Hva slags 65-tommer bør jeg kjøpe til 13.000 kroner?

Dette og flere andre spørsmål har vi svart på denne uken.

Redaksjonen

Lagre artikkel

I Tek Svarer-spalten plukker vi ut spørsmål vi får tilsendt fra leserne og svarer på dem åpent for alle.

Ønsker du å stille spørsmål selv kan du sende dem til svarer@tek.no , så kan det hende vi svarer på det til neste runde!

Marcus spør:

Hei, er på utkikk etter en 65’’ 4K TV til en pris på rundt 13 000,- Har dere noen anbefalinger?

Ole Henrik svarer:

Hei Marcus,

Vi hadde en stor test av 65 tommere for litt siden, hvor flere av disse modellene nå koster rundt prisen du jakter i. Den beste TV-en av disse ble Samsung Q77 / Q75, en fin allrounder som fungerer godt til det aller meste. Dette er en QLED-modell som har godt med lysstyrke og vil fungere godt selv rom med mye naturlig lys.

Om du heller vil ha OLED, som vil være knallgod til for eksempel å se film i mørke rom, må du belage deg på å betale en del mer, hvor for eksempel LGs C1-serie er et meget godt alternativ. Men den koster som nevnt enda noen tusenlapper mer.

Trym spør:

Hei, har dere gode forslag eller en test på tv som er best til Ps5-spilling? Helst 65 tommer og opp. Med emner som for eksempel Qled, Oled, hdr, og input lag.

Hei Trym,

Vi har testet en rekke TV-er i år, og det er to modeller som skiller seg ut. Den ene er Samsung sin Q95-modell som er en knallsterk allrounder hvor du får meget lav inputlag, støtte for alt du trenger som 4k@120Hz og synkronisering (VRR) som PS5-en gir deg. Denne TV-en er dessuten knallsterk på lysstyrke og gjenskinn, så den passer veldig bra om du vil se TV eller spille i selv i en godt opplyst stue.

Den andre modellen vi vil trekke frem er LGs G1-modell. Dette er en meget bra OLED som har det aller meste du møtte ønske deg. Her får du alle funksjonene du trenger for å tyne ut alt PS5-en kan gi, og i tillegg en gnistrende sterk filmskjerm. Denne TV-en er ikke like sterk på lysstyrke som QLED-en til Samsung, så den passer best i et rom uten altfor mye lys. Ellers kan det bli vanskelig å se alle detaljer.

Om du ikke har veldig hastverk så kommer også Sony nå med en ny versjon av sin X90-serie, X90K, som ifølge Sony skal være skreddersydd for PS5 med blant annet en unik funksjon der TV-en forløpende justerer bildekvaliteten etter hvilket type spill du spiller. Men denne har vi bare så vidt fått sett med egne øyne, og det vil ta en stund innen vi får et eksemplar inn til test.

Erik spør:

Jeg leste om deres test av kaffekverner fra 2019. Der skriver dere om denne kaffekvernen og hvor bra den er. Blant annet blir det ingen statisk elektrisitet.

Det stemmer overhode ikke.

Når vi kverner kaffe med denne Wilfa svart aroma, så har vi kaffepulver på hele kjøkkenbenken. Jeg har snakket med Wilfa om dette og de har ikke hørt om problemet og har heller ingen løsning. Har dere noen råd eller kommentar?

Anders svarer:

Hei Erik,

Kaffe på villspor er noe herk.

Noe statisk blir kaffepartiklene alltid etter kverning. Ingen kvern gjør kaffen helt fri for det. Men kvernen du har reduserer det i forhold til de fleste konkurrenter - og særlig i forhold til sin egen «lillebror» (kvernen som ser lik ut, men er sølvfarget). Dette skyldes bruk av annet plastmateriale i oppsamlingsbeholderen.

