Tek.no

Nyhet

Trenger du å være redd for mobilstråling?

Vi har sett nærmere på el-overfølsomhet og frykt for mobilstråling.

Shutterstock / montasje
28 Jan 2016 14:00

Fenomenet el-overfølsomhet er et paradoks: Lidelsen er reell for de som opplever den, men samtidig ikke-eksisterende for de aller fleste fagfolk. Så hvordan takler man et så lite håndgripelig problem?

Foreningen for el-overfølsomme (FELO) opplyser at «offisielle» tall fra Sverige viser at så mange som tre prosent er overfølsomme, mens 11 prosent reagerer negativt på stråling – for eksempel ved å få hodepine eller sove dårlig. Vår tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland – mener også at hun har denne lidelsen. Slike tall kan naturligvis diskuteres, men det er et faktum at mange mennesker lider av plager som de mener blir forårsaket av «elektrisk stråling». Hva skyldes dette, og hva kan gjøres med problemet?

På tide å ta et dypdykk ned i stråleverdenen…

Skremte forsøkskaniner

Oslo, vinteren 2015, Vi er inne i et kjølig betonglokale, og observerer et eksperiment som skal finne ut hvor mye elektromagnetisk stråling mennesker tåler. Syv friske mennesker, som ikke er el-overfølsomme, skal oppholde seg ved en boks med en radiosender i, inntil de ikke lenger holder ut. De får mengder av informasjon og advarsler, men velger likevel å delta på det menneskelige forsøket.

NRK/Teddy tv

De står ved siden av en boks. Inne i den er det en basestasjon for mobiltelefoner, og den sender ut stadig sterkere signaler, noe som vises på en skjerm.

Strålingseffekten økes stadig. En kvinne tar et skritt tilbake, og like etter forlater hun rommet. Hun har blitt svimmel. En annen kvinne gjør det samme like etter. Hun ble også brått veldig svimmel av strålingen, forteller hun. De fem andre forsøkspersonene blir stående til testen er over.

Kan vi da konkludere med at to av syv i forsøket reagerer på elektromagnetisk stråling?

NRK/Teddy tv

De reagerer åpenbart på noe, men det er ikke stråling. For boksen som skulle inneholde radiosenderen var tom, og opplegget var en scene i NRKs program Folkeopplysningen, som ble sendt 2. mai 2015 med fysiker Andreas Wahl som programleder. Scenen viste en nocebo-effekt, som er det motsatte av placebo-effekten: Tror man at noe er farlig, vil kroppen kunne reagere fysisk på den innbilte trusselen.

Folkets Strålevern kommenterte at dette bare viser at nocebo-effekten eksisterer, og at forsøket overhode ikke viser noe om elektromagnetisk stråling. FELO sier det slik: «Forskning viser at stråling kan gi alvorlige negative helseeffekter. Leger og forskere over hele verden advarer! Våre barns framtid avhenger av valg vi gjør i dag!»

Begge disse organisasjonene engasjerer seg sterkt i kampen mot strålingen. Folkets Strålevern har også en side med tips om hvordan du beskytter deg.

To foreninger

Vibeke Dahl Skelton er talskvinne for FELO. De har ca 700 medlemmer, mens den tilsvarende foreningen i Sverige (Elöverkänsligas Riksförbund) har over 3000.

– Vi har et samarbeid med Folkets Strålevern, som står mer på barrikadene enn oss. Vi jobber mer med hjelp og praktiske tiltak. Men det er jo litt knotete at det finnes to foreninger, sier hun. Det er en overvekt av kvinner blant medlemmene. – Problemet vårt er at vi ikke når fram, og at el-overfølsomhet ennå ikke er klassifisert som en diagnose. Dette ble nedstemt med knapt flertall i EU sist høst, siden det kom en negativ rapport. Vi kjemper for trygderettigheter for el-overfølsomme, men opplever at vi må fokusere på symptomer i stedet for årsak i forhold til NAV.

