Slik bygges nettet som skal gi gigabit-bredbånd til alle
Bli med inn i datarommene til Altibox og Viken Fiber.
Oslo/Tek.no: Konkurransen om bredbåndskundene er hard – og alle de store aktørene jobber nå for at du og jeg skal få enda raskere Internett-linjer hjemme.
Nylig lanserte Canal Digital et nytt toppabonnement med 500 Mbit/s nedlastingshastighet, og selskapet Homenet har nylig begynt å teste ut teknologien G.Fast som kan gi hastigheter opptil 750 Mbit/s over gamle kobberbaserte telefonledninger. Og neste år innføres den nye teknologien Docsis 3.1 hos både Get og Canal Digital, noe som vil gjøre det mulig med gigabithastigheter over koaks-kabler. Og det graves fiber over hele landet i rekordfart.
En aktør som virkelig satser tungt nå, er Altibox, som har satt det som mål at de skal kunne tilby gigabit til alle sine 400 000 kunder innen 2017.
Vi ble med Altibox og deres partner Viken Fiber og besøkte to såkalte «noderom» i Oslo for å høre mer om hvordan de har tenkt å gi gigabit til alle. Og ikke minst for å ta en nærmere kikk på noe av det heftigste nettverksutstyret som er å oppdrive på planeten.
Det ene noderommet tilhører Altibox, og befinner seg på ett stort datasenter i Oslo.
I datasenteret er det også en rekke andre selskaper som leier plass.
Den andre noden vi besøkte har en litt mer anonym beliggenhet, og befinner seg i et rom inne i en parkeringskjeller et annet sted i Oslo. Men rommet var ikke mindre viktig – det var nemlig herfra at fiberkablene gikk ut i gatene og inn i veggen til båndbreddesultne kunder i nærområdet.
Lurer du på hva som egentlig skjer når du skriver inn en URL?
Dette skjer når du taster inn Tek.no i nettleseren »
Enormt båndbreddebehov
Det er ikke rent lite båndbredde vi vil ha behov for i fremtiden. Ifølge Cisco vil den globale Internett-trafikken passere 1,4 zettabyte per år i 2017. Det er det samme som 1,4 milliarder terabyte.
Direktør for kommunikasjon, marked og forretningsutvikling i Viken Fiber, Jon Birger Ellingsen, forteller til Tek.no at det blir lastet opp 100 timer med video til YouTube hvert minutt. Hvis NRK skulle laget innhold 24 timer i døgnet siden 60-tallet, så ville det gitt 650 000 timer med innhold. Det høres mye ut – men er ikke mer enn fire og en halv dag på YouTube.
For hundre år siden tok det nesten en halvtime å overføre en side tekst – med telegrafen, mens man i dag kan overføre hele film- og TV-utvalget til Netflix i løpet av et par sekunder om man har rask nok linje. I tillegg til at brukernes krav til båndbredde har økt, så får vi også stadig flere duppeditter som skal være tilkoblet nettet. Altibox har seks millioner digitale enheter i sitt nett – og er på god vei mot 20 millioner dingser som skal være på nett til enhver tid. Behovet for båndbredde øker med andre ord kraftig.
– Brukerne trenger kanskje ikke gigabit i dag, men man er nødt til å bygge et nett som tåler det brukerne forventer om noen få år, sier Ellingsen.
Han mener at bakkenett kommer til å være veldig viktig også i fremtiden, selv om vi blir stadig mer avhengige av mobilnettet.
– Mobilnett er veldig viktig, men andelen trafikk som går i mobilnettene er veldig lav og den kommer ikke til å øke. Det siste tallet jeg så var fire prosent, og det er vanskelig å få dette til å øke, siden forbruket øker raskere enn teknisk utvikling. De resterende 96 prosentene må gå i et bakkenett.
Altibox har nå et stamnett som skal kunne takle at alle som vil kan få 1 gigabit, selv om det hos en del antagelig vil måtte gjøres endringer for å få det til. Nå rustes nettet opp slik at alle fra og med neste sommer skal kunne bestille gigabit.
Opprustingen hos Altibox og Viken Fiber innebærer at båndbredden i alle deler av nettet tidobles. Det som var 1 gigabit før, er 10 gigabit nå, og det som var 10 gigabit blir 100 gigabit.
På spørsmål om gigabitlinjer kommer til å bli dyrt for forbrukerne, svarer Ellingsen at prisene vil gå ned – uten at han kan gi noen pekepinn på hvor mye. Men vanlig hastighet hos Altibox i 2004 var 4 megabit nedlasting og 4 megabit opplasting. Rundt tre år senere var det 10/10 megabit som var det vanlige, og i 2013 lanserte man 200/200 og 400/400.
