Tek.no

Nyhet

Slik beskytter du deg mot elektronikkens verste fiende

– EMP-angrep er en reell trussel.

Montasje: Tek.no/Shutterstock
20 Mai 2016 16:39

EMP er et fenomen som i løpet av ett nanosekund kan sende både deg, nabolaget og hele land rett inn i dampmaskin-alderen. Samfunnet jobber kontinuerlig – mest i det skjulte – for å beskytte oss. Men du kan også gjøre en del selv, uten at du behøver å bli sett på som hysterisk av den grunn. For dette er en reell trussel med potensielt store konsekvenser. Og en av truslene finnes rett foran deg, på kjøkkenet ditt.

Tenk deg at du bor i en småby, våkner opp en morgen, og strømmen har gått. Du sjekker sikringsskapet, og der har noen kurser koblet ut, men ellers er alt i orden.

Du banner. Ingen kaffe i dag, bare en uristet brødskive. Du setter deg i bilen for å kjøre på jobb, men den vil ikke starte. Instrumentene oppfører seg helt vilt. Så legger du merke til noe annet: Det er usedvanlig stille. Ingen trafikk på veien, og ingen motorstøy. En enslig fugl seiler kvitrende forbi, men det er alt.

Lammer samfunnet totalt

Günter Albers/Shutterstock

Senere samme dag får du vite hva som har skjedd. I løpet av natta ble nattehimmelen fylt av et blendende hvitt lys, og deretter ble alt svart. Strømmen har gått i et område med nesten 10 mils radius. Og hadde strømmen vært der, ville du ikke hatt særlig nytte av den, for de fleste ting som inneholder transistorer og mikrobrikker – som i praksis betyr alle ting som drives av strøm – har blitt ubrukelige. Halvlederne i brødristeren, datamaskinen, bilen og radioen er svidd i filler, og disse og flere til har definitivt lagt på røret for godt. Strømkretsene i fryseren er ugjenkallelig ødelagte, og maten tiner. Heldigvis ser mobilen din ut til å fungere, men den finner ingen leverandør. Selv ikke nødnummer fungerer.

Det du har opplevd, er en HEMP, eller High-altitude Electromagnetic Pulse. Den er skapt av en spesialbygd kjernefysisk ladning som er detonert fra 10 til 40 kilometer oppe i stratosfæren. Den er ikke på mange kilotonnene (som betegner hvor mange tonn TNT som eksplosjonen tilsvarer), men den er utviklet for å lamme en storby totalt, uten at noen blir drept som en direkte følge av eksplosjonen. En eksplosjon på ett megatonn eller større i 30-400 kilometers høyde vil kunne skape data- og strømkaos på et helt kontinent. Dette er en ”human” metode som kan lamme stater og samfunn uten direkte tap av liv, og har dermed en vesentlig lavere terskel for bruk enn konvensjonelle kjernevåpen.

Likevel er nok neppe dette scenarier som er spesielt plausible – i hvert fall ikke i dag. Andre former for elektromagnetisk puls (EMP) er mer sannsynlige, og noen av dem forekommer jevnlig.

Grovt sett kan vi dele skadelige elektromagnetiske pulser inn i seks hovedkategorier:

