18 teknologier som kan forsvinne

Vil de fremdeles være her om 20 år?

Vegard Ottervig

26. mars 2013, 18:00

Lagre artikkel

Teknologi kommer og går, og dette er spesielt tydelig for forbrukerne. For noen år siden var det nesten ingen som brukte smarttelefoner, mens så å si alle har en i dag.

Vi har tidligere sett på 9 dingser som vi aldri vil glemme, men hvilke av de nåværende teknologiene må vanlige forbrukere muligens vinke farvel til i løpet av de neste 20 årene? Vi tar en titt.

Bruken av fasttelefon har vært nedgående lenge, og trenden ser ikke ut til å stoppe opp. I dag er det stort sett eldre og bedrifter som benytter seg av teknologien, men hos sistnevnte går det stadig mer og mer i videokonferanser via Skype og lignende.

Det kan likevel hende at visse institusjoner og virksomheter beholder fasttelefonen som et nødnett, i tilfelle katastrofen skulle inntreffe og slå ut mye av den trådløse kommunikasjonen.

Sør-Korea og Nord-Korea har for eksempel en direktelinje mellom myndighetene. Kjekt å ha i tilfelle de står på randen av en atomkrig.

Internett som dukker opp via såkalte Ethernet-kabler lever fremdeles i beste velgående, men det er ikke til å stikke under stol at trådløst nettverk er trenden.

WiFi-nettverk er gjerne like enkle å sette opp som en trådet tilkobling, og hastigheten er like god. Ved siden av dette kommer mobile nett som 4G og framtidens 5G, som lover lynrask overføring når du er i farta.

I gamle dager var det gjerne sånn at du hadde én dings til hvert gjøremål. Med det voldsomme inntoget til smarttelefonene, ser vi en form for sammensmelting som først og fremst minner om en digital sveitserkniv.

Når du skulle ta uformelle bilder før, måtte du ha et kompaktkamera. Skulle du filme under ferien, måtte du ha et videokamera. I dag behøver du bare en smarttelefon, og den leverer i mange tilfeller like god ytelse som de dedikerte produktene.

Ved siden av å ta bilder, ser vi fram til å pusse tenna og barbere oss med framtidens smarttelefoner.

Noen av oss (kremt) sitter fremdeles på operativsystemer som gode, gamle Windows XP. Ikke et vondt ord om denne traveren, men oppstarten er ikke akkurat noen Usain Bolt.

Oppstartstiden på nyere operativsystemer har blitt kuttet ned betraktelig, og denne utviklingen vil neppe stagnere. Framtidens datadingser vil kanskje ta under ett sekund å starte opp – hvis de blir skrudd av i det hele tatt.

Den tradisjonelle skrivebordsdatamaskinen har blitt spådd en uunngåelig død siden 1990-tallet, men holder fremdeles stand. Den vil antakelig holde ut også i framtiden, men i langt mindre grad for den jevne forbrukeren enn i dag.

Mens framtidens ungdommer sannsynligvis bruker mobile duppeditter til sine gjøremål, vil muligens bedrifter, industrier, grafikere og datanerder ha en eller annen form for skrivebords-PC tilgjengelig. Folk flest vil sannsynligvis ikke.

Utbredelsen av smarttelefoner, nettbrett og bærbare PC-er med berøringsfølsomme skjermer gjør det nødvendig med et operativsystem som passer overens med fingerbevegelser, framfor en musepeker.

Selv om Microsofts operativsystem bokstavelig talt heter «vinduer», har den siste utgaven, Windows 8, vist oss hva vi har i vente med fliser og fingervennlige programmer, i stedet for de konvensjonelle vinduene. Også skrivebordsskjermer kommer i trykkfølsom variant, så det blir spennende å se hva som skjer.

På samme måte som skrivebords-PC-en, står den trofaste følgesvennen datamusen i fare for å bli borte – til fordel for trykkskjermer. Andre teknologier som Microsofts Kinect eller ulike smart-TV-funksjoner, der du kan veive hånda for å navigere deg rundt på TV-skjermen, bidrar også til å gjøre musen overflødig.

Når det er sagt, er datamusen fremdeles et nyttig og presist verktøy. Sammen med sin partner tastaturet, vil musen antakelig bli faset ut gradvis og gjort om til sekundært tilbehør – og bli brukt i situasjoner der berøringsskjermer fremdeles kommer til kort.

Vår venn harddisken har båret tyngden av alle dokumentene, låtene, videoene og bildene våre på PC-en i årevis, men den gamle lagringskongen er under beleiring fra alle kanter.

Den mekaniske veteranen har først og fremst en rival i den flashminnebaserte SSD-en, som er kjappere og ikke har bevegelige deler (og dermed vil holde ut lenger). Ved siden av dette har vi mange mindre dingser i dag til vårt forbruk, som telefon og nettbrett, og til slutt har vi lagring i nettskyen. Den forbrukerorienterte harddisken har en tøff framtid i vente.

Er det noen som fremdeles bruker faksmaskin, spør du kanskje. Hos mange bedrifter lever faksen videre, ettersom fysiske signaturer ennå er et urokkelig krav fra mange sjefer og ansvarlige.

Dette vil det bli en slutt på, ettersom elektroniske signaturer blir mer og mer akseptert. Videre går det an å signere digitalt på trykkskjermer, og reduseringen av fasttelefonlinjer vil også bety den endelige døden for faksen.