Men det viktigste er jo å holde seg frisk, og der mener FELO at målinger er noe av det viktigste. – De overfølsomme trenger måleapparater for å unngå faresoner, forteller Skelton. – Det finnes mange ulike typer elektromagnetisk stråling, men vi kan dele dem inn i lavfrekvent og høyfrekvent. Den lavfrekvente omfatter magnetfelt, som måles i Tesla (på nano-nivå), og denne er ofte mest problematisk. Elektriske felter er også lavfrekvente, og måles i volt per meter. Høyfrekvent måles i mikrowatt per kvadratmeter, og omfatter også trådløse innretninger. Men alle reagerer ikke på alt, sier hun. – Kroppen vår styres jo av elektriske impulser, så da er det jo ikke veldig rart at elektromagnetisk stråling kan forstyrre prosesser hos oss.

NRK/Teddy tv

Folkets strålevern har også rundt 700 medlemmer, og mange av dem er de samme som er medlem i FELO. Sivilingeniør Sissel Halmøy er generalsekretær i foreningen, og var med i programmet om elektromagnetisk stråling i Folkeopplysningen. Hun mener at programmet ga et skjevt og feilaktig bilde av strålingsproblematikken.

– Liker å kunne måle ting

– Da jeg var 28 år, jobbet jeg på Kongsberg Våpenfabrikk med styringssystemer for Penguin-raketten, forteller Sissel Halmøy. – Uvisst av hvilken grunn, fikk jeg mer og mer intens og vedvarende hodepine. En dag kollapset jeg, og ble innlagt på overvåkningsavdelingen på Ullevål Sykehus, der jeg ble værende i 2 uker. Jeg var borte fra jobben i 3 måneder, og ingen skjønte egentlig hvorfor. Men jeg fikk en diagnose: Virus på hjernen.

Da hun kom tilbake på jobb, merket hun etter 5 minutter på kontoret at hodepinen kom snikende, og hun forsto da at det var noe der som hadde gjort henne syk. Hun startet å undersøke omgivelsene på kontoret nærmere. Da fant hun ut at det var plassert en stor transformator rett under kontorgulvet hennes. Hun fikk god hjelp fra arbeidsgiveren, ble flyttet, og fikk en av Norges første flatskjermer. Med litt hensyn fra sjefer og kolleger, tilrettelegging av arbeidsplass og i hjemmet, har hun jobbet fullt siden. Hun har vært delprosjektleder for «den intelligente innmaten» til Naval Strike Missile, og siden prosjektleder for SmartFields-prosjektet hos FMC, det er neste generasjon oljeproduksjonssystem med kompliserte brønnstrukturer på store havdyp.

Scanpix

Parallelt engasjerte hun seg i FELO, der hun var leder i 7 år. Senere har hun jobbet noen år med Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund, før hun var med og stiftet Folkets Strålevern i 2010.

Andreas Wahl inviterte Folkets Strålevern til å stille med forsøkspersoner for blindtesting av følsomheten deres. Foreningen fant et par personer som kunne stille, etter mye om og men. Så viste det seg at de ikke kunne reise til Oslo på grunn av lidelsene sine. Wahl foreslo at man i stedet kunne sette opp testen et annet sted. Men det gikk likevel ikke: Til tross for at alle kravene til foreningen ble imøtekommet, ble enden på visa at forsøket aldri fant sted.

– Vi hadde ganske enkelt for kort tid, mener Halmøy, som også stilte sitt eget hus til disposisjon til forsøkene. – Veldig få ville stille opp på nasjonal tv, og sitte og få elektromagnetiske felter slått av og på gjentatte ganger. Du blir ikke kvitt hodepinen til det er klart for test nummer to, så dette ble vanskelig.

Halmøy er spesielt følsom for 50 Hertz strøm, som er den frekvensen vi har i det vanlige strømnettet.

– Mye av problematikken i dag er at vi ikke har forskjellige grenseverdier for ulike typer stråling. Det blir som om man skulle ha like grenseverdier for alle typer kjemikalier, noe som naturligvis ville vært idiotisk. Jeg er dønn realist, og liker å kunne måle ting.

– Når det gjelder elektromagnetisk stråling vet vi altfor lite, derfor er det et stort eksperiment vi begir oss ut på når vi utsetter hele den oppvoksende generasjon for en døgnkontinuerlig stråling som ikke er naturlig for oss. I Folkets Strålevern er vi spesielt opptatt av barna våre, det er vi voksne som må ta ansvar. Det er fullt mulig å tenke seg en fremtid der vi har dagens «kjekt å ha» – duppeditter. Men vi må finne teknologier som ikke skader helsen vår. Det er selvfølgelig mulig. Vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å lukke øynene og håpe at dette problemet med helseskader fra dagens teknologi bare vil forsvinne. Det er et stigende antall mennesker som får alvorlige helseproblemer. De er varslere, og det finnes tusenvis av fagfellevurderte, vitenskapelig publiserte artikler som viser skader på alt fra bier og tomatplanter – til mus og mennesker. Dette problemet forsvinner ikke av seg selv, mener Halmøy.