  1. Lynnedslag:
    Lyn kan skape en liten og geografisk begrenset EMP. Knuste sikringsbokser, ihjelsvidde pc-er og andre skader på elektrisk utstyr er slett ikke uvanlige. Dette må ikke sammenblandes med et direkte treff, der det er selve ”lynstrømmen” som kommer inn.
  2. Geomagnetisk solstorm:
    Når det er høy aktivitet på Solen, sender den fra seg store mengder energi i form av ”solvind”. En slik stor solstorm kom i 1859, men gjorde ikke særlig stor skade da, siden elektriske apparater var sjeldne. Men dersom en tilsvarende solstorm kom i dag, ville skadene på strømnett, kommunikasjonsutstyr og annet bli enorme. Dette er egentlig ingen ”ekte” EMP, men effekten vil være lav til moderat over minst halve jordkloden. Dette skjedde i moderate former i 1989, 2003, 2005 og 2009.
  3. EMP-sprengladninger:
    Blant annet USA har utviklet ikke-kjernefysiske e-bomber som skader og ødelegger elektrisk utstyr i en rekkevidde på noen hundre meter. De er som regel produsert av en kile- eller vifteformet blokk av TNT (sprengstoff) som er surret inn i en metallspiral, og egner seg til lokal, taktisk bruk. På fagspråket kalles dette en induktivitet som omkranser en magnet.
  4. EMP-generatorer:
    Apparater som genererer EMP kan faktisk kjøpes på det åpne markedet, og brukes av blant annet Forsvarets forskningsinstitutt for å teste militære anlegg. De kan kobles til strømnettet, og samle opp store mengder energi (strøm) som deretter frigjøres av en utløserbryter.
  5. HPM (High Power Microwave):
    Dette er et våpen som ble utviklet på 1970-tallet, og er en type høyfrekvent EMP-generator. Mangelen på energi i et våpen som er bortimot håndholdt, oppveies av de høye frekvensene og den korte ”stigetiden” til pulsene; bare noen pikosekunder (billiondel, 10-12). Dette gjør at pulsen kan trenge gjennom selv kraftig beskyttelse. Rekkevidden er hundre meter eller mer.
  6. Kjernefysisk EMP:
    Detoneres et kjernevåpen i stratosfæren i 100 kilometers høyde eller høyere, dannes en elektromagnetisk puls som kan lamslå enorme områder. Det er eksperimentert med spesialbygde, små bomber av denne typen for mer målrettet bruk, blant annet den sovjetiske ”atomkofferten”.

Her er de enkleste tingene du kan gjøre

aurielaki/Shutterstick

De fleste av disse EMP-fenomenene trenger du ikke å bekymre deg for – enten fordi de er usannsynlige, eller fordi du uansett ikke kan verne deg mot dem. Eller begge deler. Men det finnes andre typer elektromagnetiske pulser og felter, og kombinasjoner av dem, som kan gjøre stor skade for deg personlig. De kan det lønne seg å være litt på vakt mot, og da spesielt lynnedslag, solstorm og direkte EMP via strømnettet; for eksempel på grunn av overslag. Det er jo naturligvis i hjemmet ditt du har mest elektrisk utstyr, og et hus lar seg til dels beskytte.

Et såkalt faradaybur vil skjerme mot mange EMP-fenomener, men problemet er at nesten ingen hus er bygd som slike bur. Og selv om de er det, vil de ofte ha åpninger som kan slippe inn en EMP. I tillegg kan en EMP slippe inn via ledningsnettene, for eksempel kommunikasjons- og strømkabler, som igjen kan sende pulser gjennom lufta til sårbart utstyr. Og for å gjøre ting enda vanskeligere, er full EMP-sikring av bygninger dyrt. Et av få anlegg som er sikret ganske bra, er hovedkvarteret til Etterretningstjenesten (både den sivile og militære) på Lutvann i Oslo. Hvilke tiltak som er brukt her er naturligvis ”unntatt offentlighet”, men det er ingen hemmelighet at skjermingen kostet mye, selv om den ble foretatt under selve byggingen. Men en uskjermet bygning var et alternativ Forsvaret aldri vurderte.

Senioringeniør Jostein Godø i Forsvarsbygg er engasjert i EMP-vern i Forsvaret. Han vil egentlig ikke spekulere i sannsynligheten for at terrorister eller andre skal angripe med EMP-våpen, men sier det slik:

– Komponentene som trengs for å lage for eksempel en EMP-generator, er mulige å få tak i. Og angriperen vil være ganske avansert og velutdannet. Dette kan gjøres uoppdaget, så man kan aldri være helt sikker på om var det sabotasje eller systemfeil, sier han.

Forsvaret er svært opptatt av å sikre seg mot EMP.

– Du skal for eksempel streve med å slå ut dataanlegget til etterretningstjenesten på Lutvann, sier Godø.

