– Slik knuste platebransjen innovasjonen

Nesten et tiår med innovasjon gikk tapt i bransjen, sier ny rapport.

Publisert 11. juli 2012

– Kopibeskyttelse har et innovasjonsproblem. Juridiske avgjørelser, privat håndhevelse og offentlige diskusjoner ignorerer og overdriver skadene brudd på kopirettigheter har.

Slik åpnes en ny rapport med tittelen «Copyright and Innovation: The Untold Story», skrevet av førsteamanuensis ved Rutgers University School of Law, Michael A. Carrier.

Han setter fokus på kampen som fulgte etter at Napster ble stengt i 2001. En kamp han mener skapte et klima som dempet innovasjonen i bransjen, frarådet investering og ledet til en frykt for platebransjen som skapte et stort skille mellom teknologi og musikk.

– Innovasjon er den viktigste faktoren for økonomisk vekst. Den skaper lovnader om nye bedriftsmodeller, og nye metoder for kommunikasjon, underholdning og handel.

Han mener innovasjon mangler helt fra debatten, der kopibeskyttelse og private rettigheter kjemper side om side. Han peker spesielt til lovforslagene som har vært oppe i senere tid, blant annet SOPA.

Les også: – SOPA kan skade Internett for alltid »

Stenging av Napster skapte frykt

Den 63 sider lange rapporten er basert på intervjuer med 31 toppsjefer og grunnleggere som har jobbet med digital musikk det siste tiåret. Tidligere toppsjefer i både Napster og interesseorganisasjonen til platebransjen, RIAA, er med, samt en rekke andre aktører og investorer i bransjen.

I følge rapporten startet problemene for digital musikk med at investorene forsvant. Risikovillig kapital har alltid vært nødvendig for at små bedrifter kan få spire. En rekke gründere forteller at finansieringen av digital musikk raskt ble en ødemark, som en brent skog der en gravplass for musikkbedrifter holdt til.

Investorer flest ble redde for platebransjens vilje til å saksøke og diktere det de kom over.

Satt ovenfor store dilemmaer

De som turte å satse, fant seg raskt i en låst situasjon. Ett intervjuobjekt forteller at et platebyrå «ikke ga deg lisenser hvis du ikke hadde trafikk». For å få trafikk måtte musikk gjøres tilgjengelig, men så raskt man hadde fotfeste ble man da bedt om å betale for krenkelsen som ble gjort, fra da musikken ble lagt ut.

Musikkbransjen skal ha hatt mange taktikker når de møtte gründer som ville satse på digital musikk. Noen platebyråer var villige til å gi lisenser på musikk, mot en startavgift på 10 – 20 millioner dollar. Carrier skriver at en leder i bransjen innrømmet at de gjorde dette for å lamme oppstartsbedriftene og garantere at de gikk konkurs.

Til og med når bedriftene ville føye seg etter alle vilkårene bransjen stilte, ble de møtt med motstand. Etablerte aktører skal ha møtt platebyråene med åpne sjekkhefter, men det eneste de fikk til svar var at tjenesten skulle stenges. Andre aktører ble skremt vekk med massive søksmål rettet personlig mot grunnleggerne.

Gir Napster æren for iPodens vekst

I 2001 ble verdens mest suksessrike mp3-spiller lansert, Apples iPod. På den tiden kunne den holde 1000 saker, før en oppdatert versjon kom året etter med plass til 4000 sanger.

Men det var ikke før i 2003 at Apple lanserte iTunes, musikktjenesten som gjorde det enkelt å kjøpe sanger til den nye spilleren. Den første uken ble det solgt 1 million sanger, 50 millioner på ett år og 10 milliarder før tiåret var omme.

En million iPoder ble solgt før dette musikkbiblioteket var tilgjengelig. Flere av de som er intervjuet i rapporten, mener at det var nettopp Napster og de etterfølgerne som i sin tid ga iPoden en slik suksess, fordi tjenesten gjorde et hav med musikk lett tilgjengelig.

– Frem til lanseringen av iTunes kunne ikke iPoden spille lovlig musikk. Brukere måtte kopiere fra CD eller hente musikk fra ulovlige tjenester, sier en representant fra platebransjen i rapporten og peker til at salget av blanke CD-er skøyt fart nesten like hardt som salget av iPoder.

– Denne rapporten konkluderer at valget om å ta ned Napster kvelte innovasjonen, frarådet forhandling, dyttet P2P-teknologien under bakken, og førte til at investorene flyktet, avslutter rapportens forfatter.

Etter Napsters nedleggelse for ti år siden har en rekke streamingtjenester for musikk, som Spotify og Wimp, vokst frem med stor suksess. I dag står streaming av musikk for en stor andel av musikkmarkedet.

Du kan lese rapporten i sin helhet via denne nettsiden.