– Det ser ikke lyst ut for Easee

NAFs ladeekspert tror på salgsforbud for populær elbillader.

Finn Jarle Kvalheim

Lagre artikkel

Det slo ned som en bombe da svenske Elsäkerhetsverket truet Easee med salgsforbud for noen av markedets mest populære elbilladere.

Men det er ikke første gang det har vært rettet kritikk mot laderne.

I en gjennomgang gjort av NAF og Motor, med hjelp fra elektriker og elbiltesteren Bjørn Nyland i fjor, påpekte også NAFs ladeekspert Jan Tore Gjøby de samme manglene som svenskene nå har satt fingeren på.

Den gang kalte ladeeksperten situasjonen for «bekymringsfull».

Forelagt Elsäkerhetsverkets nye funn, sier ladeeksperten nå at det ser mørkt ut for Easee.

– Min magefølelse sier at det blir salgsforbud.

Easee på sin side svarer at det er trygt å fortsette å lade:

– Statusen på produktene våre er uendret. Vi kan forsikre om at våre kunder kan lade trygt hver dag, sier Kenneth Bjerga, PR-sjef i laderprodusenten.

Det fulle svaret, og spørsmålene vi stilte dem som de ikke svarte på, kan du lese lenger ned i saken.

Gjøby er elektroingeniør, ladeekspert for NAF og leder arbeidet med standarder for elbillading i Norge. Selv om han mener det kan bli salgsforbud av Easee-laderen, sier han at du ikke må klippe kabelen med det samme. Den er fortsatt trygg å bruke.

– Nei - sånn som de er konstruert, så bør de håndtere normale feil. Dette er vern mot mer komplekse situasjoner. Og de oppstår i spesielle situasjoner, eller når utstyret blir mer slitt.

– Så enn så lenge har det ikke skjedd uhell?

– Nei, det har ikke skjedd noe foreløpig.

Problemet med Easee-laderne etter Gjøbys syn er at beskrivelsen av hva som er inni ladestasjonen ser ut til å være, eller ha vært, uriktig.

– Når du skal beskytte en elbil vil du normalt bruke type B jordfeilvern, som også beskytter mot DC-feilstrømmer - det er en kompleks og kostbar sak å dytte i sikringsskapet, så du kan i stedet legge noe som heter RDC-DD inn i laderen som tar seg av likestrømsfeil, forklarer Gjøby.

RDC-DD skal da brukes i tillegg til et vanlig type A-vern, som enten kan ligge i sikringsskapet eller i ladeboksen.

– Det Easee hevder er at de har et type A jordfeilvern inni i tillegg til RDC-DD, sier Gjøby videre.

– Så vidt jeg kan se så varierer hva Easee har krevd at det har vært sammen med ladestasjonen, siden samsvarserklæringer har dukket opp etter hvert siden ladestasjonen ble lansert. Hvis ladestasjonen ble konstruert med Type A-vern innebygd, burde samsvarserklæringen for dette fulgt produktet fra det var nytt.

– Så faren her er at ladestasjoner kan være feilmontert?

– Ja, hvis det stemmer - vi har etterlyst fra norske myndigheter å gjennomføre en såkalt markedstest som de nå plutselig sier de skal gjøre. Vi har jo kun gjennomført en skrivebordstest, og vi hadde en mistanke i vår test. Vi er ikke myndighet som skal konkludere, det er det DSB og NKOM som må gjøre.

Da Tek.no etterspurte en kommentar fra NKOM i forbindelse med den svenske undersøkelsen, lovet de en undersøkelse av elbilladere på det norske markedet allerede i år:

– Antallet produkter som er tatt i bruk og de mulige konsekvensene forbundet med feil i konstruksjon eller installasjon, gjør at vi allerede har planlagt å gjennomføre kontroll av elbilladere på det norske markedet i 2023, sa avdelingsdirektør John-Eivind Velure i spektrumsavdelingen hos NKOM til Tek.no.

– Vi etterlyste mer informasjon fra Easee, og vi etterlyste kontroll fra myndighetene. Vi fikk informasjon fra Easee, men den gjorde oss ikke trygge, sier Gjøby, før han fortsetter.

– Vi hadde en mistanke om at hvis ladestasjonen ble montert som anvist så ville du ikke få jordfeilbeskyttelsen som norske lovverket krever.

– Er lovverket for slike ladere likt i Norge og Sverige?

– Det er på en måte det samme lovverket. Både svensk og norsk lovverk peker på de samme standardene, forklarer Gjøby.

Eksperten viser til at bransjeorganisasjoner utarbeider standarder, og når Europakommisjonen lager nye regulativer brukes disse standardene til å lage reglene. Derfor blir en ulovlig lader i Sverige fort til en ulovlig lader også i Norge, og potensielt i resten av Europa.

– Så dersom Easee ikke har et svar, så vil den bli bannlyst i Europa?

– Dersom Elsäkerhetsverket konkluderer med det, og klager fra Easee ikke fører frem, så kan det bety det.

Selv om du fortsatt kan bruke laderen din er det nok mange som spør seg; enn om laderen må byttes eller oppgraderes? Hvem sitt ansvar er det?

– Vi undersøker nå hva dette betyr for eiere av Easee. I verste fall må ladestasjonen byttes, eller det må ettermonteres vern.

– Hvem skal betale for det?

– Det er uklart hvem som har ansvar, fordi samsvarserklæringen har endret seg underveis. Slik erklæringen er nå så er det Easee som har ansvaret, men også elektrikeren kan ha et ansvar. De som har en Easee-ladestasjon må forholde seg til de de har kjøpt ladestasjonen fra.

Nå skal det etter planen gjøres en større kontroll av ladestasjoner i Norge, men undersøkelsen er varslet av Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet). I elsikkerhetsspørsmål er det vanligvis DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) som har ansvaret.

– Så fort du får en sender i elektrisk utstyr skifter det fra DSB til Nkom. Vi skiller også på installasjon og utstyr. Utstyret er Nkom sitt ansvar så fort det er sendere i, men selve installasjonen er det DSB som har ansvaret for.

Gjøby tror ikke det er sannsynlig at bare smartladere vil kontrolleres, siden Nkom og DSB samarbeider.

– Så det er ikke noen fare for ansvarspulverisering her?

- Vi har vel sett en tendens til ansvarspulverisering, men med bakgrunn i det som skjer nå har jeg tillit til at de vil samarbeide.

– Hva sier magefølelsen om kontrollen for Easee?

– Jeg skal være veldig forsiktig med å konkludere i forkant, men det ser ikke lyst ut for Easee. Min magefølelse sier at det blir salgsforbud.

Tek.no var for øvrig i kontakt med DSB i forbindelse med den første saken vi skrev om Easees problemer med svenske myndigheter. Da henviste seniorrådgiver Odd Skarbomyr i DSB oss til Nkom nettopp fordi produktene inneholdt sendere.