– Vi har også sambandsstasjoner og hovedkvarterer som er godt beskyttet. Ulike typer kommunikasjon er mest sårbare overfor EMP, og derfor har vi sekundærsystemer. Det er også viktig at ett svakt punkt ikke kan ødelegge en hel struktur. Hvis en ikke beskytter seg, blir man attraktiv. Beskytter man seg, minsker risikoen for angrep.

Forsvarsbygg utgir forøvrig i år en ny bok (Sikringshåndboka) som handler om ulike typer sikringstiltak – også EMP. Første utgave var unntatt offentlighet, men den nye utgaven blir fritt tilgjengelig.

Overspenningsvern beskytter

Norshield AS

Odd-Harry Arnesen er forskningssjef ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), med EMP som spesialfelt. Han har følgende råd til enkeltpersoner som vil gjøre det litt enklere å takle en EMP:

– Alle elektriske anlegg bør være sikret med overspenningsvern; også av andre årsaker enn EMP. Et overspenningsvern vil ikke forhindre alle typer EMP, men kan begrense skadene, mener han. Og dyre, mer avanserte overspenningsvern er bedre enn de enkle og billige som for eksempel finnes i noen typer skjøteledninger.

– Enda viktigere kan det være å tenke gjennom hva man egentlig trenger og er avhengig av, og sikre dette best mulig. Du vil aldri kunne skjerme en bolig eller et kontor mot alle elektriske pulser, og det ville uansett koste veldig mye. Du kan skjerme deg mot noe, men skulle det verste scenarioet inntreffe, er det best å ha et ekstra sett av tingene du er avhengig av. Enkeltkomponenter er det ganske lett å skjerme, for eksempel med aluminiumfolie.

Arnesen er også svært opptatt av at grensene mellom ulike samfunnstjenester stadig viskes ut.

– Samfunnet opplever stadig flere ”nesten-katastrofer” som mange aldri får vite noe om. Nylige tilfeller i Norge er blant annet at alt politisamband var nede i over ett døgn, noe som er ille nok i seg selv. Men multipliser et slikt tilfelle med ti eller tusen, så får du effekten av en stor EMP. Dermed kan det være lurt å ha en ”plan B” for viktige ting, advarer han.

Er EMP fleip eller fakta?

Daglig leder ved Norshield AS, Torstein Hernes, er enig med Arnesen i at dette er en

sitat"Innrømmer man at en bedrift har vært utsatt for dette, vil det naturligvis gi troverdigheten en enorm knekkDaglig leder ved Norshield AS, Torstein Hernes"

kontinuerlig kamp som er usynlig for de fleste av oss. Norshield leverer produkter og tjenester innen fagområdet Beskyttelse Mot skadelige Elektromagnetiske Felter, og mot avlytting av følsom informasjon.

– Det foregår mer i det skjulte enn de fleste tror, for eksempel i banker og andre som har datasentraler med verdifull og sensitiv informasjon. Alle tror at de har ”sikker backup”, men hva vet de egentlig om det? poengterer han.

Bare trusselen om et EMP-angrep vil få en oppegående dataansvarlig til å skjelve, og det har forekommet både trusler og angrep; sannsynligvis også i Norge.

– Innrømmer man at en bedrift har vært utsatt for dette, vil det naturligvis gi troverdigheten en enorm knekk, mener Hernes.

– Derfor går man ikke akkurat rundt og skryter av det, mener Hernes. Ikke alle er enige i at dette representerer en reell trussel (denne artikkelen virker plantet), men eksperten Hernes vet at det ikke er slik som svenske IDG hevdet i 2004.

– Dette er reelt, det har skjedd, og det vil skje igjen. Det er for eksempel fullt mulig for politiet å stoppe en bil i flukt med et håndholdt EMP-våpen, og EMP er dermed verken ufarlig eller ueffektivt.

Hendelsen som førte til denne oppdagelsen skjedde i Sverige på 1990-tallet, og var i utgangspunktet et uhell. Daværende Försvarets forskningsanstalt utførte eksperimenter med en EMP-generator, og 300 meter unna kjørte en ny Saab. Plutselig stoppet den. Etter å ha klødd seg litt i hodet, fant forskerne sammenhengen, og kunne gjenta hendelsen. Og vips, så var et nytt våpen født.

