Du må bruke tommelen hvis politiet ber om det
Men du kan ikke straffes for å nekte å oppgi PIN-koden din.
Er du en av de mange som bruker tommelen til å låse opp mobilen din? Det gir enkel og kjapp sikkerhet hvis uhellet er ute og mobilen mistes. Men hvis telefonen eller nettbrettet ditt er sikret med fingeravtrykk kan politiet nå pålegge deg å bruke tommelen.
Det er nettstedet Politiforum.no som melder om stortingsvedtaket som endrer Straffeprosessloven, og endringen går altså ut på at politiet nå skal kunne ransake låste og krypterte datasystemer på lik linje med åpne.
Kan kun kreve fingeravtrykk, ikke pin-kode
Men hva betyr egentlig lovendringen? Vi tok kontakt med tingrettsdommer i Oslo Tingrett, Ina Strømstad.
– Det betyr at politiet fra og med 1. juli kan, eventuelt ved bruk av tvang, pålegge vedkommende å åpne telefonen, svarer Strømstad.
– Det virker å være en del som mener at PIN-kode eller passord ikke omfattes av dette, men vil det ikke kunne være straffbart å nekte å åpne produktet på den måten?
– Det er ikke gitt hjemmel for å straffe manglende medvirkning.
– I hvilke typer saker er tvang aktuelt?
– Det kan være aktuelt i alle typer saker der politiet har tatt telefoner eller nettbrett i beslag, for eksempel narkotikasaker, drap, voldtekt eller økonomiske straffesaker.
– Hva skjer dersom telefonen er sikret med PIN og ikke de nødvendige opplysningene gis?
– Dersom politiet for eksempel tar beslag i en PC med passordbeskyttelse og vedkommende ikke gir passordet, må politiet selv åpne PC-en, men dersom den er låst med biometrisk kode har de altså fått hjemmel til å bruke tvang.
– Finnes det noen tilfeller der det kan være legitimt å nekte likevel?
– Telefonen kan inneholde opplysninger som politiet ikke har krav på å få, for eksempel helseopplysninger og advokatbetroelser som er omfattet av lovbestemt taushetsplikt.
– Hva skjer da?
– I slike tilfeller skal beslaget sendes retten for sortering og gjennomgang.
– Når tas det beslag?
– Politiet foretar en ransaking på ferske spor eller en beslutning av påtalemyndighet eller retten lenger ut i etterforskningen. Det de tar under ransakingen kalles beslag. Dersom beslaget inneholder taushetsbelagt materiale, for eksempel fra en lege eller en advokat, skal beslaget sendes retten. Retten foretar en gjennomgang og sortering av innhold, avslutter tingrettsdommer Ina Strømstad.
Overgrepssak utløste lovendringen
Utgangspunktet for lovendringen er saken mot en serieovergriper i fjor, der politiet tvang frem åpning av den mistenktes telefon. Men omtrent samtidig slo høyesterett fast i en annen sak at politiet ikke kunne bruke denne metoden, hvorpå overgrepssaken ble satt i bero.
Politikerne kom raskt på banen og mente at dette burde politiet få lov til, og det er den lovendringen som nå trår i kraft om en ukes tid.
Forsvarer sterkt kritisk
Marius O. Dietrichson, leder av forsvarergruppen i Advokatforeningen, mener imidlertid lovendringen går for langt.
– Tvangsmessig tilgang til biometriske låsingsdata burde vært begrenset til fingeravtrykk, ikke biometri generelt. En ting er å tvinge tommelen til mistenkt borti telefonen slik at den låses opp. Det må den mistenkte kan hende finne seg i, sier Dietrichson.
Problemet er ifølge ham at også andre biometriløsninger blir med på lasset, og de kan kreve andre former for tvang for å åpne.
– Det som er verre er at politiet med fysisk makt skal tvinge annen biometri som for eksempel data fra øyepupillen, som krever dyp gjennomlysing av øyet, tatt med en mekanisme som over tid blir holdt tett inntil øynene med åpne øyelokk. Skal dette gjøres med tvang, skjønner alle at alvorlig skade fort kan oppstå.
– Når det ikke er dokumentert behov for innhenting av slike låsingsdata, kun fingeravtrykksdata, så burde ikke loven vært utformet så generelt.
Dietrichson lurer også på hvorfor enhver borger kan rammes av denne typen tvang, og ikke bare de som er under etterforskning for et straffbart forhold, og fremhever at det vi har på telefonene våre både kan være sensitivt og personlig.
– Det er en betydelig mangel ved lovforslaget at grensene for den fysiske maktbruken ikke er nærmere trukket opp.
– Med tanke på at lovhjemmelen er i spenn mot andre grunnleggende rettigheter, som rett til å bli behandlet med verdighet, og siktedes rett til å ikke bidra med informasjon til politiet i sak mot en selv, er det underlig at beslutningsmyndigheten er lagt til påtalemakten og ikke til retten, avslutter Dietrichson.
Les også: Bruker du ansiktsgjenkjenning på Galaxy S8 kan den lures med et bilde »
