Er du sikker på at du ikke bryter loven når du fotograferer?
Dette er alt du har lov til.
Selv om du har stor frihet når du fotograferer i Norge, er det enkelte lover og regler du bør kjenne til. Disse berører hvor, hvem og hva du kan fotografere, og hvordan du kan bruke bildene.
Hvor kan du fotografere?
I utgangspunktet kan du fotografere så mye du vil på offentlige steder, som ute på gaten, i parken og i offentlige bygninger. Offentlig sted er i følge Justis- og Beredskapsdepartementet definert som «[...]et sted som er bestemt for alminnelig ferdsel eller sted hvor slik ferdsel rent faktisk finner sted.» Utmark som faller innenfor allmannsretten er å regne som offentlig sted, selv om den er privateid.
Så lenge du fotograferer fra offentlig sted, kan du fint ta bilder av privat eiendom. Du trenger med andre ord ikke spørre naboen om lov for å ta bilde av huset hans så lenge du ikke står på hans eiendom.
På offentlig sted kan politiet regulere tilgangen til et område av sikkerhetshensyn. I praksis betyr det at du kan få beskjed om å flytte deg hvis du står i veien for politi, brannvesen eller helsepersonell, eller står på et sted med høy risiko for personskade. Restriksjonene fra politiet må du følge, men de kan ikke nekte deg å fotografere eller filme, og kan heller ikke be deg slette bilder eller video.
Det er noen viktige unntak også på offentlig sted:
- I straffesaker er det ikke tillatt å fotografere den siktede eller domfelte på vei til eller fra rettsmøtet, eller i bygningen rettsmøtet finner sted, uten samtykke fra vedkommende. Det er heller ikke tillatt å fotografere under rettsforhandlingene. (Domstolloven §131a)
- Regjeringen kan legge ned forbud mot fotografering i nærheten av riksgrensen, og besittelse av kamera i nærheten av grensen uten tillatelse, hvis det er nødvendig for å hindre konflikt. (Riksgrenseloven §3 punkt 4.) Denne loven fra 1950 er antakeligvis en etterlevning fra den kalde krigen, og er ikke noe man trenger å tenke på i fredstid.
- En del militære områder har fotoforbud, uavhengig av hvor du fotograferer fra.
- Du kan heller ikke fotografere på en slik måte at du «ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd krenker en annens fred» (Straffeloven §390 a).
Les også: Ungarn gjør det ulovlig å ta bilder av mennesker, uten tillatelse
På privat eiendom kan eier, som følge av eiendomsretten, legge ned restriksjoner eller forbud hvis de ønsker. Hvis stedet er åpent for «alminnelig ferdsel» kan du gå ut fra at fotografering er tillatt hvis det ikke er gitt uttrykk for noe annet. Flyplasser, kjøpesentre, butikker og utesteder er steder som er åpne for allmenheten, uten å være offentlige. Hvis eier har lagt ned fotoforbud kan du bortvises fra stedet hvis du ikke overholder forbudet, men du kan ikke straffes, da forbudet ikke har hjemmel i noen lov. De kan heller ikke beslaglegge utstyret ditt, eller kreve bilder slettet.
Konsertarrangører krever ofte at du søker om tillatelse (akkreditering) for bruk av profesjonelt fotoutstyr, og har som regel restriksjoner i forhold til bruk av blits, og hvor og når du kan fotografere.
Rett til eget bilde
Hvis du har tatt et bilde av en person, kan du ikke publisere bildet på internett eller vise det offentlig uten samtykke fra den som er avbildet (Åndsverkloven §45c). Det vil si at du strengt tatt ikke kan legge ut bilde av noen på Facebook uten å spørre om lov først. Hvis du får tillatelse til å publisere bildet må du passe på å klargjøre sammenhengen bildet skal publiseres i. Du kan ikke uten videre bruke bildet på nytt i en annen sammenheng, da må du få nytt samtykke.
