Nyhet

Nå er det 20 år siden Linux fanget nerdenes gunst

Mye har skjedd siden en finsk student slapp den aller første versjonen.

Da Linux ble født for 20 år siden så IT-landskapet helt forskjellig ut fra i dag. De store aktørene var Microsoft og IBM, mens Apple fortsatt var av ubetydelig størrelse. Hverken Internett, mobiltelefoner eller hjemme-PC var heller noe særlig snakkis.

Likevel skulle en finsk IT-student i 1991 legge grunnlaget for et system som senere skulle utfordre de etablerte, muliggjøre stor nyvinning og hente lovord fra mange av dagens største IT-personligheter både for sin teknologi og filosofi.

Studenten heter Linus Torvalds, og han var frustrert. Han ville få mer ut av maskinen sin, mer enn hva operativsystemet tillot. Han bestemte seg allerede da – på egenhånd – å utvikle en helt egen operativsystemkjerne, og samtidig gi det bort gratis og åpent for alle.

En av Linux' virkelig gode egenskaper er nemlig at det er helt gratis og at det er åpent for alle. Om en tenker på at Microsoft bruker flere hundre millioner dollar årlig på å utvikle Windows, og Apple har mange tusen ansatte for å bygge det «perfekte» operativsystemet til deres Mac, er dette ganske sprøtt.

Når Torvalds i år 2000 fikk et jobbtilbud fra daværende Apple-høvding Steve Jobs, er det litt vanskelig å si om han tok dette som et kompliment eller en fornermelse. De to hadde tross alt totalt ulike filosofi – Jobs likte et lukket system, mens Torvalds ville ha det åpent. Tidligere Microsoft-sjef Bill Gates uttalte i sin tid også at han så på Linux som selskapets største konkurrent på OS-fronten.

Linux er som kjent utviklet som åpen-kildekode-programvare. Det betyr at du om du vil kan laste ned hele koden til OS-et og gjøre dine egne modifiseringer. Nå er det ikke slik at mannen i gata har noe stort ønske om akkurat det, men ved at kildekoden er fritt tilgjengelig åpner det for at de som faktisk forstår koden kan kontrollere om operativsystemet er sikkert, og bidra til å utvikle det videre. Det er til og med mulig å lage sin helt egne og tilpassede utgave, eller distribusjon som det heter.

Fra Freax til Linux

Utviklingen av Linux startet allerede i 1991 som et sidesprang ut av Unix-systemet. Bak stod Torvalds, som etter sigende følte seg så frustrert over maskinenes begrensede funksjon at han utviklet sin helt egne kjerne. Slik kunne programmer snakke bedre sammen med maskinvaren, og han kunne gjøre flere sprell med maskinvaren. Kjernen han utviklet la han ut på en FTP-server til fri nedlasting.

Versjon 0.01 av Linux-kjernen.

Dette var versjon 0.01 av kjernen, og den fikk navnet Freax, men kollegaen hans, som var ansvarlig for å laste koden opp til FTP-serveren, ville det annerledes. Han skiftet nemlig navnet på utgivelsen til «Linux», helt uten å spørre Torvalds om lov først. Tydeligvis ble de to senere enige om at Linux faktisk var et bra navn, for det ble den 71 kilobyte store utgivelsen hetende også siden.

Etter bare noen dager så Torvalds en drøss med ulike versjoner av kjernen hans liggende på FTP-servere, heftig modifisert og forbedret. Han måtte ha forstått potensialet, for i de senere versjonene ble kjernen lagt ut på nett under GPL-lisensen, slik at andre kunne endre på den. Det kollektive sammarbeidet og utviklingen av Linux var i gang for alvor.

I versjon 0.95, som ble lansert i 1992, kom støtten for det grafiske skrivebordsmiljøet «X Window System». For første gang kunne man bruke musen til å gjøre enkle oppgaver uten å bry seg med terminalen.

Det er imidlertid datoen 14. Mar 1994, nå 20 år siden, som skrev seg inn i historiebøkene. Da ble nemlig versjon 1.0 av Linux-kjernen lansert, etter storstillt sammrabeid med andre involverte personer. Kjernen bestod på lanseringstidspunktet av 176 250 linjer med kode og støttet bare i386-maskiner – som var maskintypen Torvalds selv brukte.

