Ny teknologi gir fiberfart på gamle kobberledninger
André får 650 Mbit/s hjemme i leiligheten.
André Sæther sitter i én av åtte leiligheter i Motzfeldts gate på Grønland i Oslo som tester en helt ny bredbåndsteknologi fra Homenet. Den gjør kobber om til gull.
De gamle telefonledningene av kobber, som opprinnelig ble lagt inn for å gi fasttelefoni til beboerne for 50-100 år siden, er nå tatt i bruk for å levere bredbånd Internett med en fart på opptil 750 megabit per sekund (Mbit/s). Teknologien heter G-fast på bransjespråket, og kan vel beskrives som DSL på steroider. I en seinere versjon vil teknologien kunne støtte opptil 1300 Mbit/s.
De færreste i Norge har mulighet til å få bredbånd med slike hastigheter, selv om både fiberaktører og kabel-tv-selskapene har teknologi som takler høy hastighet. Svært få husstander abonnerer på de riktig høye hastighetene, fordi prisene foreløpig er i overkant stive.
Get tar eksempelvis 699 kroner per måned for sin toppfart på 200 Mbit/s – og da må du i tillegg kjøpe deres tv-tilbud. Canal digital tar 999 kroner for 500 Mbit/s. Begge benytter en kombinasjon av koaksialkabler og fiber. Altibox-partneren Viken fiber tar 990 kroner for 500 Mbit/s, og 1490 kroner for 1000 Mbit/s.
Usikker på hvor raskt nett du har?
Sjekk hastigheten med Tek.nos Speedometer »
Prisen ikke bestemt
Homenet-sjef Nina Vesterby har ikke bestemt seg for hvilke priser de vil ta for produktet når det kommer på markedet i 2016. Testpilotene i Motzfeldts gate 18 betaler ingen ting de første tre månedene, og 199 kroner per måned i bindingstiden det neste året.
Hun har heller ikke bestemt seg for om de skal selge hastighetsklasser, slik det er vanlig å gjøre i bredbåndsmarkedet. Altså for eksempel 50, 100, 200 og 500 Mbit/s. Det hun derimot er helt sikker på, er at de skal være konkurransedyktige.
– Jeg kunne gjerne tenkt meg å gi full tilgjengelig båndbredde til alle kunder. Det ville være et enkelt produkt å forholde seg til. Men i og med at hastigheten vil kunne variere, blir vi nødt til å si eksempelvis «opptil» 750 Mbit/s, noe Forbrukerrådet liker dårlig, sier Vesterby, som er stolt over å være en av svært få operatører i Europa som tester den nye teknologien hjemme hos ekte kunder.
Variabel hastighet
Nesten alle bredbåndsteknologier deler kapasiteten med andre i nettet. Det gjelder for mobilnettet, der antallet som surfer på mobilen i området du befinner deg påvirker hastigheten du får. Det samme skjer i kabel-tv-nettet, der du deler kapasiteten med naboene. Stadig færre naboer, rett nok, for kabel-tv-selskapene jobber iherdig med å legge fiber nærmere og nærmere sluttkundene.
I rene fibernett deles også kapasiteten, fordi – billedlig talt – fiberen inn til et fordelingspunkt er trangere enn summen av fibrene ut til husstandene. Rett og slett en overbooking på linje med det reiselivsbransjen gjør for å kompensere for vissheten om at noen vil avbestille i siste øyeblikk.
Teknologien som Homenet nå tester på Grønland, har også en annen utfordring. Hastigheten går ned når lengden på telefonledningene øker. Det betyr at André Sæther, som har leiligheten nærmest boksen i kjelleren, vil ha litt høyere hastighet enn naboen i tredje etasje. Uansett vil begge ha raskere bredbånd enn de fleste i Norge, men det gir en utfordring for de som skal markedsføre produktene.
Dette og mye annet ønsker Homnet å få erfaringer med fra testen hos vanlige bredbåndskunder.
Svært fornøyd
– Vi har mye kunnskap om teknologien og hva den kan levere. Men hittil bare fra laboratorier. Det er først når vanlige kunder kommer på nett at vi får svaret på nøyaktig hvor robust denne teknikken er, sier Vesterby.
André Sæther er svært fornøyd. Mens vi er på besøk i leiligheten oppnår vi mellom 640 og 663 Mbit/s inn til datamaskinen og jevnt 158 Mbit/s ut. Forskjellen mellom inn- og ut-hastighet er for øvrig noe Homenet bestemmer. De kan tilby symmetriske hastigheter om de vil.
– Jeg merker når jeg spiller online at de andre spillerne aldri venter på meg lengre. Det er jeg som venter. Svartiden er så godt som ikke-eksisterende i forhold til linja jeg hadde før, sier Sæther.
Svarer lynraskt
Målingen av svartiden viste fra ett til tre millisekunder på Speedtest.net og ti millisekunder mot Bredbandskollen.se. Det ekstremt gode resultatet fra Speedtest.net kommer mest sannsynlig av at en av deres servere står i samme fibernett som Homenet benytter, nemlig hos deres morselskap Broadnet. Bredbandskollens server står i et annet nett, og må dermed passere et ukjent antall bokser på vei fra og til Grønland.
Den nye teknologien er enklest å ta i bruk i blokkbebyggelse, men Homenet regner også med å kunne ta den i bruk mot eneboliger.
I borettslagsmarkedet vil teknologien kunne føre til at styrene kan velge en operatør som ikke krever kjøp av tv-tjenester.
Vesterby forteller at de gjerne slipper inn andre aktører som ønsker å levere tv-tjenester over bredbåndet når de kommer på banen i 2016.
Telenor har bekreftet at de vil ta i bruk G-fast-teknologien i 2016, men har ikke satt noen startdato på prosjektet sitt.
Nytt EU-direktiv baner vei for billigere bredbånd:
Fiber i kloakken skal gjøre det billigere å bygge ut »
