Nyhet

Her sjekker vi hvor mye bakterier det er på iPad-en

Vi dro med oss en haug elektronikk til laboratoriet.

Har du noen gang snudd tastaturet ditt på hodet, og grøsset over alt griseriet som kom dryssende ut? Det er jo forholdsvis velkjent at det kan luske mye ekkelt i den kjente, kjære tangentfjøla. Den ligger jo der dag etter dag, sammen med musen, og samler opp støv og annet avfall. I tillegg har vi fått både smarttelefoner og nettbrett som blir nevlet minst like mye med i løpet av dagen.

En gammel myte forteller oss at et tastatur i snitt har flere bakterier enn et toalettsete, og alt vi rører med hendene vil også kunne overføres til disse gjenstandene, men kan det virkelig stemme? For å finne ut hvor ille det faktisk står til på tastene og mobilskjermene våre tok vi med oss en hel haug elektronikk til Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, og førsteamanuensis Dirk Linke ved seksjon for genetikk og evolusjonsbiologi.

– Bakterier finnes på absolutt alt

Ved Universitetet i Oslos Institutt for biovitenskap forsker Dirk Linke på mye forskjellig som har med bakterier å gjøre. Han vil nå hjelpe oss å finne ut hvor mye slikt som lurer på elektronikken vår.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Linke forsker blant mye annet på hvordan bakterier fester seg til overflater, og ser i den sammenheng også på hvordan sykdomsfremkallende varianter kan feste seg til celler i kroppen. Samtidig har han ansvar for et laboratoriekurs på universitetet, hvor studentene lærer seg å observere og identifisere bakterier i laboratoriet. I sammenheng med dette vil han hjelpe oss å sjekke elektronikken vår for basiller og kokker.

– Men det er en ting som er viktig å få frem: Vi kommer til å finne bakterier, og det er fullstendig normalt. Vi omgir oss med bakterier hele tiden, så det er ingen krise at det finnes på tastaturer også. Det som har noe å si er dels hvor mange det er snakk om, men aller mest hvilke typer vi finner, sier han til Hardware.no.

Som et eksempel viser han oss noen petriskåler som er fulle av svære bakteriekolonier i festlige farger. Disse har studentene hans dyrket frem fra bare noen få dråper vann, hentet fra en liten fiskedam og fra Akerselven, og spredt utover et medium som er gunstig for bakterievekst.

– Hver av disse koloniene var i utgangspunktet bare én liten bakteriecelle, som vi har latt inkubere i romtemperatur over tid. Dette viser at artene du vil finne har forskjellige farger og overflater, og typene du finner i dammen er ikke nødvendigvis de samme som i elven, forklarer Linke.

I disse to petriskålene har det blomstret opp flere store bakteriekolonier. La oss håpe det ikke blir fullt så ille fra musene våre.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Vi starter prøvetakingen

Nå er det imidlertid ikke elvevann vi har kommet for å teste, men tilbehør til PC-ene våre og enda noen dingser til. Siden dette er en litt uhøytidelig test tar vi oss ikke bryet med å bestille time på et renrom, men nøyer oss med sterile bomullspinner som Linke bruker for å gni løs eventuelle bakterier fra overflatene på dingsene våre.

– Profesjonelle laboratorier ville kunne gjort dette langt mer avansert, men prinsippet ville vært det samme. Vi fukter pinnen med en steril væske, sveiper på et område, og sprer det vi får tak på jevnt utover mediet i petriskålen. Så får vi forhåpentligvis noen kolonier etter at dette har fått inkubere over natten, sier han.

Aller først er det et par datamus som skal til pers. Den ene har en imponerende fartstid bak seg, da den har blitt brukt av en Hardware-journalist nesten daglig de siste 11 årene i strekk. Den andre er hentet fra en av PC-ene på testrommet vårt, og blir dermed ikke brukt like ofte, men til gjengjeld har den stiftet bekjentskap med langt flere hender. Bomullspinner fuktes, toppen av musene sveipes, og petriskåler merket med navn og nummer settes til side.

Ikke så dumt å vaske tastaturet

Studentene på labben har også samlet bakterier, blant annet fra en PS3-kontroller.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Med musene unnagjort går vi løs på tastaturene. Det ene er hentet fra samme datamaskin som musen vi fant på testrommet, mens de to andre til daglig bor på skrivebordet til hver sin Hardware-journalist – og faller dermed trygt inn under kategorien «godt brukt».

