Neste år skal både mobilen og PC-en lades trådløst

Intel & Co vil kvitte seg med absolutt alle kablene.

Vegar Jansen

Lagre artikkel

IDF 2014 /Tek.no: Det var en gang en drøm. Drømmen var en trådløs tilværelse, der alle tilkoblinger gikk usynlig og umerkelig gjennom luften. Drømmen var å få slutt på ledningskaoset som kjennetegner baksiden av mang en kontorpult og TV-benk.

Vi har kommet langt på vei med den kabelfrie drømmen. Trådløse nettverk er nå så utbredt at Wi-Fi snarere er normen enn unntaket. Mus og tastatur kan like greit kobles til med radio eller blåtann. Skjemkabelen har det vært vanskeligere å bli kvitt, men også den er på vei ut til fordel for Miracast eller Wireless Display (WiDi)-teknologi.

Et annet alternativ har jo vært å bygge hele PC-en inn i skjermen. Alt-i-ett-modeller som eksempelvis Apple iMac har de siste årene levd et liv med lite ledninger.

Men ikke engang Apple har klart å bli kvitt strømkabelen.

Stasjonære enheter er likevel ikke det store problemet. Fordi bærbar teknologi er så utbredt, blir energibruken virkelig en utfordring – det er jo slik at vi gjerne må lade smartmobilen vår både en og to ganger daglig.

Laber batteritid er også noe som lager problemer for produsentene av smartklokker. Og bruker du din bærbare PC aktivt, skal du ha en ganske så strømgjerrig modell dersom den skal holde en hel arbeidsdag.

Mange av oss «løser» energiproblemet ved å lade så ofte vi kan. Men det betyr at vi også må dra med oss kabler og strømforsyninger til alskens enheter. Og kanskje en ekstra batteripakke for å være på den sikre siden – stikkontakter vokser jo ikke akkurat på trær.

Heldigvis er det flere som jobber med å løse ladeproblemet, og det med flere forskjellige tilnærminger. Det kommer stadig bedre prosessorer og andre komponenter som bruker ekstra lite strøm. Det er vel og bra, men som regel faller også produsentene for fristelsen til å kutte ned på størrelsen eller putte inn mer elektronikk og funksjonalitet samtidig – noe som ofte gjør at vinningen går opp i spinningen.

Andre venter på den store batterirevolusjonen. Ja slikt annonseres jo stadig, men det blir som regel lite utover venting som kommer ut av det.

En annen broket gjeng mener at ladingen ikke er til å unngå. Da er grunntanken at man i stedet skal bruke kreftene på å gjøre hele prosessen så elegant og praktisk som mulig – eksempelvis ved at ting ladet seg opp automatisk når du legger de fra deg på bordet eller pulten. Og dette er ingen fremtidsutopi – teknologien eksisterer og har vært i bruk lenge.

Eksempelvis har dette vært integrert i mobiltelefoner i et par år allerede.

Selv om trådløs lading fungerer fint, er det samtidig helt i startgropa – både når det gjelder utbredelse og utnyttelse av mulighetene. En annen ting er – som det typisk nok er med teknologier i begynnelsen – at det finnes flere forskjellige standarder, og at vi ligger an til en ødeleggende og forvirrende «formatkrig» før én standard forhåpentligvis reiser seg fra støvet.

Den mest utbredte trådløse ladestandarden er per i dag induksjonlading med Qi (uttales tsji) fra Wireless Power Consortium (WPC). Har du en mobiltelefon med støtte for trådløs lading, er det nok Qi den belager seg på. Her på berget er faktisk posisjonen til Qi såpass godt befestet i mobilverdenen at noen hevder at formatkrigen allerede er over.

Men så enkelt er det nok ikke.

Det er nemlig flere skjær i sjøen der Qi seiler av gårde. I dagens utgave kan det nemlig ikke være mer enn én centimeter mellom ladeflaten og enheten som skal lades opp. Videre finnes Qi nå kun med en «low power»-spesifikasjon som ikke leverer mer enn maksimalt fem watt.

Dette er i og for seg greit nok for mobiltelefoner, men for kraftigere dingser – eksempelvis en bærbar PC – er jo dette på langt nær nok til å kunne gi en praktisk ladetid, og fordrer dessuten at den er avslått.

Tråløs lading, eller for den saks skyld strømoverføring, har altså ikke vært noe tema for enheter som bruker mer strøm. Men dette er nå i ferd med å endre seg – om kun et par generasjoner med bærbare PC-er er det nå forventet at trådløs lading er en realitet.

Et alternativ til Qi blir i disse dager kraftig promotert av en gjeng som kaller seg Alliance for Wireless Power (A4WP), og denne utfordreren har fått navnet Rezence. A4WP har tungvektere som Intel, Samsung, Broadcom og Qualcomm i ryggen, og selve Rezence-teknologien er basert på magnetisk resonans.

Vel så interessant er det at den opprinnelige Rezence-standarden støtter opp til 50 watt, og da blir trådløs lading straks aktuelt også for bærbare datamaskiner. Dessuten er det slik at Rezence skal kunne lade på en avstand på opp til fem centimeter.

