

En skikkelig god DVD-plate kan kanskje holde ut i 100 år, men da må du virkelig behandle den pent. Harddisken ligger kanskje litt dårligere an, men det er ikke umulig at den selv etter 80 år har det meste av informasjonen der. Selv om mekanikken mest sannsynlig har sviktet totalt, finnes det forhåpentligvis fortsatt eksperter som kan hente ut informasjonen fra platene.

Selv om dataene kanskje forsvinner fortere på en harddisk, er den nok mer hardfør enn DVD-plata, noe som trolig gjør begge til relativt like gode kandidater.

I fjor dukket det riktig nok opp en ny type DVD- og Blu-Ray-plate som kalles M-DISC. Produsenten av disse platene hevder at de skal kunne holde på data i opptil 1000 år, og er sånn sett en veldig spennende kandidat. Men løsningen ble først tilgjengelig i fjor høst. Som med all ny teknologi er den derfor ikke langtidstestet under vanlig bruk, og jeg ville derfor ikke ha satset alle kortene mine på disse platene helt ennå.

Likevel, det beste er å ikke putte informasjonen din i en bankboks og la det ligge der urørt i 100 år. Det beste valget vil nok være å kontinuerlig migrere dataene dine – altså å flytte dem fra ett medium til et annet – etterhvert som nye teknologier kommer på markedet. Da vil dataene dine bli frisket opp og ladet på nytt med jevne mellomrom, slik at de ikke forsvinner i løse luften, og du får samtidig med deg nye standarder, formater og teknologier etterhvert som de kommer på markedet.

Migrering vil fungere, men det krever aktivt arbeid – noe som trolig er like lite lurt som å sette sin lit til som det å regne med at DVD-plata eller harddisken bare funker om 100 år. Å putte et menneske inn som en variabel er kanskje det minst forutsigbare du kan gjøre i hele denne problemstillingen.

Konklusjonen min er at jeg på ingen måte har et klart svar for hva du bør gjøre om du skal lagre data i dag, for så å kunne finne dem frem igjen om 100 år. Det er antiklimatisk, men noen helgod løsning har jeg så langt ikke klart å finne.

Jeg sender derfor spørsmålet over til deg: Hva ville du gjort, med vanlige forbrukerprodukter, for å kunne holde på dataene dine i 100 år? Del gjerne synspunkter og erfaringer i kommentarfeltet under!

Du bør iallfall ikke satse på SSD-en:
Gjør du det, kan alt forsvinne om bare noen måneder » (Ekstra)

annonse

Les også