– Nå sveiper jeg litt her, og du kan se at det løsner faktisk noe smuss fra overflaten – så jeg gjør faktisk nesten litt rensearbeid her, humrer Linke mens han tar prøver fra det ene tastaturet. Dette lover godt for bakteriekulturene våre, selv om det tyder på at det neppe ville skadet å vaske tastene våre litt bedre.

Til sist er det mobile enheter som skal skrubbes. På den velbrukte fronten har vi lånt et nettbrett fra en av teknikerne våre, og rappet en av Hardware-journalistenes mobiltelefoner. Vi har også fått ta med oss to splitter nye test-telefoner fra kollegaene på Amobil.

Den ene av disse har ligget innpakket i et skap i en uke, mens den andre ble ferdigtestet i går, og har tilbrakt natten i en skuff etter forholdsvis kort tids bruk – men Linke mener det likevel godt kan finnes små organismer på glasset.

– Henger på som lim

Siden overflatene på både mobilene og nettbrettet er såpass blanke og glatte som de er, lurer vi litt på hvordan det kan bo bakterier på dem i dagevis. Det viser seg dog å ikke være så komplisert, og Linke forteller at alt avhenger av hvordan bakteriene er bygd opp.

– Forskjellige typer bakterier foretrekker å henge seg på forskjellige typer overflater. Noen setter seg ikke fast i noe, mens andre foretrekker å hekte seg på celler. Andre igjen foretrekker inorganiske overflater, og det kan være alt fra stein til glass eller stål. Måten dette foregår i praksis er at bakteriene har varierende overflatemolekyler som er «innstilt» på forskjellige typer overflater, forklarer han, og utdyper:

– Disse gjør at det blir lettere for dem å sette seg fast på visse typer ting. Så selv om glass kan virke veldig glatt er det ikke slik at bakterier har lettere for å feste seg til ru overflater – bakteriene griper nemlig ikke tak i noe som stikker ut og holder fast. Istedet fester de seg litt på samme måte som et lim, eller slik som to våte glassplater ville holdt fast i hverandre på.

Med alle enhetene ferdig testet fisker vi også frem en siste bonusdings: Hodetelefonene til vår kjære administrerende direktør, som vi har rappet fra skrivebordet hans mens han besøkte Mobile World Congress i Barcelona. Innsiden av putene sveipes behørig, og petriskålen settes til inkubering sammen med de øvrige, i et eget rom med temperaturen skrudd opp til 30°C.

Dreper alt unntatt diaré

I denne petriskålen er det fullt av tarmbakterier. Den metalliske grønne fargen på koloniene skyldes at bakteriene bryter ned fargestoffet, men varer bare noen dager.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Nå er planen å vente over natten, for å se hvor mange bakterier vi fikk samlet i skålene. Akkurat som i skålene med elvevann vil hver minste individuelle bakterie nemlig gi opphav til en koloni på flere millioner, og disse vil synes som prikker for det blotte øye.

Deretter skal bakterier fra disse koloniene flyttes over i en ny petriskål. Med bakterier overalt er det først og fremst den sykdomsfremkallende sorten vi er spente på om vi finner, og da er det greit å bruke med et mer spesialisert medium for å dyrke frem tarmbakterier.

– Begge typer petriskåler vi har her i dag inneholder vann, litt salt og noen stoffer som holder pH-nivået stabilt. I tillegg har vi blandet inn et gjærekstrakt, som inneholder næringsstoffer; vitaminer, aminosyrer og slikt som de fleste organismer trenger for å overleve. Forskjellige bakterier har forskjellige krav til næring, og kan da plukke ut det de trenger fra denne blandingen for å overleve, sier Linke.

– Så de to blandingene våre er omtrent helt like. Men denne røde blandingen vi skal flytte bakteriene over i inneholder også galleekstrakt, og noen fargestoffer som også fungerer hemmende på noen typer bakterievekst, forteller han – og forklarer dermed hvordan det kun er tarmbakterier som vil klare seg i de nye skålene, siden disse kan overleve galle helt fint.