Hvor plagsom den statiske kaffen er avhenger også veldig av type kaffe. Mørkebrent kaffe gir langt mer statisk oppbygging enn lysbrent kaffe ettersom sistnevnte har mer fuktighet i seg etter brenningen. Ut fra beskrivelsen din drister jeg meg til å anta du kverner mørkbrent kaffe.

En liten «hack» jeg selv og mange andre kaffenerder bruker når vi kverner kaffe som blir veldig statisk er at vi drypper en til to dråper vann over bønnene mens de ligger i kverna, klar til kverning. Det reduserer statisk oppbygging merkbart, uten å introdusere nok fuktighet til at det skader kvernen på lang sikt.

Vet mange bruker en liten sprayflaske, eller en pipette med godt resultat.

Du kan evt. investere i en hendig flaske + dråpeteller, som denne, om du ser at det fungerer for deg.

Lars spør:

Med tanke på situasjonen i verden med Corona, supply chain problemer, shortage, inflasjon, mining, scalping og diverse dårlig stemning mellom land - er det egentlig noe håp for at priser på ting som RAM og skjermkort faller ned til "normalen" vi er blitt vant med fra tidligere år?

For de ganske mange (meg selv inkludert) som tviholder på sine GTX 1000-serie med skjermkort, om behov er der, er det noe vits å vente og håpe på bedre tider, eller er det bedre å bite det sure eple og tilegne seg en oppgradering før det eventuelt blir enda verre?

(Spørsmålet er forkortet)

Anders svarer:

Hei Lars,

Jeg forstår at du er skeptisk, men vil likevel peke på noen elementer som jeg tror kan føre til at grafikkort er billigere og mer tilgjengelig på denne tiden neste år.

For det første går pandemien mot slutten. Fabrikkene som ved pandemiens utbrudd ble stengt ned har lenge operert på full guffe. Logistikkfloker, som gjorde at mange av PC-komponentene som ble solgt i butikkene våre ble hentet inn med flyfrakt - og priset deretter - er også i ferd med å løse seg.

Etterspørselen kan dessuten allerede ha falt noe fra toppunktet. De fleste har gått tilbake til en mer normal hverdag med fritidsaktiviteter og sosiale sammenkomster, slik at det blir de mest lidenskapelige PC-spillerene som driver etterspørselen fremover. En del av disse har nok allerede lykkes i å skaffe seg et nyere kort, om enn til en dyr penge.

Jeg tror Intels inntreden i grafikkortmarkedet kan hjelpe noe på tilgangen. Deres kort vil neppe være kraftige nok for entusiaster, men kan bli et alternativ for «massene» som bare vil ha «god nok» ytelse. En ny aktør legger press på rivalene, og tar med seg allerede allokert produksjonskapasitet som ikke nødvendigvis går på bekostning av AMD og Nvidias produksjon, selv om de bruker en del av de samme komponentene og fasilitetene.

Det jeg likevel tror for alvor kan få ned prisene og gi mange mulighet til å kjøpet et ok priset kort har lite med produksjonen eller lanseringen av neste generasjon kort å kjøre.

De siste par årene har det vært innbringende å kjøpe opp grafikkort for å grave, eller «mine», etter kryptovalutaen Ethereum. Privatpersoner og foretak har benyttet seg av muligheten, og satt opp rigger med alt fra ett til en håndfull eller flere titalls kort som aldri har nådd spillere.

Med høyere energipriser synes jeg allerede å se flere grafikkort på bruktmarkeder som Finn.no, og flere skal det nok bli fremover.

Fra sommeren av er det nemlig forventet at Ethereum ikke lenger kan mines med grafikkort. Lite tyder på at en annen virtuell valuta vil ta plassen til Ethereum for minerne, verken når det kommer til utbredelse eller lønnsomhet.