Slik bygges det nye nettet
I stedet for å leie linjer av andre, bygget Altibox for noen år siden et omfattende fibernett som dekker hele Sør-Norge. Nettet ble kalt Altibox Optical Backbone. Dette er et såkalt DWDM-nett som går fra Stavanger til Oslo via kysten, fjellet og via Trondheim. DWDM betyr «Dense Wave Division Multiplexing» og betyr enkelt fortalt at man overfører mange samtidige kanaler over én og samme fiberkabel, ved å bruke lys i mange ulike bølgelengder – altså farger. Altibox bruker lys med 80 ulike farger, og på den måten kan man overføre 80 kanaler med 100 gigabit hver over den samme fiberen. Altså 8 terabit.
– Vi har også en ekstra ring inne i Oslo-fjorden, fra Horten til Porsgrunn og tilbake igjen, slik at vi kan bygge redundans, sier Per-Øyvind Ødegård, sjefsarkitekt for IP-nettverk i Altibox. Det betyr at om en fiberkabel ett sted skulle ryke, så har du fortsatt nett fra et annet sted.
Denne lysbølgeteknologien har gjort det billigere og enklere for Altibox å øke kapasiteten i nettverket, siden de ikke har behøvd å kjøpe mer kapasitet fra andre. I stedet har de kunnet bytte ut utstyr i hver ende av fiberkabelen, og på den måten kunnet begynne å overføre data på enda flere bølgelengder. Nå er det altså 80 bølgelengder som brukes, i fremtiden kan det være enda flere.
I tillegg til Altibox' eget nett i sør, har selskapet også datterselskapet Signal Bredbånd i Nord-Norge som drifter et fibernett som går helt opp til Alta. Lyse kjøpte dette selskapet i fjor.
Nå oppgraderes nettet gjennom det såkalte Vespa-prosjektet, som er Altibox' prosjekt for å oppgradere metronettet hos alle partnerne – deriblant Viken Fiber. Et metronett (MAN) er i motsetning til et LAN et nettverk som dekker et ganske stort område, for eksempel en by. Den nye infrastrukturen til Altibox har fått navnet Metro 3.
En av de heftigste ruterne på planeten
Før oppgraderingen ute hos partnerne startet, oppgraderte Altibox som sagt kjernenettet. Første stopp på vår rundtur var det ene noderommet til Altibox i Oslo – dette rommet utgjør en av de fire hovednodene i kjernenettet.
Sikkerheten ved datasenteret er streng, og i motsetning til enkelte andre datasentere er det ikke her enorme haller fylt med serverrack og nettverkstutstyr. I stedet leier kundene til datasenteret mindre rom som de selv fyller med utstyr. For å komme til noderommet måtte vi gjennom en labyrint av korridorer med helt anonyme dører – merket kun med tall- og bokstavkoder. Dette har også med sikkerhet å gjøre, ble vi fortalt. Det er umulig å vite hvilke selskaper som skjuler seg bak de ulike dørene, såfremt du ikke er en av de innvidde.
Vel inne i noderommet fikk vi se nærmere på det nye utstyret som er satt inn i forbindelse med oppgraderingen av kjernenettet. Rett innenfor døren er det 100 gigabit-linker til ulike deler av landet, og i et eget skap kommer det inn fiberkabler som tar inn Internett-trafikk fra utlandet. I løpet av det siste året har Altibox lagt til flere leverandører av Internett-linjer fra utlandet (såkalt transit). Ulike leverandører har nemlig ulik forsinkelse (latency) mot ulike deler av verden, og ved å ha flere å velge mellom kan man styre trafikken til den leverandøren som kan levere de kjappeste og mest stabile rutene til enhver tid.
Videre innover i noderommet står rackskapene på rekke og rad, fylt med utstyr som for det meste kommer fra Cisco.
– Vi bygde et nytt kjernenett basert på Cisco-utstyr, nærmere bestemt en ruter som heter Cisco NCS 6000. Altibox var den andre operatøren i Europa som kjøpte denne, forteller Ødegård. Vi snakker om investeringer på flere hundre millioner kroner.
NCS 6000 er noe av det heftigste som er å oppdrive, og har hele ti 100 Gbps-porter per linjekort – altså en kapasitet på 1 Tbps (terabit per sekund). Verken Juniper, Huawei eller noen av de andre konkurrentene kunne levere tilsvarende, ifølge Ødegård.