Mindre grisete enn ventet

Det viser seg imidlertid at utstyret vårt later til å være mye renere enn vi hadde trodd, i alle fall når det gjelder bakterievekst – for etter en dags inkubasjon er det faktisk ikke en eneste liten prikk å se. Det er først når vi vender tilbake etter et par dager at det vises noen små kolonier i petriskålene, noe som til å begynne med også overrasker Linke – men overraskelsen er forbigående.

Mystiske kolber, flasker, glass og petriskåler er nødvendigvis innslag på en bakterielab.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

– Når jeg tenker meg om er det egentlig ikke så rart at de vokser sakte. De bakteriene som vil kunne overleve på slike overflater av glass og plast vil ha utviklet seg for å overleve under krevende forhold med blant annet lite å spise. Det betyr vanligvis at de ikke formerer seg så raskt, heller ikke under de gode forholdene i skålene våre, forteller han.

Aller minst aktive er bakteriene fra testmobilen som ikke hadde vært i bruk på en uke – hvis det nå var noen der i det hele tatt. I petriskålen som hører til denne kan vi ikke få øye på en eneste bakteriekoloni. Skålene fra de andre telefonene er nesten like fine, men ikke helt – noen små prikker røper at vi har fått fatt i noen små bakterier fra skjermene på disse. I skålene merket «mus» er det mye mer aktivitet, men mindre enn vi hadde ventet – og tastaturene har klart seg omtrent som musene.

Med synlige kolonier er det på høy tid å få flyttet bakterier over i det mer spesialiserte mediet. Med en metallpinne han steriliserer over en gassflamme for hver gangs bruk plukker Linke opp bakterier i tusentall, og setter dem ned både i en spesialskål og i en tilsvarende merket kontrollskål. Deretter skal skålene få stå noen dager for å godgjøre seg.

Dommen er klar

Dagene går mens petriskålene står i varmen og godgjør seg, og når helgen er overstått kommer resultatene inn. Alle tastaturene og mobiltelefonene, og til og med den 11 år gamle uvaskede musen, var heldigvis helt fri for tarmbakterier.

Escherichia coli, best kjent som E. coli, er en type tarmbakterie som brukes mye i blant annet genforskning. Den er også svært enkel å dyrke frem, og det er først og fremst slike bakterier vi så etter i tastaturene våre.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

– Vi fikk ingen vekst i det hele tatt på i de røde petriskålene, men veksten i de vanlige kontrollskålene var som forventet. Det betyr at det vi hentet fra datautstyret var gram-positive bakterier, og sannsynligvis av slektene Micrococcus og Staphylococcus – hvis jeg skal gjette basert på farge og form på koloniene. Disse er stort sett harmløse arter som en kan forvente å finne både på huden og i luften, forklarer Linke.

– Men det bør ikke hindre deg i å vaske tastaturet ditt fra tid til annen, legger han til.

Selv om enkelte bakterier i artene vi fant riktig nok vil kunne føre til alvorlig sykdom, er ikke det noe som kan testes for ved så enkle metoder som de vi har benyttet i dag – men heller ikke noe vi er altfor bekymret for.

Det vi fant ut med temmelig stor sikkerhet er at vi ikke har tarmbakterier på noe av utstyret vårt, og at vi altså neppe vil få diaré av å slikke på tastene. Men en pusseklut med antibak skal i alle fall kjøpes inn ved første anledning – for det vi fikk se i mikroskopet var ikke særlig apetittvekkende.

Slik gikk det med testproduktene:

  • Testmobil ikke brukt på en uke – så godt som ingen bakterier
  • Testmobil ikke brukt på et døgn – veldig få bakterier
  • Nettbrett i daglig bruk – littegrann bakterievekst
  • iPhone i daglig bruk – littegrann bakterievekst
  • Hodetelefoner i regelmessig bruk – få bakterier
  • Tastatur i hyppig bruk – noen bakterier
  • Datamus i hyppig bruk – en del bakterier
  • Tastaturer i daglig bruk – noe bakterievekst
  • Mus i konstant bruk – noe bakterievekst

Felles for alle: Generelt få og saktevokstende bakterier, og ikke en eneste tarmbakterie.

Vi hadde altså få databakterier, og vi vet om noen som garantert har flere virus:
Her får de 200 000 datavirus – hver eneste dag » (Hardware.no)

Les også
Slik vil Microsoft gjøre berøringsskjermene frie for bakterier
Les også
Lader om natta – tross advarsler
Les også
– Mobilen ingen bakteriebombe
annonse