Men EMP-våpenet har ett lite forbehold: Biler som ikke er avhengig av mikroprosessorer (fra før ca 1970) vil bare kjøre videre. Her er forresten en avansert versjon av systemet for sikkerhetssjekk av kjøretøyer. Mange flere er også under utvikling.

Forsvarets forskningsinstitutt har også sett nærmere på dette, og politietater i flere land vurderer å benytte slik håndholdt EMP-teknologi i stedet for blant annet spikermatter. Andre er mer skeptiske, blant annet i billandet USA. Der mener noen at det blir langt mer risikabelt enn bruk av andre midler. Du vet jo aldri hvor bilen havner, hevder skeptikerne.

Norshield AS jobber med skjermingsprosjekter for flere bedrifter, blant annet innen Forsvaret, og er svært klar på at dette ikke er science fiction.

– Beskyttelsesnivået øker hele tiden, men trusselnivået endres også stadig. Vi hadde et godt nivå for 10 år siden, men slik er det ikke i dag, fortsetter han.

– Derfor kan det være riktig og viktig for mange å sørge for et minimum av beskyttelse i hjemmet, med for eksempel så mange og så bra overspenningsvern som praktisk mulig.

Mikro og mobil: ingen god kombinasjon

Skjermdump Youtube

Hernes tror at mange ”uforklarlige” hendelser med mobiltelefoner kan skyldes at to vanlige typer småelektronikk møtes under uheldige omstendigheter.

– Visse typer mobiltelefoner og visse typer mikrobølgeovner bør holdes adskilt. En mikrobølgeovn vil uansett lekke litt, og forstyrre signalene til og fra en mobil. Men det som er verre, er at stråling fra mikroen kan påvirke både minnekort, programmer og kretskort i mobilen. Det finnes ingen statistikk på dette, men jeg antar at mange slike merkelige skader kan skyldes at mobilen kanskje er oppbevart oppå en mikro.

Mobilreparatøren MyTrendyPhone har heller ikke mye statistikk å komme med, men hovedtekniker Catalin Maroga kan fortelle at dette faktisk er en reell problemstilling. De får stadig vekk inn telefoner som har tatt kvelden på grunn av at de har blitt utsatt for stråling fra mikrobølgeovner.

– Mikrobølger har definitivt en påvirkning. Og dersom de er sterke nok, kan de ødelegge telefonen fullstendig, sier han. – Og dette gjelder ikke bare mobiler, men også nettbrett og andre elektroniske enheter.

– Dette er stråling som, avhengig av eksponeringstid og styrke, kan forstyrre elektronikk, og ikke alle slike kombinasjoner av stråling og pulser vil kunne ødelegge utstyret. Men det skjer. Og i de fleste boliger finnes det bare én kilde til dette – mikroen.

Reparasjon kan du bare glemme dersom telefonen blir ”uforklarlig død” etter slike uheldige møter. – Da er det ingen ting å gjøre. Telefonen din er stekt, og vil aldri virke igjen, konstaterer Maroga.

Andre kilder til EMP kan være gnister fra elektriske tog, pulsforstyrrelser fra kraftnettet, støy fra radiosendere og radarer, og annet. Alt dette kan sørge for at mobilen eller pc-en din på uforklarlig vis tar kvelden. Og siden dette som regel er enkelthendelser som du overhodet ikke merker noe til, er det praktisk talt umulig å finne ”synderen”.

Karl-Ludvig Grønhaug var midt på 1980-tallet forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt, og testet om militære sambandsstasjoner tålte en EMP. Resultatene var og er naturligvis hemmelige. Men for å gjøre dette, brukte han en EMP-generator som produserte pulser over anleggene. Han hadde moro av å stå midt inne i pulsområdene, men merket aldri noe til den. Generatoren var produsert i Sveits, og kostet en liten formue. Men, som han sa til meg den gang: ”Med noen elementære kunnskaper er det fullt mulig å lage sin egen, lille EMP-generator”. Dersom visse folk bytter ut bombebelter med slike innretninger, har vi et problem…

”Skal det være en atombombe?”

