Tek.no

Nyhet

Ti kart som viser deg hvor gigantisk Internett er

Se hvordan verden er formet fra Internetts ståsted.

Jørgen Elton Nilsen
25 Sept 2014 18:00

Kart 1 – 5

En sen oktoberkveld i 1969 sitter Leonard Kleinrock, en ledende professor i datavitenskap, og en håndfull studenter på universitetet i California. De sitter spent samlet foran en datamaskin, og trykker ned bokstaven «L» på tastaturet – starten på ordet «login» – og venter. På telefon snakker de med en lignende gruppe 600 kilometer unna, ved universitetet i Stanford, midt i hjertet av Silicon Valley:

– Ja, vi ser L-en, utbryter forskerne ved Stanford.

Historien er hentet fra boken «Roads and Crossroads of Internet History», skrevet av Gregory Gromov og gjengitt av The Telegraph. Ingen andre enn professoren og studentene selv visste at det de gjorde den sene høstkvelden, skulle starte en revolusjon over hele verden.

Dette var nemlig dagen man gjerne sier at Internett ble unnfanget. Svangerskapet varte i 13 år, og den 1. januar 1983 ble det vi i dag kjenner som Internett født. Få mennesker skjønte den gangen at standardene man på den tiden vedtok, skulle endre levemåten til en hel verden.

Internett er i dag gigantisk, det er det ingen tvil om. Omtrent hver eneste krik og krok av verden, lufta med, er dekket av dette nettverket som lar informasjon flyte relativt fritt mellom de fleste nasjoner. Størrelsen er så stor at det er vanskelig å fatte. For å hjelpe deg med å se kompleksiteten og omfanget, har vi samlet sammen de følgende ti kartene som kanskje vil gi deg et nytt perspektiv på denne innovasjonen som har betydd så utrolig mye for mennesket.

Få også med deg:
Slik virker Internett »

#1: Internett etableres

Det første kartet vi vil trekke frem viser riktig nok ikke hvor stort Internett er, men det gir deg et perspektiv på hvordan noe veldig lite til slutt ble det vi i dag kjenner som Internett. Kartet viser de første koblingene som ble opprettet i 1969, året da Internett ble unnfanget. SRI er universitetet i Stanford, mens UCLA er universitetet i California.

Dette nettverket ble kalt ARPANET, og var i utgangspunktet et forskningsnettverk sponset av det amerikanske forsvaret. De ville ha et nettverk som kunne overleve en atomkrig, selv om brorparten av infrastrukturen gikk tapt, mens forskerne hadde et behov for å utveksle data.

Ett år senere utgjorde dette nettverket 13 knutepunkter, og strakk seg fra østkysten til vestkysten av USA. I 1973 vokser nettverket seg ut av USA, og sammen med Storbritannia er Norge ett av to land som da kobles på.

Se dette kartet og flere kart fra Internetts spede barndom hos MIT »

Foto: DARPA

#2: Facebook-koblinger

Facebook har på få år rukket å bli en av nettets virkelige giganter. Per mars 2014 hadde nettstedet nesten 1,3 milliarder aktive brukere, et tall omtrent bare Google kan måle seg med. For ett år siden publiserte Facebook-sjef Mark Zuckerberg dette bildet, som viser alle koblingene mellom mennesker på Facebook. Et lignende kart ble utviklet i 2010.

Med 1,3 milliarder aktive brukere representerer kartet en god andel av verdens nettbrukere, og hvilke sosiale forhold de har i den virkelige verden – og kartet illustrerer således hvordan Internett knytter mennesker sammen på tvers av kloden.

Et par unntak er det riktig nok. Både Kina og Nord-Korea er sorte hull, fordi Facebook er blokkert i disse landene. Det sosiale nettverket er tilgjengelig i Russland, men der er det ikke like tungt representert som ellers i verden. Årsaken er at Russland har sitt eget svar på Facebook, kalt VK.

Kartet er forøvrig laget uten å ta utgangspunkt i et ekte verdenskart; omrissene til landarealet er utelukkende laget av strekene mellom vennekoblingene.