– Lurte meg selv

Jannicke Nilsen / TU.no

Her er vi ved selve kjernen av overfølsomhet for elektromagnetisk stråling. Ingen har noensinne klart å påvise at noen kan være følsomme overfor slik stråling eller elektriske kraftfelter.

De mest skeptiske av oss tenker kanskje at årsaken var åpenbar: Ingen har klart å «føle» slik stråling under overvåkede forhold. Arnt Inge Vistnes ved Fysisk Institutt ved Universitetet i Oslo sa i 2010 til Teknisk Ukeblad at han hadde lurt seg selv i 10 år.

– Jeg har drevet med forskning på elektromagnetiske felt i 18 år. I ti år lurte jeg meg selv, fordi jeg trodde jeg fikk en reaksjon fra elektromagnetiske felt. Men jeg klarte aldri å kjenne forskjell i slike tester. Det er ingen tvil om at el-overfølsomme blir dårlige når de er i nærheten av en basestasjon. Men er det fordi de ser den, eller er det på grunn av feltene? sa Vistnes under en debatt i regi av Realistforeningen ved Universitetet i Oslo. Argumentasjonen var til dels krass, og det er den fremdeles.

Hva er «elektrisk stråling»?

Egentlig er det ingen ting som heter «elektrisk stråling» i den grad elektrisitet kan stråles, skjer dette ved en induksjonsprosess som for eksempel kan overføre elektrisitet trådløst fra et garasjegulv til batteriet i en elbil. Noe som er mer vanlig, er elektromagnetisk stråling. Den deles inn i syv ulike typer, med ulike egenskaper og bølgelengder. Den svakeste av disse er radiobølger, med en bølgelengde på flere kilometer. Deretter kommer mikrobølger, infrarød stråling, lys, ultrafiolett lys, røntgenstråling, og den aller sterkeste, som er gammastråling. Den siste har en bølgelengde på under 0,01 nanometer. Gamma- og røntgenstråling er såkalt ioniserende eller radioaktiv stråling.

Wikipedia/Philip Ronan/Tek.no/CC BY-SA 3.0

All denne strålingen finnes rundt oss hele tiden, i større eller mindre grad, og kommer fra rommet (Solen og andre himmellegemer) og fra Jorden. Begge disse stålingskildene gir det vi kaller bakgrunnsstråling.

Denne bakgrunnsstrålingen ser ut til å være helt nødvendig for livet på Jorden. Forskning på Institutt for atomenergi på 1970-1980-tallet (heter nå Institutt for energiteknikk; IFE) viste at encellede dyr som amøber – i dette tilfellet «tøffeldyr» – er helt avhengige av bakgrunnsstråling for å kunne overleve og formere seg. Amøbene ble plassert i to identiske, blyisolerte tanker. I den ene tanken ble det lagt en radioaktiv isotop som etterlignet naturlig bakgrunnsstråling. I denne tanken kunne amøbene overleve, mens de døde i tanken uten stråling. Denne effekten kalles hormese.

Amøber er en essensiell grunnstein for et flertall av livsformene våre, så basert på dette kan vi med rimelig sikkerhet konkludere med at det ikke ville eksistert liv på Jorden dersom vi ikke var velsignet med et minimum av diverse ioniserende stråling.

I 1996 skriver professor Thormod Henriksen ved Fysisk institutt, UiO, følgende i IFEs interne magasin Energien: «[Bakgrunnsstrålingen]… varierer betydelig fra ett sted til et annet – særlig radon og gammastråling fra omgivelsene. Det dreier seg ikke bare om en variasjon på noen få prosent, men flere hundre prosent. Det er viktig å påpeke at vi aldri har registrert noen helsemessige konsekvenser av de store variasjoner som eksisterer i bakgrunnsstrålingen. Data fra Kina kan tyde på at helsesituasjonen er best i et område med mye stråling.»

