Tinder-priser varierer med flere hundre kroner i måneden

Prisdiskriminering, sier Forbrukerrådet.

Vilde M. Horvei

Lagre artikkel

Tinder driver med prisdiskriminering, hevder det norske Forbrukerrådet.

En fersk rapport bekrefter at Tinder tar i bruk det som blir beskrevet som «personlig prising», og at alder er en viktig faktor. Men alder kan ikke forklare alle prisvariablene.

– Tinder opererer med en ugjennomsiktig prismodell og med svært store prisforskjeller, uttaler fagdirektør i Forbrukerrådet, Finn Myrstad.

At Tinder driver med prisdiskriminering er ikke i seg selv noe nytt, faktisk så skrev vi om det tilbake i 2015. Derimot har det vært vanskelig å vite hva som gjør at en får den ene prisen eller den andre.

Forbrukerrådet har gjennomført stikkprøver som viser at det er store prisforskjeller for de ulike Tinder-abonnementene i Norge. De har funnet at brukere kan betale alt fra 55 kroner til 229 kroner i måneden for tjenesten Tinder Pluss, og mellom 135 kroner til 455 kroner for det dyreste abonnementet Platinum.

Den internasjonale undersøkelsen til Consumers International (CI) avdekket også prisforskjeller på premiumtjenesten Tinder Pluss, tilsvarende 65 prosent avhengig av alder. De som slipper rimeligst unna er brukere i aldersgruppen 19 – 29 år, mens aldersgruppen 29 – 49 år altså betaler betydelig mer.

Undersøkelsen til CI ble gjennomført i seks ulike land (New Zealand, USA, Nederland, Sør-Korea, India og Brasil) over en femmåneders periode i 2021.

Av stikkprøvene utført av Forbrukerrådet, som Tek har fått tilsendt, og den internasjonale rapporten, kommer det tydelig frem at alder ikke alene kan forklare de ulike prisene.

I flere tilfeller finner man at noen personer må betale mindre enn noen som er yngre enn dem.

CI har undersøkt hvorvidt kjønn og seksuell orientering kan innvirke på hvilken pris man må betale for Tinder Pluss-abonnementet. Resultatene fra disse undersøkelsene er ufullstendig og kan ikke gi et tydelig svar på hvorvidt det er noen sammenheng eller ei. CI skriver derimot i sin rapport at:

– Selv om kjønn eller seksuelle preferanser ikke er bevisst tatt med i Tinders prisalgoritme, er det et potensial for utilsiktet diskriminering hvis spesifikke demografier konsekvent belastes mer enn deres motparter.

Vi i Tek har også gjort et par stikkprøver som – selv om de ikke kan si noe om hvorfor prisene er som de er – kan bekrefte at det er vesentlige forskjeller. Resultatene ser du i billedgalleriet over, hvor det også dukket opp høyere summer enn de Forbrukerrådet fant i sine stikkprøver.

Tinder er derimot ikke spesielt imponert over rapporten fra CI, og skriver i en e-post til Tek at:

– Rapporten fra Consumers International er dypt mangelfull og inneholder helt uriktige og opprørende beskyldninger. Tinder har aldri tatt legning, kjønn, eller andre demografiske karakteristikker med i betraktning for prissettingen. Enhver rapportering eller slutning om at vi gjør dette er helt åpenbart feil og opprørende, skriver en talsperson for Tinder.

Videre poengterer hun at de allerede har besluttet å gå bort fra de aldersbaserte prisabonnementene, som ga yngre medlemmer i i gruppen 18 – 28 år gunstigere pristilbud.

– Vi har allerede avviklet aldersbasert prissetting i USA, Storbritannia, Brasil og Australia, og vi vil fullføre denne prosessen innen utgangen av andre kvartal 2022 for gjenværende markeder rundt om i verden, skriver hun.

Problemet er likevel, ifølge Forbrukerrådet, at Tinder er lite transparent. De mener at det minste man bør kunne forvente er at selskapet forklarer hvordan de fastsetter prisene.

– Manglende innsikt gjør det vanskelig å fastslå hva som gjør at prisene varierer i så stor grad. Dette underbygger også behovet for at både forbrukere og tilsyn må få økt innsyn i praksisen, sier Myrstad.

I rapporten fra CI fremkommer det også at brukere uttrykker bekymring for hvordan deres personopplysninger brukes, og tre av fire opplyser at de ønsker mer informasjon om hvordan prisene bestemmes og personopplysninger brukes.

Vi spurte Datatilsynet hvorvidt Tinder har anledning til å bruke innsamlet data til annet enn ting som er å anse som tjenestekritisk for deres virksomhet.

– Virksomheter kan i noen tilfeller også bruke personopplysninger til ting som ikke er tjenestekritiske. Det forutsetter imidlertid at de har et såkalt rettslig grunnlag for å gjøre det. For eksempel kan man bruke personopplysninger til andre ting hvis man har innhentet et samtykke eller dersom bruken er forholdsmessig opp mot den enkeltes rettigheter og interesser, uttaler Tobias Judin, seksjonssjef i Datatilsynet.

Han påpeker samtidig at han svarer på generelt grunnlag fordi Tinder har sitt europeiske hovedkontor i Dublin, og at det er dem som har tilsynskompetanse.

Hva angår lovligheten av bruken av innsamlet data, svarer Judin at man må respektere personvernprinsippene.

– Det innebærer blant annet at man må være åpen om hvordan man bruker personopplysninger. Personopplysninger må også behandles på en måte som er rettferdig. Det betyr også at personopplysninger ikke må brukes på en måte som fører til usaklig forskjellsbehandling.

I utgangspunktet er det ingenting i veien for at man kan velge fordelaktige priser basert på alder, som Likestillings- og diskrimineringsombud May Schwartz skriver til Tek:

– Likestillings- og diskrimineringslovens § 9 siste ledd, er tydelig på at fordelaktige priser på grunn av alder ikke er ansett som diskriminering. Et eksempel på dette er aldersgrenser for studentrabatt på billetter til kollektivtransport, men også honnørbilletter for eldre. Det som derimot er i strid med loven er å sette en pris på en vare eller en tjeneste med mål om å gjøre den utilgjengelig for en bestemt aldersgruppe.

Samtidig poengterer Schwartz at i akkurat Tinder sitt tilfelle kan det late til at alder ikke alene er utslagsgivende for hvorvidt du får en pris eller en annen.

– Uten mer bakgrunnsinformasjon om hvordan prisen er fastsatt, er det vanskelig for oss å si om dette er i strid med loven eller ikke.

Seksjonssjef i Forbrukertilsynet, Mats Bjønnes, bekrefter langt på vei det samme.

– Markedsføringsloven, som baserer seg på direktivet om urimelig handelspraksis, forhindrer som utgangspunkt ikke næringsdrivende å ta ulik pris for den samme tjenesten til ulike forbrukere eller grupper av forbrukere. Forbrukeren skal imidlertid få informasjon om prisen for tjenesten, skriver han på e-post til Tek.

– Moderniseringsdirektivet som ikke er gjennomført i norsk rett per nå, setter imidlertid krav til næringsdrivende om å informere forbrukerne om at personalisert prising finner sted før avtale inngås, dersom prisen er personalisert og basert på en automatisert avgjørelsesprosess, eksempelvis profilering.

Akkurat dette siste punktet klarte vi da heller ikke å finne i Tinder-appen. Ingen steder ble det opplyst om personlig prising.