Slik produseres mobiltilbehøret ditt
Bli med på omvisning hos Supertooth på Filippinene.
Det er ingen hemmelighet at det aller meste av forbrukerelektronikk produseres i Asia. Brorparten kommer fra Kina, der tilgangen til rimelig arbeidskraft er stor. Men også andre land i området har en betydelig elektronikkproduksjon. Vi tok turen til Filippinene, og besøkte Supertooth-fabrikken i Cebu.
Supertooth er en fabrikk som blant annet produserer hodetelefoner, høyttalere og håndfrisett basert på Bluetooth.
Philippinene, kjent for billig arbeidskraft
I norske medier har Filippinene tradisjonelt vært mest omtalt i forbindelse med aupairer og sjømenn på utflaggede «norske» skip. I vinter fikk også tyfonen Haiyan, som rammet øygruppa og krevde mer enn 6000 menneskeliv, mye omtale.
Men nå vil amerikanske fagorganiserte nekte Norwegian å fly til USA, og nok en gang står billig Filippinsk arbeidskraft i fokus.
Filippinene består av mer enn 7000 øyer, som ligger et godt stykke sør for Kina, mellom Taiwan og Indonesia. Ifølge CIA Factbook hadde landet nær 100 millioner innbyggere i 2010. Det er 25 millioner flere enn i 2000, og med dagens vekst vil antallet innbyggere passere 200 millioner innbyggere i 2039.
3,3 millioner bor på øya Cebu, som ligger omtrent midt i øygruppen.
Supertooth
Provinshovedstaden Cebu City er den eldste byen på Filippinene, og nest størst etter Manila. Det er på Cebu vi finner Supertooth-fabrikken, bare et steinkast fra TMX Philippines, som produserer den ikke ukjente Timex-klokka.
Det er Tom og Tore Vedvik i TT Micro som har invitert meg med til fabrikken på Filippinene. Selskapet distribuerer Supertooth-produkter, og målet for turen er egentlig Kina, der TT Micro har satt i gang produksjonen av sin egenutviklede DAB-radio, Pinell GO. På veien til Kina tar vi altså en liten avstikker til Filippinene. Supertooths fabrikk i Cebu ligger tross alt bare 175 mil sør for Pinell-fabrikken i Shenzehn.
Idyll, men mye fattigdom
Da vi besøker Cebu er det knapt blitt vår i Norge. Temperaturen på Cebu ligger på vel 35 grader, og landet er ennå ikke truffet av tyfonen, som i november skulle gjøre enorme ødeleggelser. Vi bor på øya Mactan, rundt 30 minutters biltur fra Supertooth-fabrikken, og for en vinterblek nordmann fremstår Filippinene som et ferieparadis.
Men vi er ikke på ferie, og skal ikke tilbringe mer enn vel ett døgn på stedet. Etter 20 timer på fly, tilbringes den første kvelden på hotellet. Neste morgen går turen til Supertooth-fabrikken.
Turen inn til Cebu går langs støvete veier i ganske landlige omgivelser. Her er ingen av skyskraperne vi har sett på bilder fra Cebu City, bare lave bygninger av en beskaffenhet som nordmenn flest nok ville karakterisere som rønner og skur. Svært mange av dem har små utsalgssteder på gateplan.
Fattigdommen er synlig. På strendene vasser lokalbefolkningen i vannkanten på jakt etter noe de kan spise. Enkelte steder er skurene bygget på pilarer langt ute i vannet, med spinkle broer som forbinder dem med land. – En stor bølge, og de er borte, tenker jeg. Her lever de, arbeiderne som har produsert Supertooth Buddy, Bluetooth-settet jeg har hatt i bilen noen år.
Vi fortsetter langs den støvete veien. Her og der møter vi små overbygde pickup-er som gjør tjeneste som busser. Veien har to felt, men hver gang vi tar igjen en av de små bussene kjører vi to i bredden. Det gjør de som kommer imot oss også. Det tutes og vinkes, men trafikken er ikke så stor, og det går bra.
Bra, etter filippinsk standard
Vel fremme blir vi møtt av fabrikksjefen, Thierry Escande, som tar oss med inn på et møterom. Her får vi en rask gjennomgang av produktene Supertooth lager. I tillegg viser Escande frem en del produkter som er under utvikling, og som det ennå ikke er bestemt om vil bli produsert.
