Nyhet

Slik lages TV-sendingen fra The Gathering

Kilometervis av fiber og hardt frivillig arbeid ligger bak.

Hardware.no/Hamar:Helt siden 1996 har entusiaster fra hele landet samles til noen intense dager med spilling i Vikingskipet. Med årene har det også blitt gjort en rekke forandringer, der blant annet TV har kommet inn i bildet. I år skal det sendes over 86 timer med TV fra nettopp The Gathering.

Vi tok turen opp dagen før det hele braker løs for å se nærmere på hva som skal til for at du skal kunne strømme bilder fra hva som skjer inne i skipet de kommende dagene. Utenfor den olympiske hallen skal vi møte Martin Torp D'Alessandro, en av de virkelig store ildsjelene bak TV-produksjonen.

På fremsiden av bygget er det lite som tyder på at det foregår hektiske forberedelser før storinnrykket av spillelyste starter dagen etter. Men vi skjønner fort at det er travle timer vi har i vente, for D'Alessandro er ikke mulig å få tak i per telefon. Vi bestemmer oss derfor for å ta saken i egne hender og jakte etter produksjonsbussen, kalt OB-bussen, på egenhånd.

Se også videoen fra besøket vårt:

Utallige meter kabel skal ut av bussen

Martin Torp D'Alessandro er produsenten av sendingene i Vikingskipet. .Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.no

På baksiden av Vikingskipet finner vi Martin og hans horde av frivillige. Bussen er plassert i nærheten av en av de mange inngangene til skipet, og det trengs mye villig håndkraft for å at TV-sendingene skal bli en realitet. Midt i flokken av mennesker skiller en mann seg ut, som med gul refleksvest styrer folkemassen dit hver og en skal.

– Her er det 44 personer inkludert meg selv som har meldt seg frivillig til å få gjennomført denne produksjonen under de dagene TG pågår, smiler D'Alessandro imøtekommende.

Det er travelt rundt baksiden av bussen der alt av utstyr står lagret – klart til å monteres opp. Allikevel er det langt mer organisert enn det det kan virke som, og alle bokser som lempes ut på lastelemmen er tydelig merket hvor de hører hjemme.

Masse utstyr skal ut av bussen og inn i hallen. .Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.no

Ettersom de ulike kassene og tromlene med ledning finner veien ut på lemmen, tar en av de mange ildsjelene med seg lasten videre til sin destinasjon. Det er utallige meter med kabel som trengs å rulles ut før man i det hele tatt kan begynne å forberede seg på å produsere sendinger.

Det trengs flere kilometer bare med både fiber og annen kabel for å produsere TV i Vikingskipet.Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.no

– Bare til studioet alene går det over en kilometer med fiberkabel, og tar vi med resten fiberen som skal ned til sceneområdet så må vi nok trekke omlag 2,5 kilometer med fiberkabel, og det er bare til kameraene. I tillegg er det jo en haug med andre kabler som kommer i tillegg til selve fiberen, forklarer D'Alessandro.

Krever mye utstyr

Kasse på kasse blir lempet ut av bussen og ført inn i hallen. Innenfor døren møtes vi av den enorme salen som skal være tilholdssted for over 5000 deltagere de neste døgnene. Rekke på rekke med pulter er satt opp med tilgang til de to viktigste tingene; strøm og nett-tilgang.

I midten av skipet står en delvis oppmontert scene der det vrimler med frivillige som frakter og monterer opp kameraer og annet tilbehør. Selv om de er her på frivillig basis er det liten tvil om atde vet hvordan det hele henger sammen, og skulle de lure på noe har D'Alessandro full oversikt.

Dette objektivet vil du ikke miste i bakken. Det skal visstnok ha en prislapp som glatt passerer én million kroner. .Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.no

– I Front of House, altså riggen foran selve scenen, skal det stå to kameraer. Til venstre står det et tårn som også skal ha et kamera, samt at vi har en kran på den motsatte siden. I tillegg til det skal vi ha håndholdte kameraer på scenen. Og som ikke det er nok, så har vi tre kameraer til i den andre enden av skipet der studioet vårt ligger, peker D'Alessandro.

Vi beveger oss ned fra tribunen, bak selve scenen, som forøvrig er «hovedkvarter» for mange av de som skal jobbe med TV-sendingene de nærmeste dagene. På siden av scenen står det en massiv røykmaskin som testkjøres før det hele braker løs, og den ser ut til å gjøre jobben sin, for det ligger et teppe av røyk i luften mot den sørlige enden av skipet.

Røykmaskinen gjør jobben sin. Det er den lille koffertlignende boksen du ser nederst i bildet. Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.no
Uten heisekran blir det vanskelig å nå opp til lyskasterne i taket. .Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.noOle Henrik Johansen / Hardware.no

Foran scenen jobbes det iherdig med å få på plass de to hovedkameraene. Det er dette som kalles «Front of House», og i det vi kommer ned setter de frivillige selve kronjuvelen på et av kameraene – et objektiv som koster en meget solid årslønn. Bak plattformen som kameraene står på kommer det en ny høyde der teknikere jobber med å koble til flere kontrollpaneler som lyser i alle regnbuens farger.