Så disse teknologiene kan forsvinne. Hvilke nye kommer til?
16 kommende teknologier som kan endre verden »

Bli med til neste side for å se flere potensielt utdøende teknologier »

Den tiden da hele Norge benket seg ned foran TV-skjermen for å se fredagsunderholdningen på landets eneste tillatte kanal, NRK, er for lengst forbi. I dag er markedet og seermassene mer brutt opp enn noensinne, og nå behøver vi ikke engang å forholde oss til fastlagte sendeskjemaer.

Mens videokassetter og PVR-er frigjorde forbrukerne fra sendeskjemaets slaveri i sin tid, har inntoget til Internett og raskere nettverk gjort forbrukerne enda mer uavhengige av innholdsprodusentenes rutetider. I dag tilbyr stadig flere aktører, som NRK, TV 2, Netflix og HBO Nordic, sendinger og innhold på nett – når du vil og nesten hvor du vil. I framtiden vil det bare bli mer av dette.

Fjernkontrollen revolusjonerte sofagrisenes hverdag da den først dukket opp. Nå slapp man å reise seg opp for å skifte kanal eller endre volum, men det er også alt denne duppeditten har å tilby.

I dag kan like gjerne en smarttelefon eller et innebygd gestsystem i TV-en gjøre sammen jobben. Fjernkontrollen biter dermed negler for det som venter i årene framover.

Den stereoskopiske 3D-teknologien som vendte tilbake med full bravur for noen år siden har ett stort problem: Brillene. Du må ha på deg irriterende briller for å se video med litt mer dybdefølelse enn ellers, og det er en teknisk irritasjon som både forbrukere og produsenter gjerne skulle ha sett seg foruten.

Brillefri 3D er heldigvis på vei inn i både store TV-skjermer, nettbrett og bærbare PC-er. Det er fremdeles et spørsmål om dårlige innsynsvinkler og høye kostnader, men med teknologisk utvikling vil disse hindrene forseres og 3D-brillene endelig forkastes.

Overgangen fra fysiske lagringsmedier og over til nettbasert lagring og distribusjon er tydelig i de optiske platenes verden. CD-er med musikk har stort sett blitt erstattet av musikktjenester som Spotify og WiMP, mens det samme begynner å skje med DVD-er og Blu-ray-plater.

Platene vil sannsynligvis vare i noen år til, ettersom folk ikke er gira på å bare kaste vekk samlingene sine til fordel for Netflix og Spotify. Trenden er likevel klar, da det både er billigere og langt enklere å få film og musikk servert når du vil og hvor du vil – uten å måtte være avhengig av en fysisk plate.

E-boklesere tilbyr deg haugevis av bøker i bare én liten dings, som i tillegg er brukervennlig, har lang batteritid og en god skjerm å lese på. Men det er også alt.

Utviklingen av smarttelefoner og nettbrett tilsier at alle funksjoner og bruksområder samles i én duppeditt, og det er ikke vanskelig å forestille seg at disse får både lengre batteritider og skjermer med bedre lesbarhet i framtiden.

Det samme smarttelefonprinsippet om sammensmelting og «digital sveitserkniv» gjelder også overfor de håndholdte spillkonsollene. I dag leverer de bedre ytelse og mer imponerende spill enn sine telefonrivaler, men framtiden banker på døra.

Dagens mobiltelefoner har langt mer kraftig innmat enn for bare noen år siden, og utviklingen vil fortsette i årene framover. Legg til at du for eksempel kan kjøpe tilleggsutstyr og koble det til telefonen, så har du plutselig styrespaker og knapper som ligner på dagens håndholdte konsoller.

Bærbare musikkspillere som Sonys Walkman og Apples iPod faller ned i samme uunngåelige felle som mange andre av denne listens oppføringer. De kan stort sett bare spille av musikk, mens smarttelefonen også kan skryte av dette – i tillegg til tusenvis av andre oppgaver.

Nå kan det hende at mange vil foretrekke en bitteliten musikkspiller framfor en større og mer klumpete telefon, men de fleste forbrukere i framtiden vil antakelig si seg fornøyde med sin altomfattende mobil – og bare den.

Nøkler er en eldgammel teknologi som spiller en viktig rolle for å beskytte det vi setter pris på – oss selv, våre kjære og våre eiendeler. Nøkler har likevel sine ulemper: De kan stjeles, mistes og tar opp plass.

Nyere teknologi som tar i bruk biometri eller digitale nøkler fjerner behovet for fysiske metalldingser. I framtiden (og noen ganger også i dag) kan du muligens låse opp leiligheten med din biologiske signatur eller via en «innebygd» databrikke, eller starte bilen kun ved hjelp av en knapp.

Bankkort har mange av de samme ulempene som en nøkkel. Nok en gang er det mobiltelefonen som ser ut til å ta over virkeområdet, noe teknologier som Google Wallet viser til. Her fører du kun mobilen din opp til en betalingsterminal, og via litt trådløs magi blir transaksjonen gjennomført.

Én ting mindre i lommeboka er alltid et velkomment bidrag, og hvis teknologien blir sikker nok i bruk, vil vi sannsynligvis se mer og mer av dette i framtiden.

Er det noen andre teknologier som står i fare for å bli borte for folk flest i framtiden? Diskuter gjerne i kommentarfeltet nedenfor!

Noen teknologier er allerede borte:
Disse 9 dingsene vil vi aldri glemme »