Det er betydelig oppdemmet etterspørsel etter kraftigere grafikkort, men flere kan nok regne med å gjøre et kupp på bruktmarkeder når minere skal selge unna ulønnsomme RTX 30- og RX 6000-kort, og entusiaster evt. skal selge unna sine toppkort for å finansiere nye toppmodeller. Sitter du med et kort fra GTX 900- eller 1000-serien i dag, trenger du jo aldeles ikke et nytt fra RTX 40-serien for å få en enorm ytelsesøkning å glede deg over.

Ettersom den neste generasjonen grafikkort trolig vil måtte konkurrere mot en flodbølge av brukte - og for minere helt ulønnsomme - kort fra dagens generasjon, vil ikke AMD eller Nvidia kunne sette prisene altfor høyt.

Kortene vil nok få en høyere anbefalt utsalgspris enn dagens (særlig toppkortene), ettersom produksjonskostnadene har økt en del. Men, vi får nok ikke se de samme ekstreme påslagene produsenter og butikker i praksis har kunnet legge på toppen de siste årene. Jeg tror altså de nye kortene vil selges for nærmere de annonserte prisene, heller enn i dag der man i praksis betaler dobbelt så mye som prisen Nvidia og AMD forespeilte oss ved lansering.

En kan for øvrig også se for seg at de «nye» konsollene kan presse Nvidia, AMD og Intel til å være edruelige i prisingen av budsjett- og mellomklassekort etter hvert som de blir mer tilgjengelige. De vil jo ikke risikere å miste «casual» PC-spillere til konsollmarkedet, som jeg lett kan se for meg vil friste mange om dagens priser holder seg.

Totalt sett velger jeg å være optimist, og tenker at mange PC-spillere snart kan se frem til et større utvalg av kort, med høyere ytelse og generelt lavere priser enn i dag. Være seg om de er fra morgendagens serier, eller medlem av dagens RTX 30- og RX 6000-serie og kommer via bruktmarked.

Niklas spør:

Hei! Jeg er på utkikk etter nye hodetelefoner da mine er utslitt, har Bose QuietComfort 35 II nå. Kan du hjelpe meg med å velge? Har lyst på «det beste» som er på markedet nå, de må være trådløse og ha bra lyd og støydemping. Det er egentlig lyden som er hovedfokuset.

Stein Jarle svarer:

Hei Niklas!

Å velge ut ett produkt blant det som etter hvert er veldig mange gode alternativer er jammen ikke lett. Det er likevel noen modeller det er vanskelig å komme unna i denne sammenhengen. En av dem er Sony WH-1000XM4, som kanskje tilbyr den beste kombinasjonen av lyd, støydemping og ikke minst komfort. Dette er hodetelefonene jeg alltid må ha i arsenalet, enten jeg skal ut på reise, på løpetur eller bare gå en tur med podcast på øret.

Et annet godt alternativ er rett og slett å oppgradere til nyeste Bose-modell, QC45. Støydempingen er oppgradert, lyden er hakket mer fremoverlent enn på QC35 og ikke minst får du USB-C og annet som er vesentlig i 2022. Vær imidlertid også oppmerksom på at noen av funksjonene fra QC35 er fjernet, som for eksempel muligheten til å justere styrken på støydempingen manuelt.

Et tredje alternativ er Apples AirPods Max, som også byr på en vanvittig god kombinasjon av støydemping og lydkvalitet, pakket inn i typisk Apple-design og med noen Apple-spesifikke funksjoner som romlyd og hodesporing. Siden du kommer fra Bose - hvis hovedformål er komfort - ville jeg kanskje vært litt forsiktig med å velge disse, da de er tunge og langt fra like komfortable over lange perioder.