Siden versjon 1.0 har det skjedd store ting med Linux. Riktig nok med små steg av gangen.

I versjon 2.0, som fulgte bare to år etter førsteutgaven, var koden optimalisert for bedre ytelse. Støtte for flere prosessorer og bedre nettverk var også av nyhetene, uten at OS-et ble så utbredt av den grunn.

Den smålubne pingvinen

Det første mange tenker på når de hører ordet Linux, er er gjerne den søte, smålubne pingvinen med Donald Duck-føtter. Hvordan han ble Linux' offisielle maskott er det likevel litt vanskelig å forstå. I Linux’ spede start ble det nemlig avholdt hele tre konkurranser med mål om å finne en passende logo, hvorav den tilfredse pingvinen ikke ble ansett som passende i noen av dem.

Tux, Linux Maskott.Foto: Wikimedia

Heller ikke blant de andre logoene fant juryen en klar vinner, noe som ikke er så rart når vi ser på noen av disse andre bidragene. En hai som leker gjemsel bak Word-art og en parodi på Windows-logoen var nemlig blant forslagene.

Det som til slutt likevel skal ha talt for at pingvinen ble offisiell maskott og logo, blir sagt å være Linus Torvalds e-post til resten av de store Linux-gutta på tiden. I 1996 drodler Thorvalds om både sex og dårlige mannerer, samtidig som han tar opp det som er en av hans aller største fasinasjoner, nemlig pingviner.

– Se for dere uttrykket til en pingvin etter at han har «gjort det», eller er stappfull etter å ha bøttet innpå en haug med sild, smilende etter å ha sluppet en rap og ventende på en ny som jobber seg oppover systemet. Der har vi pingvinen vår, så søt at alle som ser den sier med babystemme «sååå søt», og barna hopper opp og ned mens de maser på foreldrene om å få en i bamse-versjon.

E-posten fikk tydeligvis godt gehør, for ikke nok med at Torvalds spikret maskoten; han fikk den til og med oppkalt etter seg selv. Alle maskoter må nemlig ha et navn, og hva var da bedre enn å kalle den Tux, kort for Torvalds UniX.

I praksis fungerer Tux i dag også som Linux' logo – selv om den ikke vant frem i den offisielle logokonkurransen.

Kjente navn og vante miljøer

Når vi nærmer oss slutten av 90-tallet var navn som Red Hat og Debian på manges lepper. Som med Tux, ligger det også her morsomme historier bak navngivningen. Red Hat Linux fikk sitt navn fra den lille røde hatten utvikleren brukte mens han gikk på universitetet, mens Debian faktisk ble oppkalt etter utvikleren selv, Ian, og hans daværende flørt, Debra.

Med skrivebordsmiljøer inspirert av det grafiske X Window System, som KDE og Gnome, ble terskelen med ett mye lavere for å ta i bruk Linux. Kool Desktop Environment var først ute og tok sikte på i lage en mer enhetlig opplevelse for brukerne.

I Linux er du ikke låst til ett skrivebordsmiljø. Her ligger GNOME som et skall på toppen av Linux.

Fra før så nemlig alle programmer i Linux vidt forskjellige ut, og brukeropplevelsen var deretter forvirrende. KDE var dog ikke bygget på fritt tilgjengelig programvare, med det lisesnsierte programvarebiblioteket Qt, noe som er hovedgrunnen til at Gnome så dagens lys. Gnome-prosjektet er nemlig basert på helt fri programvare.

Gratis, utrolig nok

At Linux, og derav de ulike distribusjonene, er gratis tas i dag helt for gitt, da noe annet ville fått flere i miljøet til å heve øyebrynene. Hva den historisk sett frivillige armeen med utviklere har klart å sette samen i løpet av de 20 siste årene, er ikke bare enorm i seg selv, men også når man tar samfunnsøkonomien med i betraktning. Om Linux skulle utvikles fra bunnen av i dag, etter samme modell som Windows, ville det kostet over 3 milliarder dollar å gjenskape dagens kjerne.