Razvan Ionut Dragomirescu/Shutterstock

Norshield AS har opplevd ting som du bare ville trodd skjedde i fantasifulle actionfilmer.

– Vi ble faktisk tilbudt en ”atombombe-koffert” produsert i gamle Sovjetunionen, sier Hernes.

Dette skulle være kjernefysiske ladninger pakket i en vanlig stresskoffert, og effekten skulle være på et par kilotonn (tilsvarende 2000 tonn TNT). Bortsett fra selve sprengkraften, vil en slik bombe kunne konstrueres til å produsere en HPM-puls (High Power Microwave) slik at den genererte en kraftig EMP som ville kunne slå ut en middels stor by.

Eksistensen av disse våpnene har aldri blitt fullt dokumentert, og de ville være enormt dyre å produsere. Men det er fullt mulig å lage slike innretninger, for eksempel av ganske små kjernefysiske artillerigranater som både øst og vest hadde under den kalde krigen.

Hvorvidt dette var et reelt tilbud eller bare et forsøk på svindel, vites ikke. Saken ble varslet, og hvordan den ble håndtert videre er gradert informasjon.

Mange jobber med problemet

Lumppini/Shutterstock

Mens du bruker nettet og har ubekymrede samtaler på telefonen, jobbes det kontinuerlig i kulissene med å sørge for at alt fungerer som det skal. Og mange av dem som driver med dette sover dårlig om natta, for beskyttelsen er ikke like bra nå som for 10-20 år siden. Eller rettere sagt: Beskyttelsen er minst like bra, men EMP-teknologien har blitt enda bedre.

Myndighetenes arbeid med å planlegge vern mot de ulike EMP-truslene går mer i rykk og napp, og foretas ikke av noen overordnet myndighet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) utarbeider blant annet forskrifter for strømforsyning, og har sammen med Forsvarets bygningstjeneste (FBT) utgitt Fortifikasjonshåndboken. Den er nå over 20 år gammel, og i tillegg gradert, og dermed vanskelig å få tak i.

– I DSB jobber vi nå med dette mer på et generelt grunnlag, sier assisterende direktør Per Brekke.

– Vi belyser sårbarheter i samfunnet, og beskriver hvilke funksjoner som til enhver tid må fungere. De praktiske tiltakene overlater vi deretter til de ulike eierne av disse funksjonene, forteller han.

Samferdselsdepartementet har også utarbeidet noen skriv om dette, og det siste heter "Retningslinjer for beskyttelse av elektriske installasjoner i totalforsvaret mot elektromagnetisk puls (EMP)", utgitt 24. mars 1998. Altså for en stund siden, det også. Men allerede da skrev de følgende: ”Transportable EMP-våpen er utviklet, og disse egner seg for bruk ved sabotasje.”

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er overordnet ansvarlig for strømforsyningen i Norge. Derfor tar de dette svært alvorlig, og prøver å holde tritt med trusselbildet. De utarbeidet nye retningslinjer om EMP så sent som i 2013. Disse er, av forståelige grunner, unntatt offentlighet.

Gjør det lille du kan

Elektromagnetiske pulser, inkludert ”solstormer”, er som vi ser veldig komplekse fenomener som kan ramme alt fra en liten mobiltelefon til hele kontinenter – og alt midt i mellom. Både styrken, frekvensene og den såkalte stigetiden (hvor raskt pulsen bygger seg opp) varierer sterkt, og de ulike formene har svært forskjelllige egenskaper.

– Det vi vet, er at anlegg og institusjoner i Europa har blitt truet med angrep. Andre har blitt forsøkt angrepet, og noen har opplevd vellykkede angrep, sier Hernes i Norshield AS.

Vi kan neppe forestille oss hvilken effekt en stor kjernefysisk EMP ville hatt på en moderne infrastruktur. Men noe kan vi gjøre helt nede på det personlige planet: Sørg for at det elektriske anlegget ditt har overspenningsvern av ypperste klasse. Og hold mobiltelefonen unna mikroen…

... For hvis ikke skjer dette:
iPhone-brukere ble lurt til å putte mobilen i mikrobølgeovnen »

annonse