Siden du sier at lyden er det viktigste, ville jeg også sett på Shure Aonic 50, eventuelt den nye lillebroren Aonic 40 (som vi har inne til test nå). Førstnevnte har kanskje den mest veloppløste lyden vi har hørt i bluetooth-hodetelefoner, men det er verdt å være klar over at de er skrudd mer mot glassklar diskant enn mot bass og moro - mer mot frysninger enn rockefoten, om du vil. Du får ikke like god støydemping som hos Bose, Sony eller Apple, men lyden veier på mange måter opp for akkurat dét. Lillebror Aonic 40 er på mange måter et bedre kompromiss, med litt varmere lyd og som ikke minst er sammenleggbare, noe Aonic 50 ikke er. Test her kommer altså.

Sist må vi nesten også nevne Bang & Olufsen, som har vært helt der oppe og nikket i toppen på lydkvalitet i bluetooth-hodetelefoner helt siden første generasjon av H9-serien. Nå er vi kommet til Beoplay HX, som både ser og høres luksuriøse ut, noe de også bør gjøre til prisen på over 5000 kroner. Danskene har vinglet litt frem og tilbake med diskantgjengivelsen i sine tidligere iterasjoner, men med HX har de endelig truffet blink. Disse er både veloppløste i toppen og ikke minst herlig kraftfulle i bunn, samtidig som lydbildet er stort og konsertaktig. Støydempingen er middels, men om lyden er hovedfokus er kanskje det ikke så viktig?

Som du skjønner er det vanskelig å peke på akkurat ett sett, men jeg håper jeg hjalp deg litt på vei. Om du har mulighet i disse coronatider, ville jeg uansett anbefalt å stikke innom en butikk og både høre og ta på de aktuelle modellene før du bestemmer deg.

Jens spør:

Dere tester mange nye produkter hele tiden, hva gjør dere med produktene etter at de har blitt testet?

Stein Jarle svarer:

Hei!

De fleste produkter vi har inne til test låner vi enten fra produsent eller importør/distributør, men i noen tilfeller også fra butikker som Elkjøp, Power, Komplett og NetOnNet. I all hovedsak returneres produktene relativt raskt etter at testen er ferdigskrevet, men i noen tilfeller ber vi også om å få beholde produktene i en periode etter endt test.

Da dreier det seg vanligvis om det vi kaller «referanseprodukter», altså produkter som vi har gitt god omtale og har nytte av å ha tilgang til for fremtidige tester. Testene våre av mesh-rutere er et eksempel, hodetelefoner og ørepropper er et annet: Her har det stor nytte for oss å ha noen aktuelle produkter liggende for å kunne teste dem på nytt mot nye produkter som lanseres.

I noen tilfeller kjøper Tek også inn produktene selv, for eksempel hvis produsentene ikke vil sende dem til oss for test (fordi de vet de er dårlige), hvis de ikke er tilgjengelige (som Google Pixel-mobiler og Apple Homepod) eller hvis det er mer praktisk å kjøpe selv (som noen av termosene vi testet). Da er det litt ulikt hva som skjer med dem etter endt test. Om vi kan gi dem nytt liv etter at testen er overstått, gjør vi vanligvis det.

Noen ganger er også produktene såpass lite verdt at returfrakten vil koste mer enn selve produktene er verdt, og da sier gjerne leverandøren at de helst ikke vil ha dem tilbake. Da har vi i noen tilfeller gitt produktene til veldedighet, men noen ganger blir de dessverre da også bare liggende i en eske og tar opp plass på vårt (altfor lille) lager.

I noen få tilfeller kan det også hende at noen i staben liker et testprodukt spesielt godt, og i etterkant av testen henvender seg til butikk eller leverandør for å få kjøpe det i stedet for å sende det i retur. Jeg kjøpte for eksempel selv testvinnermaskinen fra Multicom fra vår siste kåring av beste PC-tilbud. Hvis vi ønsker å kjøpe et produkt, tas uansett den dialogen alltid i etterkant av testen, slik at det ikke er mulig for motparten å påvirke utfallet.

Iblant får vi for øvrig spørsmål fra lesere om de kan kjøpe testproduktene fra oss, men vi selger altså ikke testprodukter.

Håper det var oppklarende.