Nyhet

– Folk tror vi jobber med science fiction

Slik vil Intels futurister at du skal bruke teknologi i 2030.

Hardware.no/San Francisco: Intel Developer Forum 2013 varer offisielt fra 10. til 12. september lokal tid i San Francisco, men Hardware.no var selvfølgelig på plass «dagen før dagen» for å få med oss hva prosessorgiganten ser i krystallkulen.

Samtidig som valglokalene stengte i Norge, åpnet nemlig Intel dørene for pressen på selskapets årlige utviklersamling. Gjennom et eget arrangement letter de litt på sløret, og forteller hvordan de forestiller seg at fremtiden vil bli – og, i deres egne ord, hvordan de skal bygge den.

– Alt blir mer personlig

Steve Brown er sjefsevangelist og futurist i Intel – og en enorm science-fiction-fan i tillegg. Foto: Varg Aamo, Hardware.no

De som har drømmejobben med å tenke på hvordan fremtiden skal se ut kalles futurister, og en av disse heldige få heter Steve Brown. Hans jobb er å finne ut hva verden vil se ut som om 10 – 20 år, og hva kan Intel utvikle som vil gjøre en forskjell da.

– Vi ser på hva som skjer, og på skjæringspunktet mellom hva folk gjør og hvordan de kan bruke databehandling. Det vi ser fremover er at alt dette blir mer personlig. Folk liker databehandlingen, tjenestene og enhetene de har i livene sine, men de vil gjerne at det skal være mer personlig, innleder Brown.

Han sier at for å gi folk denne personlige tilpasningen er det en høy prioritet for Intel å utvikle langt mer energieffektive enheter, slik at brukerne kan ta med seg teknologien sin rundt uten digre batteripakker.

– Men enhetene må også forstå deg, og forstå hva du driver med. For eksempel, nå holder jeg en presentasjon, og da har jeg slått telefonen på lydløs – men det burde jeg ikke behøve. Å måtte fikle med en liten bryter på siden er helt idiotisk; telefonen bør kunne høre at jeg holder en presentasjon, og ikke ta imot anrop, sier han, og legger til:

– Så kan den heller sende beskjed til min mor om hvorfor jeg ikke tar telefonen hvis hun ringer, så hun ikke blir urolig når hun ikke får tak i meg.

Nesten bedre enn mennesker

Minst like opptatt av hvordan fremtiden vil se ut som Brown er Lama Nachman. Hun er ikke futurist, men ingeniør i Intel Labs' avdeling for interaksjon og brukeropplevelse; og støtter også Browns tanke om å gjøre enheter langt smartere til det fulle.

Førsteingeniør Lama Nachman vil at du skal slippe å detaljstyre alle dingsene dine. Foto: Varg Aamo, Hardware.no

– Jeg hater detaljstyring. Jeg vil ikke gjøre det i jobben min, og jeg vil ikke gjøre det i privatlivet mitt. Men med smarttelefonen min – vel, den såkalte smarttelefonen min – må jeg gjøre det hele tiden, klager hun.

Nachmans oppfatning er at det er helt unødvendig at dingsene folk bruker i dagliglivet ikke skal kunne lære av omgivelsene sine. Hun peker på at mennesker kan forstå alle slags sosiale sammenhenger, og at når vi gjør en tabbe så kan vi lære av det – og sier at det samme bør datamaskiner klare.

– Dagens enheter kan både se og høre. De kan vite hvor de er i verden, og hvilken retning og hvor raskt de beveger seg. I tillegg kan de kjenne på berøring, og dermed har de nesten et bredere potensial enn mennesker til å forstå sin egen kontekst, sier hun.

Vil kjenne på følelsene dine

– For å bli mer personlig må enhetene begynne å forstå hva du gjør. Hvis jeg er en enhet kan jeg vite om jeg er med deg på en løpetur, en handletur, eller om du snakker med noen. Men jeg kan også vite ting om følelsene dine, fordi det er knyttet til fysiologien, forteller Nachman.

Som eksempler nevner hun at enhetene kan se og gjenkjenne ansiktsuttrykk, høre og forstå stemmeleie, men også følge med på hjerterytme, svette, og kropptemperatur.

– Det er imidlertid viktig at de er i stand til å skille mellom om man får raskere hjerterytme fordi man har et emosjonelt sammenbrudd eller fordi man har gått en tur. Men dette er ikke science-fiction, vi kan klare dette, bare ved å sammenstille de riktige faktorene.

Alltid tilkoblet, uansett hvor du er

Ravi Iyer, direktør i Intel Labs, ønsker å krympe strømforbruket til et minimum på så mye han kan. Foto: Varg Aamo, Hardware.no

For å gjøre enhetene så mye mer personlige som de vil, trenger de imidlertid å bli mer portable også, slik at du kan være koblet til overalt. Nachmann får derfor avløsning av Ravi Iyer, som er en av direktørene i Intel Labs; og hans jobb er å få ting til å fungere med så lite strøm som mulig.

– I dag har vi telefoner, mikrofoner, bilnøkler, og alt går på batterikraft. Det er greit akkurat nå, forteller Iyer, mens han peker på enhetene han går rundt med på scenen.

– Men om noen år kommer vi til å ha medisinske sensorer, og en rekke andre ting du alltid vil ønske å ha på deg. Da må de være små. Veldig, veldig små, faktisk. Det betyr at de må være uten store batteripakker, og i tillegg kommer alt vi ikke har på oss, sier han.

Iyer forteller nemlig at det i omgivelsene rundt oss også vil dukke opp en rekke sensorer og andre slags enheter, som alle må ha ultralavt effektforbruk, og en ultralav prislapp; særlig hvis de ikke skal være så alt for synlige.

