Dette kartet viser hele Internett – i 1977
Se den fascinerende oversikten.
I 1977 var det mulig å tegne et kart over hele det kjente Internett. Kartet nedenfor viser følgelig alle datamaskiner som var knyttet til det daværende ARPANET, som var et statlig, amerikansk forskningsprosjekt, og forløperen til dagens Internett.
Prosjektet startet med fire knutepunkter i 1969, og innen 1977 hadde det altså blitt en del ekspansjon. Alle punktene var enten universiteter eller statlige byråer, og på kartet ser du både hvor maskinene befant seg og hvilken modell det var snakk om.
Norge var med
Allerede i 1973 ble Norge koblet til Arpanet, som første land utenfor USA. Det var forskningsstasjonen på Kjeller som dette året fikk æren av å komme et betydelig skritt nærmere resten av verden. Dataoverføringen foregikk over en delt linje på henholdsvis 2,4 kb/s og 7,2 kb/s. Senere ble det også trukket linjer fra Kjeller til UCL i London og Forsvarets Forskningsinstitutt, som også ligger på Kjeller.
Forskningsinstituttet samarbeidet lenge med organisasjonen bak Arpanet, og bidro blant annet med forsøk på områder som pakkesvitsjing over satellitt.
Pakkesvitsjing var en ny teknologi på tiden, og i motsetning til linjesvitsjing – som reserverer hele linjen for overføring mellom to datamaskiner – tillater pakkesvitsjing flere enheter å bruke linjen etter tur.
Internett fylte 30 år i år:
Les historien som revolusjonerte verden »
Rustet for atomkrig
Mange tror Arpanet ble bygget på et desentralisert fundament med flere ulike veier til samme mål, for å motstå en atomkrig som kunne ødelagt ett eller flere av knutepunktene.
Organisasjonen Internet Society, som arbeider for å fremme bruk og tilgang til Internett, tilbakeviser denne påstanden. Arpanet ble bygget på en robust måte, kun for å unngå tap av informasjon over nettverket. For uavhengig av den skjøre atombalansen på tiden, var nettverkets infrastruktur enda skjørere. Men om ikke annet har all missinformasjonen gitt grobunn for en god historie.
I dag drives Internett via utallige massive datasentre:
Se hvordan et toppmoderne norsk datasenter fungerer »