Det er linjekortene som sender lys gjennom fiberkablene, ved hjelp av optiske transceivere (sender/mottaker). I NCS 6000 er transceiverne basert en halvlederteknologi som kalles CMOS (Complementary metal–oxide–semiconductor), som ifølge Cisco har et mye lavere strømforbruk enn hva som har vært vanlig tidligere. Det oppgraderte utstyret har et strømforbruk som ligger på rundt en tiendedel av det gamle utstyret per megabit. Men det totale strømforbruket er likevel høyere, rett og slett fordi man nå har mer utstyr.
I tillegg brukes rutere av typen Cisco ASR 9000. Når vi får se alt utstyret som skal til for å gi deg og meg Internett i veggen hjemme, forstår man fort hvorfor det er dyrt å bygge fibernett. Bare ett av de mange linjekortene i skapene har en prislapp på rundt to millioner kroner, blir vi fortalt. Det er for øvrig massevis av ledig plass til flere linjekort i skapene, for fremtidige utvidelser.
Sentraliserer så mye som mulig
Tidligere sto mye av utstyret i såkalte nodebygg ute i gatene, nær kundene, men ved oppgraderingen til Metro 3 har Altibox valgt å sentralisere flere av rutingfunksjonene. Det gjør at det går raskere å gi kundene nye tjenester, siden man ikke trenger å reise rundt for å oppgradere mange steder.
Kjernenettet til Altibox består av flere slike noderom som vi fikk se. Det noderommet vi fikk besøke i Oslo har en «kopi» i et annet datasenter i Oslo, slik at nettet til kundene ikke skal bli borte selv om en ruter skulle gå i stykker eller noen skulle snuble i en kabel. Det er også to datasentre i Stavanger.
Inne i noderommet sto det for øvrig også et rackskap med noen litt mystiske bokser, som vi ble fortalt var CDN-er. Det står for Content Delivery Network, og er enkelt fortalt en slags cacheløsning som mellomlagrer innhold fra blant annet strømmetjenester. I stedet for at du strømmer en video direkte fra en Netflix-server i USA, har Netflix CDN-er en rekke steder rundtom i verden – blant annet i nettverket til Altibox. Dermed reduseres belastningen på nettet, og kundene får en kjappere og bedre brukeropplevelse. I tillegg til Netflix, hadde også en rekke andre selskaper – som Google og Akamai – en CDN hos Altibox.
Les mer om CDN-er: Derfor hakker ikke Netflix og YouTube på trege linjer »
Ikke sikkert brukerne merker stor forskjell ennå
Det andre datarommet vi fikk besøke var eid av Viken Fiber, og befant seg et annet sted i Oslo. Dette er koblet sammen med kjernenettet til Altibox, og det er herfra fiberkablene finner veien inn til husstander i gatene i nærheten – via oransje rør som er gravd ned i gatene.
I dette rommet er det ikke fullt så heftig utstyr som i noderommene som utgjør kjernenettet til Altibox, men vi snakker likevel om linjekort som kan overføre 40 kanaler over én fiberkabel – med 100 gigabit i hver. Det er installert DWDM i alle lokasjoner, slik at kapasiteten kan utvides ved å bruke flere farger.
Alle de gule kablene i rommet gikk ut til kundene, mens de blå fiberkablene utgjør metronettet. Viken Fiber har tilsvarende noderom som dette spredd i en ring rundt Oslo.
Ødegård i Altibox forteller at det ikke er sikkert kundene vil merke særlig forskjell i ytelse etter at nettet er oppgradert, men at oppgraderingen handler mer om å gjøre nettet klart for de enorme båndbreddebehovene brukerne vil ha de neste årene.
– Vi bygger nå for fremtiden, og er allerede klare for de ekstreme kravene fra våre kunder om båndbredde og ikke minst forsinkelse. Vi ser disse behovene allerede hos kunder som driver med gaming, men i nær fremtid er vi sikre på at de samme behovene vil oppstå hos vanlige familier, avslutter Ødegård.
Ellers vil kundene i Vikens metronett kunne merke at det er mindre nedetid, siden alle noderommene nå får redundante forbindelser, og at nettet blir bedre rustet til å takle trafikkveksten.
Nedenfor kan du se enda flere bilder fra de to noderommene vi besøkte.
Se den imponerende infrastrukturen i et annet datasenter:
Bli med inn i et toppmoderne norsk datasenter »