«Alle» blir plaget

Stråling strekker seg altså over et bredt spekter. FELO er mest opptatt av radiostråling, og «dette omfatter strålingen fra alle mulige trådløse apparater,» skriver de på nettsidene. De opplever at «noen tolererer enkelte kilder greit, men kan reagere kraftig på andre typer strålekilder».

Scanpix

El-overfølsomme finnes i alle lag av folket. Selv vår «landsmoder» Gro Harlem Brundtland betrodde seg i 2002 (da hun var leder for Verdens Helseorganisasjon WHO) til Aftenposten om at hun fikk hodepine av mobilbruk, og holder hodet langt unna mobilen når hun for eksempel sender en tekstmelding: «Jeg kan ikke ha mobilstrålene her oppe. Da får jeg øyeblikkelig hodepine. Min kropp har reagert på mobilstråling i 25 år,» sa hun. Og videre, til en svensk radiostasjon: «Det finnes jo folk som har fått brannsår på brystet fordi de har mobiltelefonen i skjortelommen.». Til NRK: «Jeg kan også identifisere mobiltelefoner i et rom, uten å se dem».

Senere har hun nektet å kommentere disse utsagnene. En som fikk med seg de opprinnelige påstandene til Brundtland, var en av WHOs fagfolk, Michael Repacholi. Han var leder for forskningsprogrammet til WHO om mobilbruk og helse, og ansvarlig for grenseverdiene som skulle garantere at mobilbruk ikke var skadelig. Og Brundtlands påstander var stikk i strid med vurderingene til organisasjonen hun var sjef for. Han tilbød seg å foreta en test av Brundtland, men det ville hun ikke høre snakk om.

Svenske mobil-eksperter

Den svenske legen Lennart Hardell har i lang tid forsket på mobiltelefoner og stråling, og påstår at det finnes en sammenheng mellom bruk av mobiltelefoner og hjernesvulster. Han mener at barn bare bør bruke mobiltelefon i nødsituasjoner, siden han tror at kreftrisikoen er større hos de som bruker mobiltelefoner før de er 20 år.

Etter at mange påpekte store metodefeil i forskningen hans, tas han i dag ikke særlig alvorlig i fagmiljøene, men medier publiserer jevnlig gamle og nye rapporter fra ham. Landsmannen Olle Johansson har på mange måter overtatt stafettpinnen etter Hardell, og er skråsikker på de negative virkningene av elektromagnetiske felter. I 2004 mottok han utmerkelsen «Årets förvillare» (Årets villeder) av foreningen Vetenskap och Folkbildning.

Det er egentlig påfallende hvor mange varsler om skadelige stoffer som kommer fra Sverige. Professor Martin Ystenes innførte ordet «svenskealarm» om dette fenomenet:

«Hvor kom advarslene om akrylamid i maten fra? Fra Sverige. Hvorfra kom de siste advarslene om kreftfare ved NMT-mobiltelefoner? Fra Sverige. Husker dere hvor den rapporten kom fra som virkelig satte fart i spekulasjonene rundt kraftlinjer og barneleukemi? Den kom fra Sverige. Hva med sensasjonen om magnetfeltene du fikk i deg når du kjørte bil? Den var svensk den óg. Hvem fortalte at mobiltelefoner kan gi Alzheimer og ultralydundersøkelser kan gjøre barnet ditt keivhendt? SAS, svensk alt sammen,» skriver Ystenes.

Beskytt deg!

Det finnes hjelp å få for el-overfølsomme. Du kan blant annet få kjøpt diverse klistremerker som skal «suge til seg» stråling fra mobilen din. De fleste klistres til baksiden av mobilen, og de koster fra 20 kroner og oppover. Langt oppover…

Uno Vita («Ett Liv») er et firma som blant annet driver en «klinikk for integrert medisin». De jobber med «Neste generasjons medisin bortenfor biokjemi og dagens forståelse av «sykdom». Da skulle man kanskje tro et det finnes en lege der, men det nærmeste du kommer medisinsk formell kompetanse er en sykepleier.

Uno Vita selger også beskyttelsesprodukter. I den velvoksne nettbutikken finner du foruten helsekost og andre remedier artikler som The Mommy Safe; et «behagelig magebånd som beskytter fosteret». Proshield Lap Top-blokker er en «minimatte» man legger under bærbar pc eller ett nettbrett som beskytter testikler og eggstokker med mer mot stråling. AirTube reduserer direktestråling med 98 %, og er luftbaserte hodetelefoner for mobil og MP3. RadBlocker flip case er mobilbeskyttelse som reduserer stråling til kroppen vesentlig når du har mobilen på deg. Spinor Verdana Geo er en avansert enhet som endrer skadelig «spinn» i felter rundt elektriske strålingskilder i hele huset.