De ulike Linux-distribusjonene ble i all hovedsak utviklet av engasjerte ildsjeler på egen fritid. Noe stort markedsføringsaparat hadde de ikke, men i 2004 satte Canonical fart på sakene. Med deres lansering av Ubuntu 4.1 fikk vi for første gang en organisert plattform for Linux-utvikling, med faste lanseringssykluser hver 6. måned og større fokus på brukeropplevelse.

At 75 prosent av bidragsyterne til Linux-kjernen i dag faktisk får betalt for utviklingen får så være. En av de seneste Linux-kjernene, versjon 3.10, er tross alt etter to tiår med tillegg og utvidelser blitt noe mer komplisert enn den første versjonen. Hele 15,8 millioner linjer med kode utgjør nå nemlig kjernen i Linux-systemet du kanskje, men bare kanskje, bruker.

Viktig system

Da 81,5 prosent av databrukerne sverger til Windows, og 9,2 prosent til OS X, kan Linux neppe sies å være superpopulært på folks hjemmemaskiner. Likevel er det ett miljø som virkelig verdsetter systemets egenskaper; forsknings- og bedriftsmiljøet.

Superdatamaskinen Titan er en av verdens kraftigste.Foto: ORNL

Av verdens 500 aller kraftigste datamaskiner kjører nemlig 476 av dem en variant av Linux, noe som gir systemet en utbredelse på over 95 prosent i dette segmentet.

I dag er Linux på plass i mobiltelefoner med Android, ansvarlig for å drive flere av verdens store børser, og serverne oss brorparten av verdens Internettsider. Om du ikke kjører Linux på datamaskinen din, er det dessuten svært sannsynlig at ruteren din gjør nettopp det.

Om du spør mannen i gata hvorfor han ikke bruker linux, vil du sansyneligvis få ett av to svar: Enten, «hva er Linux», eller, «fordi det fungerer så dårlig med spill».

Snart er imidlertid det allsidige systemet også klart til å innta TV-benken din i form av Steam Machines og Steam OS. Denne kombinasjonen av Linux og Steam-plattformen tror Torvalds selv vil bidra til at andre aktører i markedet vil øke satsingen på Linux som spillplattform, noe som kan føre til stor vekst i fremtiden.

Linux-kjernen er flink til å utnytte datamaskinens ressurser – som minne og prosessor – og gir derfor bedre ytelse på enkelte områder sammenlignet med konkurrentene. For eksempel er Linux opptil 30 prosent raskere til å beregne en million desimaler av pi enn Windows. Som om ikke det var nok er GNU/Linux utrolig stabilt, og kan stå på i årevis uten merkbar forskjell i responsivitet, eller at du må starte maskinen på nytt.

Når du oppdaterer drivere eller programvare er det heller ikke nødvendig å foreta en omstart av systemet for at oppdateringene skal tre i effekt. Defragmentering av harddisken, som alle Windows-brukere kjenner til, er også et fremmedord i Linux-verden.

Dobbelt så populært i Norge

Til tross for sine fordeler har utbredelsen på vanlige datamaskiner holdt seg relativt stabilt de siste årene, med omtrent 1,1 prosent. I Norge er vi overraskende nok litt mer åpne for annet enn Windows og OS X, da hele 2,6 prosent av oss har installert en eller annen Linux-distribusjon på maskinene våre. Dette er mer enn en dobling siden StatCounter begynte å føre sin statistikk over operativsystem-bruk i 2008.

Mens Linux lenge var, og til stor grad fortsatt er et system for de spesiellt interesserte, tyder ting på at operativsystemet seiler i medvind. Denne måneden hevder blant annet den mest utbredte Linux-distribusjonen, Ubuntu, at over 22 millioner brukere har hoppet på toget.

Hva med å invitere bursdagsbarnet inn i på harddisken din?
Slik gikk det da en av Hardwares journalister brukte Ubuntu en hel måned »

Les også
Tre ganger så mange nordmenn bruker nå Linux
Les også
Slik får du brukt Windows-programmer i Linux
Les også
I fjor skjelte han ut Nvidia – nå gir han tommel opp
Les også
Vi sjekker: Er Ubuntu det mest effektive OS-et?
Les også
– Linux er framtiden for spill
annonse