– Alt fysisk blir digitalt

Mens andre fokuserer på å forbedre batterier, eksperimenterer Intel med å minimere kraftbehovet i alle slags enheter – men også med å hente strøm fra alternative kilder. Iyer forteller at de har gjort forsøk med å samle både termisk energi og bevegelsesenergi, slik at du selv gir kraft til de bittesmå datamaskinene du vil ha på kroppen om noen år.

Tony Salvador i Intel Labs er bevisst på utfordringene fremtidens teknologi kan bringe med seg, men også mulighetene. Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Med alle disse små maskinene overalt, skjer det også en del forandringer på andre felt enn det rent fysiske. Det vil nemlig bli samlet sammen enorme mengder data om deg til enhver tid, og dette er noe Tony Salvador, en annen Intel Labs-direktør, er svært bevisst på.

– Vi beveger oss i en retning akkurat nå, med data, som minner om måten Copernicus lagde en ny modell for solsystemet på. Alt blir mye enklere, og gir mye mer mening, samtidig som det tar hensyn til langt flere ting, sier han.

En av de nye tingene han forteller at skjer akkurat nå, er at alt blir digitalt. De siste 15 årene har menneskeheten tatt alt fysisk, og flyttet det over i en digital form – og dette bringer med seg muligheter vi aldri før har hatt, mener Salvador.

Han peker på at dette gir en rekke muligheter for produktivitet, for utvikling av nye produkter ute blant folk flest, og for innovasjon på mange områder. Likevel legger han også vekt på at problemstillinger som personvern kommer til å måtte settes i høysetet jo mer data som samles inn.

– Men dette kommer ikke til å skje på grunn av étt enkelt selskap, det kommer til å skje fordi folk ønsker å delta – og fordi folk ser verdien i å kunne delta. Dette er en verdi som vil skapes, deles og byttes, og det vil lede til at vi kan leve på helt forskjellige måter, og skape en levende økonomi, avslutter Salvador.

– Kombinasjon av science-fiction og science-fact

Med alle disse store endringene i sikte kan det høres ut som Intel har satt seg noen hårete mål. De er likevel ikke urealistiske, dersom vi skal tro Brian David Johnson; en annen av selskapets futurister.

Brian David Johnson er ingeniør og futurist for Intel. Han påpeker at man tydeligvis må være skallet for å bli futurist. Foto: Varg Aamo, Hardware.no

– Jobben vår er å vite hva som folk vil om 10, 15 og 20 år. For noen av dere som ikke vet så mye om hvordan vi jobber, kan kanskje det høres ut som science fiction, forteller Johnson.

– Men for Intel er det viktig å tenke fremover, fordi å gjøre ferdig designet på én brikke tar gjerne fem år. Derfor er det helt vitalt at vi vet hva folk kommer til å ønske å gjøre mange år fremover i tid, sier han.

Johnson beskriver seg selv som en enorm geek, og en skamløs nerd. Han dro til England for å få bli tatt bilde av sammen med en 20 år gammel robot, og sier han er en stor fan av science fiction – et tema han vil utdype litt mer om.

– Senere på IDF kommer dere til å få se hva vi fikk da vi i Intel kombinerte science fiction og science fact, som er utrolig kult. Men en typisk gjenganger når det gjelder science fiction, når vi ser bilder av fremtiden, er at vi vanligvis ser en skikkelig pen person i en høyteknologisk, bunker-liknende leilighet med en kul dings. Men hvorfor er det sånn, spør han, og tar opp et stereotypisk bilde fra en science fiction-setting.

Vil ikke leve i et fengsel

Øverst er et stereotypisk bilde av fremtiden, mens nederst er en fremtid Johnson har mer lyst å oppleve. Foto: Varg Aamo, Hardware.no

– Jeg hater dette bildet. Jeg spør meg selv, hvor er barnelekene? Hvor er familiebildene? Hvor er putene? Hvor er tingene som gjør oss komfortable? En av de tingene som gjør oss mennesker flotte er variasjonen, måten vi er forskjellige på. Dette bildet er uærlig, det omfavner ikke hvor komplekse vi er. Her er et mye bedre bilde, sier Johnson, og skifter over til et soverom av en type som ser langt mer kjent ut for de fleste.

– Som en faktisk representasjon av fremtiden er dette et mye nærmere bilde. Jenta har en rekke enheter; en Ultrabook, en tilkoblet bilderamme, og det er greit. Men en skuff i kommoden er åpen, og hun er barfot – hun er komfortabel. Dette er en fremtid jeg vil leve i, fordi den ser ikke ut som et fengsel, forteller han.

Ifølge Johnson er det nemlig ikke lenger et spørsmål om det er mulig å lage de fantastiske enhetene mennesker har drømt om i flere tiår. Innen år 2020 vil datamaskinenes størrelse nærme seg null, så lenge Moore's lov holder, og da er det ifølge Johnson få begrensninger igjen.

– Allerede i dag har vi datamaskiner med transistorer på 14 nanometer, og det minste vi har klart å få til å fungere er transistorer på 5 nanometer. Det er bare noen få atomer diameter. Hvis vi kan få det så smått, må vi stille noen fundamentale spørsmål ved teknologien, og vi må finne ut hva vi vil bruke den til, avslutter han.

Det er ikke lett for Intel å krympe transistorene så mye:
Bak kulissene pågår det en intens kamp mot naturlovene »

Hardware.no følger IDF13 videre hele denne uken

Vi gjør oppmerksom på at Intel betalte for reise og opphold ifb. IDF.

Les også
– Delingskulturen kan ikke stoppes
Les også
Googles billige bærbare PC blir langt kraftigere
Les også
Intel: Derfor vil ikke PC-en lide en øyeblikkelig død
Les også
Her er verdens første lydløse Windows-PC
annonse