Rigging av utstyr foregår rundt hele sceneområdet, både lavt og høyt. To stykker jobber fra en mobil heisekran, der de to dingler i en liten kurv minst ti meter over bakken. Via takhengte stativer festes kabler mellom blant annet en rekke lyskanoner.

Det er i bussen det skjer

OB-bussen står klar til innsats. .Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.no

Felles for alle de ulike punktene, altså alt fra kamera til lydutstyr, er at de på en eller annen måte er knyttet til OB-bussen som står utenfor. Via utallige meter med kabel ender det hele opp utenfor hallen, der tre små rom i bussen sammen skal bestemme hvordan det som fanges opp av utstyret inne i hallen skal se ut på skjermen.

De tre rommene har hver sine viktige oppgave, der det ene rommet styrer kameraene slik at fargene er riktige, samtidig som det også passer på at de slipper inn nok lys uten at bildet blir utbrent. Det gjøres ved at de fra bussen kan justere disse endringene direkte på kameraene som står inne i hallen, slik at de som opererer selve kameraet kun trenger å konsentrere seg om hvilken fokus og utsnitt av bildet som skal vises. Disse kameraene sender rådata ut til bussen, noe som gjør at det kreves kraftig maskinvare for å hindre at noe stopper opp.

Det gjelder å ha tunga rett i munnen når man skal ha kontroll over lyden. .Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.no

– Alt sendes som rådata ut fra kameraene, så justeres det som blir sendt fra disse via en kamerakontroll i bussen. Jeg husker ikke eksakt båndbredden denne datastrømmen sendes i, men jeg mener å huske at det ligger på omtrent 180 Mbit/s, forklarer D'Alessandro.

Foran kamerakontrollen i bussen sitter lydteknikerne som har ansvar for å holde styr på lyden som blir fanget opp fra ulike mikrofoner. Via to skjermer foran seg kan de holde styr på hva som skal hvor, og det er et rent imponerende antall knapper som utgjør kontrollpanelet under disse skjermene.

Så går ferden lengst frem i bussen, hvor den endelige sendingen blir laget. Her sitter det fem personer som tilsammen skal holde styr på de åtte kameraene som ruller og går inne i skipet. Her gis det beskjed til hver enkelt kameraoperatør hva slags utsnitt produsenten vil ha, og det hele klippes sammen til den sendingen du plukker opp fra strømmen via TGs egen hjemmeside.

Her klippes det hele sammen til en sending. .Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.no

– Intensjonen med busser er at vi skal kunne ha en TV-produksjon som skal kunne gå uavhengig, og som skal kunne strømmes ut til alle som ønsker å se hva som foregår her i påsken. Det enten de sitter her i Vikingskipet eller om de sitter et annet sted, forklarer D'Alessandro.

Umulig uten frivillige

For at du skal kunne se TV fra TG de nærmeste dagene er det utrolig hvor mye innsats som ligger bak. Selv om arrangøren betaler for å få OB-bussen på plass med noen tilhørende teknikere, er det de frivillige som skal ha en stor del av æren for at vi kan se hva som forgår i Vikingskipet i påsken.

44 personer inkludert D'Alessandro setter av hele påskeferien sin for å produsere sendingene du enter ser inne i hallen eller strømmer via nett. Men tro ikke at det er noen kjære mor selv om det er påske.

En kran står klar til kveldens første sending. .Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.no

– Vi skal produsere rundt 86 timer med TV de dagene som TG pågår. Dagen vår starter klokka 10 hvor vi forbereder dagens sendinger, før vi kjører i gang med de første sendingene klokka 12. Da holder vi det gående helt frem til klokka blir to, noen ganger tre, på natta før vi gir oss. Så er det bare å finne sengen før det er samme regla om igjen dagen etter. På lørdag holder vi på litt lenger, for det er jo siste dagen der vi blant annet har en konsert, forteller D'Alessandro.

Selv om de holder på lenger utover lørdagsnatten betyr ikke det at det blir tid til å finne puta når kameraene slukkes.

– Rett etter konserten er ferdig på lørdag, hiver vi oss over nedriggingen av utstyret igjen. Da er det ikke noe soving! Den dagen består altså av rundt 16 timer med produksjon, og etter det er det bare å begynne å pakke sammen. Så folk er slitne når påskeferien er over. De gjør en kjempeinnsats, skryter D'Alessandro.

En siste «pep talk» før det braker løs må til. .Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.no

I løpet av tiden vi har vært med D'Alessandro rundt, blir han til stadighet stoppet av mannskapet sitt som har spørsmål om hvordan han vil ha ting ordnet. Han er den som produserer sendingene, og vi tar det for gitt at han driver med dette til daglig.

– Nei, jeg jobber som IT-supportansvarlig til daglig, så dette er kun en hobby. Det jeg kan om TV-produksjon er kunnskap som er selvlært under årenes løp. Jeg er som alle andre her kun en frivillig som brenner for å vise folk hva TG dreier seg om, avslutter han.

Det nærmer seg starten på den første sendingen, og alle samles rundt D'Alessandro for en siste «pep talk». Nå skal alle løse tråder samles opp og flettes sammen til et fungerende produkt. Alt er omsider klart før det braker løs.

Er du interessert i TV-produksjon?
Bli med bak kulissene og se hvordan NRK lager TV »

Les også
Vi pakker ut Samsungs nye 4K-versting
annonse