– Denne gir 80 prosent bedre ytelse enn forgjengeren

Xeon E5-serien er her, med Sandy Bridge-arkitektur for "mellomklassen".

Publisert 7. mars 2012

Lisa H. Graff, Vice President, General Manager Datacenter Platform Engineering Group hos Intel viser frem varene

Hardware.no/Hannover: Midt i CeBIT-uken drar Intel frem Xeon E5-serien, hvilket er etterfølgeren for 5000-serien. Med E5 har Intel fått sin mestselgende x86-baserte serverprosessor over på Sandy Bridge-arkitekturen. Fra Jan Östling, Solution Specialist i Intel, får vi høre at Intel faktisk regner med at rundt 70 prosent av volumet vil ligge på nettopp E5-serien.

Litt av utfordringene som ligger i dagen er den stadig økende brukermassen på verdensbasis. Det betyr at det stadig etterspørres mer kraft i serverprosessorer. For å møte disse kravene har man med E5 gjort en del grep. IO-biten har nå kommet inn i prosessoren, det gjør at man ser en forbedring både på effektivitet og forsinkelse. Rent tallmessig snakker vi her om en reduksjon på rundt 30 prosent på forsinkelsen. Det hjelper pent lite at prosessorkjernen i seg selv er en skikkelig råtass om den ikke får data som den kan jobbe med raskt nok. Totalt skal I/O-biten ha fått en tredobbel ytelse i forhold til tidligere.

Cache-funksjonaliteten har også fått seg en liten vri. Nå er cache klar til enhver tid og kan kjøres direkte for all slags I/O-trafikk, systemminnet kan holdes helt og holdent utenfor. Dette betyr at systemminnet kan holdes lengre i hvilemodus, samtidig som at man reduserer forsinkelsen.

PCIe 3.0 er også bygget inn i kjernen, hvilket dobler båndbredden i forhold til tidligere. Totalt sett skal disse endringene i I/O og cache, sammen med Sandy Bridge-arkitekturen, gjøre at E5 yter rundt 80 prosent bedre enn forrige generasjon.

Turbofunksjonaliteten kjenner vi allerede godt til, og den sparker inn i all den tid det er rom og behov. Turbofunksjonaliteten ser utelukkende på varmen som prosessoren utvikler, dermed er det fullt mulig at prosessoren går ut over TDP dersom man har en ekstra god kjøleløsning. Generelt sett påpeker Östling at det ikke er noen grunn til å deaktivere turbofunksjonaliteten, men at dette er en mulighet dersom man ønsker. Nytt denne gangen er at frekvensspennet er vesentlig høyere enn tidligere, opptil 900 MHz.

Prisbildet holdes rimelig stabilt hos Intel. Med andre ord er det ikke nødvendigvis så mange kroner å spare på selve prosessoren, snarere er verdiøkningen en kraftigere prosessor for pengene. Ifølge Intel kan dette likevel ofte overføres til sparte penger. Man kan få lavere effektforbruk og dermed lavere strømregning, i tillegg kan man kanskje greie seg med færre maskiner og færre lisenser, noe som betyr ytterligere kroner spart. Moralen er vel uansett at det for være opp til den enkelte bedrift å vurdere om en oppgradering er verdt pengene.