Stortinget vil at du skal kunne betale med kort direkte på hurtigladere
Elbilforeningen: – På høy tid at Stortinget tar grep.
Dersom du eier en elbil og har forsøkt å hurtiglade, har du sannsynligvis lagt merke til at du som regel ikke kan betale med kort eller vanlige betalingsmetoder. I stedet trenger du enten en app, SMS-tjenester eller en fysisk ladebrikke – men dette kan det nå bli slutt på.
I innstillingen fra transport- og kommunikasjonskomitéen på Stortinget om Nasjonal Transportplan slås det nemlig fast at «lading må gjøres enklere, gjennom at det blir mulig å betale med kort direkte ved hurtigladeren og med et system som gjør prismodellene forståelige for forbrukerne».
Det er et flertall på Stortinget som går inn for dette, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet.
Ulike prismodeller
Kort og godt: skal du hurtiglade, skal du både kunne dra kortet og enkelt få oversikt over prisforskjellene mellom ulike leverandører. Det siste mener Norsk elbilforening at må skje gjennom en overgang til kilowattimeprising, slik at man betaler for nøyaktig den strømmen man får levert.
Ikke ulikt slik prismodellen fungerer for bensinstasjoner, altså. På lignende vis vil kWt-prisen enkelt kunne skille ulike ladeleverandører fra hverandre, uten at en forbruker trenger å ha masse kunnskap eller oversikt fra før.
I dag benytter noen ladeoperatører seg av minuttprising, andre en kombinasjon av minutt- og kWt-prising og noen tar kun betalt per kilowattime. For enkelte operatører varierer prismodellene også mellom effekten på laderne, ved at en 50 kW-lader prises per minutt og en 150 kW-lader prises per kilowattime.
Føler seg knapt velkommen som kunde
Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening, mener det er på høy tid at Stortinget tar grep i denne situasjonen. Hun påpeker at når ladeselskapene selv ikke viser vilje til å fikse problemet, er man nødt til å få på plass regulering utenfra:
– Det skal være enkelt å velge elbil og lade. Men i dag er det så uoversiktlig og vanskelig å betale for hurtiglading at man knapt føler seg velkommen som kunde, sier hun til Elbilforeningens nettsider.
I foreningens ferske spørreundersøkelse, «Elbilisten 2021», kommer det frem at hele 75 prosent av elbilistene mener det er for komplisert å lade. I den samme undersøkelsen mener også 71 prosent at man er nødt til å kunne bruke bankkort direkte på laderen.
Skal utvikle en strategi for lading i løpet av 2022
Tidsperspektivet på endringen er nokså snarlig: 2022. Dette er tallet som nevnes i innstillingen, men det er verdt å merke seg at det kun loves at regjeringen må utarbeide en nasjonal ladestrategi i løpet av 2022; ikke nødvendigvis implementere den. Det kan dermed ta lenger før man faktisk får kortbetaling på hurtigladere landet rundt.
Den konkrete formuleringen i innstillingen er denne:
– Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en nasjonal ladestrategi i løpet av 2022 for å sikre koordinering mellom offentlige myndigheter og sikre nok ladeinfrastruktur. Ladestrategien må være forbrukervennlig.
Dette har også sammenheng med at Stortingets plan om at alle nye personbiler og lette varebiler solgt fra 2025 skal være nullutslippsbiler står fast. I innstillingen påpekes det at «...når det offentlige i så stor grad legger opp til at folk skal velge elbil, er det også viktig at staten tar et større ansvar for utvikling av ladeinfrastruktur».
Det er verdt å merke seg at målet om nullutslippsbiler videreføres av alle partiene på Stortinget utenom Fremskrittspartiet, men Fremskrittspartiet står altså likevel bak innstillingen om kortbetaling, sammen med flertallet fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Tror ikke at det blir kortterminaler, men mobilbetaling
Vi tok kontakt med Ole-Henrik Hannisdahl, administrerende direktør i Mer, med spørsmål om hvorfor det per i dag ikke er fysiske kortterminaler på hurtigladestasjonene. Mer (tidligere Grønn Kontakt) er et av landets største ladenettverk.
Hannisdahl påpeker at det i dag stort sett er mulig å betale med kort, men ikke direkte via terminaler på ladestasjonene. Derimot kan du registrere kortet i en app, og betale via denne. Dette forklarer han med at prisen for både operatør og kunde skyter i været dersom man må dra kortet fysisk, slik teknologien fungerer i dag:
– Per i dag trekkes kortet to ganger om du skal hurtiglade, ettersom laderen må låses til bilen og strømmen startes. Dette er både dyrt og vanskelig å implementere med fysiske kortterminaler, og derfor har vi gått for en appløsning, sier han.
Videre peker Hannisdahl på at han ikke tror det er sannsynlig med fysiske kortterminaler som enden på visa etter innstillingen, og at det er å gå baklengs inn i fremtiden.
I stedet tror han at mobilbetaling blir fremtiden for hurtigladere, som også ville vært i tråd med komiteens innstilling om å få en mer forbrukervennlig løsning. Han legger til:
– Vi er generelt enige i at det skal bli enklere å lade, men vi er nok ikke enige at at økt regulering er veien å gå for å få til dette.
Konkurrenten Recharge (tidligere Fortum Charge & Drive) sier de deler Stortingets syn på at lading kan gjøres enklere, men at for detaljert regulering kan bli et hinder for innovasjon.
Recharge: – Ikke eneste løsning
Daglig leder Annika Hofner sier det faktisk er mulig å betale med kort hos dem allerede, uten å laste ned en app eller registrere seg i forkant. Da skanner du en QR-kode med smarttelefonen, og så kan du legge inn kortdetaljer i skjermbildet som dukker opp - om du ikke har kortdetaljene lagret på telefonen allerede.
– Vi ser kontinuerlig på hvordan vi kan bedre tilbudet ytterligere. Det skjer mye innenfor fintech og vi tror ikke at det nødvendigvis er slik at kortterminaler på alle ladestasjoner er den eneste løsningen for elbilister som ønsker et drop-in tilbud, sier Hoffner.
Neste steg er såkalt plug&charge-løsninger, påpeker hun. Da vil bilen kunne kommunisere direkte med ladestasjonen gjennom kabelen, og så håndteres autentisering og fakturering direkte fra bilens app eller infotainmentskjerm.
– Utviklingen på dette området har tatt noe lenger tid, da de markedsaktører som opererer i åpent økosystem måtte enes om en felles standard, sier Hoffner.
