Prosessorer med xyz-dimensjon
Halvlederindustrien har sprengt mange grenser de siste 10-20 årene når det kommer til hvor mange transistorer man kan få plass til på en viss fysisk plass, men når man kommer ned på 22 nm begynner utfordringene å bli meget kostnadsdrivende.
Det finnes gode teorier for hvordan man kan komme helt ned i 16- og 11 nm, men beskjeden fra halvlederindustrien er at det også er hensiktsmessig å se på andre måter å bygge prosessorer på.
Fokuset har gått fra stadig høyere GHz til multikjerne og mer avansert produksjonsteknikk har fulgt med, men neste steg ser ut til å være å utvide prosessorene med en ny dimensjon: z-aksen.
Til nå har man stort sett designet mikroprosessorer i kun to dimensjoner. Ved å bygge opp prosessoren i flere lag, kan man teoretisk sett få mye mer prosesseringskapasitet på samme fysiske "footprint".
En stor utfordring med såkalte "3D-prosessorer" vil imidlertid være kjølemekanismen siden alle lagene bør holde samme temperatur. De prosessorkjernene som sitter i midten av kuben vil naturlig nok motta mer varme fra omgivelsene enn de som sitter i ytterkantene og for å løse dette må man til med en noe mer sofistikert kjøleteknikk enn det man har i dag.
Prosessorindustrien og IT-markedet ville nok også hatt godt av en spesialisering. I dag bruker man x86-arkitekturen praktisk talt til "alt" (bortsett fra tradisjonell GPU) og en vridning mot spesialprosessorer med støtte fra softwareindustrien kunne ført langt høyere effektivitet på applikasjonene samt utnyttelse av serverrom/strøm.
(Kilde: Internetnews)