I tillegg til dette må den som samtykker ha nødvendig grad av modenhet og forståelse for hva han eller hun gir sitt samtykke til, noe som handler om alder og mental tilstand. Hvis personen er overstadig beruset, eller i sjokk, er ikke tillatelsen god nok. Med små barn skal man ha foresattes tillatelse.
Det er tre viktige unntak fra denne regelen:
- Hvis bildet har aktuell og allmenn interesse. I praksis betyr dette at bildet har nyhetsverdi. Hvis du har tatt et bilde av Cristiano Ronaldo på en pressekonferanse, trenger du ikke spørre ham om du kan bruke det til artikkelen. Eller hvis du så miljøvernministeren brenne bildekk i hagen.
- Personen ikke er hovedmotivet. Hvis du sto bak Erna Solberg da hun besøkte Lødingen, risikerer du å havne i avisen uten å bli spurt.
- Personen er en del av en forsamling. For eksempel én av mange i 17.-mai toget, eller blant publikum på en konsert.
Privatlivets fred
Du kan heller ikke publisere bilder som krenker «privatlivets fred». Så selv om du kan stå på din egen eiendom og fotografere huset til naboen, kan du ikke selge bilder av soverommet hans til Se og Hør, uten naboens tillatelse (Straffeloven §390).
Men når bryter du privatlivets fred? Hvis bildene dine avslører noe som den avbildede ønsker å holde for seg selv, eller blant venner. Det kan være bilder som avslører utroskap, sykdom, seksuell legning, eller så enkelt som at vedkommende smugkikker på Paradise Hotell.
Offentlige personer har svakere vern, og hvis miljøvernministeren brenner bildekk i hagen har det det vi kaller «vesentlig samfunnsmessig interesse», og bør derfor kunne publiseres til tross for at de bryter privatlivets fred. Hvilke putetrekk ministeren har på sofaen derimot, har ikke vesentlig samfunnsmessig interesse. Med mindre det er pandaskinn, men det er lite sansynlig.
Luften er for alle
Nytt av året er at du fritt kan fotografere fra luften med fjernstyrt drone, uten å søke Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) om tillatelse, så lenge du flyr med dronen innenfor synsvidde, utenfor restriksjonsområder som flyplasser om militære områder med fotoforbud. Dette er en prøveordning som gjelder ut 2014.
Oppdatert: Det er nå kommet et lovverk for bruk av droner, her er reglene som gjelder »
Les mer her: Nå kan alle ta bilder med droner i Norge
For bilder tatt med droner gjelder akkurat samme regler som de du tar med fotoapparatet selv. Men skal du bruke bildene kommersielt må du søke tillatelse fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. Når du tar bilder fra luften spiller sikkerhetshensynet inn, uavhengig av fotograferingen. Mister du kontroll over et tungt helikopter med et tungt kamera, er det du som pilot som står ansvarlig hvis det treffer noen. En god regel er å holde avstand fra folk, dyr og andres eiendom, og ikke fly rett over noen.
Lov og rett, og skikk og bruk
Til slutt vil vi minne om at det er forskjell på lov og rett, og skikk og bruk. Noen sa en gang at hvis det beste du kan si om det du gjør, er at det ikke er ulovlig, bør du revurdere verdien i det.
Vis hensyn, og vær høflig når du tar bilder i på offentlige steder. Det er altså ikke ulovlig å fotografere mennesker på gata, stranda eller i parken, men det er hyggelig av deg å spørre først. Noen synes det er ukomfortabelt å bli fotografert, ha respekt for det, så langt det lar seg gjøre.
Har vi glemt noe, eller har du vært borti spesielt strenge eller merkelige regler for fotografering? Del det med oss i kommentarfeltet!
Har du lyst til å ta bilder med drone, uten å lære deg å fly? Snart kommer action-dronene som følger etter deg selv.
Kilder: Åndsverkloven, Domstolloven, Riksgrenseloven, Straffeloven, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Nasjonal digital læringsarena, Offentlighet.no, Lommejuss omkring digitale medier