Se alle bildene fra innsiden av Facebooks servermekka »

Foto: Facebook

#3: Maskiner som er koblet sammen

Vi ser gjerne på Internett som den noe skjulte mekanismen som lar oss gjøre alt fra å lese nyhetene og oppdatere Facebook, til å laste ned store filer eller sjekke e-posten. Men det Internett egentlig er, er en massiv infrastruktur bestående av datamaskiner og nettverksutstyr, koblet sammen med fiberoptiske kabler.

I 2003 bestemte Barret Lyon seg for å kartlegge koblingene mellom disse datamaskinene, for å visualisere hvordan Internett er koblet sammen. Prosjektet ble kalt The Opte Project, og i 2005 stod kartet du ser over klart.

Hver linje strekker seg mellom to noder, to IP-adresser, som er adressesystemet til Internett. Lengden på linjene viser tidsforsinkelsen mellom de to IP-adressene, mens fargen forteller noe om domenet IP-adressen hører til. Grønt er .com og .org, blått er .net, .ca og .us – for å nevne noen eksempler. Kartet viser riktig nok bare én relativt liten del av Internett, omtrent 40 000 noder, men det er likefullt en god illustrasjon på hvor utrolig komplekse koblingene er. Og i virkeligheten byr nettet på mange, mange flere noder enn dette.

Du kan se kartet i full størrelse her »

Foto: Wikimedia Commons

#4: Internett-bruk rundt i verden

Det å lage et skikkelig detaljert kart over Internett er en vanskelig oppgave, spesielt om du ikke har lyst til å bryte loven mens du lager det. En anonym forsker ville lage et faktisk kart over hvordan og når Internett er i bruk verden over, og for å få til det måtte han gjøre noe som egentlig er strengt ulovlig. Forskeren opprettet et gigantisk botnet ved å hacke 420 000 Linux-baserte maskiner og pinget dem én etter én, for å se banene mellom dem.

Resultatet ser du i form av animasjonen over, som viser Internett gjennom 24 timer. Ser du nøye etter veksler det mellom dag og natt fra høyre til venstre. Blått er lav aktivitet, rød er høy aktivitet, og kartet viser både hvor mennesker logger seg på Internett og hvordan trafikkmønsteret endrer seg gjennom dagen.

Selv om den mystiske forskeren brøt seg inn i nesten en halv million maskiner for å lage kartet, trådde han varsomt. Han gikk utelukkende etter maskiner som ikke var passordbeskyttet i utgangspunktet, og således stod pip åpne. Videre kjørte han koden sin med lav prioritet slik at systemet ellers ikke skulle bli påvirket, og la attpåtil igjen en liten tekstfil på maskinen som forklarte hvorfor han hadde vært der – og hvordan han kunne kontaktes.

Kartet ble altså skapt under relativt lumske omstendigheter, men det er en av de mest detaljerte oversiktene over hvordan Internett brukes i verden.

Du kan lese mer om prosjektet hos Vice, eller i forskningsrapporten.

Foto: Carna Botnet

#5: Sjøkablene

Internett består som nevnt av en massiv fiber-infrastruktur. Mye av denne går på land, men det er også veldig mange kabler som ligger på havbunnen. Mellom kontinentene er det naturlig nok helt nødvendig at disse kablene ligger i vannet, men flere av kablene legges i vannet langs landmassene rett og slett fordi det er både enklere og tryggere i enkelte tilfeller.

Disse kablene legges av store skip, har vanvittige overføringskapasiteter og utgjør selve ryggraden til Internett. Faktisk er de så viktige og kritiske, at det lett kan forsvares å bruke milliarder på en ny kabel med et par millisekunder lavere responstid, eller litt høyere ytelse.

Utvikleren Greg Mahlknecht har satt sammen mye av informasjonen som finnes om disse undersjøiske kablene i et enkelt kart du selv kan navigere deg rundt i. Kablene med høyest kapasitet er gjerne strukket mellom finanshovedstedene i verden, som New York, London (via Cardiff) og Tokyo. Legg også merke til at for eksempel Svalbard har to 5 Gbit/s-kabler strukket opp til seg, tilrettelagt for forskningsmiljøet der.

Utforsk kartet selv her »

Foto: Greg's Cable Map

Les også