Noe av det mest oppsiktsvekkende i sortimentet er «Earth Calm»; en liten metallstav som du henger rundt halsen. Den skal beskytte deg mot «menneskeskapt elektromagnetisk stråling som trekker deg ut av Jordens elektromagnetiske felt, som er det normale hjemmet for kroppen din. Dette forstyrrer funksjonen til cellene dine og DNA-et. Dette kan forårsake flere ulike helseproblemer, så som kronisk hodepine, svekket immunsystem, og plager med søvn og fordøyelse». Pris: 2489 kroner.

Produktet var utsolgt da vi besøkte sidene 20. januar.

– Jeg skulle ønske at de som solgte remedier mot stråling kunne vært hakket mer seriøse enn mange er i dag, mener Sissel Halmøy. – Slikt som klistremerker til mobiltelefoner og metallstaver som denne tror jeg overhodet ikke på. Men dette viser at det finnes uendelig mange som ikke vet hvordan de skal takle problemene sine i dag.

NRK/Teddy tv

Det er også mange andre som profiterer på disse plagede menneskene. Produktene deres har som regel ingen beviselig virkning – snarere er det slik at de fleste beviselig ikke virker. Men på den annen side kan butikkene påstå at de selger et av verdens mest effektive remedier: Placebo. Tankens kraft har ofte en åpenbar innflytelse på kroppen.

Så hva er sant, og hva er usant om skadevirkninger av elektromagnetisk stråling? De aller fleste fagfolk og realister, samt Statens strålevern, mener at el-overfølsomhet hører hjemme i psykiatrien. Sivilingeniør Sissel Halmøy er blant de som har til dels gode argumenter for det motsatte, og frontene er steile. Statens strålevern blir beskyldt for å være arrogante, mens de el-overfølsomme ofte blir møtt med hoderystende overbærenhet.

Norske Wikipedia har også meldt seg på debatten om el-overfølsomhet, og legger deler av skylden for fenomenet på en tredje part:

«Parallelt med at forskningen viser at symptomene som oppstår ved påstått el-overfølsomhet ikke kan settes i sammenheng med elektromagnetisk stråling, har eksperter tatt til orde for at utbredelsen og anerkjennelsen i stor grad skyldes ukritisk mediedekning av fenomenet.»

Touche.

Mobiltelefoner står sentralt innen elektromagnetisk stråling, og kan med visse forbehold sies å være den største enkeltkilden til slik stråling. Dermed er det kanskje ikke så merkelig at det ikke finnes noe annet enkelt miljøfenomen som det er forsket mer på enn mobiltelefoner. Og 99 prosent av forskningen viser at stråling fra mobiler ikke utgjør noen helsemessig fare. Likevel leter mange videre.

sitat"99 prosent av forskningen viser at stråling fra mobiler ikke utgjør noen helsemessig fare"

Det aller største forsøket som er gjort, omfatter deg, meg og alle andre som lever i den virkelige verdenen. Vi har alle sammen blitt utsatt for stadig større doser av elektroniske signaler. Ser vi på sykdomsstatistikkene, er fysiske skader fra den elektromagnetiske strålingen praktisk talt ikke-eksisterende.

4. mars 1933 sa den nye presidenten i USA, Franklin D Roosevelt, følgende «We have nothing to fear but fear itself» (Vi har ingenting å frykte, bortsett fra selve frykten). Gjelder dette også elektromagnetisk stråling? Svaret avhenger av hvem du spør.

Slik virker radiobølger:
Det er ikke sikkert du kan ringe, selv om du har topp 4G-dekning » (Tek Ekstra)

Les også
Bygget Faradays bur i baren for å få gjestene til å begynne å prate med hverandre
Les også
Tsjernobyl (og Norge) 30 år etter smellet
Les også
1989: – Kaninene er store som griser og kuene har to hoder
Les også
Tinnfoliehatten har blitt moteriktig
Les også
Stor undersøkelse: Ikke kreft av mobil
annonse