En annen ting som er spennende med Rezence, er at den kan lade forskjellige enheter med forskjellig stømbehov fra den samme ladeflaten – en egenskap som visstnok skal være unik for teknologier basert på magnetisk resonans.

Det vil si at du for eksempel kan ha en stor ladeflate integrert i skrivebordet, som da sørger for å automatisk lade din bærbare PC, mobilen, nettbrettet og klokka straks du legger fra deg disse på bordflaten. Teknologien skal for øvrig også fungere gjennom metall.

På årets IDF-konferanse i San Francisco var det derfor også naturlig nok Rezence som ble demonstrert og holdt frem som det neste store. Intel ser for seg at trådløs lading vil komme med «Skylake-generasjonen» av bærbare PC-er, og da snakker vi om andre halvår i 2015 – altså ikke mer enn ett år unna.

Dette høres jo vel og bra ut, men det er altså noen slanger i paradiset. Det ene er at Rezence og Qi benytter forskjellig teknologi, som da betyr at de ikke er kompatible. Og Qi vil naturlig nok ikke ligge rolig og se på at Rezence spiser opp markedet – de jobber visstnok med en «medium power»-spesifikasjon som skal klare 120 watt – over dobbelt så mye som Rezence igjen.

Skulle denne nye Qi-spesifikasjonen bli ferdigstilt før Skylake kommer på banen, er det ikke gitt at Rezence vil være et såpass klart valg likevel.

For å kludre det til enda litt finnes det dessuten enda en standard og organisasjon som ønsker å være med på leken: Power Matters Alliance med sin grensesnittstandard PMA, som har fått et godt fotfeste i flere andre markeder, spesielt i USA. Der har operatørene blandet seg inn i kampen, med AT&T i ryggen på PMA mens Qi backes av Verizon, T-Mobile US og Sprint.

PMA og Qi er heller ikke kompatible, men er begge basert på induksjon og skal i teorien kunne fungere med hverandre uten så altfor store inngrep.

Formatkrangelen har videre tilspisset seg da PMA og A4WP med Rezence tidligere i år inngikk en avtale om å adoptere og støtte hverandres standarder i «multi-modus», noe som selvsagt legger et enda større press på Qi.

I tillegg vil det selvsagt komme til andre standarder enn dette igjen.

For trådløs lading vil selve økosystemet og utbredelsen være vel så viktig som teknologien. Litt av poenget med trådløs lading skal jo være at vi slipper å dra med oss kabler og slikt. Dersom vi må slepe med oss en trådløs ladestasjon, er vi jo like langt.

Problemstillingen er litt av den samme som elbilfabrikantene har stått overfor – kan batteridrevne biler være praktisk anvendelige dersom de bare kan lades hjemme?

Tesla tok tak i dette ved å sette opp sine egne ladestasjoner, plassert med strategisk avstand langs noen av hovedveiene.

For en aktør som virkelig vil at sin teknologi skal bli den mest utbredte, vil en en lignende strategi være smart. Ved å for eksempel sponse bedrifter, flyplasser eller kaféer med utstyr for trådløs lading, kan en standard sette seg langt raskere.

Dette etableringsracet har allerede begynt i USA, hvor den velkjente kaffebarkjeden Starbucks har rullet ut PMA-ladematter på flere av sine kaféer.

Akkurat nå ser det ut til at de samarbeidende partene i PMA og Rezence har et overtak, i og med at det ikke er noe i veien for at de to forskjellige teknologiene skal kunne fungere sammen i «multi-modus».

Men selv om Qi mot formodning skulle gi seg, vil det nok ta mange år før du kan kaste strømkablene dine.

Utrulling av en helt ny teknologi vil jo ta tid. I begynnelsen vil vi benytte oss av eksterne ladeflater, ladedeksler til mobiltelefoner og tilsvarende «underlag» for bærbare PC-er.

Senere vil vi få ladeflatene integrert, og da begynner den virkelige moroa. For enheter med relativt høy uskiftingstakt, som nettbrett, bærbare PC-er og mobiltelefoner, vil det kunne gå ganske kjapt. For innebygd trådløs ladestøtte andre steder, som i biler eller i møbler hjemme og på jobb, vil det naturlig nok ta lenger tid. Vi ser heller ikke for oss at offentlige transportetater vil være spesielt kjappe på ballen.

Så dersom du skal på tur til ukjente steder, må du naturlig nok fortsette å dra med deg strømkablene, selv flere år etter at en standard klarer å etablere seg. Men over tid vil dog teknologien og utbredelsen være så god at vi knapt trenger stikkontakter i veggene – idet du plasserer din nye monitor på pulten, har den også strøm.

Da kan strømledningene til dine bærbare dingser pakkes ned for godt. Og på sett og vis har vi faktisk vært der før.

For når var det vel sist du måtte ta til takke med kablet nettverk?

Trådløse nettverk er hverdagskost:
Slik lages en trådløs ruter >>>

Kilder: Wikipedia I | Wikipedia II | Wikipedia III

Les også

Disse telefonene holder hele dagen

30. okt. 2014