Her er NASAs nye X-fly
X-56 ser lite og rart ut, men kan være livsviktig når du setter deg inn i
fremtidens superfly.
USA lanserte sitt første eksperimentelle fly, X-1 i 1946. Det var det første flyet i verden som brøyt lydmuren, og siden har de såkalte x-flyene stått for en rekke verdensrekorder.
X-15 fra 1959 har fremdeles rekorden som det raskeste bemannede flyet i verden mens det kanskje i overkant eksperimentelle Rockwell X-30 skulle frakte turister ut i rommet.
X-35 kjenner vi i dag som jagerflyet Lockheed Martin F-35 Lightning II, gjerne kalt Joint Strike Fighter (JSF).
I juni 2012 offentliggjorde romfartsorganisasjonen NASA og Det amerikanske luftforsvarets forskningslaboratorium (AFRL) det 56. x-flyet i rekken, X-56A MUTT.
MUTT står for «Multi-Use Technology Testbed». Flyet skal ifølge NASA brukes til å teste en ny generasjon lettvektsfly med fleksible vinger.
- Fleksible vinger og flyskrog kan gi en betydelig vektreduksjon, sier prosjektleder Gary Martin i NASA.
Men det er et problem.
I motsetning til de korte og stive vingene vi ser på dagens fly, er lange og tynne vinger som på X-56 følsomme for uønsket vibrasjon, såkalt «flutter». Vibrasjonen kommer av trykket fra luften som flyr over vingen. Også kastevinder og turbulens kan utsette vingene for stor påkjenning.
- For å sørge for at flyskroget holder, er vi nødt til minske påkjenningen fra vindkast og dempe uønsket vibrasjon. Dette er to kjerneteknologier som NASA ønsker å forbedre, sier Martin.
Ved hjelp av MUTT skal ingeniørene få teste teknologien i praksis ved å justere programvaren i flyets styresystem.
X-56 er utviklet for å fly i lave hastigheter, men forskningsflyet skal også gi viktig testresultat i forhold overlydsflyet NASA X-54 utvikler i samarbeid med Boeing, Lockheed Martin og Gulfstream - omtalt som «Concordens sønn».
Vibrasjoner og turbulens er utfordringer også X-54 står overfor og testresultatene fra X-56 vil være med på å designe det kommende superflyet.
Les også: Slik flyr vi i fremtiden
Kilde: NASA