Vi har besøkt fabrikker i Asia før. Kontrasten mellom Samsungs sterile høyteknologiske produksjonslinjer i Korea, og Supertooths nedslitte murbygg uten glass i vinduene, er enorm.
Langs samlebåndet hos Samsung satt koreanske jenter i slutten av tenårene og begynnelsen av 20-årene skulder ved skulder med hårnett og hvite lagerfrakker. De filippinske arbeiderne sitter i sitt eget tøy, og lodder, limer, tester og monterer. Noen er gutter, men de aller fleste er jenter. Aldersspredningen er også en ganske annen enn den vi så i Korea, der vi ble fortalt at jentene sluttet i jobben når de passerte 23 år og var gifteklare.
Høyteknologi
Men selv om fabrikken ikke ser veldig høyteknologisk ut, kan Escande fortelle at all utvikling og produksjon skjer her ved fabrikken. En del komponenter handles inn fra underleverandører, mens kretskortene designes og bygges inne på fabrikken.
Lager formene selv
Det første Escande vil vise oss er avdelingen som tegner komponenter og kretskort. Deretter får vi se hvordan tykke plater av stål blir frest ut og satt sammen til støpeformer. Prosessen kalles tooling, og her er høy nøyaktighet avgjørende for et godt resultat.
Etter at formene er ferdige skal de plasseres i selve støpemaskinen. Små plastkuler varmes opp til de smelter, og presses inn i formene gjennom et lite hull. For at formene skal fylles skikkelig presses plasten inn med et trykk som kan være på flere tonn.
Et annet sted i fabrikken settes elektronikken sammen. Det meste av arbeidet gjøres med maskiner, som flytter komponenter fra store ruller og plasserer dem på kretskortene med ekstrem nøyaktighet. Men noen komponenter festes for hånd, og her er den tradisjonelle loddebolten fremdeles i bruk. Etterpå blir hver enkelt komponent skannet for å avdekke eventuelle feil.
Lakk og trykk
Når støpingen er ferdig, sendes delene til lakkering. Så skal de påføres ulike trykk. Her er det ikke snakk om å plassere klistremerker på enhetene, men å produsere silketrykk som påføres komponentene før de får et siste strøk med lakk. Denne siste lakken skal sørge for at delene som lages tåler UV-lys, og at trykket ikke slites av ved bruk.
Til slutt settes alle delene sammen, hver enhet blir testet, og så gjenstår bare pakking og transport. Neste gang esken åpnes kan det være hjemme hos deg.
Fornøyde ansatte
Før vi besøkte fabrikken i Cebu hadde vi hørt historier om hvordan vestlige selskaper utnytter billig arbeidskraft og behandler ansatte nærmest som slaver. Vi fikk gå fritt i fabrikken på Filippinene, og kunne snakke med hvem vi ville. Norske fagforeninger ville neppe godta arbeidsforholdene ved Supertooth-fabrikken i Cebu, men for de ansatte i Supertooth er dette en statusjobb.
– Vi er fornøyde og har det bra. Det er mange som gjerne vil jobbe her, forteller en av de ansatte, en mann jeg antar er i midten av trettiårene. Han forteller også at fabrikken har egen lege som kommer en gang i uken, og det gir en helsetjeneste som ikke er alle filippinere forunt.
Han er heller ikke enig i at den høye arbeidsledigheten er et reelt problem.
– Mange er ikke registrert som arbeidstakere, men det betyr ikke at de ikke jobber. Du har sikkert sett hvordan folk går på markene og i vannet og sanker. Det er også en jobb. Vi har et godt klima, lever enkle liv og har alt vi trenger, sier den ansatte.
Easy living
– Men mange av dere bor i små skur langs vannet, er du ikke redd for at det skal komme en kjempebølge og feie alt på havet?
– Det hender, men vi får alltid vite om det en dag i forveien så vi kan komme oss i sikkerhet. Husene er enkle, det er fort gjort å bygge dem opp igjen. "Easy living", sier han, og ler.
Vi gjør oppmerksom på at reise og opphold ble betalt av TT Micro.
På denne siden finner du alle Ekstra-sakene som er publisert på Amobil.no »
