Datalagringsdirektivet er vedtatt
Med 89 mot 80 stemmer, ble lovendringene som innfører EUs datalagringsdirektiv i Norge, vedtatt i går. Michael Tetzschner, Henning Warloe, Linda Hofstad Helleland, Nikolai Astrup og Torbjørn Røe Isaksen stemte imot. Resten av Høyre og hele Ap stemte for.
– Jeg har grublet mye frem og tilbake, og kom frem til den beslutningen at det var riktig å stemme i mot, sier er Helleland til Aftenposten.no.
Frp og de andre «nei-partiene», SV, Sp, KrF og Venstre, fremholdt at de ikke er imot all datalagring, men ønsker omtrent samme ordning som teleselskapene praktiserer i dag: 3–5 måneders lagring av telefondata og maksimalt tre ukers lagring av data om internett-trafikk. De fem kunne tenke seg å utvide lagringstiden for IP-adresser.
- Les også: Høyre og Ap enige om datalagringsdirektivet
- Les også: Høyre sier ja til DLD
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) gikk imot direktivet, men satte pris på kravet om rettslig kjennelse for utlevering.
Justisminister Knut Storberget (Ap) frykter at en lagringstid på seks måneder, kan bli for kort og må utvides. Regjeringen foreslo ett år.
EUs evaluering av direktivet har stadig vært utsatt og ventes nå mot slutten av april. Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) tror behandlingen kan ta inntil to år. Han mener Norge har større mulighet til å påvirke hvis vi først innfører direktivet.
Hva er datalagringsdirektivet? Les mer
(Kilde: Aftenposten)