Musikkbransjen vokser takket være Internett
Går oppover for første gang dette årtusenet.
Musikkbransjen verden rundt har hatt det traurig siden Internett ble allemannseie. Her til lands begynte pilene å peke nedover så sent som i 2004, men på verdensbasis startet nedturen allerede i 1999. Nå har imidlertid trenden snudd, og i fjor opplevde bransjen vekst både i Norge og globalt.
Samlede inntekter steg riktignok bare med 0,3 prosent, til 16,5 milliarder dollar, ifølge en pressemelding fra internasjonale bransjeorganisasjonen IFPI. Inntekter fra digitale platformer driver veksten, og IFPI melder at disse alene økte med 9 prosent i perioden.
Digital musikk er årsaken
Inntektsveksten i digitale kanaler er dermed tiltagende for andre året på rad, noe IFPI blant annet peker på markedets størrelse for å forklare. Dette har nemlig blitt mangedoblet bare siden 2011.
Frances Moore er toppsjef i IFPI, og sier stemningen er til å ta og føle på innad i bransjen ved inngangen til 2013. Etter hvert som lisensavtaler har kommet i boks, er nemlig lovlige musikktjenester på nettet i dag tilgjengelig i mer enn 100 land – godt over fire ganger så mange som for to år siden.
– Dette er en hardt vunnet seier for en industri som har innovert, kjempet og transformert seg over et tiår. Det viser hvordan musikkindustrien har tilpasset seg Internett-verdenen, lært seg å møte forbrukernes behov, og gjort penger på det digitale markedet, sier Moore.
Mest fra nedlasting
Det aller meste av fortjenesten kommer fra salg av filer. Nedlasting fra butikker som iTunes og Spotify økte i fjor med 12 prosent, og sto dermed for hele 70 prosent av de digitale inntektene.
Også abonnementstjenester, som Wimp og Spotify, vokser kraftig. Antall abonnementskunder spratt opp med hele 44 prosent, til 20 millioner. Dermed kan den digitale delen av inntektene for første gang ha passert 10 prosent.
Reklamebaserte løsninger – nok en gang som Spotify – er også i vekst. Til sammen har de digitale tjenestene nå blitt større enn fysisk salg i en rekke markeder, blant annet Norge, Sverige, USA og India.
– Progressive lisenser
Ifølge IFPIs tilstandsrapport for musikkindustrien, finnes det nå minst fire større digitale tilbydere i samtlige EU-land, så vel som en rekke mindre aktører. Rapporten forteller at det er platebransjen selv som kan takkes for veksten og mangfoldet i digitale tjenester.
– Dette voksende markedet har blitt drevet frem av progressiv lisensiering fra både store og uavhengige plateselskaper, med strukturer rettet mot å utstede lisenser for digitale tjenester på flere nivåer – nasjonale, europeiske og globale, hevdes det.
Akkurat dette er det dog delte meninger om. Blant annet mener Michael A. Carrier, ved Rutgers University of Law, at platebransjens vilje til å saksøke og diktere alt de kommer over har kostet bransjen et tiår med innovasjon.
Hver tredje er pirat
IFPI-rapporten er på sin side ikke bare preget av lyspunkter. Musikkindustrien lar seg stadig plage av pirater, og det trekkes blant annet frem at nesten hver tredje internettbruker fremdeles besøker nettsider som tilbyr ulovlig kopiert musikk.
– Våre markeder blir fortsatt sabotert av ulovlig, gratis musikk. Dette er et problem hvor myndighetene spiller en avgjørende rolle, særlig gjennom å kreve at annonsører, søkemotorer, Internettilbydere og andre aktører er medgjørlige, sier Moore.
– Disse selskapene har en avgjørende påvirkning når det kommer til å forme en lovlig, digital, musikkbransje, forteller han.
Tiltak fra Google, for å redusere mengden søketreff som leder til ulovlige sider, får i denne sammenheng kritikk for å ikke være effektive nok. Samtidig vises det til at bruken av torrent-siden The Pirate Bay falt 69 prosent i land hvor denne ble sperret, mens i land uten blokkering fikk nettsiden en vekst på 45 prosent.
Les også saken om at norske artister sier de får mindre fra musikkstrømming »
Få også med deg niåringen i Finland som fikk maskinen sin beslaglagt »
